I møte med livet blir man liten

«Vi tar det på rutinen» sier jeg idet forsvinner ut av kontoret torsdagsettermiddag. Det er tåpelig sagt. Nå sitter jeg her, redusert til en tilskuer i et smerteinferno. Jeg forsøker å massere og oppmuntre men innser at det hjelper lite mot den mektige motstander. Jeg er Mario Balotelli innenfor motstanderens sekstenmeter. Jeg vandrer frem og tilbake i gangen med foldede hender, «nå må du blåse dommer, hva i all verden er det du legger til så mye for?». Jeg rekker kona et plastbeger med vann, det er ikke det hun trenger. Dette tar vi definitivt ikke på rutinen, enhver fødsel lever sitt eget liv. Det vet jordmoren som nøkternt informerer om den videre gangen. Det er progresjon men det går sakte.

Jordmødre er en yrkesgruppe jeg har den dypeste respekt for.

Jeg er vitne til et merkelig scenario, jeg føler meg mer som en observatør enn som en deltaker. Hadde jeg virkelig glemt hvordan dette er? Noen ganger kan livet kjennes forutsigbart. Rutiner, vaner og fulle kalendere, det er nesten som om man må klype seg i armen for å forsikre seg om at man lever. Nå lever jeg nesten for mye. Det fyres på alle sylindre. Det eldgamle dramaet med mor og barn i hovedrollene ruller foran øynene mine. Det er livet på det mest intense. Et av grunntemaene i livets symfoni spilles, det er mye å absorbere.

Noen ganger føler man seg som en passiv deltaker i eget liv og blir nesten nødt til å klype seg i armen...

Igjen blir jeg minnet på hvor mye tøffere kona er en meg. Sammenlignet med dette blir skyteøvelsen på Kongsberg stusselig, selv om det var mange minusgrader og jeg stod på veikontrollpost sammen med Bråthen da vi ble angrepet. Mens eneste utvei for meg hadde vært keisersnitt, biter kona tennene sammen. «Hun er helt enorm», mumler jeg til jordmoren som nikker samtykkende.

Å ligge i telt i mange minus er noe av det tøffeste jeg har gjort, det er strengt tatt ikke veldig tøfft.

Endelig kommer pressriene, idet jeg tror knokene mine skal gi etter i hånden til kona, kommer Lydia til syne. «Halleluja!» brøler kona. Jeg for min del får ikke frem så mye, tårene spretter. «Skal du klippe», spør jordmora. «Det kan jeg godt», svarer jeg åndsfraværende mens hendene mine skjelver. Jeg samler meg og klipper navlestrengen selv om jeg aldri har skjønt meningen med dette ritualet.

Har strengt tatt aldri skjønt poenget med dette moderne ritualet.

På magen til kona ligger den nye jenta vår, det er knapt til å fatte. For noen øyeblikk siden var Lydia omringet av fostervann og fikk næring gjennom en streng. Nå ligger hun her på konas mage og puster og leter etter pupp. Jeg ser inn i to slørete øyne som ikke kan se meg, men jeg skimter Guds fingeavtrykk. På rommene ved siden av vårt entrer nye babyer denne verden som den naturligste ting i verden allikevel oppleves det som om jeg har vært vitne til et mirakel.

Mission completed.

Der inne på rom 9 i første etasje på sentralsykehuset sitter vi stinne av lykke. Vi har nettopp vært med på noe vi aldri vil glemme, kompani Mong har endelig blitt fulltallige. Et nytt liv, en ny fortelling, et beriket fellesskap. Det viktigste i livet.

Lydia godt inntullet

Vi lever i en tid der individets muligheter nærmest er grenseløse. Jeg kan reise over hele kloden. Jeg har tilgang på all kunnskap. Noen ganger kan man nesten føle at man behersker denne verden. Mennesket har blitt sin egen herre for lenge siden. På fødeavdelingen korrigeres perspektivet. I møte med livet blir man liten. Imøte med mysteriet tvinges man ned i knestående. Med ett ser man at man er en liten tråd i en vev som stadig blir større. Man innser at veveren ikke oss selv, vi er en del av noe større, noe flott.

Vev

Noen sier at slik situasjonen er idag er det direkte uansvarlig å sette barn til verden. Jeg er dypt uenig. I det nye livet ligger håpet, uten håp går vi til grunne. For meg er fødsel mer enn blod og fysiologiske prosesser. For meg peker fødsler på det hellige, det viktigste. Utfra morens intense smerte og lidelse springer nytt liv. Det nye barnet tas imot og elskes uten å ha gjort seg fortjent til noe som helst, det møter en betingelsesløs kjærlighet. Idet Lydia kommer til syne elsker jeg henne, i mine øyne er hun perfekt, verdens vakreste jentebaby. Under brystet hun blir lagt på slimete og full av blod banker et kjærlig morshjerte. I fødselen drypper glimt av Guds faderkjærlighet ned på oss, Guds kjærlighet blir litt mer konkret, vi ser litt klarere hvem Gud er.

Gud

Vi gleder oss over det nye livet fordi vi er skapt i livgiverens bilde. Vi elsker det nye barnet fordi noen har elsket oss først. Vi gleder oss over det utvidede fellesskapet fordi vi er skapt i den fullkomne treenighets bilde. Det nye livet minner oss på at en dag skal alt atter være nytt. I Salmenes bok står det at barnet er en gave fra Herren. En flottere gave kan vi ikke få.

 

Reklamer

Du, jeg og fortellingen

Vi satt inne i Storstova på tirsdag og sitret av spenning jeg og nevøen min. Hvordan skulle det gå med helten vår Bilbo Baggins? Ville han møte sin mester Gandalv igjen? Dverger, alver og mennesker mot orker og nazguler. Det gode mot det onde. Vi visste det ville ende godt men forventningene og spenningen var der likefullt.

En herlig gjeng!

En herlig gjeng!

Etter å ha sett Gandalv, Bilbo, Legolas, Bard og Thorin overliste ondskapen reiste vi oss fornøyde fra stolene. Det var fred, lyset og håpet hadde vunnet. Da jeg kom hjem satte jeg resolutt «Atter en konge» inn i DVD spilleren, jeg ville ha mer. Jeg måtte se at både begynnelsen og slutten av fortellingen endte godt til slutt.

Langt utpå kvisten satt jeg med tårer i øynene og så Aragorn kysse Arwen. Frodo og Sam hadde klart oppdraget, ringen var tillintetgjort, Sauron var død. Nå gjallet hyllningsropene over Gondors juv og sletter, freden og gleden hadde senket seg over riket. En ny tidsalder står nå for døren, fredsfyrsten Aragorn skal lede riket inn i en ny epoke. Jeg kan forsynt subbe mot senga.

Gandalvs seiersglis får oss til å juble.

Gandalvs seiersglis får oss til å juble.

Heltene og antiheltene fra Hobbiten og Ringenes Herre har sprengt alle mål på suksess. J.R.R Tolkien og C.S. Lewis`fortellinger har berørt millioner. Disse «happily ever after» fortellingene bryter tvert med det som i dag går for å være moden kunst.

Samtidig som jeg sitter her og skriver om håpet og lyset holder verden på å gå fra hengslene. Kaoset, volden og hatet gløder i Syria og Irak, som er i ferd med å smuldre opp. I Sentral – Afrika kan man vasse i blod mens Ebola viruset herjer vilt i Vest – Afrika. Fra Ukraina kjenner vi det kalde gufset fra den kalde krigen. Alt dette havner i skyggen av klimakrisen som rykker stadig nærmere, vi nærmer oss det berømte isfjellet uten at politikerne klarer å endre kursen.

Kald_krig

I Sverige opprettet de i 2011 «Framtidskommisjonen». Etter at en av verdens ledende klimaeksperter hadde avsluttet sitt foredrag på det første møtet, var dysterheten total blant de svenske politikerne. Statsminister Fredrik Rheinfeldt brøt tausheten: «Vad fan kan man gjøra, egentligen». Et samfunn som blir stående igjen uten håp blir stående apatisk ovenfor utfordringene i samtiden. Hvis man mister troen på en annen og bedre verden lammes menneskeheten (Kilde: Strek nr 5, 2014).

En som sa det mange tenker.

En som sa det mange tenker.

«Gud er død» proklamerte Nietzsche i 1889. Fornuften og vitenskapen har gjort Gud overflødig sa modernistene. Logos hadde endelig tatt knekken på mythos. Et drøyt hundreår senere kan vi fastslå at Nietzsche tok feil. Gud lever i beste velgående, noe til og med Klassekampen har skrevet under på. Vitenskapen og fornuften har ikke klart å tilfredsstille menneskenes lengsel og tørst etter noe større. Kanskje er det nettopp derfor vi stimer til kinosalene for å se det gode vinne mot det onde. Lengselen etter fred, harmoni og en bedre verden driver oss inn i Narnia og Middle Earth. I fortellingene hører, og ser vi noe vi gjenkjenner som sant. De store fortellingene er i vinden som aldri før. De står som påler mot modernismens rasjonalisme.

Braanen

Fortellinger har vært viktige for mennesket til alle tider, de store fortellingene sier noe om de sentrale eksistensielle spørsmål. Fortellingene forteller oss hvem vi er, og hvor vi kommer fra. Gjennom fortellingene finner vi mening og retning, fortellingene sier oss noe om hva som er godt og hva som ikke er godt. Som mennesker bærer vi med våre egne historier, som preger våre verdier og valg. Historier skaper identitet ikke bare for enkeltmennesker, men også for land og sivilisasjoner. Hva hadde Hellas vært uten Homers Iliaden og hva hadde Norge vært uten Askeladden? (Mer om dette på: https://jarlemong.wordpress.com/2012/02/13/verdien-av-fortellinger/)

Jesus_11

Mitt liv er sentrert rundt en gammel fortelling om et folk og en snekker fra Nasaret. I motsetning til mine forfedre skal jeg ikke feire Solen og lyset i slutten av denne måneden. Jeg feirer et helt annet lys. Viktigst av alle fortellinger i vår sivilisasjon er fortellingen om verdens lys. Til tross for 300 år med systematisk forfølgelse overlevde fortellingen om Menneskesønnen fra en bortgjemt romersk provins. Fortellingen spredte seg så fort i Middelhavsområdet at det viktigste imperiet verden har sett ikke klarte utslette den. Til tross for utallige bokbål og henrettelser sitter vi idag tilbake med ca 6000 skriftlige kilder som stammer fra før år 350. Til sammenligning har vi færre en 20 manuskripter fra den romerske historikeren Tacitus og hans beretninger om de romerske keisere, med en tidsavstand til hendelsene på 800 år. Historien om Jesus fra Nasaret er utvilsom den best dokumenterte historien vi har fra Antikken! Det er en fortelling vi kan støtte oss til og kjenne at den bærer (Kilde: Strek, nr 5, 2014).

Kildematerialet om keiser Augustus er svakere enn kildematerialet som omhandler Jesus Kristus

Kildematerialet om keiser Augustus er svakere enn kildematerialet som omhandler Jesus Kristus

I julen feirer vi starten på Guds store redningsaksjon. Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, er en Gud som strekker seg ned mot menneskene og besvarer vår lengsel. I Bibelen møter vi ikke en Gud som vi må strekke oss etter ved egen kraft og våre egne gjerninger. Bibelen forteller oss om en Gud som strekker seg ned etter oss midt i vår elendighet. Guden den store fortellingen forteller om er en nådens Gud.

Buddhistene forsøker å meditere seg nærmere, muslimene ber og faster og hinduistene ofrer og varter opp. Alle strekker de seg mot en Gud i det fjerne. Vår Gud er fundamentalt annerledes.

Buddhistene forsøker å meditere seg nærmere, muslimene ber og faster og hinduistene ofrer og varter opp. Alle strekker de seg mot en Gud i det fjerne. Vår Gud er fundamentalt annerledes.

Julefortellingen begynner med en vanlig jente på landsbygda som får englebesøk. Hun får vite at hun skal føde Guds sønn, og hun skal gi ham navnet Jesus som betyr «Gud redder». Maria blir gravid før hun har giftet seg med sin Josef og dramatikken stiger ute på landsbygda. Her hadde man helt andre synspunkter i forhold til rekkefølge enn det som er tilfelle idag. Heldigvis får også Josef englebesøk. Augustus ville ha oversikt og det bærer avgårde til Betlehem. Guds egen sønn fødes i en stall. De første han stifter bekjentskap med er noen fattige gjetere etterfulgt av noen vise menn fra østen. Ondskapen lurer i kulissene, den onde Herodes vil ødelegge lyset og håpet men kommer for sent, Josef varsles igjen på guddommelig vis. Mens Josef og Maria flykter mot Egypt gjaller barneskrikene i Betlehem.

Ord blir fattige.

Ord blir fattige.

Fortellingen om barnet i Betlehem er en bemerkelsesverdig fortelling. Fortellingen handler om en kvinne som blir gitt verdens viktigste oppdrag lenge før kvinnefrigjøring og feminisme. De gode nyhetene ble ikke fortalt først til konger og fyrster, men til de nederste på rangstigen. Gjeterne fra Betlehem var de første til å bøye kne foran Mesteren. Vismennene fra østen forteller oss at denne fortellingen ikke bare tilhører det jødiske folk, men strekker seg ut mot de fire verdenshjørner. Julefortellingen inneholder så mye, den likestiller kjønn og hvisker ut klasseskiller. Julefortellingen utgjør en viktig del av en større fortelling som har drevet frem menneskerettigheter, menneskeverd, demokrati og frihet.

På årets julekort forsøkte vi å gjenskape et øyeblikk i fortellingen vi er så glad i.

På årets julekort forsøkte vi å gjenskape et øyeblikk i fortellingen vi er så glad i.

Det er allikevel engelen ute på marken som oppsummerer julens hovedbudskap:»Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Det sentrale budskapet i fortellingen er slik jeg ser det frelse, glede og nåde. Juleevangeliet forteller historien om en Gud som ønsker å gjenopprette fellesskapet med menneskene koste hva det koste vil. Gud sender sin egen sønn til jorden som en stedfortreder for oss, det er han som skal ta all vår skyld på seg. I Betlehem møtes himmel og jord, mennesker og Gud. Guds rike kommer ned til oss, det er startskuddet for en ny tidsalder. Han gløtter frem fra krybben i en vesal stall. Der i Betlehem starter ferden mot korset, mot det godes seier. Ferden vil ikke gå for seg i pomp og prakt. Stallen i Betlehem, sammen med en enkel snekker fra Nasaret og en ung landsbyjente omringet av noen fillete gjetere, tjener som et betegnende bilde på det livet som ligger foran det lille barnet i krybben.

Min medbyer Rune Vidar Fjelde har laget en herlig sang om nådens mysterium, følg linken under.

Via Dolorosa, lidelsens vei.

Når vi nå i julen samles som familie og kommer sammen med våre venner er vi et vitnesbyrd på fellesskapet som julen handler om. Når vi gir hverandre gaver og mottar gaver gjør vi det julefortellingen dypest sett beretter om. En Gud gir sin sønn i gave til oss som vi mottar uten å ha fortjent det. På samme måte får våre barn julepresanger ikke fordi de har vært så snille men fordi vi elsker dem. Dette er hva julen handler om, en gave større enn alt, helt ufortjent.

Julefortellingen rommer så mye at den ikke får plass i våre bokser og systemer. Den lyser mot oss som et mysterium, den formidler lys, håp og fremtidstro midt i stummende mørke. Jeg har kalt denne bloggen det viktigste i livet. Noe av det viktigste i livet for meg er å formidle disse gode nyhetene videre til mine barn og til alle mennesker jeg møter på min vei. I Jesus blir vi de vi egentlig skal være. I Jesus finner vi håp, mening og fred. Alt dette starter i Betlehem.

Lyset

Vi må for alt i verden ikke erstatte denne vidunderlige fortellingen med nisser, troll og rudolfer. Fortellinger om fjøsnisser og reinsdyr med røde neser gir ikke håp og fremtidstro, men penger og profitt. «Musevisa», «På loven sitter Nissen» og og «Hei hå nå er det jul igjen» vil aldri kunne erstatte «Deilig er jorden» og «Det lyser i stille grender». Vi kan ikke erstatte lys, håp og fremtidstro med tomhet. Finnes det noe hulere enn nissens Ho ho? Denne tilværelsen er ikke som «Nissen på loven». Livet har en mening, vi er ikke skapt til tomhet og død, men til glede og evighet. Fremtiden er ikke mørk og dyster men lysende, vi omfavner den fulle av forventning. En dag skal gleden og freden atter en gang herske på jorden akkurat som i Narnia og Middle Earth. Vi må ikke frarøve oss selv og våre barn den viktigste fortellingen, håpet, lyset og livet. Vi har aldri trengt den så sårt som nå.

Nissen

Med disse ordene ønsker jeg dere alle en velsignet julehøytid. Vi har sannelig noe å feire!

 

Jeg lengter, derfor er jeg.

For en tid siden skrev Stavanger Aftenblads skarpeste penn Svein Egil Omdal om facebook. Omdal tilbakeviste myten om at facebook bare handler om selveksponering, fasade og sammenligning. Det som blir delt og likt mest på facebook er ikke vellykkethet, men ekthet.

Oppdateringer som handler om fellesskap, selvironi, kjærlighet og takknemlighet er facebooks vinnere, slo Omdal fast. Tekster som blir delt mest handler om verdier og varme. Ifølge Omdal er Per Fuggeli en av de største favorittene på facebook blant rogalendinger. Jeg er enig i mye av det Omdal sier, facebook er en berikelse, nettverket forteller om levd liv, vi deler av livene våre. Mye av det jeg leser og ser er oppmuntrende og gir meg noe.

En av de flotteste statusoppdateringene leste jeg i forrige uke, den bestod av et flott bilde og et nydelig dikt tatt og skrevet av min medbyer Arnt Olav Klippenberg.

Klppenberg er en av mine  desiderte favoritter på Facebook. Klippenberg tar nydelige bilder, han er full av selvironi og melankoli.

Klppenberg er en av mine desiderte favoritter på Facebook. Klippenberg tar nydelige bilder, han er full av selvironi og melankoli.

Klippenbergs dikt er et friskt pust inn i en tid der det kroppslige og materielle har slått knockout på sjelen og ånden.

Klippenbergs dikt uttrykker en lengsel, en fornemmelse av noe større enn oss selv, det er dette denne bloggen skal handle om.

Klippenberg har nylig utgitt boka med den nydelige tittelen "OKKE".

Klippenberg har nylig utgitt boka med den nydelige tittelen «OKKE».

Som Klippenberg antyder i diktet består ikke mennesket av kjøtt og blod alene, mennesket består også av sjel og ånd.

Mennesket blir ikke som dyrene styrt av instinkter, vi har fri vilje og kan overstyre instinktene våre, historien er full av vidunderlige historier om mennesker som trosser vårt aller sterkeste instinkt overlevelsesinstinktet for noe som er større. Vi mennesker har fri vilje, jeg tror vi innehar en guddommelig natur. En viktig del av denne naturen består av våre lengsler.

Menneskets dypeste lengsler er etter mitt syn noe av det meste verdifulle universet har å by på. Demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet, lover, likeverd, menneskeverd, fredsarbeid og kampen for miljøet har sitt utspring i lengslene våre. Lengsler er noe jeg har den dypeste respekt for, uten lengsler går vi til grunne.

Det blir noen gang sagt om en døende person at «hun eller han ønsket ikke å leve lenger». For mennesket er lengslene like nødvendig som at vi puster, det er lengslene våre som avgjør hvordan vi lever.

Kan biologi og kjemi avsløre mysteriet?

Kan biologi og kjemi avsløre mysteriet?

Mange ganger har jeg snakket med mennesker som hevder av menneskets behov for Gud springer ut av et behov for trøst og håp. «Dere nekter å innse sannheten, det finnes ingen større mening, life is shit and then you die». Guden man trøster seg til er en konstruksjon man trenger for å ikke bukke unna, Gud blir et bedøvelsesmiddel. Jeg tror dette er en feilslutning, jeg tror alle mennesker er skapt med lengsler.

Vi mennesker er som skaperen selv, vi er fellesskapsvesener, vi lengter etter det fullkomne fellesskap med vår Gud, våre medmennesker og med skaperverket. Det er lengselen som driver oss nærmere hverandre, Gud og naturen. Vi har en fornemmelse av å ha mistet noe på veien, bildet vi ser har ikke HD kvalitet det mangler noe, vi lengter etter en annen virkelighet, noe større.

Om en drøy uker stimer jeg og millioner av andre inn i kinosalen for å se den tredje filmen om Bilbo Baggins og hans gode hjelpere. Vi trekkes mot en en annen virkelighet, det er noe vi ikke helt får tak i, Platon kalte dette for ideenes verden, det vi ser er ikke alt.

Nå braker det snart løs!

Nå braker det snart løs!

Vi lengter etter å underlegge oss og å tilbe noe større. Dette kan være Gud, det kan være 11 spillere fra Merseyside eller det kan være statuer, steiner og fjell. Hele verden og vår historie vitner om vår lengsel etter en større virkelighet, et høyere vesen.

Vi søker mening og harmoni, døden fortrenges og oppleves som uakseptabel nettopp fordi vi er skapt for evigheten. Jeg tror behovet for Gud ikke stammer fra vår frykt og angst men fra våre dypeste lengsler.

I helgen sendte NRK2 60 timer med salmesang, jeg tror synet av nordmenn sammen i tilbedelse til noe større i kirker over hele landet rørte ved noe i oss.

I helgen sendte NRK2 60 timer med salmesang, jeg tror synet av nordmenn sammen i tilbedelse til noe større i kirker over hele landet rørte ved noe i oss.

Mennesket lengsel etter å tilbe uttrykkes i rødt og hvitt.

Mennesket lengsel etter å tilbe uttrykkes i rødt og hvitt.

Den britiske jesuittpresten Gerard W. Hughes beskriver kraften i våre lenglser som et atom. Hvis den temmes blir den en grenseløs kilde til energi, hvis den slippes ukontrollert ut kan den ødelegge alt liv på jorden.

Lengslene våre trekker oss i ulike retninger, denne konflikten kan vi daglig erfare. Vi ønsker å være ærlige men samtidig ønsker vi å være populære og ha mange venner. Vi ønsker å være sunne, friske og slanke men samtidig elsker vi sjokolade og liker fysisk aktivitet dårlig. Vi vil være åpne og vennlige mot alle samtidig som vi ikke kan fordra mennesker som kjeder oss. Mens jeg skriver denne bloggen kan jeg erfare noe av dette.

På den ene siden lengter jeg etter å bli bekreftet, bli annerkjent. Jeg lengter etter den positive oppmerksomheten og det positive omdømmet. Jeg lengter etter likes, delinger og hyllester. Samtidig lengter jeg etter å formidle noe som kan bety noe for noen, noe som kan bety en forskjell, noe som kan bringe håp, trøst og inspirasjon.

Det er ingen tvil om at lengslene våre er splittet. Spørsmålet blir hvordan i all verden vi skal komme i kontakt med våre dypeste og grunnleggende lengsler?

Min favoritt er kremtopper.

Min favoritt er kremtopper.

Kanskje er det med lengslene våre som Micelangelo sa om skulpturene. Michelangelo hevdet at han ikke skapte kunstverkene sine men avdekket det som lå skjult i marmoren.

Jeg tror det å komme i kontakt med mine dypeste lengsler er en vandring mot mitt opprinnelige design, det handler om avdekke mitt eget DNA. Livet er en oppdagelsesferd, våger vi å lete etter hvem vi egentlig er og hva vi egentlig leter etter?

Hobbitten filmene handler ikke bare om Samug og dverger, og det gode mot det onde. For meg handler filmene først og fremst om en helt vanlig hobbit som våger å begi seg ut på en vandring hvor han omsider finner seg selv.

Hobbitten filmene handler ikke bare om Samug og dverger, og det gode mot det onde. For meg handler filmene først og fremst om en helt vanlig hobbit som våger å begi seg ut på en vandring hvor han omsider finner seg selv.

En nyttig øvelse kan være å skrive sin egen nekrolog. Ville det tilfredstillt dine dypeste lengsler om det stod i nekrologen din at du hadde hatt en flott hage, et stort flott hus og en flunkende ny bil?

Ville det gledet deg på dypet om det stod at du helt til det siste hadde en fin kropp, var veltrent og hadde sprunget flere marathon på under tre timer? Ville det gledet deg at dine venner og nærmeste familie i begravelsen ble minnet om hvor velkledd du gikk og om alle golfslagene du tok på golfbanen i Spania rett i nærheten av feriehuset ditt?

Fyller tanken om at du spiste den beste maten, hørte den beste musikken, så de flotteste stedene og nøt den beste underholdningen gjennom hele livet deg med fred?

Ett blankt ark, hva vil du fylle det med?

Ett blankt ark, hva vil du fylle det med?

For de aller fleste mennesker tror jeg dette i virkeligheten er betydningsløst. Det er få mennesker som på dødsleiet vrir seg i smerte ved å tenke på at de ikke fikk bygget en hagestue i glass som naboen, eller ynker seg over alle de forspilte mulighetene til å jobbe overtid.

I livets siste timer kommer ofte våre dypeste lengsler til syne. Plutselig spør folk som aldri har vært i kirken etter en prest. Folk som aldri har vært særlig fysiske omfavner, klemmer og kysser sine nærmeste.

Bildet er hentet fra åpningsscenen i julefilmen Love actually, der vår dypeste lengsler kommer til uttrykk på en utrolig flott måte.

Bildet er hentet fra åpningsscenen i julefilmen Love actually, der vår dypeste lengsler kommer til uttrykk på en utrolig flott måte.

Forskning avdekker at mange angrer på dødsleiet. De skulle brukt mer tid med barna, de skulle brukt mer tid med kona og de skulle ha vært mer sammen med vennene sine og tilbragt mer tid i naturen. Jeg tror alle mennesker ville ønsket seg en nekrolog som fortalte om en generøs person som var vennlig og åpen mot alle uansett etnisk opprinnelse, religiøs tro eller sosial klasse.

En person som var medfølende og ærlig, en som levde det han lærte. Jeg tror alle lengter etter å bli en person som oppmuntrer, en som bringer håp og liv. Vi skulle ønske at våre etterlatte mintes vår villighet til å tilgi og vår manglende selvhøytidelighet. Vi vil bli husket som lydhøre og ikke nedlatende.

Du og jeg skulle ønske at vi ble omtalt som rettferdighetstørstende, vi lengter etter at presten i vår begravelse skal peke på kjærligheten som det som styrte våre tanker og handlinger. Jeg tror vi alle foretrekker den siste nekrologen. Det er dette som er våre dype og mest grunnleggende lengsler.

lengsel_002

Det virker som om de overflatiske tingene kan engasjere og oppta oppmerksomheten vår i en slik grad at vi ikke lenger evner å få øye på våre dypeste lengsler. For en god stund siden leste jeg et intervju i Jærbladet av tidligere omtalte Per Fugelli. Fugelli leverte en dyster diagnose. Fugellis analyse gikk i retning av at jærbuen var mer og mer fremmed for ånden, dette gjaldt særlig vi menn. I vår jakt på utvikling, fremgang, materielle symboler og status hadde vi mistet noe på veien.

Fugelli gikk langt i å antyde at vi var i ferd med å kutte våre egne røtter, til ånden, flokken og jorda. Er det slik at våre overflatiske lengsler gjør oss blinde slik at vi ikke blir klar over noe dypere?

Fugelli fremstår som en ærlig og modig mann

Fugelli fremstår som en ærlig og modig mann

Denne blindheten kan redusere livet vårt i stor grad. For en tid tilbake siden ble jeg i klasserommet introdusert for filosofien «jolly». «Jollyfilosofien» minner om det de greske filosofene kalte hedonisme. Livet er kort og i utgangspunktet meningsløst, livets mening består i å ha det så gøy som mulig. «Follow your dreams!» «Fordi du fortjener det» «Du lever bare en gang» lyder jolly filosofiens læresetninger. Livet blir strippet ned til å oppleve, nyte og konsumere. Ingenting skal være uprøvd.

Problemet med «Jollystyle» er at den søker å tilfredsstille våre overflatiske lengsler. Vi shopper, vi reiser, vi bygger og opplever. Det noen omtaler som frihet er det mørkeste fangenskap. Vi er treller under våre egne overflatiske lyster og lengsler.

Disse lar seg tilfredsstille en liten stund men ikke lenge, snart kommer Iphone 7, snart er kjøkkenet utgått på dato og naboen har enda nyere bil. Vi lengter etter fred men fylles stadig av ny tomhet, tomheten driver oss fremover, jakten intensiveres. Taperne er ikke bare miljøet og våre medmennesker, de største taperne er oss, vi som brukte livet vårt til å tilfredsstille vårt begjær, våre overfladiske lengsler.

Å kjøpe ting til seg selv blir kamuflert med det positivt ladede ordet shopping.

Å kjøpe ting til seg selv blir kamuflert med det positivt ladede ordet shopping.

Heldigvis er verden og historien full av mennesker som jeg tror er i kontakt med sine dypeste lengsler. I forrige uke leste jeg med glede om Elna Barane. Elna Barane har i over førti år betydd noe spesielt for barn og unge på Kåsen.

Hver onsdag i alle disse årene har Elna gitt av sin tid og oppmerksomhet, jeg har selv vært tilstede på noen av samlingene og har skrevet om dette i et annet blogginnlegg (https://jarlemong.wordpress.com/2014/03/13/pappa-har-jesus-i-lommen/). I forrige uke fikk Elna fullt fortjent Klepps kulturpris. Jeg er overbevist om at den dagen Elna ligger for døden vil hun se tilbake på alle stundene med Kåsens unge og håpefulle med den største glede. Jeg tror ikke Elna lengter etter ferieleilighet i Spania eller nyere bil.

Elna har funnet noe større, noe dypere, noe mer verdifullt enn all verdens «gullglim og glans», hun har funnet sine dypeste lengsler, hun har avdekket livets største hemmelighet. Vi må aldri resignere og bli kalde kynikere, la oss alltid drømme og lengte.

Elna Barane er et godt forbilde.

Elna Barane er et godt forbilde.

På radioen spilles det for tiden en sang skrevet av en som kaller seg «Passenger». Jeg elsker sangen ettersom den handler om en lengsel etter noe ekte, etter en dypere virkelighet.

Refrenget lyder som følger: Feel, feel like you still have choice, sing sing at the top of your voice, if we all light up we can scare away the dark. Valget er vårt, men våger vi å synge, slik at det blir lyst?

 

 

Pappa har Jesus i lommen

Den eldste sønnen min Levi går annenhver onsdag på noe som heter Elna klubben. Elna klubben ble startet av nettopp Elna på Kåsen/Tu for snart førti år siden. Idag som en gang på 70-tallet tusler pjokker og småjenter til Tu skule for å møte Elna og etterhvert medhjelperne hennes. På Elna klubben fortelles det om Jesus og de synger sanger om Jesus. Noen av de mennesker som har bodd og bor på Tu møtte og møter Jesus første gang på Elna klubben.

Kåsen

 

Etter andakt og sang er det tid for lek og det ungene kaller for «laging». Hver gang blir ungene oppmuntret til å skape noe på egenhånd veiledet av voksne som har lang erfaring med å skape. De jobber med ulike materialer, papp, lim, filt, papir, pipestilker, tre, bomull og mye annet. Sluttproduktene er langt fra perfekte men ungene ser veldig fornøyde ut med det de har fått til. Kontrasten til skjermer er slående. Guttene er som regel ferdig først, de virker ikke å være så opptatt av detaljer. De synes tidlig at «det er godt nok». Når det er godt nok spiller de sjakk, et manuelt fotballspill eller andre brettspill.

Skaperglede

Skaperglede

 

Avslutningsvis arrangeres det en slags minibasar, der ungene kan vinne noe, dette kan være alt fra viskelær til små figurer, jeg vet ikke hvor Elna, tannlegene og doktorene kjøper disse tingene, men når de kobles sammen med belønning får de oppsiktsvekkende høy verdi for ungene. Utifra oppmøte i et ganske lite klasserom i en brakkebygning på Tu skule konkluderer jeg med at ungene koser seg her. Jeg har mange ganger blitt forbauset idet har jeg entret klasserommet, det er så rolig, så fredfullt mot formodning.

Igår syklet jeg og Elia, Levis lillebror på snart fem bortover mot Tu skule for å hente storebror. På veien treffer vi tre jenter som stolt viser frem det de har laget denne gangen. Det er en kurv med masse kunst på. I kurven ligger det bløt bomull og karsefrø. Alle som har gått på skole og har vært med i kristent barnearbeid har gjort dette noen ganger. Karsen som etterhvert spirer frem skal minne oss om livet, håpet sennepsfrøet som kan bli til et digert tre om du vil, for disse jentene er det første gangen, de skal forsøke å få noe til å gro. Frøene er avhengig av dem, de har fått et ansvar.

Levi laget den minst utsmykkede kurven. Men det er jo det oppi som teller.

Levi laget den minst utsmykkede kurven. Men det er jo det oppi som teller.

Vi treffer Levi på gangen utenfor klasserommet. «Se hva jeg har vunnet», sier Levi og smiler, han holder noe som ligner en pokal i hånden. «Få se» sier jeg og Elia i kor. Pokalen er noe som ligner en krystall med et bilde av Jesus inni. Jesus har gjeterstav og mange sauer rundt seg i den ene armen holder han en sau. Vi som har gått på søndagskole og guttelag vet instinktivt at sauen Jesus holder  hånden har gått seg bort men har blitt funnet igjen av gjeteren. «Den lyser i mørket», utbryter Levi. «Kom vi må skynde oss hjem og prøve». Jeg putter Jesuspokalen i lomma mens Levi kler på seg. «Har du husket på Jesus?» sier Levi idet vi går ut utgangsdøra.»Det kan du være sikker på» sier jeg. «Pappa har Jesus i lommen» sier Elia. «Og i hjertet» legger jeg til i et lyst øyeblikk. «Han er med overalt» sier en annen far som venter på datteren sin.

Denne har de ikke på tannlegekontoret.

Denne har de ikke på tannlegekontoret.

Har jeg Jesus i lommen? Spørsmålet kverner i hodet på vei hjemover. Hva er det som pleier å ligge i lommen min? Det er nøkler, penger, kredittkort og mobiltelefon. Dette er ting jeg trenger for å oppnå noe, det er midler. Jeg trenger nøkler for å komme inn, penger for å kjøpe det jeg trenger eller har lyst på, mobiltelefon for å ringe eller sende beskjeder. Har Jesus blitt redusert til et middel for å oppnå noe? Er Jesus en som skal fylle behov? Er Jesus et forsikringspapir jeg har i baklommen?

Lommer

En trenger klær for å ha lommer. Klær skiftes og tas av. Er det slik med Jesus også. Er han en vi har på oss ved passende anledninger og tar av oss når det blir for varmt ? Er det bare når det er kaldt og surt at jakken er god å ha?

Forskjellen mellom lommen og hjertet er stor. Mens lommen er et tomrom, er hjertet selve livskilden i menneskekroppen. Fra hjertet strømmer oksygenrikt blod til alle kroppens organer og muskler. Uten hjertet er vi fortapt. «Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Står det i åpenbaringsboken. «Når Jesus kommer og banker på mitt hjerte og spør om han kan få komme inn, da svarer jeg ja det kan du gjerne….sang vi på barnelaget, på søndagskolen og på guttelaget. Det høres kanskje banalt ut, men det er sant. Jesus vil komme inn og bli ett med oss, han vil ikke være i lommen han ønsker et intimt fellesskap med deg og meg. Han vil være i sentrum, i hans fellesskap strømmer livet ut. Ordet har blitt kjød, «han er min brudgom jeg er hans brud».

Hjertet

Midt i den travle hverdagen, kan Gud tale til oss, jeg liker å kalle det drypp fra himmelen. Nå som før kan Gud bruke de minste og de som folk ikke holder for noe. Igår var det en femåring. «Pappa!» utbryter Elia idet vi parkerer syklene i boden. «Ja» svarer jeg. «Ligger hjertet i lommen?»

Himmelen

Stammefeiring 2012

Jeg sitter og oppsummerer Stammefeiringen 2012. Det har vært fantastiske dager. Mange flotte mennesker. Fellesskap på tvers av menigheter. Tilbedelse. Unger som har storkost seg og som har fått oppleve Gud gjennom bekreftelser og kjærlighet. Jeg tror det har skjedd noe med veldig mange denne helgen.

Jeg kunne skrevet mye om helgens begivenheter. I dette innlegget vil jeg imidlertid sette fokus på forkynnelsen/undervisningen. Jeg opplevde denne som banebrytende, inspirerende og utfordrende. Jeg tror faktisk også at den kan ha vært livsforvandlende. Når jeg nå går gjennom mine notater fra helgen så slår det meg at det bør deles med andre. Noen fikk ikke gått på Stammefeiring, noen var med på noe men ble forhindret fra å få med seg alt. Noen seminarer måtte velges bort. Noen hadde småbarn som krevde sitt. Noen synes gjerne at enkelte ting var vanskelig å få tak på. Kanskje var engelsken utfordrende for noen?

Noen ganger kan også god undervisning være vanskelig å oppbevare, den glir liksom stille og rolig ut av sinnene våre. Jeg vil i dette innlegget, dele noen komprimerte «onelinere», modeller, kommentarer og spørsmål fra undervisningen på stammefeiringen som jeg synes rommer mye. Jeg tror at ord kan gi visdom, kraft, inspirasjon, trøst, frimodighet og ord kan utfordre.

Under følger  en grundig oppsummering av en del av undervisningen under stammefeiringen. Noen setninger må forklares og kommenteres, noe jeg har forsøkt å gjøre med de beste hensikter. Direkte sitater er merket med anførselstegn. Noen av kommentarene til kommentarene er gjengitt etter hukommelsen som kan være upresis. Noen av spørsmålene er mine. Noen av oversettelsene mine er det muligens feil i. Langt fra alt er oversatt, mye står som det ble sagt. Jeg har tilført lite til det som kommer men det jeg har tilført står i kursiv, så forsøker vi i hvert fall å være «litt» ryddige. Jeg håper gjengivelsen kan være til hjelp på ulike måter.

Erik Fishs undervisning, fredag formiddag 18 mai.

«Love each other, love the world, love God». Elsk hverandre, elsk verden, elsk Gud, vi skal gjøre tre ting. Vi som er disipler og etterfølgere skal male verden i de primærfargene Gud har skapt oss til. La oss male omgivelsene våre i rødt, gult og blått.

Da Gud malte regnbuen for Noah og hans familie, brukte han primærfargene.

«Yes you have permission to paint». Ja du er en synder, ja du er hjelpeløs uten Jesus, men Gud har bedt deg om å male og du har tillatelse til å male, til å male i Kristus. «You have got power and permission from the Lord to create new churches.» Er du klar over hvilken autorietet Gud har gitt deg? Er du klar over at han har tro på deg?

«You will receive power». Gud vil gi deg kraft!

«Would you grab the paitbrush?»

«Go and recrate life». Mal verden som Gud egentlig ville ha den. Guds rike er her, la ditt rike komme! «Be an artist of God!» «Church is a creative place»

1 Kor.2.3 «Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven og min tale og forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts, for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft»

Hva er din tro grunnet på? Våger du å stole på Guds kraft? «if youre not failing, youre not fruitful, try stuff!!!!» og husk «Det er ingen motsetning mellom disippelskap og det å ha det gøy.»

«Colonianism, recreating the world after our own flesh». Hvilke farger maler vi med, våre egne eller Guds prmærfarger?

«Go and look fo darkness». Vi er lys, lys skinner i mørket. Vi trenger mørket for å skinne. Gud sender oss ut som får blant ulver. Hvem vil gå?

«There were posters, but no christians». Plakater og annonseringer har liten effekt på mørke steder, lys derimot. Kom å bli som oss, må erstattes med noe….

Det er i utgangspunktet ikke noe galt med plakater og annonseringer, men Ueland Bedehus er litt tidlige i mandagens jærblad.

«Mange er ikke så ivrige etter å besøke en kirke, men mange ønsker å møte Jesus». Kanskje har vi pakket Jesus inn i et innpakninspapir som ………..Mange har ikke hørt budskapet om Jesus, men har hørt mye Kristendom.

«i svakhet, under stor frykt og beven». Når vi er svake og redde, da må vi stole på Jesus, og det er kun Jesus som skaper liv. «Kraften fullendes i svakhet.» Er du villig til å møte svakhet og redsel?

Joh. 20.21 «som faderen har sendt meg, sender jeg dere.» Gud har gitt oss kraft til å helbrede syke, sette fangede fri, drive ut demoner og forkynne ordet i Jesu Kristi navn. «Tro er sterkere enn frykt».

Seminar med Dezi Baker, fredag ettermiddag.

«Dont become so well adjusted to your culture that you fit into it without even thinking.» Vi er lys og salt, vi er kalt til å være annerledes. Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hvorfor tenker vi det vi tenker? Hvorfor velger vi slik vi velger? Hvorfor sier vi det vi sier? Hvorfor……»Be different enough to make a difference»

«I am going to let you in in everything my father have told me.» «Mysteriet er ikke kunnskap, mysteriet er potensial vi må få tak i.» Ønsker vi å få gløtte inn i Guds «hemmeligheter»?

«Not just words, Spirit words». Ordet er ikke bare ord, det er ord med kraft, ord som forvandler.

«Vi frykter ikke vranglære, vi frykter hykleri» Ettersom vi kjenner sannheten, trenger vi ikke frykte løgnen, vi frykter hykleriet, handlinger som viker bort fra sannheten.

«An encounter with Jesus is a truth encounter, not a power encounter». Vårt møte med Jesus skjer i sannhet, kraften blir en konsekvens av møtet.

«Live inpowered lives». Lev i Guds kraft, bli fylt opp av Den Hellige Ånd alltid uansett.

«Aldri har behovet for evangeliet vært større enn det er nå»

«Styrke og skjønnhet er en symbiose». Hva er styrke? Styrke er vakkert. Gud gjenoppretter styrke og skjønnhet i sin kirke»

Gud er Fader, Sønn og Ånd.

Vi består også av tre komponenter, sjel, kropp og ånd. Vi er skapt i Gud bilde.

Sjelen vår er knyttet til Adam. Våre tanker, følelser er under påvirkning av synd. Ånden er vår forbindelse til Gud, når vi mottar den Hellige Ånd gjenopprettes forbindelsen. Når ånden vår blir fylt av den Hellige Ånd påvirkes sjelen og kroppen, tre komponenter men en enhet – holisme.

Gud innstiftet ekteskapet. Mann og kvinne skulle være ett. Ett guddommelig fellesskap.

Død betyr atskillelse, fienden stjeler, dreper og ødelegger. Herren gjenopretter.

Hva er egentlig sjelen?

Hva tenker jeg? Hva føler jeg? Hva gjør jeg? Må sjelen komme inn under Den Hellige Ånds innflytelse.»Be inspired in the Spirit»

«Fienden vil okkupere sjelen vår. Create in me a new Soul and renew a new Spirit within me»

«The Soul contains the knowledge of good and evil» Gud har skrevet sin lov i menneskers hjerter.

«Vi tok en egenskap fra Gud, da Adam og Eva smakte på frukten fra Livets tre. Vi røvet til oss kunnskapen om rett og galt. Gud har kunnskap om ondskap men gjør ikke ondskap, dette er en egenskap vi ikke har.» Vi mennesker er ikke slaver som dyrene undr våre instinkter, vi har kjennskap om rett og galt, men er fanget i vårt eget opprør og ulydighet.

De første kristen ble kalt: Children of the way. Vi følger etter Jesus, som er sannheten, den eneste som fører til livet.

«Kristen er et belastet begrep» Hva assosierer jærbuen ordet kristen med?

Jesus kaller oss til et liv i tro,håp og kjærlighet.

Når vi blir fylt av Ånden forandres vi, det oppstår nye muligheter og vi bærer frukt. «Be  an inpowered person in the Lord, God wants you to be the best person you can be. Ditt ekte jeg er Guds naturlige deg.We need to go back to our natural design. Most people dont really know who they are. Fienden gir oss løgnbilder på hvem vi er.»

Når jeg selv står i sentrum, vil jeg eie og vite for å imponere og for å bli opphøyd over de «andre».

«Hvis du eier mye, eier snart tingene deg. We are meant to be impressive but not in the worlds eyes»

Vi er skapt til å leve for noe som er større enn oss selv.

Som disipler må vi leve et liv der vi er tilgjengelige, vi lytter til Gud. Vi må våge å gjøre oss sårbare og vi må velge å leve i lyset, i sannheten. Lyset setter synderen fri.

Er du villig?

«Fienden kan ikke bevege seg fritt, de beveger seg i geometriske møsntre. Lever vi i forutsigbare mønstre? Er vi lette bytter? Et liv med Jesus er et liv i uforutsigbarhet. Hvordan ser ukeplanen din ut?

Lørdag formiddag, undervisning, Neil Cole.

Hvem er du i Kristus?

2 Kor. 4.15b og 16. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet. Jeg formaner dere latså: Bli mine etterfølgere.

 Å være kristen handler ikke om å klamre seg til bedehusbenkene og håpe at en klarer å klamre seg fast til Jesus kommer igjen. Å være en kristen er ikke noe statisk men noe dynamisk. Disipler går, de følger etter mesteren, de legger seg på hjul, de faller men blir hjulpet opp igjen.

«Believing is seeing the unseen.»

1 Mos 2.15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den.

Hvorfor vokte? Var ikke allting godt? Adam skulle vokte hagen fordi det fantes en trussel fra begynnelsen av. «Be on your guard».

Hvorfor stod livets tre midt i hagen? Elsk Gud eller ikke. Kjærlighet kommer av valg. Modenhet kommer fra valg. Gud ville at menneskene skulle velge å elske ham. Når treet stod midt i hagen ble de kontinuerlig stilt ovenfor et valg. Menneskene var ment til å bli drevet av kjærlighet. Adam og Eva manglet modenhet og visdom, de var ferske. Fienden angriper hvor vi er svakest. Eva trenger visdom. «Solve your needs as quickly as you can» er slangens råd. Han spør retorisk: Gud skapte deg med dette behovet og han tilfredstiller deg ikke? «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere eter av det vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.» Eva blir lovet kunskap nå, hennes behov vil bli tilfredstilt. Adam spiser også av frukten. Jesus er den andre Adam, fienden fører igjen samme strategi, men den andre Adam gir ikke etter for fristelsene i ørkenen.

1 Mos. 3.3b. Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere. Dette sier Eva til slangen. Men Gud har ikke sagt at Eva ikke kan røre treet. 1 Mos. 2.16b av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke ete av, for den dag du eter av dette tre skal du visselig dø.

Gud sier ikke at de ikke har lov til å røre treet. «Vi adderer til Guds ord». Konsekvensene blir løgn og misforståelser.

Keiser Augustus:»Love God and do as you please» Du skal elske Herren din Gud av hele din sjel og all din forstand…..Når vi elsker Gud, holder vi hans bud. «Do you want  kids who love, or kids who not become criminals? Give choices.»

Hva frister fienden oss med? «Lust of the flesh. Fienden frister Jesus som har fastet i 40 dager med brød. Lust of the eye, fienden frister Jesus med alle verdens riker. Pride of Life. Fienden sier at englene vil redde Jesus hvis han kaster seg utenfor klippen, fordi han er Guds sønn, den enbårne. Fienden frister oss på samme måte.

«We need to be more comfortable with temptations. Det er ikke synd å bli fristet, Jesus ble også fristet. Det er synd å gi etter for fristelsene. Guds kjærlighet gir oss kraft til å motstå fristelsene. Vi m ta på oss Guds fulle rustning og snøre sannhetens belte om livet. Det eneste våpenet fienden har igjen er løgnen. Tror du på sannheten eller løgnen?»

«Vi må innse at vi er i krig. Det er en grunn til at vi bærer rustning.»

«We need to get exposed. Stop covering up.» Når Adam og Eva har syndet dekker de til seg. Vi har en tendens til å dekke over våre synder. Dyr må ofres for Adam og Evas synd, blod og offer må til for å bli rettferdigjort. Vi må bekjenne våre synder, vi må leve i lyset. Vi får ikke på nye klær men blir rene.

«Your real enemy is not our flesh and blood. Your real enemy is spiritual.»

Kol.1.13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss inn i sin elskedes sønns rike. «The Transaction, God is raising you up for a new day.»

Ef.6.11-19a  Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16 Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, 19 også for meg.

Fienden har et hierarki, fienden er synkronisert. «Who should be afraid? Fear God and nothing else.»

We shold be noticeable. Det bør være merkbart at vi er fylt med Den Hellige Ånd. Det blir merkbart når den Hellige Ånd tar over styringen i våre liv. Do not drive under the influence of alcohol, drive under the influence of the holy Spirit. Bli fylt av Ånden! Å gjøre noe drevet av ånden er ofte det motsatte av hva folk forventer.

Åndelige gaver blir gitt deg for å gi noe videre til andre. Hvorfor ønsker du tungetale? Fokuset bør være på kjærlighet og ikke på gaven. Gaver gjør deg ikke mer åndelig. Guds gaver tas aldri tilbake. Kjærligheten er den største gaven av alle.

Ånden forandrer livet hjemme

Kraft kommer fra svakhet. Jesus kom fra Nasaret og var sønn av en snekker. Kraft kommer fra å være avhengig. Jesus var sterk fordi han v levde i den totale avhengighet.

«If you want power pursuit weakness in your life. Dont pursue strength. Are you willing to get noticed for your weakness? If you want to go to Powerville, go to weakness.» Vi må ikke bli synlige, men Gud i oss må bli synlig.

The Kingdom of God is upside down.

Seminar, Dezi Baker, lørdag ettermiddag

«Heavenly bound no earthly good, earthly bound no heavenly good. Kultur og strukturer hindrer oss i å erfare mer av Gud.»

Ondskap er ikke det du tror det er. Ondskapen på jorda er ondere enn du vet. Eksaminer deg selv.

Tempelet i Jersualem et bilde på oss.

«Most people are spiritually dead. A spritually active person influenced by demons is good soil.»

«The enemy is spreading doctrines and philosphies disguised as good.»

Et uttrykk i USA og i Norge er : De e godt alt. Alt er IKKE godt.

Når noen går på livets vei, vil det bli lagt merke til. Våre vaner påvirker måten andre mennesker ser oss på. Ekte tro er å gjøre det Jesus gjorde.

Ulike retninger:

«Måten vi lever på er tettere forbundet med fienden enn vi tror. Synden skygger for Guds sannhet. Synd er en forstyrrelse. Fienden stjeler, dreper og ødelegger.

De syv klassiske dødsyndene:

Stolthet: Jeg er hovedpersonen i alle situasjoner

Misunnelse: Ikke sjalusi som går ut på å ville ha det en annen har. Når en misunner ville en ikke ha det den andre har, men en vil ikke at den andre skal ha det.

Sinne: Sinne kan i utgangspunktet være en riktig respons, Jesus var sint da han velte pengevekslernes border overende i tempelet. Sinne er galt når vi mister kontrollen og beveger oss inn i galskapen der vi ikke foretar rasjonelle valg.

Latskap: Motvilje mot å handle, mot å gjøre noe aktivt. Mange bruker enormt med tid på å gjøre ingenting

Grådighet: En besettelse etter å eie mer. Det kan være å eie ting men også mennesker.

Fråtsing: Vi kan fråtse i mat, underholdning, ting…..aldri tilfredstillt aldri fornøyd.

Begjær: Besatt av å få tak i den tingen, den kroppen, den bilen……..

Motsatser til de syv dødssyndene

«The way of life makes a person of peace. We need to get involved in reality.»

Vekseltale Neil Cole og Erik Fish, søndag formiddag.

«Uncover lies from the enemy»

1. Identifiser løgnen

2. Tilgi alle som bidro til at du ble fanget i løgnen

3. Vend deg vekk fra løgnen. Bli tilgitt.

4. Motta Guds sannhet.

A dont sn life is impossible to live.

Opprøret startet ikke med en syndig handling men med å tro på en løgn. Eva tror på slangens løgn. Hva du tror får konsekvenser.

Festningsverk er en plass du flykter til istedet for å gå til Gud. Festningsverk og synd gir ingen beskyttelse mot fienden.

Planen med livet ditt står i nær sammenheng med at du tror på den Gud sier at du er, og at du ikke tror på fiendens løgner.

Tilgivelse fører til frihet. Det går ikke an å være litt fri. Å ikke tilgi er å akseptere den urett som har blitt begått mot deg.

I familien kan vi være åpen om synd, problemer og vanskeigheter, familien skal være et trygt sted.

I Norge er vi stolte av vår ydmykhet. Ekte ydmykhet er ikke å tenke lite om seg selv, men å tenke mindre på seg selv og mer på andre.

Gud er stolthetens fiende.

Vi må forvente vanskeligheter i livet. Whom the Lord love he discipline.

Ønsk andre lykke og velsignelse.

Husker du:

Historien om tekoppen

Historien om de den svarte atleten

Historien om den feite rumeneren på flyet

Historien om svulsten

Historien om Hank i rullestol

Historien om gutten som falt på skateboard

Historien om heksa

Historien om private fenglser

Historien går videre, lets recreate, la Guds rike komme……..

Marsvin i fallskjerm

Hva er som en god historie? Noen historier er så gode at en synes synd på de som går glipp av dem. Jeg hørte en slik historie på Bedehuskirkens menighetsfest for snart 14 dager siden, jeg har tenkt mye på historien siden da. Når en hører en god historie er det din plikt å fortelle den videre, det vil jeg gjøre her.

Radioapparatet, en kilde til gode historier.

Historien jeg skal fortelle foregikk i Sverige og er sann. I Sverige har de et radioprogram som heter Karlavagnen. Programmet sendes på SR P4 og sendes på hverdagskvelder mellom 21.40 og midnatt. Programkonseptet er enkelt, lyttere ringer inn til programmet for å samtale med programlederen. Noen ganger har programmet et tema andre ganger gis ordet fritt. Programmet har vært et fast innslag siden den første sendingen 18 jan. 1993. Programmet sendes fra ulike studioer og med ulike programledere. Lisa Syren har vært med siden oppstarten og er programleder på onsdagene. Programmet har en halv million lyttere hver kveld.

Lisa Syren er en populær programleder i Sverige.

Onsdag 25 oktober 2006 ringer en mann ved navn Anders Emmerstrand fra Stockholm inn til Lisa Syren. Anders forteller oss om noe som skjedde på femtitallet en gang. Kompisen hans Einar har fått et marsvin. Sammen med marsvinet har de mye moro sammen. Leken med marsvinet blir mer og mer kreativ. En dag lager guttene en fallskjerm av garnøste og plastikk pose. Anders tar heisen opp i et høybygg i Stockholm som heter Total. Fra toppen slipper han marsvinet med fallskjerm. Einar står under for å hjelpe til med landingen. Fallskjermen slår seg ut og fungerer men til guttenes forskrekkelse griper vinden fatt i skjermen. Hamsteren stiger til himmels og flyr inn mot Stockholm sentrum. Anders forteller at han ikke har sett marsvinet siden. Lisa Syren ler godt i studio, dette var en brutal og morsom historie.

En stund etterpå (fant ikke ut hvor lenge) ringer Lisa Syren opp Anders igjen. Hun sier at hun har kommet i kontakt med en som faktisk vet hvor det ble an hamsteren. Hun presenterer Elsie Perment fra Umeå. Elsie forteller at hun, hennes mann og hennes datter bodde i Farstad som er en del av Stockholm på femtitallet. Elises datter ønsket seg så fryktelig et marsvin. Elsie forteller at hennes datter hver kveld bad til Gud om å få et marsvin. En dag er familien Perment på Høgtorget i Stockholm og kjøper grønnsaker. » Å pappa, der kommer mitt marsvin, Gud har sendt meg mitt marsvin», roper Elsies datter. Elsie ser på datteren, hun peker mot himmelen, ned fra Himmelen kommer et marsvin dalende i en plastikk fallskjerm. Fallskjermen hekter seg fast i et tre men faren til Elsie får etter hvert marsvinet i sikkerhet og gir det til datteren.

Anders og Elsie er glade, de ler. Mysteriet er oppklart. Så var det en mening allikevel sier Anders. Anders lurer på om marsvinet var lei seg etter den strabasiøse ferden. Elsie kan fortelle at marsvinet var ved  godt mot og fikk mat i massevis umiddelbart etter landing.

Denen historien ble en slager i Sverige og ble sendt som ønskereprise 22 august 2011. Du kan høre radioinnslaget her: http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2267&artikel=4657196

Gud er allemektig, evig og er opprettholderen av alle ting på samme tid hører han på en liten jente fra Stockholm som ønsker seg så fryktelig et marsvin. Vår Gud er en Gud som ønsker en intim relasjon med mennesker, det er gode nyheter en vindfull januar formiddag på Bryne.

Sal. 4.3 Vit at herren gjør under for den som er trofast mot ham. Herren hører når jeg roper til ham.

Matt.7.7-8  Be, så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.

Ha en velsignet god helg!

Tree of life

Da jeg gikk på skolen hadde vi et kjempespennende fag som het o – fag (orienteringsfag). Det faget tok for seg et mildt sagt bredt utvalg av emner. I faget hadde vi to bøker en bok som het Faktaboka og en bok som het Undreboka. Undreboka hadde som mål å få oss håpefulle til å undre oss, undre oss over livet på jorda.
Forfatteren av Undreboka og regissøren av filmen Tree of Life Terrence Malick har samme visjon. De ønsker at leser/seer skal undre seg. Filmen Tree of Life tar opp noen av de viktigste temaene i livet. Hva er meningen? Hvordan bør vi leve? Hvordan skal vi forholde oss til Gud? Er Gud god? Kan vi stole på Gud?

Nedenfor kan du lese noen av de viktigste sitatene etter min mening. Jeg mener de gir en klar pekepinn på hva filmen forsøker å kommunisere.

Jobs bok (38.4): «Where were you when I laid the foundation of earth?» Hva er vel et mennesket sammenlignet med en allmektige.

«The nuns taught us there were two ways through life – the way of nature and the way of grace. You have to choose which one you’ll follow.» Alle må velge hvilken vei de vil gå. Bare en vei fører til livet.


Mrs O`Brien personifiserer nåden

«The nuns taught us that no one who loves the way of grace ever comes to a bad end.» Den som elsker med nåde vil få en god utgang.

«The only way to be happy is to love. Unless you love, your life will flash by.» Hvordan bli lykkelig? ELSK!

«Grace doesn’t try to please itself. Accepts being slighted, forgotten, disliked. Accepts insults and injuries.» Nåden setter andre foran, nåden er forsakende, de siste skal bli de første, størst er den som gjør seg til tjener for de andre.

«Nature only wants to please itself. Get others to please it too. Likes to lord it over them. To have its own way. It finds reasons to be unhappy when all the world is shining around it. And love is smiling through all things.» Nådens motstykke. Dette sitatet utfordrer vår tid og vårt samfunn.

«I will be true to you. Whatever comes.» Du skal ikke ha andre guder enn meg.

«Where were You? You let a boy die. You let anything happen. Why should I be good ? When You aren’t.» Gud hvorfor tillater du så mye ondskap?

«I give him to you. I give you my son.» Alt mitt er ditt, selv barnet mitt.

«Help each other. Love everyone. Every leaf. Every ray of light. Forgive.» Hjelp, elsk og tilgi. Finnes det bedre grunnverdier?

What I want to do, I can’t do. I do what I hate. Som Paulus, som alle mennesker.


Gutten Jack står midt i spenningsfeltet mellom nåde og unåde

«I didn’t know how to name You then. But I see it was You. Always You were calling me.» Skapt til realsjon med Gud, lengselen etter noe større. Gud kaller oss til fellesskap.

«He is in God’s hands now.He was in God’s hands the whole time. Wasn’t he?» Vi er ikke bare i Guds hender når vi dør, vi er det hele livet.

«I wanted to be loved because I was great; A big man. I’m nothing. Look at the glory around us; trees, birds. I lived in shame. I dishonored it all, and didn’t notice the glory. I’m a foolish man.» Hva er viktig?


Mr O`Brien personifiserer unåden

Nåde, Gud, mennesket, relasjon, kjærlighet, tro, tvil, utholdenhet.

Malick har laget et mesterverk, måten Malick skildrer spenningen mellom nåde og unåde på er til tider forbløffende. Kontrastene er Malick bruker er kreative og spennende, noen av scenene vil jeg aldri glemme. Dette er en koloss som skaper undring og stiller flere spørsmål enn den gir svar. Hvis du er opptatt av livet og de store spørsmålene er dette en film du ikke kan gå glipp av.