Det er ti dager siden siste oppdatering. Siden vi tok turen til Orre stranden har vi hatt 7 turer og som vanlig har turene vært spekket med underholdning og moro. Den 18 juli tok frokostklubben turen til den store og godt bevarte tyskerbunkeren rett vest for Jærmuseet. På veien til bunkersen kunne vi også se konturene av en liten grend fra steinalderen.

Tyskerfrokost

Vel fremme var det tid for utforsking og frokost. Bunkeren hadde flere skumle rom, og det kom opp en del interessante spørsmål. Når frokosten var satt til livs lekte vi tampen brenner, noen våget seg også helt opp på taket på bunkeren og kunne nyte utsikten over Jæren.

Mens vi voksne stod og pratet kom et par pensjonister gående. De forstod lite av synet som møtte dem. Voksne mannfolk i deres beste alder omringet av unger ute på tur midt på en formiddagen en arbeidsdag. Ideres tid var det arbeid med slått og hesjing og barna var nyttig arbeidskraft, «før jobbet man, nå leker man» sier broren til farfaren min. Mye har endret seg de siste 50 årene og at gamle arbeidshester undrer seg litt i disse pappapermisjonstider, ferie og opplevelsestider, det skjønner vi menn i frokostklubben veldig godt. Lett hoderystende fortsatte de to gamle jærbuene sin vandring.

Elia på taket

Inne i bunkeren

Etter bunker besøket setter vi oss i bilen kjører hjem til Tu og pakker ryggsekkene. Frokostklubben er klar for sin første overnattingstur i telt. Flere andre hadde ymtet frempå at de var klar for den store styrkeprøven, når det virkelig nærmet seg bakket de fleste ut. Det endte med at far og sønner Mong og far sønn Kjølberg satte kursen mot Stavtjørn. Far,sønner og hund Rekeland var også med, men måtte reise samme kveld med gyldig grunn.

Ett pust i bakken.

Det ble en strabasiøs ferd opp til den leirplassen vår kjente mann i området Gustav Kjølberg hadde pekt ut på forhånd. Gustav hadde ringt grunneier i forkant og fått tillatelse til å fiske i vannet opp på fjellet, bål kunne vi også tenne hvis vi holdt oss ved vannet.

Telturer er for de tøffeste

Etter flere fall, pauser og noen sukk var vi endelig fremme. Området var «vakkert», ungene fisket, badet og spiste mens fedrene etablerte leir. Etter grilling og kos svømte Gustav ut med garnet, deretter bar det i seng. Mens ungene sov lå to fornøyde fedre ute i soveposene, den ene med kaffi, den andre med vann. Ved bålet og vannet gikk drøsen til ut i de små timer. Verdensproblemer ble løst, innrømmelser ble gjort, hva er vel som samtaler om livet om freden og ufreden.

FRED

Grytidlig neste morgen våknet ungene og spurte om det ikke var på tide å dra garnet. Resultatet ble 4 ørretter. Ettersom det lå regn i luften spiste vi en rask frokost og pakket og gjorde oss klar til nedstigning. Turen hjemover gikk som en drøm, ekstra stolte var Levi og Mathias som gikk hele veien med sekk, milepæl. I bilen hjemover var det høytidsstemning, dette var definitivt ikke siste teltur!

Fiskelykke

Matglede

Fredag gikk turen til Grødaland. Like før avreise dukket en ny familie opp. Tore, Borghild og Trygve var klar for å bli med på tur, kjempegøy. Vi gikk inn i skogen i ly for den kraftige vinden og gikk mot Gapahuken ved Grødalandsvannet. I Gapahuken spiste vi frokost mens vinden ulte utenfor. Etterpå var det gjemsel og tampen brenner før vi kjempet oss tilbake til bilene i sterk motvind.

Grødalandsvatnet

I ly for vinden

På hjemturen ringte NRK rogaland og spurte om de kunne få være med på tur. Statskanalen ble invitert med til Berget ved Vasshus gardsbarnehage mandags morgen. Frokostklubben var til og med så felksible at de fremskyndet oppmøte til 08.00 for å imøtekomme NRK.

Frida har vært ivrig i frokostklubben og kan skilte med godt oppmøte

Lørdag gikk turen til Lyefjell. I strålende klart vær kunne vi skule utover det flotte jærlandskapet, Kristoffer og Kjetil Wetteland debuterte og den unge Wetteland imponerte med pågangsmot og luftige svev til Kydlands fascinasjon. Den eldre Wetteland skapte debatt og engasjement med sine bombastiske og sin frittalende væremåte. «Nå e eg ferdige med mi økt», kom det fra Wetteland på vei tilbake til bilene.

Frokost ble det på Lyefjell også!

Borghild og Tore har vært trofaste siden Grødaland, det har Trygve også selv om han ikke er med på bildet.

Foruten upåkalegelig utsikt kunne Lyefjellet skilte med mange gode gjemmesteder og dessverre en hel del mygg noe som gav synlige resultat.

Dagen er ikke helt den samme uten….

Søndag parkerte vi bilene utenfor inngangen til Fuglaparken. Parken ble en ubetinget suksess. Sjelden har vi voksne fått drøse uforstyrret så lenge som denne gangen. Vann og fugler gjorde lek og aktivitetsledere overflødige. Det ble en super formiddag med kaffi for de voksne og aktivitet for barna. Mitt personlige høydepunkt var da Magrethe Gausel fortalte om hvordan hun hadde truffet sin mann Tormod. Hva er vel som fortellinger om ekte mennesker!

Mat, fugler og vann, yes!

Dette bildet er utviklet av mannen som har en app for alt:Thomas Rake

Mandag våknet jeg av at det pipte i telefonen. 1 melding mottatt stod det på displayet. Meldingen var fra NRK journalisten som ringte fredag, hun lurte på om jeg var våken. Like etterpå var samme journalist på tråden. Hun måtte dessverre melde forfall grunnet flomvarsel og dårlig vær. Litt overrasket pakket vi resolutt sekken og satte kursen mot Berget på Voll. Berget er et privat område men frokostklubben hadde vært i kontakt med Bjarte Bore på forhånd og fått frie tøyler.

I ly for regnet

Tre hardbarkede familier (Lygren, Mong og Gausel) gikk offensive mot Berget. Vel fremme spiste vi frokost i gapahuken. Etter måltid og drøs bar det opp i en tyskerbunker i fjellet. Her lyste vi med lommelykt og diskuterte tyskere. Etterpå bar det ned i skogen, der flere utfordringer ventet. Det kjekkeste var utvilsomt slengtauet, dette var så gøy at det bel ampert i køen. Etter en god stund i aktivitetsløypa bar det videre til den åpne plassen og Gapahuken. Her hilste vi på esler og bygget for høye tårn av bruskasser. Under byggingen ble undertegnede nødt til å tenke litt over HMSen i frokostklubben. Konklusjonen ble at her bør det gjøres noe.

Hvem sa at esler er stae?

Kaia Bore er byggeleder

Leopold driver ekstremsport!

Motoriske utfordringer er en viktig ingrediens for oss i frokostklubben

Rette etter turen bar det sørover mot Kristiansand og en pause fra frokostklubben for familien Mong. Bjørn Ingvar Kydland tok initiativ til frokostklubb tirsdag i Sveineskogen. Det ble en fin tur i et fint område ifølge rapportene. Ekstra gledelig var det at en pensjonist ble med i frokostklubben. Jeg kan vanskelig forestille meg et konsept bedre enn frokostklubben for pensjonister. Aktivitet, drøs, natur, mat og kaffi finnes det en bedre kombinasjon? Onsdag gikk turen til Skeie.

Flott morgen på Skeie

Lek og moro i Sveineskogen

Etter fire dager uten frokostklubb var det endelig duket for frokost i det fri igjen idag morges. Utiskten fra Gunnarsberget over Frøylandsvannet var upåklagelig. I godt vær drøftet vi voksne eurokrisen, OL og kommunesammenslåing mens ungene lekte på flytebrygga. Vi fikk også tid til tampen brenner og gjemsel inne i skogen.

En ekte storebror

Herlig å spise ute igjen!

Morning has broken…..

Etter en drøy måned med frokostklubb er vi fortsatt sultne på mer, imorgen går turen til Selandskogen forbi Melsvatnet og ned mot Ålgård en plass. Det lureste er å møte på Essoen på Rosseland 09.00. Ellers er det bare å innrømme at vi er i ferd med å gå lens for turmål, vi er utrolige takknemlige for tips.