Uke 4 og 5 i frokostklubben 2.0

Selv om uke 5 ikke er til veis ende kommer oppsummeringen nå ettersom vi reiser til hytta i Egersund tirsdag. På hytta har vi ikke internet tilgang. Uke 4 og 5 har vært særdeles varierende for vår del. Det har vært turer på Jæren, på Sørlandet og i Hardanger, vi legger ikke skjul på at vi har storkost oss. Masse lek, godt fellesskap, sunne måltider og storslått natur. Variasjonen og mangfoldet de siste ukene har vært utrolig.

IMG_7485

For ca to uker siden kjørte en ganske lang kolonne ut fra Essoen med kurs for Høgahåland. Takket være en innfødt (Veronica Håland) fikk vi snappet opp hvor Fiskebekk friluftbarnehage hadde sin base. Vel fremme koste vi oss i barnehagens digre hengekøy. Selv om det regnet sporadisk trengte vi ikke søke tilflukt i lavoen ettersom de høye trærne gav beskyttelse for det meste av fuktighet.

IMG_6973

Foruten lavo og hengekøye hadde barnehagen også satt opp ulike utfordringer mellom trærne disse benyttet vi oss også av. Frokosten og drøsen var som vanlig god. Undertegnede fikk innføring i geocatchappen og må få lastet denne ned snarest.

IMG_6981

Fra Høgahåland gikk turen til Fotlandsfossen dagen etterpå. En kan si mye om verning og kulturminner men etter noen timer ved den gamle møllen og de andre bygningene ved fossen er jeg viss på at noe i vernepolitikken er riktig.

IMG_7005

Sammen med lam og kyr inntok vi frokosten, særlig de yngste hadde stor glede av de firbeinte. Etter frokost betraktet vi fossen og utforsket området. Til slutt gikk vi ned ved utløpet, her var det et Eldorado av flate steiner. Levi slo ny rekord med fem hopp, alt i alt en super formiddag.

IMG_7010

IMG_7017

Samme kveld fikk vi problemer med tenningslåsen på vår etterhvert noe ustabile Toyota corolla produsert i forrige århundre og så oss nødt til å hoppe av den planlagte turen til Grødaland. Klokka 08.15 mens jeg ryddet ut av oppvaskmaskinen banket det forsiktig på kjøkkenvinduet. Utenfor stod en smilende Olav Ueland med en bilnøkkel, 35 minutter senere satt vi benket i familien Uelands Saab klare for tur. Etter en litt nølende start fikk jeg kontroll på automatgiren og opplevde en kjørekomfort jeg til vanlig ikke er vant med, aldri har familien Mong kjørt sikrere.

IMG_7047

Turen til Gapahuken gjennom skog og høyt gress gikk som en drøm. Etter en solid frokost inne i gapahuken var det tid for aktivitet. Føst lekte vi gjemmeleken, deretter haien kommer, så presisjonskasting før vi avsluttet med en lek en noe trett Kjell Åvendal introduserte for meg i 1989, nemlig «daue hester», den rolige leken ble vunnet av Levi som hadde lekt denne leken før.

Presisjonskasting med kongler

Presisjonskasting med kongler

På hjemveien tok geocatch entusiasten Oddgeir Teigen oss med på skattejakt. Jakten gikk gjennom busker og kratt. Vel fremme ved skatten kom en godt voksen mann sjanglene gjennom krattet. En allergiplaget Olav Riisa proklamerte omtumlet at han hadde glemt allergimedisinen sin og at det nå var på tide å vende kursen på parkeringsplassen, det gjorde vi.

Skattejakt i norsk natur

Skattejakt i norsk natur

Søndagsmorgen forlot vi Tu 07.30 med kurs for Eifjord innerst i Hardangerfjorden. Ca kl. 11.00 stoppet vi ved langfossen for en kort frokostklubbsamling. Etter en altfor lang fotoseanse sammen med tyskere fikke vi lekt litt i fossebruset.

IMG_7097

Den første frokostklubbturen i Eidfjord gikk til Eidsfjordvatnet. Min kommende svigerinne og Levi, Elia og Kalebs kommende tante er født og oppvokst i Eidfjord hun skulle derfor ha ansvar for regien de kommende dagene.

IMG_7172

Oppe ved Eidfjordvatnet spiste vi frokost i 28 grader inne i et Tidemann maleri. Etter frokosten badet vi og bygget demning. Undertegnede ble slått av lillebror i kasting med liten stein men på tross av dette var det knallgøy å være sammen med onkel og Kari.

En stolt byggmester

En stolt byggmester

Dagen etter tok Kari oss med til Eidfjordknuten. Denne morgenen hadde vi relativt dårlig tid ettersom Mikkelparken åpnet dørene 10.30 og det tar 40 minutter fra Eidfjord til Kinsarvik. Etter en rask frokost med utsikt utover Eidfjord lekte vi 1,2,3 rødt lys for deretter å løpe til bilene.

IMG_7297

Den siste dagen i Eidfjord ble en skikkelig gårdsdag. Kari tok oss med til heimgarden sin. Like ovenfor gården ligger det en skog oppe i ei li, her spiste vi frokost igjen med god utsikt.

IMG_7491

Etter frokosten var det tid for rideleksjon. Etter å ha gitt fjordingen Lenda gulerøtter og gress, fikk vi sal og rideutstyr av Kari. Både Levi og Elia storkoste seg på hesteryggen. Mestringsgleden ved å kontrollere et dyr på over et halvt tonn viste godt igjen.

IMG_7521

Etter en kort natt våknet vi til strålende strandvær. Fem biler durte rolig ut fra Kåsenanlegget med kurs for Borestranda. I strålende morgensol ankom vi Borestranda som de første på stedet. Fra Hardangers mektige fjell, fosser og fjord stod vi på flate Jæren med havets svake dønninger inn mot den nydelige sandstranda. Det er dette jeg liker å kalle for drypp fra himmelen.

Bore1

Det ble en rolig morgen ved Borestranda. De voksne dovnet seg i sanden mens ungene badet og koste seg i sjøkanten. Det var ingen behov for organisering av fysisk fostring ettersom alt gikk av seg selv. I tretida vendte vi nesa hjemover mette av sol og sand.

bore 2

Dagen etterpå reiste vi til Åpta og for første gang på lenge ble frokosten inntatt ved kjøkkenbordet.

På bibelcampen ble vi møtt av forventninger om en ny runde med frokostklubb, lørdag bar det avgårde til Åptaskogen. Like ved skogen ligger en lekeplass og en «halrosjen» fotballbane, her slo vi oss ned og spiste frokost.

Hauk og due

Hauk og due

Etter frokost ble det livlig aktivitet. Først hadde vi basketballkonkurranse, deretter triksekonkurranse der Olene viste guttene at de gamle fortsatt er eldst. Etter triksekonkurransesjokket ble det presisjonskasting og staffetter. Etter et evinnelig mas avsluttet vi seansen med en fotballkamp mellom gutter og menn. Guttene tok en tidlig ledelse men mennen utlignet på en effektiv kontring. Nå var det første målet vinner. Etter en innøvd corner variant lå ballen i nota og nok en gang var de gamle eldst.

Jevn batalje

Jevn batalje

På hjemveien badet vi i elva som utrolig nok holdt 24 grader. En stolt Elia hoppet fra brua, til storebrorens forargelse.

Fortsatt en del og jobbe med....

Fortsatt en del og jobbe med….

Siste tur på Åpta denne sommeren gikk til den gamle skolen. Mellom trærne ligger det på siden av skolen en åpen plass som en gang i tiden har vært en fotballbane. Etter en kjapp frokost laget vi fem baser og gjorde oss klar til å gjenopplive det legendariske spillet Brentball. Dette ble en stor suksess, der det ble vist et engasjement og en vinnervilje jeg ikke har sett på lenge.

IMG_7568

Den store spilleren viste seg å bli den gamle keeperveteranen Rolf Tore Bolme. I Babe Ruth stil deljet hann ballen atskillige meter og til tross for manglende hurtighet sørget han for to av tre liv som til slutt gav seier.

Klepps svar på Babe Ruth

Klepps svar på Babe Ruth

Idag har vi vært i vindmølleparken. Seks biler kjørte over høgjæren med kurs for fremtidens energikonsept. Da vi kom frem forstod vi hvorfor vindmøllene var plassert akkurat her.

IMG_7586

Ved den først feristen ble en frosk lokalisert så det gikk en stund før vi kom oss ordentlig avgårde. Etter å ha vandret en stund mellom monstermaster i en dur som ikke gir assosiasjoner til fred og ro slo vi oss ned ved en lite sjarmerende bygning med livsfare skilt i ly for vinden.

IMG_7578

Etter frokost, lekte vi boksen av, 1,2,3 rødt lys og alle mine duer kom hjem. Noen i bilen vår trakk et lettelsens sukk da vi satte kursen for Bryne.

IMG_7585

«Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord, med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord.»

Elias Blix

IMG_7280

Uke 3 i frokostklubben 3.0

Da var en ny uke til veis ende i frokostklubben. Mye har skjedd denne uka. Fra å være en kjerne på 10-20 er vi nå en gjeng på 40-50. Dette er først og fremst veldig gøy. For min egen del synes jeg det er veldig kjekt å møte nye mennesker. Idag for eksempel hilste jeg på broren til en av mine barndomsforbilder, Kristen Skjeldal.  En utfordring når vi blir så mange er at ikke alle kan snakke med alle. Selv er jeg opptatt av at alle skal føle seg sett og bli inkludert i frokostklubben. Jeg vil oppfordre alle til å hilse på nye folk som dukker opp, da blir det lettere å bli en del av laget. At det dannes uformelle grupperinger gjør ingenting, dette er naturlig. Det som er viktig er at alle har et felles ansvar for at alle blir inkludert i et sosialt gruppefellesskap. Dette synes jeg har gått utrolig bra sålangt og jeg håper denne holdningen og innstillingen vil prege oss fremover selv om vi har blitt en del flere.

Vi er i ferd med å bli en god gjeng.

Vi er i ferd med å bli en god gjeng.

Forrige torsdag spilte jeg tennis og beachvolleyball mens resten av familien hadde reist til Åpta. Frokostklubben derimot gikk ufortrødent videre takket være Elisabeth Alsvik som initierte tur til Bryneholmen. Ifølge rapportene ble frokostklubben overrumplet av en million mygg som hadde ligget i bakhold. Etter en hard kamp om frokosten mellom mygg og mennesker, blåste Elisabeth retrettsignalet. Det ble hjemmelek og kurs for lekeplassen. Til tross for moderat vær var konklusjonen positiv.

bryneholmen

bryneholmen3

Dagen etter var det igjen tid for høykultur. Min gode kollega Marianne Risdal fattet sammen med noen ikke navngitte personer en beslutning om å reise til Hanabergsmarka. Her ligger en av Jærens best bevarte tyskerbunkerser. Ifølge rapportene var det mye spennende å se på inne i bunkersen.Hanaberg1

Jeg kunne også lese på facebook at familien Teigen endelig hadde meldt sin ankomst. Konsekvensen av dette ble geocatching som må sies å passe som hånd i hanske til vårt konsept. Det ble også hvisket meg i øret at Hr. Teigen hadde med gassbrenner til stormkjøkkenet sitt, noe en annen stormkjøkken fantast Bjørnar Tollaksen la godt merke til. Været denne fredagen kunne ifølge rapportene vært bedre.

Selfmade man

Selfmade man

Lørdag ble en merkedag for frokostklubben ettersom to avdelinger var i sving denne dagen. Avdeling vest tok turen til Tjoratjødnet ved Lyefjell mens avdeling sør tok turen til Åptakulpen. I vest stod bading og geocatching på programmet. Det var en fin tur i ett noe «tråkig» vær i følge rapporten.

lye 2

lye1

I sør møtte misjonsfolket på bibelcampen opp i hopetall. Etter frokost, bar det inn i skogen hvor en ny hentelek ble introdusert med umiddelbar suksess. Oppdraget bestod i å hente: 1 kopp med vann, ett blåbær, en pinne, en blomst og en maur. Vinnerlaget leverte etter 2. 47 sekunder. Etterpå lekte vi boksen av før vi hoppet fra steinen og ned i kulpen. Etter badingen var det duket for motbakkeløp. Det ble mange løp og mange trøtte bein.

IMG_6861

IMG_6842

Søndagen tok avdeling vest turen til Tjødnå på Bryne. I følge rapporten var det bare familien Alsvik og deres «never say die attitude» som våget seg ut i regnværet. Etter å ha kranglet med katter, måker og ender om frokosten satte familien Alsvik kursen mot mormor. Vi i frokostklubben er glade for å ha slike stabeister med på laget!

At vi fikk med Thomas Hauge i frokostklubben betraktes som en stor seier

At vi fikk med Thomas Hauge i frokostklubben betraktes som en stor seier

Avdelingen sør ruslet til Åptafossen. Her spiste vi frokost, før vi trakk ned i skogen for å leke. Undertegnede hadde på forhånd gjemt fem a4 ark inne i skogen. Her gjaldt det å finne bokstavene og sette sammen løsningsordet. Løsningsordet var ikke overraskende for de mange fremmøtte JESUS. Vinnerlaget stemplet inn på 2.11. Etter dette prøvde vi «gi et lide vink» som ble en umiddelbar suksess. Svetne og slitne frydet ungene seg til slutt i kulpen rett ovenfor fossen. Etter en flott formiddag kunne vi takke offensive campinggjester for oppmøtet og samværet.

IMG_6883

Mandag var vi tilbake til gode gamle Jæren og det evige jærske sommervær. Til tross for mørke skyer og yr møtte vi mannsterke opp i Salteskogen. Inne i gapahuken Sjøsprøyt koste vi oss med frokosten. Etter frokost var det tid for sprint. Med vannstøvler og pågangsmot ble det sprintet atskillige meter. Aller raskest var Niklas Tingvik som løp inn til respektable 8.6 sek. Senere lekte vi gjemmeleken inne i skogen før vi avsluttet med alle mine duer kom hjem og 1,2,3, rødt lys utenfor gapahuken. De sistnevnte lekene frembragte en stort engasjement særlig hos familien Tingvik, Trine klarte seg glimrende som fredsmegler. Helt på tampen innførte vi en ny lek. Den gikk ut på å kaste stein så nært en strek i grusen som mulig. Dette slo til min store overraskelse veldig an.

IMG_6890

IMG_6896

Igår kjørte en kolonne på ca 20 biler gjennom anleggsområdet på Øksnevad jordbruksskole med kurs mot elven. Dette ble særdeles folksomt rundt gapahuken og noen av oss måtte bruke kreftene på å flytte en av de mest solide benkene som har blitt laget på Jæren slik at folk fikk bordplass. To fiskere var allerede på plassen da vi ankom og hadde nok sett for seg en «frea» stund, men dette ble pulverisert av en ivrig frokostklubbgjeng. Heldigvis var fiskerne særdeles fleksible og trakk lenger ned i elva.

IMG_6926

Steinkastere

Etter frokost lekte ungene med vannet. Noen var vel offensive i strandkanten og Olav Ueland ble nødt til å friske opp gamle livredder kunster. Foruten bading ble det tid til gjemmelek og presisjonskasting.

IMG_6932

Idag har vi vært på Orrestranda. Selv om vi ikke så mye til sola var det «stilt» og veldig god temperatur. Det var artig å se variasjonen på aktivitetene idag. Noen spilte fotball, noen sendte frisbee, noen laget sandslott, noen badet, noen rullet ned sandbanker og noen holdt på med finurlige strandleker. Til tross for mye sand smakte frokosten utmerket.

IMG_6964

IMG_6950

Flere av de innfødte ble skremt av den lange kolonnen av biler som parkerte ved friluftshuset. Ett rykte om at romfolket hadde kommet til Orre spredte seg raskt og politiet ble kontaktet i hu og hast. Politiet pustet imidlertid lettet ut da de så alminnelige små og store frokostklubbere komme traskende mot bilene.

IMG_6938

Takk for nok en fin uke, satser på at neste blir lika bra, over og ut!

«En klem skader ikke miljøet»

Uke 2 i frokostklubben 2.0 – Vi blir lagt merke til!

Det har vært en begivenhetsrik andre uke i frokostklubben, det er skikkelig gøy å se noe som utvikler seg. For litt over ett år siden satt jeg sammen med Levi og Elia på en trebenk ved Melsvatnet i pøsende regn. Guttene var leie og far var også litt lei. Det var en trøst at mor og minstemann fikk en rolig start etter fødselen, men dette med å ta ut på tur hver dag uansett vær, hadde jeg gått ut for hardt nok en gang? Idag er vi en solid gjeng hver dag og både jeg og guttene synes at alt er mye kjekkere med så mange gode folk og med mor og Kaleb på slep.

To litt leie gutter ved Melsvatnet for ca ett år siden.

To litt leie gutter ved Melsvatnet for ca ett år siden.

Første tur denne andre uka gikk til Tinghaug og Krosshaug, for første gang denne sesongen lot vi bilene stå. Vi var en god gjeng som trasket oppover den fryktede Tinghaugbakken, været var sånn passe, det blåste temmelig friskt på toppen.

Vel fremme på Tinghaug spiste vi frokost og speidet utover byen vår. Midt i frokosten skrider royalist og kongefamilieentusiast Egil Rimestad  frem. Han har med seg ett norsk flagg som han resolutt driver ned i jorda. «Dronningen har bursdag idag», utbryter han.

Egil Rimestad, en ekte royalist

Egil Rimestad, en ekte royalist

Under frokosten og drøsen utforsker ungene en skyttergrav fra andre verdenskrig like nedenfor, etterhvert blir noen foreldre litt urolige ettersom Trygve og Tobias mangler. Det viser seg at de er i en hulegang også den fra krigen. Like etterpå krummer vi voksne ryggene og vi famler oss inn i mørket med Iphonene lysene. Lenger inne åpner det seg opp ett rom som trolig har vært ett ammunisjonslager ifølge lokalhistoriker og skogmann Bjørnar Tollaksen. Journalist og nybakt trebarnsfar Øyvind Sandsmark knipser noen bilder inne i bekmørket, jeg prøver det samme men får konstatert at kameraet på Iphone 5 er mye bedre i mørket enn kameraet på en Iphone 4s.

En ting skal tyskerne ha: sementen de brukte holder seg jammen godt.

En ting skal tyskerne ha: sementen de brukte holder seg jammen godt.

Etter andre verdenskrig bar det videre til steinalderen. Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for å krysse beiteområdet med kurs for Krosshaug. Ferden mellom alle «kjyene» gikk som smurt og alle kom trygt frem til krossen. Etter nærmere øyesyn kunne vi se at krossen en gang hadde vært brukket, Øyvind leste litt høyt fra informasjonsskiltet og noen vi ikke skal nevne navnet på påstod hardnakket at synderne måtte være fra Hå.

Takk for Kvitekrist!

Takk for Kvitekrist!

Da vi gikk hjemover var jeg godt fornøyd med turen. Ekstra fornøyd var jeg med at barna våre kommer i kontakt med sine historiske røtter og sin kulturarv.

Dagen etter ble nok en dag spekket med røtter, historie og kultur ettersom turen gikk til Knudaheiå. Oppmøte denne fredagen var imponerende og folket på Undheim lurer nok enda litt på hva som traff dem. Rett utenfor den store dikters stue benket vi oss til. Frokostdrøsen gikk som vanlig, men det var en ting som det var umulig å ikke legge merke til: Tollaksen – Landro kontrasten. Mens Bjørnar møysommelig gjorde istand stormkjøkkenet og fant frem lønnesirupen fisket Brynekapteinen frem en skogsbæryoughurt som han hadde rukket å få med seg i forbifarten. Etter å ha blitt gjort oppmerksom på slurvet lovet Vegar å gå i seg selv og komme sterkere tilbake.

Siste egg og bacon, nå amerikanske pannekaker med lønnesirup.

Siste egg og bacon, nå amerikanske pannekaker med lønnesirup.

Vegar kjører en noe enklere variant.

Vegar kjører en noe enklere variant.

Etter frokosten bar det avgårde til statuen av den store dikter. En litt filosofisk Øyvind Sandsmark henvendte seg til sine voksne turkamerater og spurte oss om hva vi trodde den store dikter hadde ment om denne statuen og ikke minst den digre vindmølleparken, vi fikk noe å tenke på.

IMG_6673

Etter å nytt utsikten ved ansiktskopien ruslet vi ned til Garborghytta igjen. På plenen innenfor steingarden lekte vi haien kommer, 1,2,3 rødt lys, alle mine duer kom hjem og fisken i det røde hav. Etter mye skrik og skrål satte vi oss inspirert i bilene.

1,2,3 rødt lys!

1,2,3 rødt lys!

Lørdag bar det avgårde til Kongeveien, det er visstnok her Trond Atle Olsen gikk kveldene før viktige eksamener som vernepleier student. På parkeringsplassen ved Grødaland fikk vi konstatert at årets første familie fra Vigrestad var på plass. I nydelig vær gikk nedover mot Kongeveien. Etter en liten stopp ved steinaldergravene fortsatte vi innover i skogen og slo oss ned i et stikryss.

Gravpause

Gravpause

Ungene svelget fort frokosten og gikk løs på busker og trær med spikkeknivene mens vi voksne drakk kaffi og koste oss i sola. Etter en stund ruslet vi ned i fjæra, her kastet vi stein, vasset, fant skjell og en sandkrabbe. Begeistringen over livet i fjæra og utforskertrangen som gjorde seg gjeldende ble registrert og beslutningen om å reise til Obrestad havn dagen etter ble tatt kort etter.

Mange flotte motiv nede i fjæra.

Mange flotte motiv nede i fjæra.

Da kolonnen med atten biler durte innover Obrestad tidlig søndag morgen var det nok flere på Obrestad som undret seg. Ett rykte om en reunion for gamle marxist- leninister spredte seg raskt utover bygda uten at dette ble bekreftet. Parkeringsplassen ved båthavna fyltes til randen og ivrige «frokostklubbere» la ivei.

Familiebilde i havna

Familiebilde i havna

Midt på jordet stoppet undertegnede opp og speidet utover det jærske landskap, Kaleb smattet fornøyd i bæremeisen. Mens jeg står der får jeg en fornemmelse av å bli stirret på, tiddeler etterpå møter jeg blikket til noen. Jeg leter febrilsk etter jurene men ser ikke noen. «Er dette forsvarlig?» utbryter jeg. Den erfarne turmannen og dyrekjenneren Olav Ueland beroliger undertegnede og de andre med å informere om at dette er et såkalt «ungdyr» og at det ikke er noe å være redd for. Vi fortsetter men jeg ser meg over skulderen og går litt fortere enn normalt.

Bryne kapteinen svarte lynraskt på kritikken og gav umiddelbart svar på tiltale

Bryne kapteinen svarte lynraskt på kritikken og gav umiddelbart svar på tiltale

Etter litt diskusjon blir vi enige om å slå leir midt i det jeg tror er endemorene. Oppå og mellom steinen spiste vi vår søndagsfrokost. Etter frokosten bar det ned i havgapet. Her nede storkoste vi oss og med Aksel Uelands krabbefiskestang fanget vi fem sandkrabber. Det ble funnet «kuunger», blåskjell og albueskjell. Det var kjempegøy å se så mange ivrige unger. Da klokka nærmet seg halv tolv tok vi hjemveien fatt.

Anna Ueland hadde kontroll på krabbene.

Anna Ueland hadde kontroll på krabbene.

Det er kanskje sånn krabbefiske hadde sett ut i offentlig sektor.

Det er kanskje sånn krabbefiske hadde sett ut i offentlig sektor.

Mandagen reiste vi til Selestranda. Etter en del sommel og ubesluttsomhet fant vi til slutt en kjempeplass som lå i ly for vinden, det var nesten skremmende å se hvor stor rolle geografien kan spille for turopplevelsen. Denne dagen var dagen for klubbens første bestefar. At ikke flere bestefedre og bestemødre har sett potensialet i frokostklubben som en katalysator for verdifulle opplevelser sammen med sine barnebarn er og forblir et mysterium, gledelig var det at Jostein Tollaksen lot generasjonskløfter være generasjonskløfter og ble med på tur.

I ly for nordavinden

I ly for nordavinden

Været ble etterhvert bare bedre og bedre og jeg ble nødt for å løpe tilbake til bilen etter badetøy. Spreke unger og ei sprek mor boltret seg i bølgene, for ett syn!

IMG_6774

Etter bading, ble stranda utforsket, noen brukte det de fant til å skape ett kunstverk.

Kreativitet og skapertrang er verdier som settes høyt i frokostklubben

Kreativitet og skapertrang er verdier som settes høyt i frokostklubben

To stolte kunstnere

To stolte kunstnere

Da vi stod opp tirsdags morgen kjente i hvert fall far og mor i Mong familien på en viss spenning. Klokka åtte presis banket det på døra og norges beste lokalsakjournalist ifølge Øyvind Sandsmark stod smilende på trammen. Cecilie Jåsund Berntsen hadde med seg en kameramann fra øverste hylle (noe vi fikk bekreftet senere da vi så innslaget på TV). «Hjemme hos» seansen gikk greit selv om det gikk utover tegnsetting og skovalg. Da den ene bilen etter den andre rullet inn ved Kåsenhallen steg troen på at dette kom til å bli en kanondag. Synet av en full parkeringsplass ved Hå gamle var til å smile av.  Da vi parkerte satt allerede bussjåføren og kjentmannen Jakob Aardal med kaffikoppen i en campingstol, dette måtte jo bli bra.

Frykten for labert oppmøte var ubegrunnet.

Frykten for labert oppmøte var ubegrunnet.

Etter den gode starten gikk det bare slag i slag. Frokost, amerikanske pannekaker, fotball og leker, her var det materialet for en hel dokumentar. Høydepunktet for meg var da journalisten spurte Elia om han hadde badet og Elia kvitterte med å si: «ja i klepphallen».

Fotball også i frokostklubben

Fotball også i frokostklubben

Da vi kjørte hjemover var i hvert fall vi i den hvite corollaen enige om at det hadde vært en dag som hadde gått over all forventning. Et par timer senere var noen av oss på vei sørover for å telte mens mor og Kaleb ble igjen på Jæren.

Ett typisk Lars Hertervik motiv

Ett typisk Lars Hertervik motiv

Dagens tur gikk til Gunnarsberget. I skrivende stund har jeg ikke bilder fra turen men den korte rapporten jeg fikk fra en kona i reisemodus var at det hadde vært en fin tur med en god gjeng. Imorgen går turen til Bryneholmen, kjempegøy at andre griper stafettpinnen. Fredag reiser jeg også til Åpta og satser på å kjøre frokostklubb som ifjor. Det hadde vært skikkelig artig om vi hadde to frokostklubber i sving denne helga.

Til slutt ett Garborg sitat til ettertanke: Kvifor er folk så uglade? Dei gjeng og ventar si glede frå andre. Dei skulle sjølv glede andre, so vart dei glade.

At unger sovner fortere med kilometere i beina er noe alle er enige om

At unger sovner fortere med kilometere i beina er noe alle er enige om

Frokostklubben 2.0, uke 1

Da er først uka unnagjort for frokostklubben 2.0. En del har iløpet av uka spurt meg hva konseptet går ut på og om hva som er hensikten. Frokostklubben er et enkelt konsept som består av tre kjerneverdier, disse er: mat, natur og glede. Hensikten, visjonen, drømmen er at klubben skal være en tilrettelegger for at barn og voksne skal bli bedre kjent med hverandre og naturen. Hvis frokostklubben kan være med på å styrke båndene mellom mann – kone, foreldre – barn, naboer og venner ja da virkeliggjøres visjonen. Jeg håper også at frokostklubben kan være en arena der man treffer helt nye folk og kan etablere nye relasjoner.

Jeg har enkel tro på at vi mennesker er skapt til fellesskap med andre mennesker.

Jeg har enkel tro på at vi mennesker er skapt til fellesskap med andre mennesker.

Det er ingen hemmelighet at naturen blir mer og mer fjern for oss. Vi kjøper melk  og papir i butikken uten å tenke så mye over det. Mer og mer tid brukes foran skjermer i innemiljø og bymiljø. Jeg håper at frokostklubben kan være et vindu mot naturen, der vi sammen kan erfare og betrakte skog, sjø, strand, fjell og sletter. Det er først når mennesker blir glad i naturen og lærer seg å sette pris på den, det skapes miljøengasjement.

For meg representerer naturen guddommelige spor. Vårt fremste Gudsbevis

For meg representerer naturen guddommelige spor. Vårt fremste Gudsbevis

Som idrettslærer er jeg glad i lek og det å være i bevegelse. Jeg håper frokostklubben kan være en fin bevegelsesarena hvor barn og voksne kan få hengi seg til lekens verden. Jeg håper at vi iløpet av sommeren kan utvide vårt lekreportoar og kjenne på gleden av å være i bevegelse.

Vi må aldri bli så seriøse og alvorlige at vi glemmer å leke

Vi må aldri bli så seriøse og alvorlige at vi glemmer å leke

Jeg kunne sagt en del mer i forhold til drømmer og visjoner men det får komme senere. Vi har etter min mening fått en veldig fin start. Første tur gikk til Øksnevadskogen. Etter en runde og en lang stigning nådde vi målet. Gapahuk og diverse lekinnretninger i naturen gav oss nærmest perfekte rammer for en fin formiddag. Kathrine bød på kaffe og Hilde på te, det var høytidsstemning inne i gapahuken. God drøs, skiver og drikke herlig fellesskap. Anders Olsen imponerte oss alle med nykokte egg.

IMG_6524

Etter måltidet gled det over fra uorganisert lek til boksen av før guttene fant fram spikkeknivene. Da klokka passerte elleve ruslet vi glade og fornøyde hjemover.

Fantastiske rammer

Fantastiske rammer

Torsdagen gikk turen til Njåskogen. Til tross for det jærske sommerværet var det igjen mannsterkt oppmøte. Inne i skogen spiste i frokost. Høydepunktet var bursdagssang og feiring av Hilde som fylte året, jubilanten hadde selvsagt med kake for anledningen, et eksempel til etterfølgelse.

IMG_6544

Etter frokosten var det tid for spikking, gjemmelek, tampen brenner og 1,2,3 rødt lys. Særlig på den siste leken var engasjementet stort hos de voksne særlig hos Bjørnar Nøkland som var i strålende humør.

Elia må ofte lære på den "harde" måten.

Elia må ofte lære på den «harde» måten.

Fredag var målet Stemmen på Kverneland. Dette er kort og godt en kjempeplass. De fleste av ungene hadde med sykler og boltret seg på skatebanen, de minste rusjet ned halfpipene. Elia har nylig lært å sykle men forsøkte likevel å hoppe fra et hopp som ikke egner seg for sykler, det kunne gått galt men gikk mye bedre enn det så ut. Etter å ha fått injisert sjokoladekjeksmedisin roet han seg fort.

IMG_6546

Etter frokost var det duket for pinneløp, det er ennå uklart om det var Hanna Ueland eller Levi Mong som vant, diskusjonen pågår enda. Etter pinneløpet bar det til treningsapparatene som ikke ser ut til å bli utslitt med det første, vi brukte dem i hvertfall. Til sist på programmet stod bading. Levi, Elia og Karina dukket under med hele seg og ble belønnet med sjokoladekjeks, ingen tar skade av litt behaviorisme. Etter et slitsomt skifteshow som satte vi kursen hjemover noen kaldere enn andre.

IMG_6559

Jeg og ungene reiste til familien Søyland i Lyngdal umiddelbart etter frokostklubben fredag (mor realiserte seg selv i Oslo) og var ikke med på frokostklubb lørdag og søndag. Selv om jeg ikke har bilder har jeg hørt gjetord om en super formiddag særlig på søndag med rekordstort oppmøte. Det var Kathrine og Kjetil Wetteland som tok initiativ og vakte til livet drømmen om en folkebevegelse.

Mandag våknet vi opp til skikkelig regnvær og fryktet dårlig oppmøte. Frykten viste seg å være uberettiget. Fem biler parkerte med Melsvatnet med en fandenivolsk innstilling. Da vi kom frem til turmålet hadde den tidligere speideren og skogmannen Bjørnar Tollaksen hengt opp presenning og gjort det koselig for oss andre, til og med Kjetil Wetteland lot seg imponere av tjenersinnet.

Bjørnar Tollaksen, dagens mann

Bjørnar Tollaksen, dagens mann

Etter frokost under tak bar det ut i oppholdsvær. Vi «skjeinte» med steiner og lekte gjemmeleken. Trygve Lygren gjemte seg så godt at han nesten ble glemt, men ble heldigvis funnet i siste liten. I forhold til HMS var dette et høydepunkt for frokostklubben ettersom det fantes både en brannmann og en politimann i turlaget.

Helt i strandkanten stakk hodet til den minste fisken vi hadde sett frem

Helt i strandkanten stakk hodet til den minste fisken vi hadde sett frem

Igår svingte vi av fra motorveien og inn til et fredfullt Postman Pat landskap kalt Gruda. På vei innover ble vi slått av roen og freden som slo mot oss fra området. De innfødte gikk nærmest i sjokk da de så kolonnen av biler komme kjørende og gjemte seg trolig bak gardinene.

IMG_6592

Vi gikk først inn i Grudaskogen og hadde frokost her. Etter frokosten lekte vi hjemmeleken før alle fant ut samtidig at det var tid for bading. De fleste ungene kom seg uti det kalde vannet til tross for myten om den daue hesten i bunnen av vannet. Denne myten som ble bekreftet av Elisabeth Aanesen og min kone gjorde nok sitt til at ungene holdt seg langs strandkanten med unntak av Joakim. Joakim virket å være immun mot kaldt vann og plasket rundt som om han skulle ha vært på Amadore stranden mens de andre ungene stod og frøs med et håndkle godt rundt seg. Etter å ha sett på hestene og fortært litt for mange kjeks etter undertegnedes syn bar det tilbake til byens larm.

IMG_6593

 

IMG_6600

Idag har vi storkost oss i Kleppelunden. Været var ymse men fellesskapet supert. Før ankomst hadde vi vært innom og hentet Statoilkopper til de voksne. Det er ingen hemmelighet at rekken av sponsorer har vært lang, at Bernt Thomas Falkum og Statoil trakk det lengste strået var ingen overraskelse.

bt

I Kleppelunden spiste vi frokost  lett duskregn. Speideren og skogsmannen Bjørnar Tollaksen imponerte igjen resten av turfølget da han trakterte stormkjøkkenet på glimrende vis og disket opp med egg og bacon. Etter denne seansen lekte vi 1,2,3 rødt lys og tampen brenner og avsluttet med stafetter der den tidligere friidrettsutøveren Elisabeth Aanesen demonstrerte glimt av ferdigheter fra en svunnen tid. Da klokka passerte elleve ville de voksne hjem, men ungene ville bli. De to Elisabethene ble igjen et godt kvarter slik at alle bel fornøyde. Familien Mong svingte innom Statoil på hjemveien og fylte koppene med henholdsvis kaffe og kakao.

Vårt svar på Arne Brimi

Vårt svar på Arne Brimi

 

Mangler bare litt Charlottenlauk

Mangler bare litt Charlottenlauk

I skrivende stund kjenner jeg at jeg er iferd med å komme inn i frokostklubb modus og må innrømme at jeg gleder meg til fortsettelsen. Hilser til slutt med noen gode ord fra den store filosofen Aristoteles:

«Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker.»
IMG_6557