4 gode grunner for å støtte Bryne FK i 2015

Perioden fra januar til april er norsk fotballs advent. Vi venter oss gjennom treningskamper og treningsleirer. Vi lurer på om dette er sesongen der alt skal klaffe. Hvordan passer de nye spillerne inn? Er laget i rute? Blir Skartun endelig helt skadefri? Kan noen av de unge ta steget i år? Jeg som alle andre er spent, det er noe fint med ventetida, alt ligger foran oss, ingen drømmer er knust, foreløpig ingen innslupne mål. Ingen poeng har glippet på overtid ennå. Foran oss ligger bare muligheter, sånn tenker vi i januar og det er fint.

Få beskriver ventetida som Frode Grytten i «Frostnettene».

Bryne FK er langt mer enn a-laget. Bryne FK innebefatter en stor samling flotte mennesker som hver dag jobber for å bli litt bedre. Både a-laget og klubben forøvrig er helt avhengig av støtte fra lokalmiljøet. Jeg skal i denne bloggen forsøke å redegjøre hvorfor du bør komme på stadion i år og hvorfor din bedrift skal støtte det røde og hvite prosjektet.

1. Det sportslige produktet

Jeg tror at Bryne i år har muligheter til å hevde seg helt i toppen i det som nå heter OBOS ligaen. Lagets potensial og toppnivå er vi klar over, vi har mange gode spillere med mange gode ferdigheter. Utfordringen for Bryne det siste halvannet året har vært å være gode over tid. Det nytter lite å ta seks poeng mot Tromsø når man samtidig taper klart mot Tromsdalen, Ull Kisa og Strømmen på dårlige dager. Bryne må i år kort og godt prestere jevnere. De må være istand til å hale inn seiere og uavgjorter på middels dager.

I fjorårets bortekamp på Alfheim viste bryneguttene hva de er kapable til.

Bryne har et spennende utgangspunkt foran sesongen. Forventningspresset er ikke så sterkt som foran fjorårssesongen. Bryne kan gå inn i sesongen med lavere skuldre i angrepsposisjon. Spillere og trenere er revansjesugne etter en sesong under pari. Nå kan de vise både publikum og konkurrenter hva som virkelig bor i dem. Tidligere år har troppen vært klar like før sesongstart og dette har følgelig preget oppkjøringen. I år har troppen vært klar i januar noe som gir gode rammer for maksimal forberedelse.

På spillersiden er vi forsterket sammenlignet med fjoråret. Inn i troppen har vi fått to unge lokale landslagsspillere i Tord Johnsen Salte og Magnus Retsius Grødem i tillegg til lovende Pål Åmodt og keeper Marius Halvorsen. Sammen med Truls Vagle utgjør disse en spennedne ung og lokal kvintett som det i fremtiden forventes mye av. Fra Viking har vi hentet Pål Fjelde mens Bjørnar Holmvik har kommet fra Fredrikstad. Fjelde er som Vevatne var ifjor en investering for fremtiden mens Holmvik er norsk serimester og bør være en solid forsterkning. I tillegg til nykomlingene tror jeg vi vil få se en helt annen Adnan Causevic og forhåpentligvis en skadefri Oddbjørn Skarthun.

Tord Johnsen Salte er en strålende ambassadør for Bryne FK

Slik jeg ser det må Bryne viderutvikle sider ved sitt spill om de vil kjempe i toppen. Gaute Larsens største utfordring blir etter min mening å komponere en forsvarsfirer som er trygge på hverandre. Mange av de innsluppne målene forrige sesong scores innenfor vår sekstenmeter selv om vi er i klart overtall. Vi må bli mer kyniske og tøffere innenfor egen boks, vi må se mer på motspillere og mindre på ball.

Offensivt mister vi ballen for lett og får dermed mange ugunstige brudd imot, feilprosenten må ytterligere ned. Den offensive samhandlingen må bli bedre, presisjonen og balltempoet må opp hvis vi skal klare å bryte ned motstandere som legger seg lavt. Løpskraften må økes slik at vi får flere genvinninger i gunstige områder og mer bevegelse foran ballfører. Tar man steg på disse områdene har jeg stor tro på at Bryne vil være med i toppen.

I år håper vi på flere Skartun øyeblikk.

En siste faktor som blir avgjørende er skader. Det er ingen tvil om at Oddbjørn Skartuns skade ifjor var en begrensning for vårt offensive spill. Vi er i år avhengig av å unngå skader på våre nøkkelspillere om vi skal være med helt der fremme.

2. Stort samfunnsansvar

Bryne tar etter mitt syn et særdeles stort samfunnsansvar. Mens andre klubber som Sandnes Ulf og Viking har vært avhengige av titalls millioner fra sine respektive kommuner, drifter og utvikler Bryne sitt anlegg tilnærmet alene. Flomlys og ny kunstgressbane, det er klubbens selv som har finansiert brorparten. Dette er noe klubben og alle de frivillige rundt skal være svært stolte av.

Klubben gir et tilbud til spillere med ulik bakgrunn og ulike ambisjoner. At klubben i år kan skilte med tre juniorlag er på grensen til sensasjonelt for en by på Brynes størrelse. Ungdommene i Bryne FK blir sett og blir tatt på alvor. De mottar et sportslig tilbud som er tilpasset deres nivå og ambisjoner. Oppslutningen tyder på at ungdommene selv er fornøyde. Bryne opplever ikke det store frafallet i ungdomsårene på samme måte som andre klubber. At klubben også tar bredden på alvor tror jeg er en medvirkende årsak til dette. Under juniorene er oppslutningen enda større. Gutter 16 laget består idag av over 40 spillere. Neste år vil Bryne sannsynligvis stille med formidable 5 juniorlag. I forhold til Brynes nedslagsfelt tror jeg dette er smått utrolig i europeisk sammenheng.

En spennende gjeng.

I tillegg til å gi barn og ungdom et godt aktivitetstilbud, driver klubben en populær fotballfritidsordning. Her får gutter og jenter leksehjelp og utfordringer på treningsfeltet tilpasset sitt nivå. Bryne FK er ikke bare opptatt av de beste, klubben gjør sitt ytterste for å også gi dem som aldri kan bli toppspillere et fullverdig tilbud. «Flest mulig, lengst mulig, best mulig» passer godt på det barne og ungdomsarbeid som drives i Bryne FK.

pfo

Det er ingen tvil om at idrettsaktivitet har en rekke positive gevinster. I en tid der kalorier og fysisk forfall står skrevet med store bokstaver spiller idrettslagene en stadig viktigere rolle med tanke på folkehelse. Her kan barn og ungdom få oppleve gleden ved å mestre og være i aktivitet. Her utvikles sunne rutiner og mange får erfare hvordan trening virker inn på kroppen.

pensjo

Bryne er også en viktig integreringsarena for mennesker med innvandrerbakgrunn. Gjennom idretten knytter man nye vennskapsbånd og etablerer nye relasjoner. Bryne FK er en av samfunnsaktørene som med sitt arbeid er med på å avsløre fremmedfrykt og fordommer. Bryne FK er idag og vil i fremtiden være en av Time kommunes viktigste støttespillere med tanke på integrering.

3. Verdiformidler

Bryne FK er tuftet på gode og sunne verdier. Brynes grunnverdier er kjærlighet, samhold, respekt og drivkraft. Disse verdiene skal integreres fra knott til a-lag, og verdiene kommer klart til uttrykk i den nye sportsplanen som vil bli et levende dokument for hele klubben.

Espen Undheim har vært sentral under utformingen av den nye sportsplanen.

For Bryne er det viktig å utvikle hele mennesket. Idrett handler om mye mer enn ferdighetsutvikling. Utfordringen for Bryne blir å implementere verdiene på alle nivåer. Verdiene må ikke bare bli flotte ord men prinsipper som klubben navigerer etter. Klarer klubben dette vil klubben også få en oppdragende rolle i lokalsamfunnet både for unge og voksne. De som involverer seg i Bryne FK vil stifte bekjentskap med verdier som de kan ta med seg senere i livet.

At Bryne er en verdiklubb kommer til uttrykk på drakten der Global Dignity har en fremtredende plass. Fruktene av samarbeidet med Global Dignity har allerede vist seg gjennom en rekke avisoppslag. I jærbladet har man kunnet lese om sterke historier som setter verdier og holdninger i søkelyset. Sentrale skikkelser som kapteinen Vegar Landro, treneren Gaute Larsen og den lokale profilen Marius Lode har vært tydelige verdiformidlere og tjener som gode forbilder. Jeg tror Bryne FK vil fortsette å være en viktig verdiformidler på Jæren i årene som kommer, dette er etter mitt syn en av klubbens aller viktigste oppgaver.

Global_dignity

4. Fremtidsrettet

Slik jeg ser det er Bryne en klubb som kan omfavne fremtiden. Som tidligere nevnt drives det godt under a-laget og vi må langt tilbake i tid for å finne årganger som har vært like spennende som de som er på vei nå. Bryne har iløpet av de siste årene tatt grep som viser at egenutviklingen prioriteres, dette har gitt resultater og vil gi resultater også i fremtiden. Jeg tror at den lokale profilen gradvis vil bli mer og mer tydelig som en konsekvens av dette.

 

Det er mange tydelige tegn på at det gror godt.

Den nye sportsplanen er et ledd i denne utviklingen og arbeidet med å lage et solid sportslig fundament og filosofi er godt igang. Den tiden der alt var avhengig av hvilken hovedtrener man hadde er forbi. Skal man trene eller spille for Bryne FK må man forholde seg til prinsipper, retningslinjer og verdier som ligger fast.

Foruten en målbevisst sportslig satsing tenker klubben også stort på anleggssiden. Det er usikkert når det nye stadion står ferdig, men arbeidet er godt igang. Når alt står ferdig er jeg sikker på at Bryne vil stå igjen med et kompakt anlegg som vil stå seg godt i årene som kommer. Knottespillere og a-lagspiller vil få gode rammer slik at de hver dag kan strekke seg litt lenger.

nye_stadion

Nytt i år vil være de nye storskjermene på stadion. Disse storskjermene vil trolig løfte kamparrangementet flere hakk og vil kunne gi våre sponsorer helt nye muligheter.

Noen ganger tenker jeg at Bryne FK og alle fotballklubber er som isfjell. Det er bare en liten del av isfjellet som er synlig over havoverflaten. Slik er det med Bryne FK også. Bryne FK består av mennesker. Noen scorer mål, noen vasker garderober, noen står på sidelinjen og heier, og noen setter ut kjegler og deler ut vester. De er alle vevere, sammen vever de et kunstverk som heter Bryne FK. Snakkes på stadion!

Narkissos vs Nasareeren

I den greske mytologien finner vi fortellingen om guden Pan. Pan vasser rundt i elver og i kilder og klatrer opp på snødekte fjelltopper. På sin ferd danser han med alle de nymfer han treffer på. Nymfene synger og virvler rundt Pan og hans melodi. En av nymfene Ekko forsøker å etterligne melodiene hans (for de som har lest Hamsuns Pan uten å kjenne til gresk mytologi vi muligens nå se en ny sammenheng), Pan liker godt å ha Ekko i sitt følge. Ekko liker den lystige guden Pan og de er venner i mange år inntil Ekko blir kjent med den unge Narkissos. Narkissos er sønnen til elveguden Kefisos. Narkissos sitter og stirrer i en klar bekk, han betrakter sitt eget speilbilde. «Jeg er den vakreste av alle» sier Narkissos til Ekko. «Jeg har så evig nok med meg selv» sier han videre. En dag styrter Narkissos seg ned i sitt eget speilbilde og drukner. Gudene forvandler Narkissos til en blomst, narsissen. Ekko sørger så hun blir magrere for hver dag. Til slutt forsvinner hun foran øynene på de andre nymfene. På slutten er det bare stemmen igjen av henne.

Caravaggios maleri av Narkissos

Sør- øst for Hellas og de greske mytene vandrer en mann somm kaller seg Guds sønn. Han er nasareer det vil si at han kommer fra det lille stedet Nasaret i Galilea. Han er Narkissos motsats. Han gir sitt liv for menneskene og forkynner et budskap som står i sterk kontrast til Narkissos og hans virkelighetsoppfatning. Jesu budskap vitner om noe som er større enn menneskene, om kjærligheten, om Gud, om nåde og frelse. Jesus oppfordrer oss til å elske vår neste, til å innta en tjeners skikkelse, til å forkynne de gode nyhetene om frelse og håp. I møte med Jesus og hans gjenskinn står mennesket nakent. Synden, smerten og utilstrekkeligheten skriker mot oss i møte med Ham. Vi er helt avhengig av noe utenfor for oss selv. Jesus kaller oss til å leve for noe utenfor oss selv for noe større, han har gitt oss et håp, gode nyeheter, han sender oss ut for å fortelle om lyset til alle mennesker.

van der Weydens maleri av Jesus

I 1979 gav den amerikanske sosiologen Christopher Lasch ut boka «Den narcissistiske kulturen». En narcissist virker jo å være et menneske med et altfor stort jeg, men Lasch viser at det tvert imot handler om et menneske med et svært oppløst og usikkert jeg. Nettopp derfor kretser narsissisten så sterkt om seg selv.Vi har så evig nok med oss selv kanskje mest av alt fordi vi mangler røtter og ikke vet hvem vi er. Image har blitt viktigere enn substans, vårt mål har blitt egen tilfredsstillelse. Vi lever for vårt og våre. Vi har blitt så uendelig selvopptatte. Klærne vi har på oss, maten vi spiser. Husene vi bor i, bilene, vi kjører, hyttene. Teknologien, hobbiene, kroppen, opplevelsene.

Fretex har ikke kapasitet til å ta imot alle klærne vi kaster, ikke fordi de er utslitt men fordi vi rett og slett ikke vil ha dem mer og trenger å frigjøre skapplass til nye. Vi vil ha Lacoste, Bergans, Dolce Gabbana, Diesel, Lindeberg, vi er kresne, vi vil ta oss godt ut vi speiler oss i glansen.

Løp og kjøp!

Vi spiser flottere og flottere, gourmetklubber og vinklubber er in, vi nyter. Interiørmagasinene må ha femdoblet sine opplag de siste 20 årene, design og stil er i vinden som aldri før. Stua pusses opp, kjøkkenet skiftes ut ikke fordi det er nedslitt, men fordi vi ønsker forandring og føler vi fortjener det. Bilene våre skal holde god standard, vi er opptatt av kjøreglede og den gode kjøreopplevelsen. De er ytstyrt med alle slags innretninger, og er bygget for å fylle den endeløse lista med behov.

Vi drømmer om fine boliger, hvorfor?

Når huslånet ikke lenger er noe problem så investerer vi i hytter og båter. Vi snakker ikke om virkelige hytter, men om fullt utstyrte hus som vi kaller hytter, med internettilgang og dusj. Det er ikke sjarker vi kjøper for å fiske, men båter med store motorer slik at vi kan frese rundt i skjærgården og nyte suksessen vår.

En hytte er ikke hva det en gang var.

Vi må ha de nyeste dubbedingsene, de største flatskjermene og det siste stereoanlegget. De er nyttige verktøy i selvdyrkelsen. Hobbiene våre blir viktigere og viktigere. Vi sykler, golfer, ser fotball, går på ski, løper og shopper. Premier League, handikapp, Birken og Berlin Marathon, det er dette vi jobber mot. Hva kan jeg klare? Hva kan jeg oppnå? Hva slags status kan jeg få? Hvilke nye produkt kan gjøre meg enda lykkeligere? Hva slags utstyr må til?

Utstyrshysteriet når stadig nye høyder, det er de takknemlige for på XXL

Kroppen vår fikses på. Brystoperasjoner, pedikyr, massasje, spa vi kaller det velvære. Vi reiser på ferier, vi freser rundt sultne på nye opplevelser, opplevelser som dokumenteres på facebook. Se så lykkelig jeg er. Vi har så nok med oss selv. Vi har blitt menneskelige Narkissosser.

Såkalt velvære

Er det galt å ha ambisjoner og mål? Er det galt å trene? Er det galt å være opptatt av estetikk? Langt ifra, men når dette kveler de virkelige verdiene og det sentrale rundt oss, ja da nærmer vi oss narsisissmens avgrunn, vi er i ferd med å drukne i vårt eget speilbilde. Vi kretser usikre rundt oss selv i mangel på bedre alternativer.

Vårt samfunn skriker etter mennesker som lever for noe mer enn seg selv. For noe større. Mennesker som har drømmer som strekker seg lengre enn hytte ved sjøen eller ferie til Thailand. Vi trenger å få tilbake de store visjonene, de virkelige drømmene. Drømmer som strekker seg lenger. Ofte virker det som om vi er fanget i Narkissos speilbilde. Vi skuer inn mot vår egen navle. All vår energi rettes mot oss selv. Vi har blitt tilbedere av Narkissos, han har dessverre blitt vår lederstjerne.

En drøm for Bryne

Nasareeren har større planer for oss, han har større drømmer. Vi som er hans etterfølgere er kalt til å leve for noe større og viktigere. Det er først når blikket rettes opp bort fra den klare bekken og på mesteren at forandring kan skje. Kanskje er det dette fremfor alt kristenheten i vår del av verden trenger å gjøre. En bevegelse fra Narkissos til Nasareeren. Det er i møte med nasareeren vi ser hvem vi er, da kan den hvileløse usikre selvsentreringen opphøre.

En drøm som strekker seg lenger

Kilder:

Veivisere, Magnus Malm, 1990

Historien om Europa, Besettelse. Carsten Alnes, 2004

Motivasjon i skolen

Vi som jobber i skolen er opptatt av motivasjon. Motiverte lærere og motiverte elever skaper gode rammer for læring og utvikling. Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening, motivasjonen er vår indre drivkraft.

Det finnes utallige motivasjonsmodeller

En sentral problemstilling for alle lærere er følgende: Hvordan motivere mine elever? I norsk skole idag finnes det tusenvis av elever som mangler motivasjon, noen av disse går på vår skole og sitter i mine klasserom. I den siste tiden har jeg merket at motivasjon har vært mangelvare også for mitt vedkommende. For første gang iløpet av mine år som lærer kjenner jeg på at jobben til tider oppleves som rutinepreget ensformig og kjedelig. Denne tilstanden har forårsaket et behov for å finne årsaker og svar.

Et nakent og sterilt norsk klasserom

Et av de vanligste motivasjonstudiene sier at hvis du belønner atferd så får du mer av den atferden du ønsker. Hvis du straffer atferd får du mindre av den atferden du ikke ønsker. Prinsippet om positiv og negativ betingning går inn under det vi pedagoger kaller beaviorisme. Dette prinsippet fungerer til dels under visse omstendigeheter men avhenger av at sanksjonene og belønningene oppleves som virkelige sanksjoner og belønninger. I i den norske videregående skolen brukes behavioursime i utstrakt grad. God orden og atferd krediteres i karakterutsktiften med anerkjennende blikk, goodwill og oppmuntringer. Dårlig orden og atferd straffes med merknader, oppgitte blikk, formaninger, sukk, varselbrev og til slutt med LG i karakterutskriften. Fremvisning av resultater som følge av læring belønnes med gode karakter, manglende fremvisning av resultater fra læring omkring kompetansmålene straffes tilsvarende.

"Belønningen"

Forskning viser oss at elevene og vi mennesker imidlertid ikke er så forutsigbare og lette å manipulere som først antatt. Et studie gjennomført ved M.I.T. (Massachussets Institute of Technology) gir oss noen overraskende indikasjoner. Forskerne ved M.I.T samlet en gruppe med studenter og gav dem forskjellige utfordringer. Utfordringene var svært varierte. Studentene ble testet i alt fra memorering av tallrekker og kryssord til fysiske/tekniske utfordringer som å score poeng i basket. For å motivere forsøkskaninene gav forskerne dem tre ulike belønninger. Hvis studenten gjorde det ganske bra fikk han en liten belønning, gjorde han det litt bedre en ganske bra fikk han en større belønning og hvis han gjorde det virkelig bra fikk han den største belønningen, alle belønningene bestod av penger. Dette er et velkjent mønster. Elever som gjør det under middels belønnes med karakterene 1 og 2. Elevene som presterer middels får karakterene 3 og 4 og elevene som presterer over middels får karakterene 5 og 6.

Behavourisme

Forskerne ved M.I.T fant ut at når objektene gjennomførte rene mekaniske, rutinepregede oppgaver som krevde et minimum av kreativitet, tenkning og ferdigheter så viste belønningsprinsippet å fungere i stor grad. Bedre lønn førte til bedre prestasjoner. Det som overrasket forskerne var at med en gang oppgavene krevde mer kognitive ferdigheter så sank prestasjonene i takt med størrelsen på belønningen! Dette er merkelig. Forskerne ved M.I.T. stusset over resultatet. Kanskje opplevdes ikke belønningene som virkelige belønninger. Gruppen reiste til India og gjennomførte de samme forsøkene her. Belønningene var nå tilsvarende månedslønninger for indere. Resultatene viste at indere som ble belønnet med to ukelønner for en en oppgave gjorde det like bra som indrere som ble belønnet med en månedslønn for å gjennomføre den samme oppgaven. Indere som ble belønnet med to månedslønner for å gjøre den sammen oppgaven gjorde det betraktelig dårligere. Høyere belønning førte til dårligere prestasjon.

Animering av studiet

Når oppgavene krever kreativitet og et visst nivå av kognitiv tenkning har høyere lønn ingen effekt var forskernes konklusjon. Forskerne landet på at penger som belønning er en motivasjonsfaktor, men på en noe merkelig måte. Hvis arbeidstaker ikke betaler sine ansatte nok, vil ikke de ansatte være motivert. Forskerne anbefaler å betale de ansatte nok til at de ikke tenker på penger (kan muligens være noe utfordrende i Norge og spesielt i Rogaland hvor alle skuer mot Nordsjøen) men på jobben sin.

Det er ikke så enkelt

Hvis en gjør dette sier forskerne at det er tre faktorer som er avgjørende for vår motivasjon. Disse faktorene er autonomi, mening og mestring. De fleste av oss ønsker å være vår egen herre i varierende grad. Forskerne sier at hvis en ønsker lydighet så er sterkt og detaljstyrt lederskap tingen. Hvis en imildertid ønsker involvering, utvikling og kreativitet så er stor frihet for den enkelte å foretrekke. Hvis en skal utføre kompliserte oppgaver som krever skaperkraft, kreativitet og engasjement er autonomi et nøkkelord.

Den indre motivasjonen

Som lærer så mener jeg at jeg står ovenfor kompliserte oppgaver hver dag som både krever kreativitet og engasjement. Det å inspirere norske ungdommer til å realisere sitt potensial er etter mitt syn en av de mest krevende og viktigste oppgaver vårt samfunn har å by på. I min streben etter å gjøre dette på best mulig måte opplever jeg at friheten og autonomien stadig snevres inn.

Kompetansmålene er mange og detaljstyrer store deler av undervisningen. Retningslinjene blir flere, kravene til dokumentasjon høyere. Rutinepreget vurderingsarbeid krever stadig mer tid. På fellesmøter og avdelingsmøter diskuteres vurderingspraksiser, disiplin, programvare og skjemaer. Det er liten plass til de sentrale spørmålene. Hvordan skape motivasjon? Hva er hensikten med det vi driver med? Noen ganger føles det som om hovedhensikten er å få elevene gjennom. Gjennom en kvern laget av øvrigheten bestående av mål mange av elevene verken forstår eller ser nytteverdien av.

Kunnskapsløftets tre grunnpilarer: Kompetansemål, kompetansmål og kompetansemål

Jeg opplever ikke skolen som et senter for kreativitet, læring og mestring. Jeg tror mange elever opplever skolen som begrensende og smal. Den offentlige skolen ble til i industrialiseringens kjølvann. Elevene deles i klasser og avanserer på et samlebånd hvor de på slutten av samlebåndet blir påklistret en merkelapp bestående av tallkarakterer.

Elever må ikke forveksles med produkter på et samlebånd

Som lærer ser jeg hver dag elever som underpresterer, som kjeder seg og som ikke ser mening i målene vi jobber med. Mange elever opplever skolen som en serie nederlag. Skolen blir for mange særlig gutter et sted der svakheter avsløres, pågangsmot forsvinner. Som lærer føler en seg bundet av krav til dokumentasjon, kompetansmål og vurderingskriterier. Ofte oppleves det en er pålagt å formidle irrelevant for elevene. «Kan vi få fem minutt?» er et spørsmål jeg får daglig. Mange av elevene opplever skolearbeidet som mekanisk. Les husk/forstå, spy ut på vurdering.  Sjelden opplever elevene at de kan være kreative og frie. 

I kjedsomheten søker mange elever digitale nettsamfunn

For å lykkes i den norske skolen må en ha evnen til å sitte stille og konsentrert i lange perioder, en må ha disiplin nok til å bruke mye tid på noe en opplever som kjedelig og uinteressant. En må være istand til å ta inn over seg ferdigtygd materiale for å så presentere dette. Displin, flittighet og konsentrasjon preger den vellykkede norske elev. De fleste av disse elevene er jenter. Norsk skole står i fare for å bli et senter for ytre motivasjon. Elevene motiveres av karakterutskriften og lærerne av de lange feriene. To av motivasjonens grunnpilarer mestringen og selve meningen tåkelegges.

Bli som oss! Gå i takt!

Skolen skal være et kraftsenter for kunnskap, for utvikling, nytenkning, skaperkraft, kreativitet, mestring, glede, kultur og utforskertrang. Skolens viktigste oppgave er å stimulere til dette. Iløpet av skoletiden skal elevene få vist hva de kan, de skal få muligheten til å realisere sitt iboende potensial.

Mange ideer blir aldri realisert

Vi aner ikke hvordan fremtiden vil se ut. Vi vet ikke hva slags ferdigheter og hva slags kompetanse som behøves om ti år. Aldri tidligere i historien har vi visst så lite om hva som skjer rundt neste sving. Våre ferdigtygde kunnskapspakker er sannsynligvis ikke relevante om 10 år. Kanskje det viktigste for nosk skole i fremtiden vil være å lære elevene å lære, å hjelpe dem på veien mot sitt potensial og stille elevene spørsmål som stimulerer, og utfordre dem til utvikling. Den industriskolens tid er forbi, fremtiden trenger en ny type skole, vår største utfordring er å bygge den.

Sjekk ut Ken Robinson, mange interessante foredrag er å finne på Youtube.

Kilder: http://www.youtube.com/watch?v=u6XAPnuFjJc

http://www.youtube.com/watch?v=iG9CE55wbtY

http://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U

Alle linkene anbefales på det varmeste. Budskapet på linkene kommer fra Professor Sir Ken Robinson. Robinson er en annerkjent leder for kreativ utvikling, innovasjon og humankapital. Robinson er tilknyttet organisasjonen RSA. RSA formål er å utvikle og presentere nye måter tenke på og ønsker å hjelpe mennesker med å realisere sitt potensial.