Vi som alltid er opptatt med noe

En god venn av meg var i USA i høst, han kunne fortelle at det å stå i kø i Disneyland faktisk var spennende. På veien frem til attraksjonen var det ulik underholdning og ting en kunne se på, ungene kjedet seg ikke konkluderte han. Dette fikk meg til å tenke litt. Når vi ikke lenger kjeder oss i kø, når kjeder vi oss da? Vi underholdes på vei mot undeholdningen. Når skal vi vente?  Når skal vi ikke gjøre noe?

Jeg tilhører en generasjon som alltid er opptatt med noe. Vi er på nett, vi er pålogget. Fra jeg er våken til jeg legger meg er jeg tilgjengelig. Mennesker kan få kontakt med meg gjennom sms (på vei ut, ingen god nyttår meldinger i år), oppringing, facebook, twitter og forskjellige mailer. Elevene mine har alltid minst fire vinduer tilgjengelig nederst på skjermen. To av dem er forhåpentligvis word og itslearning, disse klikkes opp nå læreren nærmer seg. Facebook er et annet vindu, diverse spill er på de andre vinduene, disse lukkes nå læreren nærmer seg. Elevene lærer, spiller og kommuniserer digitalt samtidig, de er de såkalte multitaskere. Vi gjør noe hele tida, ofte flere ting samtidig. Vi hører musikk mens vi trimmer, vi er på facebook mens vi jobber, vi ser TV mens vi spiser, vi snakker i mobilen mens vi kjører. Vi er omgitt av valg, alternativer og støy hele tida.

The place to be

Det er alltid noe å se, noe å høre, noe å lese. Vi kan holde oss oppdatert hele tida, vi har våre laptoper, iphoner og ipader. Vi skal ikke gå glipp av noe. All tilgjengelig tid kan fyllles med noe. Regnvær har blitt favorittværet til norske barn. Når det er regnvær er det samtidig spilletid. Presset om å bevege seg utendørs avtar, regler og retningslinjer på spilletid viskes ut, forledrene vil ha fred de også. Frem kommer DS, playstation, laptop, IPad, Wii, det er «gaming» tid.

Vi voksne sitter med hver sitt elektroniske vidunder. Vi ønsker å være tilstede hele tida. Vi sjekker nyheter mens vi samtaler, vi svarer på meldinger når vi kjører bil, vi tar telefonen ved middagsbordet og spiller tetris når vi er på besøk. Vi har alltid et godt underholdningsalternativ for hånden. Vi kjeder oss aldri. Alle pauser fyller vi med noe.

Hjemmene våre er fulle av underholdningstilbud. Familene har blitt uavhengige underholdningsenheter. Barna har det gøy uten andre barn og de voksne har det utmerket uten andre voksne. Å stikke innom på kaffi hører fortiden til. En spasertur i et nabolag er avslørende. Inn gjennom vinduene kan en skimte en blafrende TV skjerm. Det er forbløffende få som har besøk. Hva skal en med besøk når en har Senkveld og gullrekka, Filmer på altiboxen eller en god fotballkamp.

Kanskje er all underholdningen begrensende for sosialiseringsprosessesen. Lever vi livene våre gjennom Jack Bauer, Donald Draper og Susan Mayer? Hvordan er filmen om våre liv? Er det en film hvor hovedkarakteren først og fremst konsumerer underholdning? Vi står ifare for å miste noe av kontakten med det virkelige, med virkelig mennesker og med virkelige skjebner. Nestkjærlighet, trygghet, omsorg, empati og lidenskap oppleves i fellesskap. Vi er skapt til relasjon. Uten at vi blir mer bevisst i bruken av alle hjelpemidlene rundt oss står vi i fare for å miste noe.

Donald Draper i serien MADMEN

Vi frykter stillheten. Mange går gjennom livet uten å ta stilling til de viktigste spørsmålene. Vi er tilstede i utallige fora men er sjeldnere fullstendig tilstede i øyeblikket. Vi har utallige kontakter og venner på facebook men svært få dype relasjoner. Vi er alltid opptatt, vi er aldri stille, det har sin pris.

Vi står ovenfor en real utfordring. Teknologi er spennende og kan være formidable hjelpemidler utfordringen ligger i å ha et bevisst forhold til alle mulighetene. Vi må ta kontroll over tidsbruken vår og verne om våre verdier, da blir de teknologiske hjelpemidlene gode hjelpemidler og ikke begrensninger.

Ro

Når fasade blir viktigere enn innhold/funksjon.

I 2014 skal den nye videregående skolen på Bryne stå ferdig. Bryne vgs og Time vgs slås sammen og vi får en av landets største videregående skoler. Planarbeidet har kommet godt igang og vi lærere har fått se skisser av tegninger. De første tegningene vi ble forelagt viste at glass blir et viktig innslag i det nye bygget. Dette er de fleste lærerne ved vår skole skeptiske til ettersom det skaper utfordringer i forhold til et godt læringsmiljø. Undersøkelser og erfaringer fra andre skoler sier entydig at gjennomsiktige vegger ikke er å foretrekke i en undervisningsituasjon. Dette ble adressert til de som bestemmer. Forrige uke fikk vi se de nye skissene, våre innvendinger var ikke tatt hensyn til, snarere tvert imot. Byggherrens ønske har så langt gått foran lærernes. I dette tilfellet virker det som om fasade et viktigere enn innhold. Dette virker ved første øyekast å være litt merkelig men er det egentlig det?

Når en tenker over det virker det som om dette gjelder for store deler av samfunnet. Huset har blitt viktigere enn hjemmet. Aldri tidligere har interiør vært så viktig som nå. Fasaden skal være perfekt. Møbler blir skiftet ut, vegger blir malt alt skal stå i stil. Møbler som ikke passer inn i stilen kasseres, ikke fordi de er ødelagt men fordi de ikke passer inn. Sofaer blir kjøpt ikke fordi de er gode å sitte i men fordi de passer inn i «stilen». Alle streber vi etter det perfekte kjøkkenet, det perfekte badet, det perfekte huset. Hjemmene skal være perfekte, beine linjer, strømlinjeformet, hvitt. Vi har fått nakne sterile hjem, uten personlig preg, uten identitet. Fasade er viktigere enn innhold, løgnen viktigere enn sannheten. Familier er ikke perfekte, strømlinjeformede og rene, heldigvis.

Fasade kjøkken

Her kan en se at det bor mennesker, bildet er hentet fra den norske filmen "Den brysomme mannen" , bildet fungerer som en kontrast til det identitetsløse og sterile i filmen.

 

Den grønne stolen er god å sitte i men står og støver i 3 etasje siden den ikke passer inn

De fleste av oss trener, vi ønsker å se veltrente ut. Voksne folk puster og peser på ulike treningssentre ikke fordi de synes det er gøy å være i bevegelse men fordi de vil se bra ut. Vi spiser på helsekost og går på lavkarbodietter. På skolen vår synes jentene det er grusomt med bading fordi de må eksponere sitt egentlige jeg, samtidig publiserer de bilder av seg selv lettkledde på facebook. Når en ikke kan fikse, manipulere, sminke og skjule er eksponering ukomfortabelt. Mange foretrekker løgnbildene fremfor det egentlige. Mange er så opptatt av hvordan de ser ut at de ikke rekker å bli kjent med seg selv, de reiser gjennom livet uten å vite hvem de er. Fasaden ble viktigere enn innholdet.

Elixia tjener millioner på folks fasadejag og vet å spille på det.

Kirker og menigheter har de flotteste kirker og møtelokaler. De beste høytalere, projektorer og lydanlegg. Det viser seg faktisk at besøkstallene stiger dramatisk ved anskaffelse av nytt bygg, fasade er viktig. Bygningene og fasaden er så flott, men hva med det som skal fylle bygningen med innhold ? Hva med Ånden, Sannheten og Livet? Fasaden ble viktigere en funksjonen.

Ny kirkebygg er idag en viktig vekstfaktor

Hvert år får jeg julekort, alle er så lykkelige, alle er så flotte, layouten er perfekt, klærne fine men innholdet er kort og kryptisk. Facebook er et studium i fasader, Mark Zuckerberg har tjent milliarder på sitt konsept, han har utviklet det perfekte verktøy til å eksponere fasader.

Mark Zuckerberg har skapt et "fasadeeksponeringsverktøy"

Kanksje er det ikke noe merkelig med at byggherrens ønsker går foran lærernes, det er faktisk i trå med normen.