«Naverne»

«Å nave» har blitt et kjent begrep blant unge, sier Jon Espesæther i NAV. Vi i NAV ser at ungdom er kjent med begrepet «å nave». Det vil si at man tar et år fri fra skolegangen, men at det er NAV som skal betale for det friåret, forklarer Jon Espesæther.

Jon Espesæther

Foreldre og venner påvirker ungdommenes holdning til hvordan NAV fungerer. I tillegg er de klar over at vi bor i et land med god økonomi. Dette gjør at mange unge tror de har rett på ytelser som ikke er reelle, sier Espesæther.

Rådgiveren i NAV tror også at nivået av ambisjoner for framtida er avgjørende for unges holdninger.

Hvis ungdom befinner seg i et miljø med få ambisjoner får de et tilbakelent forhold til arbeidsliv og sine plikter i samfunnet. Noen ser på det som en rettighet, at NAV skal ta regninga hvis de velger å ikke være i skoleverket

I 2011 var det 169 personer mellom 18 og 24 år som mottok sosialhjelp i Kongsvinger, forteller Espen Heitmann

Ungdommer som NRK har vært i kontakt med ved Sentrum videregående skole i Kongsvinger kjenner til «å nave».

Jeg kunne tenke meg et friår, for jeg er skolelei, men jeg er ikke sikker på om jeg skal «nave» eller ikke enda, forteller en skoleelev.

Har du ingen betenkeligheter med å leve på stønad da?

Nei, egentlig ikke. Men det er litt kjipt «å nave» også, for da kommer man ikke tilbake i samme klasse som alle klassekameratene sine når man er ferdig med friåret, forklarer skoleeleven.

Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.8053044

Ofte møter jeg mennesker som er bekymret over innvandring. Mennesker fra andre land kommer til Norge for å utnytte systemet. De er parasitter som ikke bidrar til fellesskapet, men forsyner seg grådig av velferdstatens goder.

Jeg er enig i at det finnes mange utfordringer i forhold til innvandring og at det multikulturelle prosjektet er særdeles ambisiøst. Det er for meg allikevel påfallende at så mye fokus rettes mot innvandrerne. For mange mennesker utgjør våre nye landsmenn den største trusselen for vårt land og vårt folk. Selv tror vi finner vel så mange utfordringer i «egne rekker».

Drømmen om det multikulturelle samfunn

Ungdommene i Kongsvinger utgjør trolig ikke et enkeltstående fenomen. Det norske samfunnet står ovenfor en horde av ungdommer uten ambisjoner og drømmer. Ungdommer som ikke innehar de verdier og prinsipper vårt velferdssamfunn en gang ble tuftet på. Ungdommer som ikke har noe å kjempe for. Ungdommer som har vokst opp i et konsekvensløst samfunn uten å bli stilt krav til. Ungdommer som mangler en plattform av omsorg, tillit og trygghet. Ungdommer uten røtter og identitet. Ungdommer som ikke har noe større å leve for enn seg selv. Mange av disse ungdommene er etniske hvite norske statsborgere.

Det finnes selvsagt også en mengde utfordringer blant ungdom med innvandrerbakgrunn, men mye tyder imidlertid på at utviklingen her går i motsatt retning. Blant innvandrere og deres etterkommere i Norge finner man noen av de mest utdanningsorienterte og skoleflinke, og den mest lovlydige ungdommen. En langt større andel av ungdom med innvandrerbakgrunn har ut fra hva de selv oppgir, ingen erfaring verken med kriminalitet, vold eller rus, sammenliknet med ungdom med norsk bakgrunn, jf. vedleggets kapittel 10. Flere jobber hardere med skolearbeidet enn gjennomsnittet, og de fleste oppgir å ha et godt og nært forhold til foreldrene rapporteres det fra Arbeidsdepartementet

Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2003-2004/stmeld-nr-49-2003-2004-/

At begrepet å «nave» er en del av vår ungdomskultur er ikke baren en falliterklæring for norsk ungdom, det er en vel så stor falliterklæring for foreldre generasjonen. I jaget etter lykke og velstand har foreldregenerasjonen ikke klart å gi den ballast og videreføre de verdier som har gjort Norge til det det er idag. I filmen Remember The Titans faller sitatet: «Attitude reflects leadership.» Dette er utfordrende ord for alle oss som er foreldre og ikke minst for vi som jobber i skole og barnehage. Når ungdommer tilsynelatende ikke har noen betenkeligheter med å nyte av felleskapets goder uten å bidra så slår dette tilbake på de som har ledet og oppdratt disse ungdommene.

Må vi til byråer for å finne gode rollemodeller?

«Naverne» trenger gode ledere og forbilder. De trenger å se gode verdier i praksis og ikke på tegnebrettet. Ungdommen trenger kart og kompass å navigere etter. Naverne trenger krav og forventninger og trenger å bli gitt ansvar. Mange ungdommer idag etterspør grenser og konsekvenser. Som enkeltmennesker og som samfunn har vi etter min mening mye å gå på på dette området.

Uten kart og kompass blir vandringen gjennom livet en ringdans rundt oss selv.

I pluralismens og postmodernismens tid trenger ungdommen fast grunn under føttene. De trenger håp og mening. Uten håpet står en tilbake med seg selv. Da blir livet en ringdans rundt egne behov og lyster.

Gud sier at vi skal skal hvile den sjuende dagen fra arbeidet vårt.

Paulus skriver i sitt brev til Tessalonikerne: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise. Vi hører nemlig at noen blant dere ikke holder orden på livet sitt; de arbeider ikke, de bare går og driver. Slike folk pålegger og formaner vi i Herren Jesu Kristi navn at de skal arbeide i det stille og spise sitt eget brød.»

I sitt brev til Kolosserne skriver Paulus: Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener.

Arbeidshug og sparevit er meir verdt enn pengar i banken sier Arne Garborg.
 
Steingjerdene er mektige monumenter over jærsk arbeidskraft.
 
Det norske solidaritets og arbeidssamfunnet er tuftet på evige verdier som nå er under sterkt press. Disse verdiene må løftes frem på ny og modelleres for våre etterkommere.
 
 

Ondskapens hotell

I mars 2009 skrev jeg et innlegg i jærbladet med overskriften ovenfor. Innlegget mitt handlet om reality serien Paradise Hotel. Innlegget ble også postet på bloggsiden til bokringen apostrofen som jeg fortsatt er en del av. Synspunktene mine skapte sterke reaksjoner og heftig debatt og meningsutveksling, dette kan leses på http://kydland.wordpress.com/2009/03/29/ondskapens-hotell/#comments.

s 3 i jærbaldet engasjerer mange

Serien er som i 2009 igjen et sentralt samtaleemne blant mine håpefulle på Bryne VGS. Mange av mine elever følger serien tett og bruker mye tid på å følge utviklingen på det dampende hotellet. Spanskgloser, mattestykker og den franske revolusjon har lite å stille opp mot kåte nordmenn på TV3. I et forsøk på å skape en ny debatt rundt serien og dets innhold følger en revidert utgave av innlegget mitt fra 2009 under.

"Mot høgare mål" er Bryne VGS sin visjon, jeg vet ikke hvordan Paradise Hotel passer inn i forhold til dette

I år sendes 4 sesong av serien som har blitt en kassasuksess for TV3. Paradise Hotell er en serie som går på TV 3. Slik beskrives programmet på TV3s nettsider:»Norges heteste realityserie er tilbake! For fjerde gang sjekker single norske jenter og gutter inn på Paradise Hotel i Mexico, der Triana Iglesias er hotellsjef. Hotellet har fantastisk utsikt, et basseng fra en annen verden og ikke minst vegger som snakker. Kameraer med full oversikt over det idylliske stedet forteller historien om hva som skjer når de single guttene og jentene møtes i de hete omgivelsene på hotellet. Oppgaven de får er i utgangspunktet enkel: Finn deg en partner eller sjekk ut. Årets deltakere byr på et vidt spenn av personligheter. Hvem finner tonen i en gjeng bestående av en kirkemusiker, jusstudent, entertainer, hjelpepleier og personlig trener, samt selgere og modeller? De tre foregående sesongene har levert sterke seertall på TV3, og realityserien har vært en av Norges mest omtalte siden premieren i 2009. Denne sesongen blir en forrykende fortsettelse på Paradise Hotel-eventyret. »

Gode forbilder?

For å bli værende på Paradise Hotel gjelder det å finne en partner til ukas parseremoni. Den som står igjen alene, må forlate paradiset og gjøre plass til en ny gjest. Spillet er enkelt, men helt uforutsigbart. Under den hete solen trenger man ikke å sjarmere alle, men til enhver tid må man skape tette bånd til en partner for å unngå å bli sendt hjem. Vakre omgivelser og spillets natur gjør at disse båndene kan gå dypere enn bare overflaten. For romantikk og taktikk går hånd i hånd på Paradise Hotel. I år kan serien skilte med en ny rekord, produsenten kunne stolt melde om seksuell aktivitet allerede første natten på hotellet.

Triana Inglesias kunne melde om sex rekord

225 000 nordmenn så første episode i sesongen 2012. 50 000 så episoden på web – tv. Totalt havner vi da på 275 000. Blant kvinner i alderen 20-34 år hadde programmet en markeds andel på 30.2 %.

I Norge bor der rett i overkant av 4.9 millioner innbyggere ca 345 000 befinner seg i alderen mellom 15 og 25 år. Dette tror jeg er den primære målgruppen for denne serien. Jeg tror det er få eldre som ser serien, de utgjør ca 900 000 av befolkningen mens barn under tolv år utgjør ca 800 000, forhåpentligvis er det få av disse som allerede nå ser Paradise Hotell. Vi står dermed igjen med nordmenn i alderen 25 – 60 år. Disse utgjør litt over halvparten av befolkningen. Hvis jeg skal tippe tror jeg denne gruppen utgjør halvparten av seergruppen ca 135 000 Resten tror jeg er ungdommer i alderen 15 – 25 år.  Konklusjonen blir da at sannsynlig markedsandel blant ungdom ligger på 25 – 30%. Dette er etter min mening urovekkende når en ser på hva denne serien handler om og hvilket budskap den sprer.

Informasjonsansvarlig i TV3 Glenn.Ø.Støldal er strålende fornøyd med seertallene sålangt.

I paradise hotell ser vi mennesker som har et utseende som er godt over gjennomsnittet. Deltakerne har muskler, pupper og midjer mange misunner dem. De er brune i huden og glattbarberte. Fokuset på kropp er i det hele ekstremt. Selv    møter jeg daglig elever som er usikre og skamfulle i forhold til egen kropp. Vanlige gutter og jenter med normale kropper er misfornøyde og bruker enorme mengder med tid på å «forbedre» sitt utseende. I Paradise hotel ser de et kroppsideal som få av dem kan leve opp til.

Her har jentene noe å strekke seg etter!

Serien formidler et lettvindt syn på sex. Har en lyst er det bare å sette igang. Rammer, følelser, trygghet og grenser er ikke så nøye, har man lyst har man lov. Det er synd at sex brukes strategisk i et spill, det er synd at sex reduseres til lyst og tilfredstillelse når det er så mye mer. Det blir naivt å tro at de unge seerne ikke lar seg påvirke av de holdninger og handlinger som befinner seg innenfor hotellets fire vegger.

Ondskap ødelegger det gode, det gode i verden er kjærligheten. Ondskapen ødelegger kjærligheten. Kjærligheten er tålmodig, velvillig, uselvisk, underordnende, ærlig, sannferdig og trofast. Ondskapen bryter ned kjærligheten den er selvisk, svikefull, løgnaktig, utålmodig, misunnelig og herskesyk. Det er ondskapen som regjerer på Paradise hotell. Navnet er dermed ironisk. I paradis hersker kjærligheten, mens i TV3 programmet ondskapen. Det store paradokset og tankekorset er at mange mennesker i dag er villedet til å tro at penger, sex, makt og nytelse er paradis.

Å spille med andres følelser i det offentlige rom er for meg ondskap

For meg som lærer er det vanskelig å konkurrere med Paradise hotell. Intet annet i verdenshistorien har hatt større tiltrekningskraft på mennesket enn penger, makt og sex. At mange ungdommer lar skolebøkene bli i ranselen og heller skrur på Paradise Hotell er for meg ikke overraskende i den forstand. Etter mitt syn blir de stilt ovenfor vanskelige og unødige valg. De står ansikt til ansikt med en frihet som for mange blir umulig å håndtere. TV3 har laget et program som eksponerer menneskets 3 grunnsynder i sin reneste form, det er et kommersielt sjakktrekk.

Solebøker vs Paradise Hotel

Mange mennesker og kanskje spesielt ungdom lever i kaos. De vet ikke hvem de er, de vet ikke hva de tror på, de vet ikke hva de vil og hvorfor de er her. De er hva vi kaller identitetsløse. De mangler røtter, pilarer og mening i sin tilværelse. De mangler fundament og plattform i livene sine. De er lette som fjær og flyr dit vinden bringer dem. De vokser opp i pluralismens fullstendige kaos. De befinner seg i tomhetens tyranni. Mange mangler retning og drivkraft i livene sine. Mange konkluderer med følgende : det finnes ikke noe større enn meg selv, det finnes ingen høyere mening, la oss oppleve og nyte så mye som mulig mens vi er her.

Det at ungdom velger å bruke tida si på Paradise hotell og andre nedbrytende tv serier, filmer og internettsider tror jeg i det lange løp kan få fatale konsekvenser. Disse inntrykkene er ødeleggende de bryter ned det gode, kjærligheten. Jeg tror ikke det er slik at ungdommen lærer av umoralen, jeg tror tvert imot at jo mer umoral du slipper inn i livet ditt jo mer vil du ha. Det er de samme mekanismene og dynamikken som med materialismen. Vi har alle gamle Adam i oss, gamle Adam elsker synd. Hvis ikke kjødets lyster møter motbør i noen grad får vi et samfunn med egoisme, griskhet og personlig nytelse som grunnpilarer. Et samfunn bestående av mennesker som styres av begjær.

Jeg tror de er nyttig å stille følgende spørsmål i denne sammenheng: Hvordan kan vi gi ungdommen et alternativ som er bedre en Paradise Hotell ? Hvilke verdier ønsker vi å formidle til vårt lands fremtid ? Hvordan kan vi synliggjøre for ungdom at livet faktisk har en høyere mening ?

Oppgave Idrett og samfunn, idrett og helse, 3ifa og 3ifb

15-åringer sitter mer stille enn pensjonister

Dobling av fedme i løpet av 20 år og tredobling av diabetes 2 siden 1980-tallet, er nye tall fra en rapport som helsedirektøren la fram idag.

AV: kristin høiland

Publisert: 15.feb. 2012 (16:09) Oppdatert: 15.feb. 2012 (16:09)
 

 
– Vi er særlig bekymret for at stadig flere unge rammes av diabetes 2 og ble veldig overrasket da våre tall viste at dagens 15 åringer sitter flere timer stille i døgnet enn aldersgruppen 67-85 år, sa helsedirektør Bjørn-Inge Larsen på dagens pressekonferanse om rapporten Nøkkeltall for helsesektoren.
 

Undersøkelsen fra Helsedirektoratet viser at 15-åringer nå er mer stillesittende enn både voksne og pensjonister. En gjennomsnittlig 15-åring bruker 70 prosent av sin våkne tid til stillesittende aktivitet. For niåringene er tallet 60 prosent.

– Bekymringsfull trend

– En bekymringsfull trend er at aktivitetsnivået går ned, og vekten opp – og at ingen land foreløpig har klart å snu denne trenden. Det at de unge i Norge ser ut til å sitte mer stille, vil på sikt spille en rolle for vekt, diabetes og hjerte-karsykdom og er viktig å gjøre noe med. Bare 20 prosent av den voksne befolkningen oppfyller  idag helsemyndighetenes anbefaling om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig, sa Larsen.

Rapporten viser at en av fem nordmenn har en kroppsmasseindeks på over 30, noe som tilsvarer fedme.

– En stor folkesykdom i årene fremover ser ut til å bli diabetes 2, som er nært knyttet til fedme. Men dette er en utvikling vi kan påvirke ved å være mer fysisk aktive, og det kan hende skolene må aktivisere elevene mer, sa helsedirektøren.

Mindre røyking

Det har vært en dramatisk reduksjon av hjerte- og kardødsfall de siste 20-30 årene på grunn av røykekutt og bedre behandling, og stadig flere overlever kreft fordi nye behandlingsmetoder tas i bruk over hele landet, viser rapporten.

– Det er også gledelig at antallet dagligrøykere fortsatt går ned. De unge bruker mer snus, og dette er ikke noe vi vil anbefale, men det er likevel mindre skadelig enn røyking, ifølge helsedirektøren.

Vi spiser ellers mer grønnsaker og drikker mye mindre H-melk enn for 20-30 år siden, og sukkerforbruket er på vei ned.

Økt levealder

Forventet levealder i Norge er 1,5 år høyere enn i OECD og i stadig økning. Har man blitt 60 år, kan man forvente å leve 23,7 år til.

Idag er det drøyt 637 000 nordmenn over 67 år, mens det i anslås å være 1,6 millioner i 2060. Idag er det omlag fem yrkesaktive pr. alderspensjonist mens det om tretti år vil være rundt 2,5, ifølge rapporten Nøkkeltall for helsesektoren .

– Det er viktig at den oppvoksende slekt holder seg så friske som mulig samtidig med at de eldre kan være selvhjulpne så lenge som mulig, mener helsedirektøren.

Nøkkeltall fra rapporten

  • Forventet levealder ved fødsel i Norge er 1,5 år høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene.
  • 20 prosent av den voksne befolkningen oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig.
  • Av de med bare grunnskoleutdanning er det nesten 40 prosent som røyker, mens det av de med høyskoleutdanning kun er 10 prosent.
  • En av fem nordmenn har en kroppsmasseindeks på over 30, noe som tilsvarer fedme.
  • Alkoholomsetningen har fra 2000 til 2010 økt tilsvarende fra 5,7 til 6,7 liter ren sprit pr innbygger 15 år og eldre.
  • Bare 47 prosent av de 1 527 legene som ble autorisert i Norge i 2010, hadde norsk statsborgerskap.
  • I 2010 oppgav 19 prosent av befolkningen på 15 år og eldre at de var dagligrøykere, mens det i 2009 var 20 prosent.
  • Har man blitt 60 år kan man forvente å leve i 23,7 år til.
  • Fra perioden 1985-1989 til perioden 2005-2009 økte overlevelse etter tykktarmskreft fra om lag 47 til 61 prosent.
  • Vi hadde i løpet av 2010 gjennomsnittlig fem kontakter med fastlegen.
  • Fire av ti nordmenn som for tiden studerer medisin, gjør det utenfor landets grenser.
  • I dag er det drøyt 637 000 personer over 67 år mens det anslås å være 1,6 millioner i 2060.
  • I dag er det om lag fem yrkesaktive per alderspensjonist mens det om tretti år vil være rundt 2,5.
  • Gjennomsnittlig liggetid pr sykehusopphold var i 2010 på 4,4 døgn, mens det i 1974 var på 11,7 døgn.
  • Antall pasienter som har blitt behandlet i LAR er fordoblet i perioden fra 2004 til 2010, fra 3 003 til 6 015 personer.
  • 15 åringer er mer stillesittende enn aldersgruppen fra 65-85 år.
  • I 1979 drakk vi 160 liter helmelk pr innbygger, mens vi i 2010 bare drakk 20 liter.
  • Helsetjenestens driftsutgifter øker prosentvis mest i psykisk helsevern for barn og unge, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og ambulansetjenesten.

Kilde: Helsedirektoratet

Hvorfor er denne artikkelen bekymringsfull?

Hva kan gjøres for å snu denne trenden?

Hva er positivt med artikkelen?

Til Grautheller med 3IF

Onsdag 14.3 var det duket for ekskursjon til Sirdalen. I overkant av femti elever og fire lærere var klare for den norske natur. Etter timer med pakking og forberedelser var dagen endelig her.Værmeldingene var relativt dystre men vi var ved godt mot. Målene for turen var mange. Noen lærere hadde forberedt seg på kart, kompass, skred, nødbivakk, snøhuler, snøprofil og oppakning. Vi skulle gå fra teori i klasserommet til praksis i naturen. Atmosfæren i bussen før avreise bar preg av forventninger, spenning og glede over et kjærkomment avbrekk fra hverdagslivets mange utfordringer.

Neste stopp Ådneram

Bussjåfør Olger fra Vigrestad buss loset oss trygt til Ådneram. Gud hadde spilt våre vanligvis så solide meterologer et puss, skyfri himmel og strålende sol. Parkeringsplassen fylles med travle lærere og elever, ski skal smøres, ansikter skal smøres med solfaktor men viktigst av alt er klærne. Hva er for varmt? Hva er for kaldt? En god summing av aktivitet, smil og latter, dette er norsk turkultur!

Klar for avmarsj

Målet for turen er turisthytta ved Grautheller. Det er en tur på ca 2 mil, og er en real utfordring for mange av elevene. Vi legger i vei i strålende solskinn og de fleste av oss er takknemlige for livet.

Herrens veier er uransaklige...

Ved Ørnafjellet tar vi lunch, vi henter friskt fjellvann fra elven som sildrer forbi og skuer utover Sirdalsheiene. Snøen ligger som et skinnende hvitt teppe over landskapet. Med ett husker vi Fritjof Nansens ord fra idrett og samfunnboka:

Mitt lille land....

«Men en viktig side av idretten skulde jo nettopp være friluftslivet: dette å komme litt bort fra de mange, bort fra den forvirrede larm hvori vårt liv så altfor meget føres, dette å komme ut i naturen, få nye og store intrykk fra skog og mark, de vide vidder, fra det store rum.»

Lunch i solsteiken

Idrett handler heldigvis ikke bare om konkurranse, vurderinger og prestasjoner, den handler om individ og natur i samspill om opplevelser og nye perspektiver. Vi er hjemme, hjemme i naturen, naturen er vårt oikos!

Etter en god lunch drar vi videre, det blir mye stigning opp mot Store Holmavatn. Elevene blir delt inn i grupper. De bytter på å ta ut kurs og lede resten. Det blir brattere, og mer slitsomt. Stillheten kommer sigende. Hver elev har nok med seg selv og sitt, færre og færre sløser unødig med energien. Hvor lenge er det igjen? Vi er snart halveis.

Ut på tur aldri sur

I femtiden er vi fremme ved målet, Grauthellerhytta. Lærere og elever er glade for å ha kommet frem. Alle er klare for middag. De tøffeste går igang med å grave snøhule, de skal sove ute. De graver på skift og en romslig snøhule med fire soveplasser, tar form.  Inne fyrer vi opp i ovnene, etablerer oss og lager middag. Det er taco, gryterett og spaghetti, gruppene lager middag og spiser etter tur, alt skjer på en sivilisert måte.

Endelig!

Mat smaker etter lange turer

Etter middag har tre av gruppene fremføring, vi lærer om brudd, frostskader og gnagsår. Det siste er særdeles relevant, det blir lagt en del compeed iløpet av kvelden. Etterpå er det duket for underholdning. Det er en variert quiz, der elevene har gjort god research i forkant.

23.00 er det ro på Grautheller. Vi er slitne og trette. Det er godt å kjenne at en virkelig har brukt kroppen. Vi kryper til køys etter en opplevelsesrik dag mette på livet. Slitne kropper sover godt.

Kanskje er ungdoms galskap til slutt den største visdom.

Sønner av Norge

06.30 neste morgen er det opp og stå. Vi pakker sekker og forsøker å kle oss etter været som ikke er like bra som igår. Etter smøring av ski og utvasking av hytta legger vi kursen mot Ådneram 09.00.

Torsdags morgen og samling før turen tilbake.

10.30 stopper vi. Nå er det tid for nødbivak. Elevene får 1.5 time på å grave en sitte plass i ly for vinden hvor de kan spise lunch. Den beste hula får premie. Vi lærere er selvutnevnte dommere. Et imponerende arbeid ble lagt ned, det var vanskelig å kåre vinnerne. Etter god lunch legger vi avgårde igjen – Ådneram neste.

Graving av nødbivakk

Vinnerhula

De siste kilometrene kan elevene gå i sitt eget tempo, det blir selvfølgelig konkurranse. Jon Erik Husveg tar gullet, Allan Rassmussen tar sensasjonelt sølvet foran Marie Nesse. Eirik Hadland ender på den sure 4 plassen mens Vigrestad ekspressen Martin Fuglseth tar femteplassen. To strålende dager i fjellet er over, vi får på oss tørt og vandrer ned til storhytta. Her venter middag og hyttekos. Etter en koselig kveld med god drøs foran peisen går vi til ro 23.00

Det går alltid lettere hjemover

Tidlig fredags morgen reiser jeg hjemover til Jæren for å undervise. Elevene skal lære om snøprofil og skred på Ådneram. Det har vært en fin tur sammen med mange flotte ungdommer, jammen er vi heldige vi lærere.

Et privellegium å være på tur med "the iron lady".

Etter et møte med naturen blir en jo ofte litt filosofisk. Livet er på mange som en skitur. Det er tunge motbakker og forhåpentligvis noen flotte topper. Det er viktige å ha et mål og en retning, hvis ikke blir motbakkene meningsløse. Noen ganger stormer det rundt oss og det er vanskelig å se hvor en skal. Da er det viktig med kart og kompass. Uten verdier og prinsipper på livets vei blir det vanskelig å holde kursen. Noen ganger er det klarvær, vi kan skue bakover og fremover, forhåpentligvis lærer vi noe av fortida som vi har bruk for på veien videre.

Alle har vi oppakning. Vi bærer på noe gjennom livet, noen har tyngre byrder enn andre. Noen har så tung oppakning at de krummer ryggen og har blikket festet i snøen. På tur og i livet hjelper vi hverandre, kanskje er det noe vi drar på som ikke er nødvendig, kanskje kan vi bære en annens byrde eller sekk en kilometer slik at vedkommende får hentet seg inn. Med en hjelpende holdning blir skituren og livet rikere. Noen trenger et oppmuntrende ord mens andre trenger å bli heiet frem.

I livet og på skituren må vi ta valg ikke bare når det gjelder retning og mål men også på gjennomføring. Noen haster avgårde og kan ikke komme fort nok frem, mens andre stopper opp og ser på alt det flotte rundt seg og har tid til en kaffikopp og en god drøs. Ved veis ende tror jeg det finnes en turisthytte som overgår alt vi tidligere har sett, der skal vi få sitte til bords med ham som gikk den tyngste motbakken for oss.

 

«Fornuftens grunnsetninger er de som stemmer overens med naturen.»

Thomas Aquinas
Over og ut

Narkissos vs Nasareeren

I den greske mytologien finner vi fortellingen om guden Pan. Pan vasser rundt i elver og i kilder og klatrer opp på snødekte fjelltopper. På sin ferd danser han med alle de nymfer han treffer på. Nymfene synger og virvler rundt Pan og hans melodi. En av nymfene Ekko forsøker å etterligne melodiene hans (for de som har lest Hamsuns Pan uten å kjenne til gresk mytologi vi muligens nå se en ny sammenheng), Pan liker godt å ha Ekko i sitt følge. Ekko liker den lystige guden Pan og de er venner i mange år inntil Ekko blir kjent med den unge Narkissos. Narkissos er sønnen til elveguden Kefisos. Narkissos sitter og stirrer i en klar bekk, han betrakter sitt eget speilbilde. «Jeg er den vakreste av alle» sier Narkissos til Ekko. «Jeg har så evig nok med meg selv» sier han videre. En dag styrter Narkissos seg ned i sitt eget speilbilde og drukner. Gudene forvandler Narkissos til en blomst, narsissen. Ekko sørger så hun blir magrere for hver dag. Til slutt forsvinner hun foran øynene på de andre nymfene. På slutten er det bare stemmen igjen av henne.

Caravaggios maleri av Narkissos

Sør- øst for Hellas og de greske mytene vandrer en mann somm kaller seg Guds sønn. Han er nasareer det vil si at han kommer fra det lille stedet Nasaret i Galilea. Han er Narkissos motsats. Han gir sitt liv for menneskene og forkynner et budskap som står i sterk kontrast til Narkissos og hans virkelighetsoppfatning. Jesu budskap vitner om noe som er større enn menneskene, om kjærligheten, om Gud, om nåde og frelse. Jesus oppfordrer oss til å elske vår neste, til å innta en tjeners skikkelse, til å forkynne de gode nyhetene om frelse og håp. I møte med Jesus og hans gjenskinn står mennesket nakent. Synden, smerten og utilstrekkeligheten skriker mot oss i møte med Ham. Vi er helt avhengig av noe utenfor for oss selv. Jesus kaller oss til å leve for noe utenfor oss selv for noe større, han har gitt oss et håp, gode nyeheter, han sender oss ut for å fortelle om lyset til alle mennesker.

van der Weydens maleri av Jesus

I 1979 gav den amerikanske sosiologen Christopher Lasch ut boka «Den narcissistiske kulturen». En narcissist virker jo å være et menneske med et altfor stort jeg, men Lasch viser at det tvert imot handler om et menneske med et svært oppløst og usikkert jeg. Nettopp derfor kretser narsissisten så sterkt om seg selv.Vi har så evig nok med oss selv kanskje mest av alt fordi vi mangler røtter og ikke vet hvem vi er. Image har blitt viktigere enn substans, vårt mål har blitt egen tilfredsstillelse. Vi lever for vårt og våre. Vi har blitt så uendelig selvopptatte. Klærne vi har på oss, maten vi spiser. Husene vi bor i, bilene, vi kjører, hyttene. Teknologien, hobbiene, kroppen, opplevelsene.

Fretex har ikke kapasitet til å ta imot alle klærne vi kaster, ikke fordi de er utslitt men fordi vi rett og slett ikke vil ha dem mer og trenger å frigjøre skapplass til nye. Vi vil ha Lacoste, Bergans, Dolce Gabbana, Diesel, Lindeberg, vi er kresne, vi vil ta oss godt ut vi speiler oss i glansen.

Løp og kjøp!

Vi spiser flottere og flottere, gourmetklubber og vinklubber er in, vi nyter. Interiørmagasinene må ha femdoblet sine opplag de siste 20 årene, design og stil er i vinden som aldri før. Stua pusses opp, kjøkkenet skiftes ut ikke fordi det er nedslitt, men fordi vi ønsker forandring og føler vi fortjener det. Bilene våre skal holde god standard, vi er opptatt av kjøreglede og den gode kjøreopplevelsen. De er ytstyrt med alle slags innretninger, og er bygget for å fylle den endeløse lista med behov.

Vi drømmer om fine boliger, hvorfor?

Når huslånet ikke lenger er noe problem så investerer vi i hytter og båter. Vi snakker ikke om virkelige hytter, men om fullt utstyrte hus som vi kaller hytter, med internettilgang og dusj. Det er ikke sjarker vi kjøper for å fiske, men båter med store motorer slik at vi kan frese rundt i skjærgården og nyte suksessen vår.

En hytte er ikke hva det en gang var.

Vi må ha de nyeste dubbedingsene, de største flatskjermene og det siste stereoanlegget. De er nyttige verktøy i selvdyrkelsen. Hobbiene våre blir viktigere og viktigere. Vi sykler, golfer, ser fotball, går på ski, løper og shopper. Premier League, handikapp, Birken og Berlin Marathon, det er dette vi jobber mot. Hva kan jeg klare? Hva kan jeg oppnå? Hva slags status kan jeg få? Hvilke nye produkt kan gjøre meg enda lykkeligere? Hva slags utstyr må til?

Utstyrshysteriet når stadig nye høyder, det er de takknemlige for på XXL

Kroppen vår fikses på. Brystoperasjoner, pedikyr, massasje, spa vi kaller det velvære. Vi reiser på ferier, vi freser rundt sultne på nye opplevelser, opplevelser som dokumenteres på facebook. Se så lykkelig jeg er. Vi har så nok med oss selv. Vi har blitt menneskelige Narkissosser.

Såkalt velvære

Er det galt å ha ambisjoner og mål? Er det galt å trene? Er det galt å være opptatt av estetikk? Langt ifra, men når dette kveler de virkelige verdiene og det sentrale rundt oss, ja da nærmer vi oss narsisissmens avgrunn, vi er i ferd med å drukne i vårt eget speilbilde. Vi kretser usikre rundt oss selv i mangel på bedre alternativer.

Vårt samfunn skriker etter mennesker som lever for noe mer enn seg selv. For noe større. Mennesker som har drømmer som strekker seg lengre enn hytte ved sjøen eller ferie til Thailand. Vi trenger å få tilbake de store visjonene, de virkelige drømmene. Drømmer som strekker seg lenger. Ofte virker det som om vi er fanget i Narkissos speilbilde. Vi skuer inn mot vår egen navle. All vår energi rettes mot oss selv. Vi har blitt tilbedere av Narkissos, han har dessverre blitt vår lederstjerne.

En drøm for Bryne

Nasareeren har større planer for oss, han har større drømmer. Vi som er hans etterfølgere er kalt til å leve for noe større og viktigere. Det er først når blikket rettes opp bort fra den klare bekken og på mesteren at forandring kan skje. Kanskje er det dette fremfor alt kristenheten i vår del av verden trenger å gjøre. En bevegelse fra Narkissos til Nasareeren. Det er i møte med nasareeren vi ser hvem vi er, da kan den hvileløse usikre selvsentreringen opphøre.

En drøm som strekker seg lenger

Kilder:

Veivisere, Magnus Malm, 1990

Historien om Europa, Besettelse. Carsten Alnes, 2004