Frokostklubben 2.0, uke 6 og 7, The End

En ny sesong av frokostklubben er nå over. For oss har denne sommeren vært ett lite eventyr, jeg tror sommeren 2013 er noe jeg vil huske tilbake på med glede så lenge jeg lever. Det har vært masse fint vær, mange flotte opplevelser og vi har fått være del av mange ulike og flotte fellesskap. Vi har lært mye om oss selv og våre medmennesker.

IMG_7657

Iløpet av sommeren har jeg, Olene og ungene fått lov til å bli bedre kjent med mange naboer og knyttet helt nye relasjoner og bekjentskaper, dette er en viktig verdi for oss som familie og det er ingen tvil om at frokostklubben har vært en super arena til nettopp dette.

Etter å ha smurt i overkant av 400 skiver og 100 knekkebrød, pakket sekken over førti ganger for å så pakke ut igjen, gått og løpt utallige kilometre sitter jeg igjen med en følelse av å ha fått enormt mye igjen. De to siste ukene har som resten av sommeren for vår del vært begivenhetsrike.

IMG_6626

Etter besøket i vindmølleparken gikk turen til Grude gartneri. Iløpet av dagene på Åpta bibelcamping ble vi invitert av Odd og Leiv Johan Grude til gartneriet. De lovet så mye friske grønnsaker som vi orket å spise.

IMG_7588

Vi ankom gartneriet i strålende vær og de fleste av ungene entret fotballbingen med naturgress. Her gikk det unna før frokost og et eldorado av oppskårne grønnsaker ble fortært. Etter frokosten viste Odd oss rundt i gartneriet og ungene fikk se at agurker og tomater kommer fra planter og ikke fra butikken. Under seansen avslørte Grude god pedagogisk formidlingsevne.

IMG_7601

IMG_7594

Etter touren boltret ungene seg i fotballbingen, på tennisbanen og på krokettbanen. Midt i leken ble vi overrasket av et heftig regnskyll som satte ett naturlig punktum for en meningsfull formiddag.

IMG_7608

Etter Grude gartneri satte familien Mong kursen for Egersund og Refve familiens hytte på Koldal. Sammen med familien Espedal gikk første frokostklubb tur i Egersund til «Vannbassengan» nærmere bestemt Edmundsbu eller Låvaberget for de som er lokalkjent. Representanter fra Hatleskog familien og fra to Pedersen familier var også klar for frokost, Løvbrekke familien glimret med sitt fravær. Som alltid i Egersund skinte sola og vi storkoste oss. Først frokost, så boksen av , så trening i de nye apparatene før vi avsluttet med ett forfriskende bad.

IMG_7645

IMG_7655

Forsynte og fornøyde spaserte vi ned mot parkeringsplassen, nå ventet jærbakst fra Kalle, frityrstekt fisk fra Fonnbua og grillpølser fra Grøsfjeld, Egersund oser som alle vet av gode råvarer.

IMG_7659

Neste dag bestemte vi oss for å dra til Kulpene på Grødem. På vei ned fra hytta ble vi igjen koblet på omverdenen og kunne lese at avdeling Jæren skulle til Fuglaparken på Nærbø. Vi kunne stolt konstatere at det igjen var to operative frokostklubbenheter.

IMG_7668

Selv om det ikke var sol ved kulpene var temperaturen upåklagelig. Etter frokost lekte og badet ungene i kulpene mens vi voksne «drøsde». Familien Pedersen benyttet anledningen til å invitere familien Mong og Espedal på hjemmelagede berlinerboller. Bollene laget av altmuligmannen Bjarte Pedersen smakte utmerket og gikk ned på høykant. Vi avsluttet seansen med å bade i regn i et vann jeg ikke husker navnet på oppe på Veshovda. Ifølge rapportene fra Nærbø hadde også avdeling Jæren hatt en flott formiddag.

IMG_7664

Siste tur i Egersund skulle gå til demningen oppe ved Koldal men grunnet anleggsarbeid ble frokosten inntatt like ved innkjørselen. Vinden stod godt på og særlig Kaleb ivret etter å bryte opp. Etter en rask frokost gikk vi mot Kydlandsvatnet hvor vi badet. Noen brukte lenger tid ettersom det bugnet av blåbær langs veien.

IMG_7690

IMG_7704

Etter å ha pakket ut og kommet oss inn i jærmodus bestemte vi oss for at Selandskogen skulle være neste turmål ettersom værmeldingen for denne dagen var nedslående. I øsende regnvær kjørte vi mot Essoen og undertegnede forberedte tre skeptiske gutter på at vi idag nok ville bli alene.

IMG_7705

Gleden var imidlertid stor da to biler stod og ventet på Essoen, like etter vi hadde parkert ved Selandskogen sladdet også Madland inn. «Hvor er alle damene henne?» Spurte Glenn med ett glis da han åpnet bildøra.

Seland

Fire standhaftige fedre og en skokk med unge la ivei innover i skogen i det vi kan kalle plaskregn. Selv om vi etterhvert søkte ly for å spise frokost inne i den mørke granskogen pisket regnet mot regntøyet. Det ble en fuktig frokost, før vi lekte 1,2,3 rødt lys, gjemmeleken og tampen brenner. De eldste guttene hadde med seg spikkeknivene og rensket en del greiner for bark. På turen hjemover kunne en merke at det ikke var damer tilstede. Ipswich Town, Bobby Robson, Arnold Muhren, Frank Tjiisen, Mick Mills, John Wark, Paul Mariner, George Burley og Marcus Stewart dominerte samtalen.

seland2

Konklusjonen da jeg satte meg i bilen var at mitt eget regntøy ikke holdt mål mens refleks regntøyet til ungene bestod testen. Videre konkluderte jeg med at det er voksne som er redd for regn ikke unger.

Dagen etter var det meldt betydelig bedre vær og vi tok turen til Norsk luthersk misjonssambands utmerkede leirsted Holmavatn. Etter frokost spilte vi fotball og badet, da vi satte oss glade og fornøyde i bilene begynte det å hølje ned…

IMG_7713

IMG_7719

Regnet fortsatte også neste dag da turen gikk til Åsenvatnet. Fjorårets ivrigste frokostklubbere Bjørn Ingvar og Frida Kydland debuterte for året nå også med mor med på laget. Selv om regnet økte på var humøret upåklagelig. Høydepunktet var da Jakob Aardal tok frem fotoapparatet han fikk til komfen og knipset noen bilder som han skulle fremkalle. Å høre lyden av film som blir trukket fremover gav oss en trygghetsfølelse og minte oss om oppstillingsbilder og smil foran mor og fars fotoapparat.

IMG_7751

Elia som hadde et ublidt møte med spikkekniven i uke 1 bestemte seg for ett nytt forsøk, ikke uventet ble det ett nytt kutt i fingeren og tårer.

IMG_7750

Da det regnet også neste dag kunne vi for første gang konstatere at vi reiste alene fra oppmøtestedet.»Vi får gjøre det beste ut av det» sa mor og det gjorde vi sannelig. Da vi gjorde opp leir i sanddynene på Refsnesstranda klarnet været opp og vi kastet regnklærne, etter en stund fikk vi også besøk av Rimestn.

Refsnes 1

refsnes 3

Etter å ha vasset litt i bølgene bestemte vi oss for å arrangere friidrettsstevne. Vi sprintet og hoppet i sanden til vi ble ganske utslitte. De to voksne kunne begge konstatere at pilen peker nedover utifra et fysisk perspektiv. Det var også stas at en kusk og en hest travet frem og tilbake mens vi var der.

refsnes 2

Den nest siste turen skulle egentlig ha gått til Longavatnet på Undheim men ettersom undertegnede hadde slurvet med forarbeidet endret vi turmål til Tjåland istedet. Vi gikk traktorveien inn mot «Ulvarudlå», etter en god kilometer campet vi.

IMG_7769

Etter frokost la ungene ut på klatretur opp langs et fjell jeg ikke vet navnet på. Da jeg så ungene som skuet ned på oss fra fjellet ble jeg glad og imponert. Hva skal en med dataspill når man har fjell? Etter at Ådne Søyland hadde lokalisert og fått med seg all ungene ned fra fjellet bar det hjemover, Borghild, Jens og Ole var med for første gang dette året.

Ulv1

I år som ifjor gikk den siste turen til Steinkjerringå. i Strålende sol la vi på vei. Følget bestod av familiene Mong, Dale, Teigen og Karlsen. Frokosten ble inntatt underveis i løypa.

IMG_7773

Turen frem og tilbake gikk smertefritt og jeg må si at jeg ble mektig imponert av ungene spesielt av Markus på to og Anton på tre. 6 kilometer i ulendt terreng er ikke å kimse av.

Steinkjerringå1

Etter turen spilte vi fotball og badet. På vei hjem stoppet vi på kiwien på Nærbø og nøt belønningen. Hva smaker bedre enn is når en har haugevis av kilometer i beina?

steinkjerringå2

Punktum for frokostklubben 2.0 ble satt på Soma gård. I strålende sol lekte vi og koste oss. De fleste av oss hadde med grillmat, stemningen var god i frokostklubb gapahauken. Da klokka tikket mot fem satt vi oss i corollaen med kurs for Jæren, ettermiddagen ble avsluttet med ett bad i Grudavatnet.

IMG_7798

Jeg tror de aller fleste hadde en super dag på Soma gård. Jeg syntes det var en knallbra avslutning og har allerede begynt å glede meg til frokostklubben 3.0.

IMG_7808

IMG_7828

Livet er enten et dristig eventyr – eller ingenting.

Helen Keller

IMG_7803

Reklamer

Uke 4 og 5 i frokostklubben 2.0

Selv om uke 5 ikke er til veis ende kommer oppsummeringen nå ettersom vi reiser til hytta i Egersund tirsdag. På hytta har vi ikke internet tilgang. Uke 4 og 5 har vært særdeles varierende for vår del. Det har vært turer på Jæren, på Sørlandet og i Hardanger, vi legger ikke skjul på at vi har storkost oss. Masse lek, godt fellesskap, sunne måltider og storslått natur. Variasjonen og mangfoldet de siste ukene har vært utrolig.

IMG_7485

For ca to uker siden kjørte en ganske lang kolonne ut fra Essoen med kurs for Høgahåland. Takket være en innfødt (Veronica Håland) fikk vi snappet opp hvor Fiskebekk friluftbarnehage hadde sin base. Vel fremme koste vi oss i barnehagens digre hengekøy. Selv om det regnet sporadisk trengte vi ikke søke tilflukt i lavoen ettersom de høye trærne gav beskyttelse for det meste av fuktighet.

IMG_6973

Foruten lavo og hengekøye hadde barnehagen også satt opp ulike utfordringer mellom trærne disse benyttet vi oss også av. Frokosten og drøsen var som vanlig god. Undertegnede fikk innføring i geocatchappen og må få lastet denne ned snarest.

IMG_6981

Fra Høgahåland gikk turen til Fotlandsfossen dagen etterpå. En kan si mye om verning og kulturminner men etter noen timer ved den gamle møllen og de andre bygningene ved fossen er jeg viss på at noe i vernepolitikken er riktig.

IMG_7005

Sammen med lam og kyr inntok vi frokosten, særlig de yngste hadde stor glede av de firbeinte. Etter frokost betraktet vi fossen og utforsket området. Til slutt gikk vi ned ved utløpet, her var det et Eldorado av flate steiner. Levi slo ny rekord med fem hopp, alt i alt en super formiddag.

IMG_7010

IMG_7017

Samme kveld fikk vi problemer med tenningslåsen på vår etterhvert noe ustabile Toyota corolla produsert i forrige århundre og så oss nødt til å hoppe av den planlagte turen til Grødaland. Klokka 08.15 mens jeg ryddet ut av oppvaskmaskinen banket det forsiktig på kjøkkenvinduet. Utenfor stod en smilende Olav Ueland med en bilnøkkel, 35 minutter senere satt vi benket i familien Uelands Saab klare for tur. Etter en litt nølende start fikk jeg kontroll på automatgiren og opplevde en kjørekomfort jeg til vanlig ikke er vant med, aldri har familien Mong kjørt sikrere.

IMG_7047

Turen til Gapahuken gjennom skog og høyt gress gikk som en drøm. Etter en solid frokost inne i gapahuken var det tid for aktivitet. Føst lekte vi gjemmeleken, deretter haien kommer, så presisjonskasting før vi avsluttet med en lek en noe trett Kjell Åvendal introduserte for meg i 1989, nemlig «daue hester», den rolige leken ble vunnet av Levi som hadde lekt denne leken før.

Presisjonskasting med kongler

Presisjonskasting med kongler

På hjemveien tok geocatch entusiasten Oddgeir Teigen oss med på skattejakt. Jakten gikk gjennom busker og kratt. Vel fremme ved skatten kom en godt voksen mann sjanglene gjennom krattet. En allergiplaget Olav Riisa proklamerte omtumlet at han hadde glemt allergimedisinen sin og at det nå var på tide å vende kursen på parkeringsplassen, det gjorde vi.

Skattejakt i norsk natur

Skattejakt i norsk natur

Søndagsmorgen forlot vi Tu 07.30 med kurs for Eifjord innerst i Hardangerfjorden. Ca kl. 11.00 stoppet vi ved langfossen for en kort frokostklubbsamling. Etter en altfor lang fotoseanse sammen med tyskere fikke vi lekt litt i fossebruset.

IMG_7097

Den første frokostklubbturen i Eidfjord gikk til Eidsfjordvatnet. Min kommende svigerinne og Levi, Elia og Kalebs kommende tante er født og oppvokst i Eidfjord hun skulle derfor ha ansvar for regien de kommende dagene.

IMG_7172

Oppe ved Eidfjordvatnet spiste vi frokost i 28 grader inne i et Tidemann maleri. Etter frokosten badet vi og bygget demning. Undertegnede ble slått av lillebror i kasting med liten stein men på tross av dette var det knallgøy å være sammen med onkel og Kari.

En stolt byggmester

En stolt byggmester

Dagen etter tok Kari oss med til Eidfjordknuten. Denne morgenen hadde vi relativt dårlig tid ettersom Mikkelparken åpnet dørene 10.30 og det tar 40 minutter fra Eidfjord til Kinsarvik. Etter en rask frokost med utsikt utover Eidfjord lekte vi 1,2,3 rødt lys for deretter å løpe til bilene.

IMG_7297

Den siste dagen i Eidfjord ble en skikkelig gårdsdag. Kari tok oss med til heimgarden sin. Like ovenfor gården ligger det en skog oppe i ei li, her spiste vi frokost igjen med god utsikt.

IMG_7491

Etter frokosten var det tid for rideleksjon. Etter å ha gitt fjordingen Lenda gulerøtter og gress, fikk vi sal og rideutstyr av Kari. Både Levi og Elia storkoste seg på hesteryggen. Mestringsgleden ved å kontrollere et dyr på over et halvt tonn viste godt igjen.

IMG_7521

Etter en kort natt våknet vi til strålende strandvær. Fem biler durte rolig ut fra Kåsenanlegget med kurs for Borestranda. I strålende morgensol ankom vi Borestranda som de første på stedet. Fra Hardangers mektige fjell, fosser og fjord stod vi på flate Jæren med havets svake dønninger inn mot den nydelige sandstranda. Det er dette jeg liker å kalle for drypp fra himmelen.

Bore1

Det ble en rolig morgen ved Borestranda. De voksne dovnet seg i sanden mens ungene badet og koste seg i sjøkanten. Det var ingen behov for organisering av fysisk fostring ettersom alt gikk av seg selv. I tretida vendte vi nesa hjemover mette av sol og sand.

bore 2

Dagen etterpå reiste vi til Åpta og for første gang på lenge ble frokosten inntatt ved kjøkkenbordet.

På bibelcampen ble vi møtt av forventninger om en ny runde med frokostklubb, lørdag bar det avgårde til Åptaskogen. Like ved skogen ligger en lekeplass og en «halrosjen» fotballbane, her slo vi oss ned og spiste frokost.

Hauk og due

Hauk og due

Etter frokost ble det livlig aktivitet. Først hadde vi basketballkonkurranse, deretter triksekonkurranse der Olene viste guttene at de gamle fortsatt er eldst. Etter triksekonkurransesjokket ble det presisjonskasting og staffetter. Etter et evinnelig mas avsluttet vi seansen med en fotballkamp mellom gutter og menn. Guttene tok en tidlig ledelse men mennen utlignet på en effektiv kontring. Nå var det første målet vinner. Etter en innøvd corner variant lå ballen i nota og nok en gang var de gamle eldst.

Jevn batalje

Jevn batalje

På hjemveien badet vi i elva som utrolig nok holdt 24 grader. En stolt Elia hoppet fra brua, til storebrorens forargelse.

Fortsatt en del og jobbe med....

Fortsatt en del og jobbe med….

Siste tur på Åpta denne sommeren gikk til den gamle skolen. Mellom trærne ligger det på siden av skolen en åpen plass som en gang i tiden har vært en fotballbane. Etter en kjapp frokost laget vi fem baser og gjorde oss klar til å gjenopplive det legendariske spillet Brentball. Dette ble en stor suksess, der det ble vist et engasjement og en vinnervilje jeg ikke har sett på lenge.

IMG_7568

Den store spilleren viste seg å bli den gamle keeperveteranen Rolf Tore Bolme. I Babe Ruth stil deljet hann ballen atskillige meter og til tross for manglende hurtighet sørget han for to av tre liv som til slutt gav seier.

Klepps svar på Babe Ruth

Klepps svar på Babe Ruth

Idag har vi vært i vindmølleparken. Seks biler kjørte over høgjæren med kurs for fremtidens energikonsept. Da vi kom frem forstod vi hvorfor vindmøllene var plassert akkurat her.

IMG_7586

Ved den først feristen ble en frosk lokalisert så det gikk en stund før vi kom oss ordentlig avgårde. Etter å ha vandret en stund mellom monstermaster i en dur som ikke gir assosiasjoner til fred og ro slo vi oss ned ved en lite sjarmerende bygning med livsfare skilt i ly for vinden.

IMG_7578

Etter frokost, lekte vi boksen av, 1,2,3 rødt lys og alle mine duer kom hjem. Noen i bilen vår trakk et lettelsens sukk da vi satte kursen for Bryne.

IMG_7585

«Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord, med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord.»

Elias Blix

IMG_7280

Uke 2 i frokostklubben 2.0 – Vi blir lagt merke til!

Det har vært en begivenhetsrik andre uke i frokostklubben, det er skikkelig gøy å se noe som utvikler seg. For litt over ett år siden satt jeg sammen med Levi og Elia på en trebenk ved Melsvatnet i pøsende regn. Guttene var leie og far var også litt lei. Det var en trøst at mor og minstemann fikk en rolig start etter fødselen, men dette med å ta ut på tur hver dag uansett vær, hadde jeg gått ut for hardt nok en gang? Idag er vi en solid gjeng hver dag og både jeg og guttene synes at alt er mye kjekkere med så mange gode folk og med mor og Kaleb på slep.

To litt leie gutter ved Melsvatnet for ca ett år siden.

To litt leie gutter ved Melsvatnet for ca ett år siden.

Første tur denne andre uka gikk til Tinghaug og Krosshaug, for første gang denne sesongen lot vi bilene stå. Vi var en god gjeng som trasket oppover den fryktede Tinghaugbakken, været var sånn passe, det blåste temmelig friskt på toppen.

Vel fremme på Tinghaug spiste vi frokost og speidet utover byen vår. Midt i frokosten skrider royalist og kongefamilieentusiast Egil Rimestad  frem. Han har med seg ett norsk flagg som han resolutt driver ned i jorda. «Dronningen har bursdag idag», utbryter han.

Egil Rimestad, en ekte royalist

Egil Rimestad, en ekte royalist

Under frokosten og drøsen utforsker ungene en skyttergrav fra andre verdenskrig like nedenfor, etterhvert blir noen foreldre litt urolige ettersom Trygve og Tobias mangler. Det viser seg at de er i en hulegang også den fra krigen. Like etterpå krummer vi voksne ryggene og vi famler oss inn i mørket med Iphonene lysene. Lenger inne åpner det seg opp ett rom som trolig har vært ett ammunisjonslager ifølge lokalhistoriker og skogmann Bjørnar Tollaksen. Journalist og nybakt trebarnsfar Øyvind Sandsmark knipser noen bilder inne i bekmørket, jeg prøver det samme men får konstatert at kameraet på Iphone 5 er mye bedre i mørket enn kameraet på en Iphone 4s.

En ting skal tyskerne ha: sementen de brukte holder seg jammen godt.

En ting skal tyskerne ha: sementen de brukte holder seg jammen godt.

Etter andre verdenskrig bar det videre til steinalderen. Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for å krysse beiteområdet med kurs for Krosshaug. Ferden mellom alle «kjyene» gikk som smurt og alle kom trygt frem til krossen. Etter nærmere øyesyn kunne vi se at krossen en gang hadde vært brukket, Øyvind leste litt høyt fra informasjonsskiltet og noen vi ikke skal nevne navnet på påstod hardnakket at synderne måtte være fra Hå.

Takk for Kvitekrist!

Takk for Kvitekrist!

Da vi gikk hjemover var jeg godt fornøyd med turen. Ekstra fornøyd var jeg med at barna våre kommer i kontakt med sine historiske røtter og sin kulturarv.

Dagen etter ble nok en dag spekket med røtter, historie og kultur ettersom turen gikk til Knudaheiå. Oppmøte denne fredagen var imponerende og folket på Undheim lurer nok enda litt på hva som traff dem. Rett utenfor den store dikters stue benket vi oss til. Frokostdrøsen gikk som vanlig, men det var en ting som det var umulig å ikke legge merke til: Tollaksen – Landro kontrasten. Mens Bjørnar møysommelig gjorde istand stormkjøkkenet og fant frem lønnesirupen fisket Brynekapteinen frem en skogsbæryoughurt som han hadde rukket å få med seg i forbifarten. Etter å ha blitt gjort oppmerksom på slurvet lovet Vegar å gå i seg selv og komme sterkere tilbake.

Siste egg og bacon, nå amerikanske pannekaker med lønnesirup.

Siste egg og bacon, nå amerikanske pannekaker med lønnesirup.

Vegar kjører en noe enklere variant.

Vegar kjører en noe enklere variant.

Etter frokosten bar det avgårde til statuen av den store dikter. En litt filosofisk Øyvind Sandsmark henvendte seg til sine voksne turkamerater og spurte oss om hva vi trodde den store dikter hadde ment om denne statuen og ikke minst den digre vindmølleparken, vi fikk noe å tenke på.

IMG_6673

Etter å nytt utsikten ved ansiktskopien ruslet vi ned til Garborghytta igjen. På plenen innenfor steingarden lekte vi haien kommer, 1,2,3 rødt lys, alle mine duer kom hjem og fisken i det røde hav. Etter mye skrik og skrål satte vi oss inspirert i bilene.

1,2,3 rødt lys!

1,2,3 rødt lys!

Lørdag bar det avgårde til Kongeveien, det er visstnok her Trond Atle Olsen gikk kveldene før viktige eksamener som vernepleier student. På parkeringsplassen ved Grødaland fikk vi konstatert at årets første familie fra Vigrestad var på plass. I nydelig vær gikk nedover mot Kongeveien. Etter en liten stopp ved steinaldergravene fortsatte vi innover i skogen og slo oss ned i et stikryss.

Gravpause

Gravpause

Ungene svelget fort frokosten og gikk løs på busker og trær med spikkeknivene mens vi voksne drakk kaffi og koste oss i sola. Etter en stund ruslet vi ned i fjæra, her kastet vi stein, vasset, fant skjell og en sandkrabbe. Begeistringen over livet i fjæra og utforskertrangen som gjorde seg gjeldende ble registrert og beslutningen om å reise til Obrestad havn dagen etter ble tatt kort etter.

Mange flotte motiv nede i fjæra.

Mange flotte motiv nede i fjæra.

Da kolonnen med atten biler durte innover Obrestad tidlig søndag morgen var det nok flere på Obrestad som undret seg. Ett rykte om en reunion for gamle marxist- leninister spredte seg raskt utover bygda uten at dette ble bekreftet. Parkeringsplassen ved båthavna fyltes til randen og ivrige «frokostklubbere» la ivei.

Familiebilde i havna

Familiebilde i havna

Midt på jordet stoppet undertegnede opp og speidet utover det jærske landskap, Kaleb smattet fornøyd i bæremeisen. Mens jeg står der får jeg en fornemmelse av å bli stirret på, tiddeler etterpå møter jeg blikket til noen. Jeg leter febrilsk etter jurene men ser ikke noen. «Er dette forsvarlig?» utbryter jeg. Den erfarne turmannen og dyrekjenneren Olav Ueland beroliger undertegnede og de andre med å informere om at dette er et såkalt «ungdyr» og at det ikke er noe å være redd for. Vi fortsetter men jeg ser meg over skulderen og går litt fortere enn normalt.

Bryne kapteinen svarte lynraskt på kritikken og gav umiddelbart svar på tiltale

Bryne kapteinen svarte lynraskt på kritikken og gav umiddelbart svar på tiltale

Etter litt diskusjon blir vi enige om å slå leir midt i det jeg tror er endemorene. Oppå og mellom steinen spiste vi vår søndagsfrokost. Etter frokosten bar det ned i havgapet. Her nede storkoste vi oss og med Aksel Uelands krabbefiskestang fanget vi fem sandkrabber. Det ble funnet «kuunger», blåskjell og albueskjell. Det var kjempegøy å se så mange ivrige unger. Da klokka nærmet seg halv tolv tok vi hjemveien fatt.

Anna Ueland hadde kontroll på krabbene.

Anna Ueland hadde kontroll på krabbene.

Det er kanskje sånn krabbefiske hadde sett ut i offentlig sektor.

Det er kanskje sånn krabbefiske hadde sett ut i offentlig sektor.

Mandagen reiste vi til Selestranda. Etter en del sommel og ubesluttsomhet fant vi til slutt en kjempeplass som lå i ly for vinden, det var nesten skremmende å se hvor stor rolle geografien kan spille for turopplevelsen. Denne dagen var dagen for klubbens første bestefar. At ikke flere bestefedre og bestemødre har sett potensialet i frokostklubben som en katalysator for verdifulle opplevelser sammen med sine barnebarn er og forblir et mysterium, gledelig var det at Jostein Tollaksen lot generasjonskløfter være generasjonskløfter og ble med på tur.

I ly for nordavinden

I ly for nordavinden

Været ble etterhvert bare bedre og bedre og jeg ble nødt for å løpe tilbake til bilen etter badetøy. Spreke unger og ei sprek mor boltret seg i bølgene, for ett syn!

IMG_6774

Etter bading, ble stranda utforsket, noen brukte det de fant til å skape ett kunstverk.

Kreativitet og skapertrang er verdier som settes høyt i frokostklubben

Kreativitet og skapertrang er verdier som settes høyt i frokostklubben

To stolte kunstnere

To stolte kunstnere

Da vi stod opp tirsdags morgen kjente i hvert fall far og mor i Mong familien på en viss spenning. Klokka åtte presis banket det på døra og norges beste lokalsakjournalist ifølge Øyvind Sandsmark stod smilende på trammen. Cecilie Jåsund Berntsen hadde med seg en kameramann fra øverste hylle (noe vi fikk bekreftet senere da vi så innslaget på TV). «Hjemme hos» seansen gikk greit selv om det gikk utover tegnsetting og skovalg. Da den ene bilen etter den andre rullet inn ved Kåsenhallen steg troen på at dette kom til å bli en kanondag. Synet av en full parkeringsplass ved Hå gamle var til å smile av.  Da vi parkerte satt allerede bussjåføren og kjentmannen Jakob Aardal med kaffikoppen i en campingstol, dette måtte jo bli bra.

Frykten for labert oppmøte var ubegrunnet.

Frykten for labert oppmøte var ubegrunnet.

Etter den gode starten gikk det bare slag i slag. Frokost, amerikanske pannekaker, fotball og leker, her var det materialet for en hel dokumentar. Høydepunktet for meg var da journalisten spurte Elia om han hadde badet og Elia kvitterte med å si: «ja i klepphallen».

Fotball også i frokostklubben

Fotball også i frokostklubben

Da vi kjørte hjemover var i hvert fall vi i den hvite corollaen enige om at det hadde vært en dag som hadde gått over all forventning. Et par timer senere var noen av oss på vei sørover for å telte mens mor og Kaleb ble igjen på Jæren.

Ett typisk Lars Hertervik motiv

Ett typisk Lars Hertervik motiv

Dagens tur gikk til Gunnarsberget. I skrivende stund har jeg ikke bilder fra turen men den korte rapporten jeg fikk fra en kona i reisemodus var at det hadde vært en fin tur med en god gjeng. Imorgen går turen til Bryneholmen, kjempegøy at andre griper stafettpinnen. Fredag reiser jeg også til Åpta og satser på å kjøre frokostklubb som ifjor. Det hadde vært skikkelig artig om vi hadde to frokostklubber i sving denne helga.

Til slutt ett Garborg sitat til ettertanke: Kvifor er folk så uglade? Dei gjeng og ventar si glede frå andre. Dei skulle sjølv glede andre, so vart dei glade.

At unger sovner fortere med kilometere i beina er noe alle er enige om

At unger sovner fortere med kilometere i beina er noe alle er enige om

Uke 3 i frokostklubben: Fra 3 til 40

Det har vært en begivenhetsrik uke i frokostklubben. Mandag 9 juli gikk turen til Stemmen på Kverneland etter tips fra Catrine Tjelta. Ungene hadde med seg sparkesykler og freste rundt i skateparken. Vi spiste frokost, hadde pinneløp fra steinbroa og testet ut treningsapparatene før vi avsluttet med bad i strålende solskinn. Mye og gjøre på Stemmen, kjempfin plass vi kommer til å besøke flere ganger. Vi fikk også tilfeldigvis selskap av en sprudlende opplagt Marius Lode, flott Bryne FK ambassadør. Etter turen kjørte vi ned til postkontoret og hentet de nye frokostklubb t-skjortene som endelig var ankommet.

Instruksjon og læring, herlig!

Spennende pinneløp

Frokostklubbens tre søyler

Knallstilige t-skjorter

Tirsdag gikk turen til Øksnevad skogen. Vi kjørte i kolonne fra Tu, men Viggo sørget snart for strekk i feltet, grapskjøring var den klare tilbakemeldingen fra frokostklubb debutanten «Maggi» Gausel. Etter at vi fikk samlet feltet og funnet plassen gikk vi til gapahuken et stykke inn i skogen. Her var det slengtau og klatrestiger og flere andre morsomme utfordringer for barna. Full aktivitet og masse moro. Vetle Jess gikk Sverre M Fjeldstad en høy gang da han foreleste for de andre barna om maur og maurtuer.

Vinnergjeng!

Ellers kunne vi konsatere at frokostklubben virkelig kunne skilte med komplementære ferdigheter. Vegar Landro Bryne spiller, Maggi Gausel superblogger, Torbjørn Andersen ex landslagspiller i håndball, Glenn Madland Ironmandeltaker, Torbjørn Jess drillgardist og Viggo selvstendig næringsdrivende. Sportslig, kraetivt, utholdende, disiplinert og selvstendig, for et team! Vi tuslet hjemover glade og fornøyde helt til Leopold falt og slo seg til blods. Heldigvis ristet den unge lovende Gausel smertene fort av seg. Stor takk til Olav Ueland for glimrende turtips

Gode rammebetingelser

Onsdag 11 juli vil nok bli stående som det store vendepunktet når historien om frokostklubben en dag skal skrives. 13 voksne og 27 unger er rene barnehagen på tur. God drøs og masse lek på den fine lekeplassen og i de nye apparatene i Sandtangen gjorde sitt til at det ble en fin formiddag. Vetle M Fjeldstad oppdaget et ekorn som fascinerte både store og små der det danset og hoppet fra gren til gren. Under frokosten da alle var samlet kunne vi slå fast at frokostklubben er i ferd med å bli en folkebevegelse!

Ser du ekornet?

Barnehage på tur

Torsdag og fredag reiste Olene, Levi, Elia og Kaleb til bibelcampen på Åpta, mens undertegnede kunne jobbe to dager i ro og fred med et prosjekt i hagen. Såvidt jeg vet var det ikke frokostklubb disse dagene.

Lørdagen var det duket for frokostklubb på Åpta. Vi tok turen til fossen. Da en av guttene var uheldig å vekke sin lillesøster på vei ut av campingvogna fikk han slengt etter seg følgende kommentar: Forbaska frokostklubb! Dette var vårt første skudd for baugen. Frem til da hadde vi utelukkende blitt oppmuntret og heiet frem, nå ble vi utsatt for usaklig kritikk. Etter at vi hadde lagt den brutale starten bak oss, ruslet vi gjennom skogen og bort til fossen. Her spiste vi frokost, lekte tampen brenner, hadde pinneløp ned fossen og forsøkte å hoppe med flate steiner før vi avrundet med boksen av. Knallgøy syntes campingungene og alle gledet seg til neste morgen.

Glede, en av våre kjerneverdier

Søndagen bar det avgårde til kulpen i skogen nord for campingplassen. Personen som hadde slengt med leppa dagen i forveien hadde nå kommet til sans og samling, og som et tegn til forsoning troppet vedkommende opp klar til tur med frokost og det hele. Etter noen bratte stigninger bar det ute i den kalde kulpen for de fleste. Etter frokost og tampen brenner ruslet vi mot campingplassen glade og fornøyde. Frokostklubben kunne konstatere at de hadde fått en varm velkomst på Åpta. Når til og med «tøffinger» som Leffi Grude og Klepps legendariske keepertrener «Bolmen» stiller må det gjøres noe riktig. På kvelden fikk jeg bildemelding og en kort rapport om frokostklubb også i Egersund fra Bjarte Pedersen, dette begynner å minne om ild i tørt gress.

Frokost ved kulpen

Ettersom trivselfaktoren på campingplassen var høy besluttet vi å bli værende en dag til. Turen til Orrestranda ble utsatt til tirsdag. Bjørn Ingvar Kydland og Trond Atle Olsen tok imildertid saken i egne hender og inviterte til frokostklubb på Ognastranda. Mandagen ble dermed andre dag der det ble holdt frokostklubb to steder. Drømmen om en folkebevegelse vokser seg bare sterkere og sterkere.

Det er i oppoverbakker, det virkleig går fremover. Ingen har vondt av stigninger.

Mandag gikk vi innover i Greipestadskogen. Etter litt om og men fant vi et utmerket frokostssted med supre muligheter både for tampen brenner og boksen av. Til tross for huggorm og flåttfare hadde vi nok en gang mye moro etter en god frokost. Høydepunktet var trolig da «Bolmen» spurtslo undertegnede og sparket boksen og reddet hele gjengen. På vei hjemover ble det funnet en stålorm som fremkalte det vi kaller for skrekkblandet fryd. Etter frokostklubb tre ganger på Åpta var konklusjonen: Ivrige og greie unger, og litt trege foreldre som kom mer og mer. Det blir helt sikkert frokostklubb på Åpta neste sommer også.

Steffen holder den populære stålormen

Noen gjemmer seg så godt de kan

Skogsfrokost

Idag gikk turen til Orrestranda. Iregn og vind vandret vi ned i havgapet. Med oss på tur var også en koselig journalist fra jærbladet, vi håper på god omtale og markedsføring. Nede på stranda «offet» vi voksne oss over jærsommeren mens ungene frydet seg i regnubukser og støvler i bølgene. Etter skiver med skinke og sand, lekte vi 1,2,3 rødt lys og rullet nedover sanddynene. Etter en times tid var de fleste ungene gjennomvåte og vi satte kursen hjemover.

Rulling i sanddynene

Så morsomt, så skremmende

Alt i alt en kjempe postiv uke for frokostklubben. Utrolig kjekt at flere blir med. Programmet fremover er som følger:

Onsdag: Bunkersen ved Jærmuseet. Avmarsj fra parkeringsplassen nedenfor Jærmuseet kl. 08.45. Etter frokosten reiser frokostklubben på telttur til Stavtjørn. Avreise Vikeså 13.30.

Torsdag: Frokostklubb på Stavtjørn når ungene våkner og vil ut av teltene.

Fredag: Tur til Gapahuken på Grødaland. Møt på parkeringsplassen på Grødaland 08.45.

Når folk er så opptatt av det «overnaturlige», skyldes det en merkelig blindhet. De ser ikke det mest mystiske av alt – nemlig at det finnes en verden. Der er mer opptatt av marsboere og flygende tallerkener enn av hele dette gåtefulle skaperverket som folder seg ut foran føttene våre.
 
Jostein Gaarder
 
Inspirasjon: Da vi kom hjem etter frokostklubben mandag ble vi møtt av en smørblid Leif Johan Grude som ville overraske kona med varm frokost. Et eksempel til etterfølgelse!