Uke 4 og 5 i frokostklubben: Frokostklubben tøffere enn NRK!

Det er ti dager siden siste oppdatering. Siden vi tok turen til Orre stranden har vi hatt 7 turer og som vanlig har turene vært spekket med underholdning og moro. Den 18 juli tok frokostklubben turen til den store og godt bevarte tyskerbunkeren rett vest for Jærmuseet. På veien til bunkersen kunne vi også se konturene av en liten grend fra steinalderen.

Tyskerfrokost

Vel fremme var det tid for utforsking og frokost. Bunkeren hadde flere skumle rom, og det kom opp en del interessante spørsmål. Når frokosten var satt til livs lekte vi tampen brenner, noen våget seg også helt opp på taket på bunkeren og kunne nyte utsikten over Jæren.

Mens vi voksne stod og pratet kom et par pensjonister gående. De forstod lite av synet som møtte dem. Voksne mannfolk i deres beste alder omringet av unger ute på tur midt på en formiddagen en arbeidsdag. Ideres tid var det arbeid med slått og hesjing og barna var nyttig arbeidskraft, «før jobbet man, nå leker man» sier broren til farfaren min. Mye har endret seg de siste 50 årene og at gamle arbeidshester undrer seg litt i disse pappapermisjonstider, ferie og opplevelsestider, det skjønner vi menn i frokostklubben veldig godt. Lett hoderystende fortsatte de to gamle jærbuene sin vandring.

Elia på taket

Inne i bunkeren

Etter bunker besøket setter vi oss i bilen kjører hjem til Tu og pakker ryggsekkene. Frokostklubben er klar for sin første overnattingstur i telt. Flere andre hadde ymtet frempå at de var klar for den store styrkeprøven, når det virkelig nærmet seg bakket de fleste ut. Det endte med at far og sønner Mong og far sønn Kjølberg satte kursen mot Stavtjørn. Far,sønner og hund Rekeland var også med, men måtte reise samme kveld med gyldig grunn.

Ett pust i bakken.

Det ble en strabasiøs ferd opp til den leirplassen vår kjente mann i området Gustav Kjølberg hadde pekt ut på forhånd. Gustav hadde ringt grunneier i forkant og fått tillatelse til å fiske i vannet opp på fjellet, bål kunne vi også tenne hvis vi holdt oss ved vannet.

Telturer er for de tøffeste

Etter flere fall, pauser og noen sukk var vi endelig fremme. Området var «vakkert», ungene fisket, badet og spiste mens fedrene etablerte leir. Etter grilling og kos svømte Gustav ut med garnet, deretter bar det i seng. Mens ungene sov lå to fornøyde fedre ute i soveposene, den ene med kaffi, den andre med vann. Ved bålet og vannet gikk drøsen til ut i de små timer. Verdensproblemer ble løst, innrømmelser ble gjort, hva er vel som samtaler om livet om freden og ufreden.

FRED

Grytidlig neste morgen våknet ungene og spurte om det ikke var på tide å dra garnet. Resultatet ble 4 ørretter. Ettersom det lå regn i luften spiste vi en rask frokost og pakket og gjorde oss klar til nedstigning. Turen hjemover gikk som en drøm, ekstra stolte var Levi og Mathias som gikk hele veien med sekk, milepæl. I bilen hjemover var det høytidsstemning, dette var definitivt ikke siste teltur!

Fiskelykke

Matglede

Fredag gikk turen til Grødaland. Like før avreise dukket en ny familie opp. Tore, Borghild og Trygve var klar for å bli med på tur, kjempegøy. Vi gikk inn i skogen i ly for den kraftige vinden og gikk mot Gapahuken ved Grødalandsvannet. I Gapahuken spiste vi frokost mens vinden ulte utenfor. Etterpå var det gjemsel og tampen brenner før vi kjempet oss tilbake til bilene i sterk motvind.

Grødalandsvatnet

I ly for vinden

På hjemturen ringte NRK rogaland og spurte om de kunne få være med på tur. Statskanalen ble invitert med til Berget ved Vasshus gardsbarnehage mandags morgen. Frokostklubben var til og med så felksible at de fremskyndet oppmøte til 08.00 for å imøtekomme NRK.

 

Frida har vært ivrig i frokostklubben og kan skilte med godt oppmøte

 

Lørdag gikk turen til Lyefjell. I strålende klart vær kunne vi skule utover det flotte jærlandskapet, Kristoffer og Kjetil Wetteland debuterte og den unge Wetteland imponerte med pågangsmot og luftige svev til Kydlands fascinasjon. Den eldre Wetteland skapte debatt og engasjement med sine bombastiske og sin frittalende væremåte. «Nå e eg ferdige med mi økt», kom det fra Wetteland på vei tilbake til bilene.

Frokost ble det på Lyefjell også!

Borghild og Tore har vært trofaste siden Grødaland, det har Trygve også selv om han ikke er med på bildet.

Foruten upåkalegelig utsikt kunne Lyefjellet skilte med mange gode gjemmesteder og dessverre en hel del mygg noe som gav synlige resultat.

 

Dagen er ikke helt den samme uten….

 

Søndag parkerte vi bilene utenfor inngangen til Fuglaparken. Parken ble en ubetinget suksess. Sjelden har vi voksne fått drøse uforstyrret så lenge som denne gangen. Vann og fugler gjorde lek og aktivitetsledere overflødige. Det ble en super formiddag med kaffi for de voksne og aktivitet for barna. Mitt personlige høydepunkt var da Magrethe Gausel fortalte om hvordan hun hadde truffet sin mann Tormod. Hva er vel som fortellinger om ekte mennesker!

Mat, fugler og vann, yes!

Dette bildet er utviklet av mannen som har en app for alt:Thomas Rake

Mandag våknet jeg av at det pipte i telefonen. 1 melding mottatt stod det på displayet. Meldingen var fra NRK journalisten som ringte fredag, hun lurte på om jeg var våken. Like etterpå var samme journalist på tråden. Hun måtte dessverre melde forfall grunnet flomvarsel og dårlig vær. Litt overrasket pakket vi resolutt sekken og satte kursen mot Berget på Voll. Berget er et privat område men frokostklubben hadde vært i kontakt med Bjarte Bore på forhånd og fått frie tøyler.

I ly for regnet

Tre hardbarkede familier (Lygren, Mong og Gausel) gikk offensive mot Berget. Vel fremme spiste vi frokost i gapahuken. Etter måltid og drøs bar det opp i en tyskerbunker i fjellet. Her lyste vi med lommelykt og diskuterte tyskere. Etterpå bar det ned i skogen, der flere utfordringer ventet. Det kjekkeste var utvilsomt slengtauet, dette var så gøy at det bel ampert i køen. Etter en god stund i aktivitetsløypa bar det videre til den åpne plassen og Gapahuken. Her hilste vi på esler og bygget for høye tårn av bruskasser. Under byggingen ble undertegnede nødt til å tenke litt over HMSen i frokostklubben. Konklusjonen ble at her bør det gjøres noe.

Hvem sa at esler er stae?

Kaia Bore er byggeleder

Leopold driver ekstremsport!

Motoriske utfordringer er en viktig ingrediens for oss i frokostklubben

Rette etter turen bar det sørover mot Kristiansand og en pause fra frokostklubben for familien Mong. Bjørn Ingvar Kydland tok initiativ til frokostklubb tirsdag i Sveineskogen. Det ble en fin tur i et fint område ifølge rapportene. Ekstra gledelig var det at en pensjonist ble med i frokostklubben. Jeg kan vanskelig forestille meg et konsept bedre enn frokostklubben for pensjonister. Aktivitet, drøs, natur, mat og kaffi finnes det en bedre kombinasjon? Onsdag gikk turen til Skeie.

Flott morgen på Skeie

Lek og moro i Sveineskogen

Etter fire dager uten frokostklubb var det endelig duket for frokost i det fri igjen idag morges. Utiskten fra Gunnarsberget over Frøylandsvannet var upåklagelig. I godt vær drøftet vi voksne eurokrisen, OL og kommunesammenslåing mens ungene lekte på flytebrygga. Vi fikk også tid til tampen brenner og gjemsel inne i skogen.

En ekte storebror

Herlig å spise ute igjen!

 

Morning has broken…..

 

Etter en drøy måned med frokostklubb er vi fortsatt sultne på mer, imorgen går turen til Selandskogen forbi Melsvatnet og ned mot Ålgård en plass. Det lureste er å møte på Essoen på Rosseland 09.00. Ellers er det bare å innrømme at vi er i ferd med å gå lens for turmål, vi er utrolige takknemlige for tips.

De store visjonene/drømmene

Jeg har i innlegget «Hva jobber vi for i Krf» ( https://jarlemong.wordpress.com/2011/09/09/hva-jobber-vi-for-i-krf/) vist til ulike måter å definere en visjon på. En jeg hørte nylig (ledersamling Saron, Thomas Rake) sier at en visjon er et bilde av fremtiden som skaper begeistring. Visjoner/drømmer skaper mening, energi, drivkraft og retning. Visjoner og drømmer er viktige. Martin Luther King proklamerte: I have a dream! Har du en?

Luther King drømte om like rettigheter

Dette spørsmålet har jeg de 2 siste årene stilt mine elever. Spørsmålet er et ledd i en oppgave alle mine elever får i historiefaget. På bakgrunn av de drømmene jeg har fått innblikk i kan jeg si at de aller fleste ungdommer idag drømmer om å få seg en flott kropp, livspartner med et godt utseende, en jobb med høy inntekt, et stort fint hus som ligger sentralt og mange opplevelser. Mange av de ungdommene jeg omgås daglig på idrettslinja drømmer selvfølgelig også om å drive det langt i sin idrett.

Drømmekropp for gutter og jenter

Når det gjelder drømmene til godt voksne og eldre så er jeg ikke så sikker, men jeg tror jeg har en fornemmelse. De godt voksne har allerede fått oppfylt mange av drømmene sine. De har et stort hus, hytte ved sjøen eller fjellet, en flott og sikker bil, de er gjeldfrie og reiser på interessante ferier. Nå drømmer de om barn og barnebarn som lykkes, om nye perser i nordjørittet, om mindre kroppsfett, og om ny innredning i stua.

Når det gjelder de eldre er jeg enda mer usikker. Kanskje har mange eldre sluttet å drømme. Kanskje drømmer de om barn og barnebarn som bryr seg, om god helse, trygg økonomi og større pensjon.

Det som slår meg er at vi drømmer så smått i vår tid og i vårt område. Hvor har det blitt av ungdommen som vil forandre verden? Hvem drømmer om å utgjøre en forskjell for andre? Om å ta sivilisasjonen et steg videre? Om å skape fred, frihet og forsoning?

Armstrong tok oss et skritt videre

Tidligere drømte vi mye i Norge. Vi drømte om 8 timersdag. Om arbeid til alle. Om Amerika. Om et klasseløst samfunn. Om fred i Midtøsten. Om frihet fra union og senere okkupasjonsmakt. Hvor er vår tids Roald Amundsen og Fritjoff Nansen? Hvor er Thor Heierdahl og Max Manus? Hvor er Einar Gerhardsen og Håkon Lie? Hvor er visjonene og drømmene som strekker seg lenger enn vår egen navle? Hvor er drømmene om noe større og dypere? Lever vi i et visjonsløst samfunn?

Amundsen trosset naturen og erobret nytt land

          

 Håkon Lie og det klasseløse samfunnet                                                       

                                         Arbeiderpartiet drømmer fortsatt
 
 
Illusjonen om lykken, karrieren, pengene, suksessen, annerkjennelsen og endeløse opplevelser rir oss som en mare. Det oppstår tomhet der håpet dør, sier en av historiens største drømmere Leonardo Da Vinci.

Forkynneren kap. 2 forteller om Salomos tanker etter et liv med ufattelig rikdom, nytelse og makt. Salomo stikker hull på ballongen, han avslører løgnen.

        Jeg sa i mitt stille sinn:
        Nå vil jeg prøve gleden
        og nyte det som er godt!
        Men også dette var tomhet.
     Om latteren sa jeg: «Den er tåpelig»,
        og om gleden: «Hva skal den tjene til?»
        Da kom jeg på den tanken
        at jeg skulle kvikke meg opp med vin,
        men la forstanden styre meg med visdom.
        Jeg ville holde meg til dårskapen
        inntil jeg fikk se hva som er best
        for menneskene under himmelen
        den korte tiden livet varer.
     Så satte jeg store ting i verk:
        Jeg bygde hus og plantet vingårder,
        anla hager og parker
        og plantet alle slags frukttrær i dem.
        Jeg bygde dammer for å vanne
        en skog med voksende trær.
        Jeg kjøpte treller og trellkvinner,
        og andre treller ble født i mitt hus.
        Storfe og småfe fikk jeg også,
        i større mengde enn noen annen
        som levde i Jerusalem før meg.
     Jeg samlet meg også sølv og gull
        og rikdom fra andre konger og land.
        Jeg skaffet meg sangere og sangerinner
        og det som er mennenes lyst,
        kvinner og atter kvinner.
     Jeg ble stor, ja, større enn noen
        som levde i Jerusalem før meg.
        Men min visdom beholdt jeg.
        Alt det mine øyne begjærte,
        lot jeg dem få;
        jeg nektet meg ingen glede.
        Hjertet gledet seg over alt mitt strev,
        og det var lønnen for all min møye.
     Jeg gav meg til å tenke over
        alt det jeg hadde gjort med mine hender,
        det jeg hadde strevd og slitt med.
        Se, alt var tomhet og jag etter vind.
        Det er ingen ting å vinne under solen.

Mitt håp er at flere vil gjennomskue den store løgnen. Livet handler ikke om å konsumere, nyte, forbruke, produsere og oppleve. «Dont buy that dream» sier John Piper i sin «Dont vaste your life» tale (http://www.youtube.com/watch?v=0sIqvQmT5IU).

Jeg drømmer om mennesker som lever for noe større enn seg selv. Gud har gitt oss et oppdrag, han har lagt en drøm og en visjon ned i hjertene våre. Nye disipler, Guds rike på jord, intimt fellesskap med hverandre og Ham himmelens og jordens skaper. Jesus har gitt oss mening, retning, håp og et bilde av fremtiden som begeistrer oss. Denne drømmen trues kontinuerlig av ovennevnte drøm. The American dream vs The Christian dream. Tomheten eller livet. Hvilken drøm velger du?

Hans Nielsen Hauge valgte den drømmen Jesus har gitt oss