Da var en ny uke til veis ende i frokostklubben. Mye har skjedd denne uka. Fra å være en kjerne på 10-20 er vi nå en gjeng på 40-50. Dette er først og fremst veldig gøy. For min egen del synes jeg det er veldig kjekt å møte nye mennesker. Idag for eksempel hilste jeg på broren til en av mine barndomsforbilder, Kristen Skjeldal. En utfordring når vi blir så mange er at ikke alle kan snakke med alle. Selv er jeg opptatt av at alle skal føle seg sett og bli inkludert i frokostklubben. Jeg vil oppfordre alle til å hilse på nye folk som dukker opp, da blir det lettere å bli en del av laget. At det dannes uformelle grupperinger gjør ingenting, dette er naturlig. Det som er viktig er at alle har et felles ansvar for at alle blir inkludert i et sosialt gruppefellesskap. Dette synes jeg har gått utrolig bra sålangt og jeg håper denne holdningen og innstillingen vil prege oss fremover selv om vi har blitt en del flere.
Vi er i ferd med å bli en god gjeng.
Forrige torsdag spilte jeg tennis og beachvolleyball mens resten av familien hadde reist til Åpta. Frokostklubben derimot gikk ufortrødent videre takket være Elisabeth Alsvik som initierte tur til Bryneholmen. Ifølge rapportene ble frokostklubben overrumplet av en million mygg som hadde ligget i bakhold. Etter en hard kamp om frokosten mellom mygg og mennesker, blåste Elisabeth retrettsignalet. Det ble hjemmelek og kurs for lekeplassen. Til tross for moderat vær var konklusjonen positiv.
Dagen etter var det igjen tid for høykultur. Min gode kollega Marianne Risdal fattet sammen med noen ikke navngitte personer en beslutning om å reise til Hanabergsmarka. Her ligger en av Jærens best bevarte tyskerbunkerser. Ifølge rapportene var det mye spennende å se på inne i bunkersen.
Jeg kunne også lese på facebook at familien Teigen endelig hadde meldt sin ankomst. Konsekvensen av dette ble geocatching som må sies å passe som hånd i hanske til vårt konsept. Det ble også hvisket meg i øret at Hr. Teigen hadde med gassbrenner til stormkjøkkenet sitt, noe en annen stormkjøkken fantast Bjørnar Tollaksen la godt merke til. Været denne fredagen kunne ifølge rapportene vært bedre.
Selfmade man
Lørdag ble en merkedag for frokostklubben ettersom to avdelinger var i sving denne dagen. Avdeling vest tok turen til Tjoratjødnet ved Lyefjell mens avdeling sør tok turen til Åptakulpen. I vest stod bading og geocatching på programmet. Det var en fin tur i ett noe «tråkig» vær i følge rapporten.
I sør møtte misjonsfolket på bibelcampen opp i hopetall. Etter frokost, bar det inn i skogen hvor en ny hentelek ble introdusert med umiddelbar suksess. Oppdraget bestod i å hente: 1 kopp med vann, ett blåbær, en pinne, en blomst og en maur. Vinnerlaget leverte etter 2. 47 sekunder. Etterpå lekte vi boksen av før vi hoppet fra steinen og ned i kulpen. Etter badingen var det duket for motbakkeløp. Det ble mange løp og mange trøtte bein.
Søndagen tok avdeling vest turen til Tjødnå på Bryne. I følge rapporten var det bare familien Alsvik og deres «never say die attitude» som våget seg ut i regnværet. Etter å ha kranglet med katter, måker og ender om frokosten satte familien Alsvik kursen mot mormor. Vi i frokostklubben er glade for å ha slike stabeister med på laget!
At vi fikk med Thomas Hauge i frokostklubben betraktes som en stor seier
Avdelingen sør ruslet til Åptafossen. Her spiste vi frokost, før vi trakk ned i skogen for å leke. Undertegnede hadde på forhånd gjemt fem a4 ark inne i skogen. Her gjaldt det å finne bokstavene og sette sammen løsningsordet. Løsningsordet var ikke overraskende for de mange fremmøtte JESUS. Vinnerlaget stemplet inn på 2.11. Etter dette prøvde vi «gi et lide vink» som ble en umiddelbar suksess. Svetne og slitne frydet ungene seg til slutt i kulpen rett ovenfor fossen. Etter en flott formiddag kunne vi takke offensive campinggjester for oppmøtet og samværet.
Mandag var vi tilbake til gode gamle Jæren og det evige jærske sommervær. Til tross for mørke skyer og yr møtte vi mannsterke opp i Salteskogen. Inne i gapahuken Sjøsprøyt koste vi oss med frokosten. Etter frokost var det tid for sprint. Med vannstøvler og pågangsmot ble det sprintet atskillige meter. Aller raskest var Niklas Tingvik som løp inn til respektable 8.6 sek. Senere lekte vi gjemmeleken inne i skogen før vi avsluttet med alle mine duer kom hjem og 1,2,3, rødt lys utenfor gapahuken. De sistnevnte lekene frembragte en stort engasjement særlig hos familien Tingvik, Trine klarte seg glimrende som fredsmegler. Helt på tampen innførte vi en ny lek. Den gikk ut på å kaste stein så nært en strek i grusen som mulig. Dette slo til min store overraskelse veldig an.
Igår kjørte en kolonne på ca 20 biler gjennom anleggsområdet på Øksnevad jordbruksskole med kurs mot elven. Dette ble særdeles folksomt rundt gapahuken og noen av oss måtte bruke kreftene på å flytte en av de mest solide benkene som har blitt laget på Jæren slik at folk fikk bordplass. To fiskere var allerede på plassen da vi ankom og hadde nok sett for seg en «frea» stund, men dette ble pulverisert av en ivrig frokostklubbgjeng. Heldigvis var fiskerne særdeles fleksible og trakk lenger ned i elva.
Steinkastere
Etter frokost lekte ungene med vannet. Noen var vel offensive i strandkanten og Olav Ueland ble nødt til å friske opp gamle livredder kunster. Foruten bading ble det tid til gjemmelek og presisjonskasting.
Idag har vi vært på Orrestranda. Selv om vi ikke så mye til sola var det «stilt» og veldig god temperatur. Det var artig å se variasjonen på aktivitetene idag. Noen spilte fotball, noen sendte frisbee, noen laget sandslott, noen badet, noen rullet ned sandbanker og noen holdt på med finurlige strandleker. Til tross for mye sand smakte frokosten utmerket.
Flere av de innfødte ble skremt av den lange kolonnen av biler som parkerte ved friluftshuset. Ett rykte om at romfolket hadde kommet til Orre spredte seg raskt og politiet ble kontaktet i hu og hast. Politiet pustet imidlertid lettet ut da de så alminnelige små og store frokostklubbere komme traskende mot bilene.
Takk for nok en fin uke, satser på at neste blir lika bra, over og ut!
«En klem skader ikke miljøet»
Jarle Mong 