Farfar, Saronsforeningen og oss

For to uker siden var jeg i 88 årsdag til min farfar. Dagen ble feiret med kaker og høye smørbrød som de fleste andre 88 årsdager. Det må være merkelig å være 88 år idag. Veien fra hest og kjerre til Iphone 6 er lang, men utviklingen har gått i et heseblesende tempo. Mye har forandret seg veldig fort, kanskje for fort vil min farfar si. Min farfar og jeg lever to forskjellige liv. Han er pensjonist mens jeg såvidt er igang med min yrkeskarriere. Jeg kan lite av det farfar min kunne ,og farfar kan lite av det jeg kan. Vi har helt ulike preferanser, ferdigheter, interesser og erfaringer. Generasjonskløften er kanskje større enn noensinne, men jeg er overbevist om at det finnes noe i min farfars historie som jeg kan lære noe av.

Jeg elsker fotball mens farfar elsker å fiske hummer sammen med min lillebror Hans.

Jeg elsker fotball mens farfar elsker å fiske hummer sammen med min lillebror Hans.

Iløpet av denne 88 årsdagen ble jeg presentert for en historie jeg aldri tidligere har hørt, og det er ikke fordi min farfar ikke er god til å fortelle historier. Min farfar har et velfylt arkiv av historier som han forteller med stor presisjon. Under krigen drev min oldefar med illegal virksomhet, han var en motstandsmann og ble sendt til Grini av tyskerne. Etter oppholdet på Grini var min oldefar svært svak og døde kort etter krigen. Min oldemor døde i omtrent samme tidsrom av sykdom. Igjen stod seks barn uten foreldre, min farfar var nummer fire i flokken. Farfars yngre søster var psykisk utviklingshemmet og trengte ekstra stell.

Min oldefar reiste til England med fiskebåten Haadyr men ble senere tatt av tyskerne.

Min oldefar var medeier i fiskebåten Haadyr som krysset nordsjøen over til England.

Hvordan skulle det gå med barna i Mong? Norge hadde vært okkupert i over fem år, folk hadde drukket erstatningskaffe og røkt dårlig tobakk lenge. Alle hadde et forhold til rasjonering og matkuponger, hver familie måtte selv sørge for seg og sine.

Rasjonering

Lokalavisen Dalane Tidende satte igang en innsamlingsaksjon til den etterlatte barneflokken. Da innsamlingen var over hadde avisen og lokalbefolkningen samlet inn nesten 8000 kroner til de etterlatte. Dette er en imponerende sum sett i lys av at gjennomsnittlig årsinntekt i Norge i 1945 var 4790 kr. Det ble opprettet et legatfond og de innsamlede pengene var med på å gi min farfar og hans søsken et verdig liv og en viss trygghet i hverdagen. Min farfar og hans søsken fikk erfare at de ikke var alene, de hadde en lokalbefolkning i ryggen. Mennesker som hadde lite, men som gav av det de hadde, mennesker som hadde løftet blikket opp fra navlen og meg og mitt.

Hans_Mong

Pen_sum

Lønnsnivå

Denne helgen var det Saronshelg. På gudstjenesten søndag ble Saronsforeningen hedret. Et halvt dusin flotte men gamle damer gikk motstridig opp på scenen for å motta sine utmerkelser. Siden 1966 har disse damene smørt smørbrød, sydd duker, bakt kaker, heklet og strikket. Denne gjengen har i stillhet samlet inn beløp som befinner seg i millionklassen. Jeg vet ikke hvor mange timer som har gått med, det eneste jeg vet er at ingen av dem har brydd seg om å holde oversikten.

Saronsdamer

Historien om innsamlingsaksjonen og de gamle foreningsdamene fyller oss med takknemlighet og en viss ærefrykt. Mennesker som lever for noe større og som handler deretter rører oss. Jeg er stolt av å ha slike røtter, og av å tilhøre ett folk som har satt fellesskapet så høyt. Min farfar og de gamle saronsdamene har fått erfare noe verdifullt, noe som er flottere enn hytter i Sirdalen og bestenoteringer i nordsjørittet. De er bærere av noen verdier dette landet er bygget på.

Min farfar og saronsdamene er i godt selskap. Solidaritet var ikke bare noe man fant i grasrota. En kan si mye om arbeiderpartitoppene i etterkrigstiden men i bunnen av den politikken som ble utformet bak lukkede dører av Einar Gerhardsen, Håkon Lie, Oscar Torp og de andre ringrevene lå solidariteten. Gerhardsen og hans menn førte videre en arv de hadde overtatt fra thranittene og  haugianerne. For oss nordmenn har solidaritet vært viktig og det skal vi være stolte av. Haugianerne og etterkrigspolitikerne var opptatt av å forvalte til beste for fellesskapet, det er denne tanken som ligger i bunnen for det norske oljefondet.

Når landsfaderen Einar Gerhardsen og kona reiste på ferie overnattet de konsekvent i telt.

Når landsfaderen Einar Gerhardsen og kona reiste på ferie overnattet de konsekvent i telt.

I dagens «whats in it for me» samfunn tror jeg vi trenger å  løfte frem solidaritetsprinsippet. Aldri før har vi hatt mer, men forvalter vi det vi har til beste for de fleste? Idag slipper vi å samle inn penger til trengende sambygdinger, dugnadene er færre enn før og gevinstene på basarene kjøper vi i butikken. Idag er hyttene vi bygger større en husbankhusene våre besteforeldre bygget. Mens de reiste på telturer resier vi til Thailand.

En skal være forsiktig med å romantisere fortida, men mange ganger lurer jeg på om vi har mistet noe på veien. Mye av omsorgsansvaret for syke, gamle og de som faller utenfor har blitt overtatt av en godt utbygd velferdsstat. Vi rister oppgitt på hodet av Nav og kommunale tilbud, «her har ikke kommunen fulgt godt nok opp», sier vi til kollegaen mens vi scroller oss nedover. Regjeringen lover skattelette. Er vi i ferd med å vende oss bort fra våre egne røtter? Mens mange økonomer maner til moderasjon, vil vi ha lønnsvekst. Er det høyere lønn vi trenger?

Er skattelette god forvaltning?

Er skattelette god forvaltning?

Den norske velferdsstaten er et mitt syn nærmest et mesterverk men vi skal passe oss så det ikke blir en hvilepute. I Norge mangler vi ikke mat, klær og husly men andre viktige ingredienser. Mange er ensomme og mangler en god venn. Noen er deprimerte og trenger trøst og oppmuntringer. Noen sliter med rus og trenger en ny sjanse. Mange barn trenger en trygg familie. Det finnes fortsatt mange ulike behov og velferdsstaten rekker ikke over alt.

Hvilepute

Noe av det viktigste vi kan gi videre til barna våre er solidariteten. Barna våre må se at vi er rause med tida vår og pengene våre. De trenger forbilder som oppmuntrer og ønsker å bety noe for andre. En av de viktigste oppgavene for vi som er foreldre idag er å vise barna våre at det finnes noe større enn oss selv. Etterkrigsgenerasjonen er snart død, det er vi som må føre arven videre. Den arven jeg har fått av min farfar og hans generasjon er langt viktigere enn stilrene hager og kjøkken, flyturer over hele kloden og alskens vin og ølsmaking.

Advertisements

Er jødene smartere?

I helgen koste jeg meg med Dagens helgebilag Velsignet Helg. Denne gangen handlet det om sjakk med fokus på jødiske sjakk genier. Sjakk entusiast og redaktør Vebjørn Selbekk hadde tatt turen til sjakkens hjemland Russland for å overvære kampen om VM tittelen mellom inderen Viswanathan Anand og jøden Boris Gelfand. Det avgjørende partiet spilles faktisk nå i skrivende stund.  Arbidskravene til en sjakkspiller er ifølge sjakk legenden Bobby Fischer: Et sterkt minne, konsentrasjon, fantasi og en sterk vilje. Sjakk handler med andre ord ikke bare om å huske mønstre, det handler også om fantasi og intuisjon. Sjakk tar opp i seg et bredt spekter av hjernens funksjoner, en trenger mentale muskler for å bli virkelig god i sjakk.

Gelfand spiller sjakk mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu

Selbekk forteller at 6 av de foregående 15 verdensmestrene i sjakk har vært jøder. Hvorfor er jødene som utgjør mindre enn 1 promille av verdens befolkning så dominerende i verdens mest krevende mentale idrett spør Selbekk retorisk. Mot slutten av sin artikkel henviser Sebekk til den amrikanske statsviteren Charles Murray. Murray ble intervjuvet av Harald Eia i prgrammet Hjernevask og er omstridt for sin forskning som skal vise at askenasijøder (tyske jøder) har spesielt høy IQ. Murray er innom sjakk i sitt studie av menneskelige prestasjoner og slår fast at det å vinne partier i sjakk på verdensmesternivå er en av de vanskeligste av samtlige menneskelige prestasjoner. Alle de jødiske verdensmestere i sjakk pluss årets utfordrer har askenasisk bakgrunn.

Jøden og antisemitten Bobby Fischer er sjakkikonet fremfor noen. Fischer døde på Reykjavik i 2008 av en nyresykdom som hadde vært enkel å kurere, men Fischer var innbitt motstander av medisin.

Selbekk henviser til Murrays artikkel «Jewish genius» fra 2007, denne ligger tilgjengelig på:http://www.commentarymagazine.com/article/jewish-genius/. Jeg ble fascinert over innholdet i artikkelen.

Bibelen er og blir jødenes viktigste bidrag. 1 Mos. 18.18 Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle folkeslag på jorden velsignes.

Fra 800 f.kr til år 1000 finnes det to fenomen med opphav i det jødiske folk som fikk stor betydning for verden forøvrig. Disse er Bibelen og det nye testamentet, deres betydning for utformingen av den vestlige siviliasjon er uten sidestykke. Religiøs litteratur er imildertid unntaket. Jødene utmerker seg ikke nevneverdig innenfor filosofi, drama, matematikk eller naturvitenskap i tidsrommet 800 f.kr – 1000 e. Kr en tid der mye skjedde i Hellas, Kina og Sør – Asia. Murray definerer signifikante personer som personer som er nevnt i minst halvparten av hovedverkene innenfor sitt spesielle fagfelt. Fra 1200 – 1800 er det bare 7 jøder i denne kategorien. Bare to er fremdeles allment annerkjent: filosofene Spinoza og Montaigne.

Den store rasjonalisten Spinoza

Historien om de ekstraordinære jødene starter når diskrimineringen av jødene opphører på 1700-tallet og for alvor når den endelige frigjøringen av jødene står for døren i Vest – Europa i 1870 årene. Så fort jødiske  barn av frigjorte jøder blir voksne gjør de seg gjeldende innenfor ulike vitenskaper. I perioden mellom 1830 – 1870 når den frigjorte generasjonen er i førtiårene gjør 16 signifikante jødiske personer seg gjeldende. I perioden 1870 – 1910 dukker det opp 40 signifikante jødiske personer og i perioden 1910-1950 på tross av fremveksten av antisemitissme, forfølgelser og Holocaust triples tallet til 114. Dette er oppsiktsvekkende tall ifølge Murray. Når Murray ser på disse tallene og sammenligner dem med hva som skulle vært forventet fra den jødiske minoriteten i Europa og Nord Amerika kommer han frem til følgende: Fra 1870 – 1950 er den jødiske representasjonen innen litteraturen fire ganger større enn det en kunne forvente. Innen musikk fem ganger. Innefor visuell kunst fem ganger. Innenfor biologi åtte ganger. Innenfor kjemi seks ganger. Innenfor fysikk ni ganger. Innenfor mattematikk tolv ganger og innefor filosofi fjorten ganger.

Mattematikk og fysikkgeniet Albert Einstein

Økonomen og tenkeren Karl Marx

Psykiateren Freud

Murrays tallmaterialet slutter ved 1950, men Murray viser til andre indikatorer. Fra 1900-1950 vant jødene 14 prosent av Nobel prisene innenfor litteratur, kjemi, fysikk og medisin. Fra 1950 – 2000 var prosenten steget til 29 prosent. Så langt inn i det nye århundret har prosenten steget ytterligere til 32 prosent. Dette er en ekstrem overrepresentasjon når vi vet at jødene utgjør mellom 1 og 2 promille av verdens befolkning.

Emma Lazarus: Give me your tired, your poor
Your huddled masses yearning to breathe free.

Filmskaperen Steven Speilberg.

Woody Allen lager også filmer

Det er en jøde som står bak de elegante Levis buksene og den de velluktende Calvin Klein produktene.

Murray viser videre til IQ testing i USA som viser at gjennomsnitts IQ uen til en amerikaner ligger på rundt 100 mens tilsvarende hos amerikanske jøder er på 110. Staten New York testet tidligere IQen til alle elever ved den statlige skolen ved hjelp av en avkryssingstest . I 1954 brukte en psykolog dette tallmaterialet for å identifisere elever med en IQ på over 170. Det viste seg at 28 elever i staten New York hadde en IQ på over 170. 24 av dem var jøder.

Den morsomste jøden.

Dataguruen Michael Dell

 

En ekte Chagall.

I resten av artikkelen viser Murray til ulike forklaringer på disse merkelige tallene. Mange av dem er interessante og omhandler naturlig utvelgelse gjennom århundrer med forfølgelser. Nebukadnessers utvelgelse av de sterkeste som skulle til Babylon. Innføringen av skole for alle jødiske gutter i år 64 e. kr. Det tidlige skiftet fra jordbruk til andre næringer blant jødene og jødenes tidlige befatning med kompliserte litterære verk. Forklaringene og teoriene er mange og interessante og anbefales å leses. Litt interessant er det at Murray ikke finner noen av teoriene eller forklaringene pottetette og avslutter artikkelen sin med at jødene er Guds utvalgt folk.

Julio Iglesias, den syngende jøden

Verdien av fortellinger

«En siste», sier min sønn på tre år. Jeg har fortalt tre historier, nå vil han høre en siste før han legger seg. Han har allerede sagt setningen to ganger. Det er tid for leggetid. Jeg har ikveld fortalt tre historier og Levi har fortalt historien om geitekillingen som kunne telle til ti, (det ble mye å holde styr på) men Elia vil ha mer. Guttene mine elsker fortellinger. Spesielt liker de godt når jeg forteller om da jeg var liten, og om når de var litt mindre. Fortellingen om da tippolderfaren deres i Mong ble tatt av tyskerne og sendt til Grini er en annen favoritt. Bibelfortellingene inntas også med stor appetitt, særlig de som inneholder mye spenning er gjengangere. Historiene om Daniel i løvehulen, David og Goliath, Jerikos fall, Korsfestelsen og om Sadrak, Mesak og Abed Nego som blir kastet i ildovnen er mye «gøyere» enn lignelsen om den bortkomne sønn og Sakkeus. Selv om guttene fortsatt er små, er de ivirge etter å få vite mer om seg selv, sitt opphav og sine røtter.

Hjemme hos oss bruker vi mye tid på å fortelle fortellinger. Faktisk så ser jeg på min hjemlige historiefortelling som noe av det mest meningsfulle og viktigste jeg gjør. Jeg skal i det følgende forsøke å forklare hvorfor.

Fortellingen om lynet McQueen er for øyeblikket guttenes favoritt, lynet er følgelig den største helten tett fulgt av Simba, Jesus, Emil og Kaptein Sabeltann

Noe av det beste jeg vet er å få lov å være sammen med mennesker som er fortellere. Fortellere forteller historier med innlevelse, engasjement, glimt i øyet og alvor. Noen fortellinger er morsomme, noen er spennende, noen alvorlige, noen triste, noen storslåtte, noen tankevekkende og noen kan til og med være livsforvandlende.

Frode Olsen er en av de beste fortellerne jeg har møtt

De store fortellingene har alltid vært viktige for menneskene. Fortellingene om Akilles og den Trojanske hesten formet de greske dyder og den greske identitet. Fortellingen om Muhammed er det sentrale element for araberne. Uten Noah, Abraham, Isak, Jakob, Josef og Moses hadde det neppe idag funnes et jødisk folk. Alle stammer, folk og sivilisasjoner har fortellinger som betyr mye for dem. Fortellingen er et sentralt element i deres identitet. Fortellingene sier noe om hva som er godt og hva som er ondt, hva er moralske handlinger og hva er umoralske handlinger. Fortellingene inspirerer oss og forener oss. Fortellingene gir oss mål og retning. Fortelllingene kan gi oss forbilder. Alle europeiske byer med respekt for seg selv hadde en forteller på torvet, fortellingen har en uvurderlig verdi for mennesket.

Historien om Akilles og erobringen av Troya er en av europas klassikere

Idag fortelles ikke fortellingene av en forteller på torvet, fortellinger er milliard business. Vår tids største fortellere heter Steven Spielberg, J.K Rowling, J.R. Tolkien og Walt Disney. Noen fortellinger er sanne, noen er oppdiktede mens noen vet vi ikke helt hva er, de er legender, myter. Fortellinger fortelles i bøker, på filmlerretet, muntlig, det finnes et virvar av ulike medium. De spiller en sentral rolle i det moderne samfunn og utøver massiv innflytelse.

Walt Disney kanskje vår tids vikitigste forteller

Fortellingene har spilt en sentral rolle i livet mitt. På mange måter har fortellingene vært med på å forme meg. Min oppvekst i et evangelisk luthersk hjem på 80 og 90-tallet på sørvestlandet var full av fortellinger. Min farfar fortalte om krigen og gamle dager, om livet i Mong. Min mor leste om Kardemomme by, Ole Brum, Hakkebakkeskogen og Espen Askeladd. Disse ble fulgt opp av Robinson Crusoe, Robin Hood, Greven av Monte Cristo, Ronja røverdatter, Brødrene Løvehjerte, Mio min Mio listen er lang, fortellingene fascinerte og hadde innflytelse.

Vi nordmenn elsker beretningen om outsideren som vinner Prinsessen og halve kongeriket. En av mine favoritt askeladder er Hugh Grant i Notting Hill og Reodor Felgen i Flåklypa. Vi elsker Askeladder!

Selvsagt var det fortellingene fra Bibelen som dominerte i vårt hjem.  Historiene om Adam og Eva, Noah, Abraham, Josef, Moses, Tårnet i Babel, David og Goliat, Daniel i løvehulen, Samson og Delilah, Josva og Jeriko, Jesu fødsel, Jesus og disiplenes liv, alle lignelsene, oppstandelsen og himmelfarten alle gjorde de sterkt inntrykk. Historiene var spennende, men hadde også en dypere mening. Disse eldgamle fortellingene var aktuelle i mitt liv og sa noe om hva som var riktig og hva som var galt, hvem jeg var, hvem Gud var og ikke minst hvordan jeg skulle forholde meg til Gud. Ved hjelp av mine foreldre og et kristent barnearbeid ble fortellingene forklart og gjort forståelig for et enkelt barnesinn. Fortellingene formidlet et budskap om synd, om frelse, om å stole på Gud, om å lyde Gud, om nåde, om utvelgelse, om løfter, om mirakler, om en allmektig Gud, om en kjærlig og nådig Gud, om en rettferdig Gud, om fristelse, om djevelen.

Dette bildet av Bartimeus skremte vettet av meg og sørget for utallige mareritt. Barnebok illustratøren skulle etter min mening aldri sluppet unna med dette.

Fortellingene og budskapet i fortellingene påvirket i ekstrem stor grad mine oppfatninger. Mine oppfatninger om meg selv, menneskene rundt meg, Gud, hva som er rett og hva som er galt, hvem som er god og hvem som er ond. Hele min virkelighetsoppfatning er ennå formet av disse fortellingene. Fortellingene har på mange måter gitt meg svar på livets store spørsmål. Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Hva skjer etter døden? Hvordan ble vi til? Hva er viktig? Svarene fortellingene har gitt meg på disse spørsmålene har ikke alltid vært enkle å akseptere men idag 20 år etterpå holder jeg fortsatt fast på dem.

Mange synes å flykte fra de store spørsmålene idag.

De bibelske fortellingene har formet meg, mitt land og det kontinentet jeg bor i. Verdiene som kom til syne dagene etter 22 juli 2011 har en opprinnelse. Frihet, åpenhet og solidaritet. Hat ble møtt av kjærlighet. Det er som ekkoet av»vend det andre kinnet til» «men størst av alt er kjærligheten». Fjernt fra vikingenes blodhevn og æresdrap (for meg er det en gåte at mange nordmenn ønsker å identifisere seg med vikingene, og kaller kristningen et overgrep). Kristendommen endret Norge og Europa. Barbarene ble siviliserte.  Fortellingen om jødefolket og nasareeren og kameratene hans har vært hovedrivkraften bak det Norge og det Europa vi kjenner idag. Bibelens budskap om frihet, nåde, kjærlighet, likeverd, håp og frelse utgjør bærebjelkene i vår norske og europeiske kulturarv. Demokrati, menneskerettigheter, trosfrihet, ytringsfrihet springer ut av evangeliets surdeigskraft. Slaver har blitt satt fri, kvinner og barn har fått et nytt verd. Vi har så mye å være takknemlige for. Vi har et slikt vakkert land, så gode verdier, så mange gode mennesker og en så fin historie.

Filmen Amazing Grace forteller historien om William Wilberforce og hvordan slaveriet ble opphevet i England. Han var under sterk innflytelse av forfatteren og den tidligere slaveskipperen John Newton som skrev sangen Amazing Grace

Bibelfortellingene har gitt oss rytme. Vi hviler en dag i uka, vi feirer jul, påske, himmelfart og pinse. Tida regnes ut fra Jesu fødsel. Livene vår er innrettet etter fortellingene. Dåpen i vann, oppreist med Jesus. Konfirmasjonen, bekreftelsen av dåpen. Monogamiet, ekteskapet mellom mann og kvinne. Begravelsen av jord er du kommet…. Hele lovverket er gjennomsyret av de bibelske forordninger. Norge og Europa har vært under massiv kristen påvirkning. Våre verdier, rytmer, ordninger står i et symbiotisk forhold til den kristne tro.

2012 A.D betyr 2012 år etter "Det Herrens År"

Idag mener mange at de europeiske og norske verdier og ordninger er i ferd med å tape terreng. Ekteskapet står svakere og angripes fra mange kanter. Kvinner diskrimineres i en pornoindustri som stadig blir mer omfattende, voldtektene bli flere. Stadig flere barne nektes livet, de lir under skilsmisser, rus og overgrep av ulike slag. Skolene er fulle av barn og unge uten retning, uten motivasjon. Atferdsproblemene er mange, diagnosene også. Skolen skal nå både undervise og oppdra, og kveles av stadig flere og større oppgaver. Selvmord og psykiske lidelser har blitt mange, her kunne det vært skrevet side opp og side ned. De guddommelige ordninger er under angrep. Vi skulle egentlig vært så lykkelige men så er vi så misfornøyde.

Gary Speeds tragiske selvmord rystet nylig en hel fotballverden

Verdiene og lovene har i større og større grad blitt løsrevet fra deres opphav. Mange barn og unge idag aner ikke hvorfor det feires pinse. Stadig færre kjenner til den norske kulturarven, røttene våre. Vi står i fare for å kunne bli et rotløst folk uten identitet.

men hva er det egentlig........

Det er på høy tid å løfte frem de viktige fortellingene. Fortellingene om Holocaust, om okkupasjonen, om 17 mai må fortelles. Et fritt land med plass til alle, et fritt folk og en egen grunnlov er ingen selvfølgelighet. De viktigste historiene finnes imidlertid i bøkenes bok, Bibelen. Budskapet om synd, nåde, frihet, kjærlighet, håp og fred gir oss mening, retning, enhet og fellesskap. Beretningen om Jesus, ikke som morallærer, men som frelser må ut til folket, de gode nyhetene må ut. Den oppvoksende generasjon trenger fortellinger, fortellinger som former og skaper mening.

En bok med fortellinger som forandret, forandrer og vil forandre en hel verden.

Marsvin i fallskjerm

Hva er som en god historie? Noen historier er så gode at en synes synd på de som går glipp av dem. Jeg hørte en slik historie på Bedehuskirkens menighetsfest for snart 14 dager siden, jeg har tenkt mye på historien siden da. Når en hører en god historie er det din plikt å fortelle den videre, det vil jeg gjøre her.

Radioapparatet, en kilde til gode historier.

Historien jeg skal fortelle foregikk i Sverige og er sann. I Sverige har de et radioprogram som heter Karlavagnen. Programmet sendes på SR P4 og sendes på hverdagskvelder mellom 21.40 og midnatt. Programkonseptet er enkelt, lyttere ringer inn til programmet for å samtale med programlederen. Noen ganger har programmet et tema andre ganger gis ordet fritt. Programmet har vært et fast innslag siden den første sendingen 18 jan. 1993. Programmet sendes fra ulike studioer og med ulike programledere. Lisa Syren har vært med siden oppstarten og er programleder på onsdagene. Programmet har en halv million lyttere hver kveld.

Lisa Syren er en populær programleder i Sverige.

Onsdag 25 oktober 2006 ringer en mann ved navn Anders Emmerstrand fra Stockholm inn til Lisa Syren. Anders forteller oss om noe som skjedde på femtitallet en gang. Kompisen hans Einar har fått et marsvin. Sammen med marsvinet har de mye moro sammen. Leken med marsvinet blir mer og mer kreativ. En dag lager guttene en fallskjerm av garnøste og plastikk pose. Anders tar heisen opp i et høybygg i Stockholm som heter Total. Fra toppen slipper han marsvinet med fallskjerm. Einar står under for å hjelpe til med landingen. Fallskjermen slår seg ut og fungerer men til guttenes forskrekkelse griper vinden fatt i skjermen. Hamsteren stiger til himmels og flyr inn mot Stockholm sentrum. Anders forteller at han ikke har sett marsvinet siden. Lisa Syren ler godt i studio, dette var en brutal og morsom historie.

En stund etterpå (fant ikke ut hvor lenge) ringer Lisa Syren opp Anders igjen. Hun sier at hun har kommet i kontakt med en som faktisk vet hvor det ble an hamsteren. Hun presenterer Elsie Perment fra Umeå. Elsie forteller at hun, hennes mann og hennes datter bodde i Farstad som er en del av Stockholm på femtitallet. Elises datter ønsket seg så fryktelig et marsvin. Elsie forteller at hennes datter hver kveld bad til Gud om å få et marsvin. En dag er familien Perment på Høgtorget i Stockholm og kjøper grønnsaker. » Å pappa, der kommer mitt marsvin, Gud har sendt meg mitt marsvin», roper Elsies datter. Elsie ser på datteren, hun peker mot himmelen, ned fra Himmelen kommer et marsvin dalende i en plastikk fallskjerm. Fallskjermen hekter seg fast i et tre men faren til Elsie får etter hvert marsvinet i sikkerhet og gir det til datteren.

Anders og Elsie er glade, de ler. Mysteriet er oppklart. Så var det en mening allikevel sier Anders. Anders lurer på om marsvinet var lei seg etter den strabasiøse ferden. Elsie kan fortelle at marsvinet var ved  godt mot og fikk mat i massevis umiddelbart etter landing.

Denen historien ble en slager i Sverige og ble sendt som ønskereprise 22 august 2011. Du kan høre radioinnslaget her: http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2267&artikel=4657196

Gud er allemektig, evig og er opprettholderen av alle ting på samme tid hører han på en liten jente fra Stockholm som ønsker seg så fryktelig et marsvin. Vår Gud er en Gud som ønsker en intim relasjon med mennesker, det er gode nyheter en vindfull januar formiddag på Bryne.

Sal. 4.3 Vit at herren gjør under for den som er trofast mot ham. Herren hører når jeg roper til ham.

Matt.7.7-8  Be, så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.

Ha en velsignet god helg!

Gapminder

En god kollega av meg viste meg en glimrende nettside for fjorten dager siden. Jeg har iløpet av uka gjort meg kjent med sida og er begeistret. Siden er utviklet av svensken. Rosling var for ikke lenge siden gjest hos Skavlan og er en glitrende kommunikator med et smittende engasjement. Rosling er professor innen internasjonal helse og jobber til daglig ved Det Karolinska instituttet Sveriges største senter for medisinsk utdannelse og forskning. Hans Rosling var sammen med Ola Rosling og Anna Rosling grunderne av Gapminder.

Rosling gjør tall levende

 
 

Rosling om levealder og velstand, de ulike fargene representerer kontinentene

Gapminder sin intensjon er å informere om global utvikling ved hjelp av animert statistikk. Jeg har storkost med med konseptet den siste uka. Her kan du presentere tall og fakta på en morsom og veldig visuell måte. Du finner informasjon om helse, økonomi, befolkning, velstand og arbeid. Siden er superinteressant for lærer i i den videregående skole som har fag som Nyere Historie, Geografi eller Samfunnsfag.

 

Du kan gjøre som Rosling i klasserommet, siden er enkel å bruke.

Se Rosling i full mundur her: http://www.youtube.com/watch?v=jbkSRLYSojo&feature=results_main&playnext=1&list=PLC795A4416B983021

I tillegg til å være et ypperlig formidlingsverktøy inneholder siden ferdige powerpointer, eksempler og videoer og har en egen meny for oss lærere. Dette er et Eldorado, klikk deg inn på direkte linken til høyre og la deg fascinere, god fornøyelse!

Husmødre og selvrealisering

Da jeg vokste opp for ikke så mange år siden var samfunnet på noen områder betydelig annerledes. Frem til jeg var 6 år var jeg hjemme med mor og søsken. Det var forutsigbare dager. Etter frokost bar det ut i nabolaget, jeg hadde stort sett noen å leke med. Vi var ute fra morgen til middag fra tid til annen. Noen ganger husker jeg at jeg hadde det så gøy at jeg glemte at jeg var sulten. Når leken var over kjente jeg på en kraftig sultfølelse. «Jeg er skrubbsulten, kan du smøre seks skiver med Vossafår?» kunne jeg si idet jeg stormet inn i gangen hjemme.

Vossafår er fortsatt en viktig ingrediens i kostholdet mitt

Faren min gikk på jobb, han jobbet ca 40 timer i uka, mor var hjemme med oss. Mens vi unger var ute i gata eller lekte hjemme var min mor i full sving. Hun vasket gulvet i stua og på kjøkkenet, hun redde opp senger, hun handlet inn til uka, hun holdt orden i skap og rundt omkring, hun vasket badet, laget middag (av og til dessert) vasket klær, smurte brødskiver, skiftet bleier. Min mor hadde nok å henge fingrene i.

Foruten den praktiske delen var min mor stort sett alltid tilgjengelig, hun var der når jeg datt og slo meg, hun ropte når barne tv skulle begynne, det var alltid noen som tok imot meg når jeg kom hjem. Noen ganger som oftest når det var dårlig vær gikk vi på besøk til andre mødre og unger, vi bare reiste og ringte på, senere begynte vi å ringe før vi kom.

Slik så vår første telefon ut

Det hendte ofte at jeg kom ned i stua og fant min mor med andaktsboka i hånda sittende i sofaen, det var som regel «En ny dag» skrevet av den svenske vekkelsespredikanten Rosenius. Av og til kunne min mor legge bort andaktsboka og ta frem barnebibelen, sammen reiste vi på eventyr til Egypt, Galilea, Babylon, Gennesaretssjøen, Kypros og selvfølgelig til Kaanan.

Min mors var rød og i ett bind, permen hang og slang, den bar preg av flittig bruk

Min far kom hjem til forskjellige tider ettersom han jobbet skift, vi hadde middag en tid mellom 13.00 – 15.00 alt etter hvordan min far jobbet. Det var en fin tid. Min far trivdes godt på jobb og forsørget oss. Min mor var ikke i lønnet arbeid, hun var hjemme med oss.

Min mor realiserte seg selv. Hun drømte om en god, trofast og kjærlig mann, om barn, om å skape et åpent hjem og om å lære sine barn om Jesus. Denne drømmen realiserte min mor, hun levde drømmen. Min mor realiserte noe av det Gud hadde lagt i henne, omsorg, generøsitet, gavmildhet og kjærlighet. Nesten hver dag fikk vi små erfare glimt av dette. Min mor stod for kanskje den viktigste verdiskapningen i det norske samfunn. Hun skapte trygghet, hun formidlet verdier, hun satte grenser, hun gav av sin omsorg og kjærlighet. Sammen med min far gav hun oss håpefulle en plattform og noen slitesterke verdier og prinsipper vi kunne ta med oss den dagen vi skulle forlate hjemmet. Min mor og alle de andre mødrene på denne tida fikk ikke lønn, deres verdiskaping ble ikke verdsatt. I et samfunn som verdsatte økt konsum, økt produksjon, økt sysselsetting forandret drømmene seg. I et stadig mer individualistisk samfunn forsvant husmødrene. Idag er husmødrene historie, de gamle husmorskolene er for oss kalde gufs fra fortida. 

Dette er Olsrød husmorskole, min mor gikk også på en slik skole

For meg er ordet husmor et honnørord, husmødrene var hjørnesteinen i det norske samfunnet. De gjorde en uvurderlig jobb, jeg setter dem høyt, de gav oss en god start.

Undskyld og takk Jesuitter!

I 1491 ble Ignatius av Loyola født på et gammelt slott i den baskiske provinsen Guipuzcoa i kongedømmet Castilla. Ignatius ble født inn i en baskisk adelsfamilie. I år 1517 under et bombardement i krigen mellom Castilla og Navarra fikk Ignatius begge bena kvestet av en kanonkule. Ignatius blir operert tre ganger, den andre operasjonen holder på å ta livet av ham. Etter tredje blir han liggende til sengs i flere måneder. Ignatius ber om bøker som handler om tapre riddere. Når disse bøkene er fortært må han ta til takke med legender som handler om de store helgenene.

 

Legendene fengsler Ignatius. Ignatius bestemmer seg for å gi livet sitt til Jesus. Ignatius valfarter til Jerusalem, han studerer og vandrer rundt i renessansens europa. Han livnærer seg av tigging og bor på fattighuset. Han er bestemt på å leve live i evig kyskhet og fattigdom. I Paris gjør Loyolas utmagrede kropp og oppsyn inntrykk på studiekameratene. Under Loyolas ledelse gikk de igang med åndelige øvelser i bønn, bot og meditasjon.

I 1537 bestemmer Ignatius og tre av hans følgesvenner seg for å resie til det hellig land. Krigen mellom Venezia og tyrkerne gjør imidlertid dette umulig. Istedet blir Loyola og vennene hans tuslende rundt i Italia. På veien til Roma fikk Ignatus et syn. Loyola fikk beskjed fra en høyere maktom at hans orden skulle være som en militær avdeling skapt for å kjempe mot åndelige fiender. Den skulle bestå av mennesker som hengav seg til»vår herreJesu Kristi med liv og sjel». Ignatius tilbød seg å stille til tjeneste for paven og i september 1540 tok paven imot tilbudet. Ordenen Societas Jesu, Jesu selskap er en realitet. Paven overøser ordenenen med privelegier og pengene strømmer inn i bevegelsen.

Dette er begynnelsen på historien og Jesuitten. Det jeg ble fascinert av da leste om Jesuittene i Carsten Alnæs første bind om Europa var skolene deres. Skolene jesuittene skapte stod åpne for alle. I undervisningen la jesuittene vekt på forståelse, innlevelse og inspirasjon. Pugging, fysisk avstraffelse og lange økter tilhørte fortiden mente jesuittene. Jesuittene innførte kroppsøving, turer i skog og mark og lek som atspredelse. De passet på at elevene ikke overanstrengte seg og oppmuntret dem gjennom ros og belønning. Jesuittene innførte et karaktersystem som brukes den dag i dag. Lærerne måtte være faglig dyktige og ta hensyn til elevenes individulle evner og interesser. «Utmerket klokskap og jevn hellighet er mer verdt en større hellighet med mindre klokskap»,sa Ignatius av Loyola.

      

Som ansatt i skoleverket har jeg vært uvitende om jesuittenes massive påvirkning. At jesuittene opprettet skole for ALLE og drev med tilpasset opplæring på 1500 – tallet, mens vi i Norge hadde spanskrør og byer i Belgia til langt inn i vår tid. En av grunnene til av jesuittenes undervisningsprinsipper ikke nådde Norge er muligens at de var nektet adgang her til lands frem til 1956. På vegne av Norge vil jeg si undskyld til alle jesuitter, mange gjør sikkert ennå en uvurderlig jobb. Samtidig vil jeg takke for alt dere har lært meg og mine kolleger om skole, synd at så få er klar over hvor mye så få har lært så mange.