Hvorfor Frokostklubben?

Det var litt merkelig å spise frokost hjemme idag etter en drøy måned med frokost ute i det fri sammen med mange andre mennesker. I år ble det tilsammen 31 (8 mindre enn i fjor og 10 mindre enn for to år siden) turer i stort sett godt sommervær.  Hverdagen er her igjen og det kjennes godt etter en sommer vi vil huske lenge. Vanligvis lager jeg oppsummeringer og referat fra de ulike turene på denne bloggen men denne gangen blir det litt annerledes.

Sol over Tjåland

Sol over Tjåland

 

En del folk undrer seg over at vi velger å reise på tur hver morgen. Noen lurer på om ikke dette er slitsomt og stressende. For oss oppleves ikke dette som en forsakelse eller ett offer på noen måte. Som familie opplever vi at frokostklubben gir oss utrolig mye, i det følgende skal jeg forsøke å redegjøre for dette.

“Enhver klodrian kan beundre Hardanger, men kom til Jæderen, her har vi natur for viderekomne», sier Alexander Kielland etter denne sommeren fornemmer vi muligens hva den store dikter mente. Natur er en av fire kjerneverdier i frokostklubben. «En av de viktigste oppgavene som fins er å la barn få oppleve natur enten man er foreldre, lærere, politikere eller generalsekretær i FN», skal Kofi Annan ha sagt. Kanskje er det å la barna få oppleve naturen viktigere enn noen gang. Vi lever i en tid der naturen er truet på mange måter, mange mener at mennesket utgjør den største trusselen. Det som tidligere var en symbiose basert på gjensidig avhengighet har utviklet seg til et parasittforhold. Naturen er i ferd med å bli fremmedgjort. En av visjonene bak frokostklubben er at barn og voksne skal bli glad i naturen. I år har barn og voksne kjent sola i ansiktet, de har kjent strømmen fra havet rundt anklene, de har sett sine fotspor i sanden og kjent lukten av granbar i skogen og mye mer. Mitt håp er at summen av alle inntrykk og sanseopplevelser har ført til en større kjærlighet til skaperverket som vi har blitt satt til å forvalte på best mulig måte. Mennesker som blir glad i noe ønsker å beskytte og ta vare på det dem er glad i, slik er i hvertfall jeg skrudd sammen. Tenk om frokostklubben har vært noe som har vært med på å styrke bevisstheten rundt akkurat dette.

En smak av himmelen

En smak av himmelen

Fellesskap er kanskje den viktigste ingrediensen i frokostklubben etter mitt syn. I år som i de foregående år har det vært et privelegium å bli kjent med så mange flotte mennesker. Det har siden oppstarten vært ett jevnt tilsig av nye frokostklubbere og det er selvsagt utrolig gledelig. Jeg tror det er viktig ikke bare for barn men også for voksne å bli kjent med nye mennesker. I møte med nye mennesker møter vi nye perspektiver, synspunkter, oppfatninger og ikke minst livshistorier, det beriker livene våre.

Noen ganger sier bilder mer enn ord.

Noen ganger sier bilder mer enn ord.

 

Personlig synes jeg den sosiale atmosfæren i frokostklubben denne sommeren har vært positiv og god. Mitt inntrykk er at folk er høflige, imøtekommende, hjelpsomme, tålmodige og smilende. Jeg tror barna opplever fellesskapet som trygt og stimulerende. I år har jeg spesielt lagt merke til at ungene i større grad er i stand til å ta sosiale initiativ. Min opplevelse er at ungene ikke lenger er avhengig av en voksen igangsetter for å komme igang med leken. Ungene har gjentatte ganger selv vært igangsettere og flere ganger ser de selv mulighetene som ligger i miljøet, jeg blir oppriktig glad når jeg ser unger som bruker kreativiteten sin til å utforske og lage nye leker.

Nettopp lek er særdeles viktig, noen ganger undres jeg over hvor lite vi voksne leker. I leken oppstår spontane øyeblikk, vi ler, fryder og gleder oss. I leken lærer vi regler, tolker kroppspråk og samhandler. Leken er en av våre viktigste sosialiseringsarenaer. Den gamle filosofen og katolikkenes fremste tenker Thomas Aquinas går så langt at han sier at «leken er nødvendig i menneskenes liv». Engasjement innlevelse og hengivenhet er nødvendige ingredienser i den gode leken, dette har vi sett mye av i sommer.

Glede, fryd, latter.

Glede, fryd, latter.

«Kvifor er folk så uglade? Dei gjeng og ventar si glede frå andre, dei skulle sjølv glede andre, så vart dei glade», sier Arne Garborg. Det er fryktelig godt sagt. Vi mennesker er skapt til fellesskap med andre mennesker, å leve i isolasjon er svært uheldig for oss. I fellesskapet handler det vel så mye om å gi som å få. Det handler om å være tilstede, om å lytte, om å oppmuntre, hjelpe, inkludere. Mange av disse tingene preger fellesskapet i frokostklubben, derfor blir jeg glad og opplagt av å være der.

Å føle seg ensom er vanlig i våre dager, en svensk undersøkelse konkluderte nylig med at 6 av 10 svenske tenåringsjenter følte seg ensomme. Folk har over 1000 venner på facebook og 300 følgere på instagram men ingen dype relasjoner. Mange lengter etter fellesskap som handler om mer enn å vise frem den ny designerstolen eller dagens middag. Samtidig med dette opplever mange voksne men også barn at mennesker rundt er mer distanserte. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få konsentrert oppmerksomhet ettersom skjermene forsyner oss med nye oppdateringer og likes.

Facebook og Instagram har gjort frokostklubben mulig, men mitt inntrykk har vært at disse formiddagene har vært kjærkomne pusterom og pauser fra skjermene våre. Vi har vært tilstede, sammen. Jeg vet at vi har knyttet nye relasjoner og styrket allerede etablerte relasjoner iløpet av denne sommeren. Guttene våre har fått nye kamerater og venninner som de avtaler å treffe etter at frokostklubben er ferdig. Jeg håper at flere sitter igjen med slike erfaringer.

IMG_0434

«Å gifte seg, stifte familie, ta imot barna som kommer, sørge for dem i denne usikre verden og kanskje til og med lede dem litt, er etter min mening det største som overhodet kan lykkes for et menneske», sier Franz Kafka. Familien er grunnsteinen i samfunnet. » En familie som holder sammen er uovervinnelig», sier Bjørnstjerne Bjørnsson. Jeg tror at alle nabolag, samfunn og stater er avhengig av velfungerende familier som holder sammen. Jeg blir rørt og glad når jeg ser ektepar som har det godt sammen og barn som har det godt sammen med sine foreldre. For oss har frokostklubben blitt en ting vi gjør sammen som familie. Her spiser vi, snakker vi og leker sammen. Mitt håp er at frokostklubben kan være en arena der familiebånd styrkes, der foreldre og barn bygger dypere relasjoner.IMG_9841

Jeg kunne sagt mye mer om hva forkostklubben gir oss men nøyer meg med dette. Vi i familien Mong er godt fornøyd som dere forstår med årets sesong og gleder oss allerede til Frokostklubben 4.0. På gjensyn!

 

 

 

Frokostklubben 2.0, uke 6 og 7, The End

En ny sesong av frokostklubben er nå over. For oss har denne sommeren vært ett lite eventyr, jeg tror sommeren 2013 er noe jeg vil huske tilbake på med glede så lenge jeg lever. Det har vært masse fint vær, mange flotte opplevelser og vi har fått være del av mange ulike og flotte fellesskap. Vi har lært mye om oss selv og våre medmennesker.

IMG_7657

Iløpet av sommeren har jeg, Olene og ungene fått lov til å bli bedre kjent med mange naboer og knyttet helt nye relasjoner og bekjentskaper, dette er en viktig verdi for oss som familie og det er ingen tvil om at frokostklubben har vært en super arena til nettopp dette.

Etter å ha smurt i overkant av 400 skiver og 100 knekkebrød, pakket sekken over førti ganger for å så pakke ut igjen, gått og løpt utallige kilometre sitter jeg igjen med en følelse av å ha fått enormt mye igjen. De to siste ukene har som resten av sommeren for vår del vært begivenhetsrike.

IMG_6626

Etter besøket i vindmølleparken gikk turen til Grude gartneri. Iløpet av dagene på Åpta bibelcamping ble vi invitert av Odd og Leiv Johan Grude til gartneriet. De lovet så mye friske grønnsaker som vi orket å spise.

IMG_7588

Vi ankom gartneriet i strålende vær og de fleste av ungene entret fotballbingen med naturgress. Her gikk det unna før frokost og et eldorado av oppskårne grønnsaker ble fortært. Etter frokosten viste Odd oss rundt i gartneriet og ungene fikk se at agurker og tomater kommer fra planter og ikke fra butikken. Under seansen avslørte Grude god pedagogisk formidlingsevne.

IMG_7601

IMG_7594

Etter touren boltret ungene seg i fotballbingen, på tennisbanen og på krokettbanen. Midt i leken ble vi overrasket av et heftig regnskyll som satte ett naturlig punktum for en meningsfull formiddag.

IMG_7608

Etter Grude gartneri satte familien Mong kursen for Egersund og Refve familiens hytte på Koldal. Sammen med familien Espedal gikk første frokostklubb tur i Egersund til «Vannbassengan» nærmere bestemt Edmundsbu eller Låvaberget for de som er lokalkjent. Representanter fra Hatleskog familien og fra to Pedersen familier var også klar for frokost, Løvbrekke familien glimret med sitt fravær. Som alltid i Egersund skinte sola og vi storkoste oss. Først frokost, så boksen av , så trening i de nye apparatene før vi avsluttet med ett forfriskende bad.

IMG_7645

IMG_7655

Forsynte og fornøyde spaserte vi ned mot parkeringsplassen, nå ventet jærbakst fra Kalle, frityrstekt fisk fra Fonnbua og grillpølser fra Grøsfjeld, Egersund oser som alle vet av gode råvarer.

IMG_7659

Neste dag bestemte vi oss for å dra til Kulpene på Grødem. På vei ned fra hytta ble vi igjen koblet på omverdenen og kunne lese at avdeling Jæren skulle til Fuglaparken på Nærbø. Vi kunne stolt konstatere at det igjen var to operative frokostklubbenheter.

IMG_7668

Selv om det ikke var sol ved kulpene var temperaturen upåklagelig. Etter frokost lekte og badet ungene i kulpene mens vi voksne «drøsde». Familien Pedersen benyttet anledningen til å invitere familien Mong og Espedal på hjemmelagede berlinerboller. Bollene laget av altmuligmannen Bjarte Pedersen smakte utmerket og gikk ned på høykant. Vi avsluttet seansen med å bade i regn i et vann jeg ikke husker navnet på oppe på Veshovda. Ifølge rapportene fra Nærbø hadde også avdeling Jæren hatt en flott formiddag.

IMG_7664

Siste tur i Egersund skulle gå til demningen oppe ved Koldal men grunnet anleggsarbeid ble frokosten inntatt like ved innkjørselen. Vinden stod godt på og særlig Kaleb ivret etter å bryte opp. Etter en rask frokost gikk vi mot Kydlandsvatnet hvor vi badet. Noen brukte lenger tid ettersom det bugnet av blåbær langs veien.

IMG_7690

IMG_7704

Etter å ha pakket ut og kommet oss inn i jærmodus bestemte vi oss for at Selandskogen skulle være neste turmål ettersom værmeldingen for denne dagen var nedslående. I øsende regnvær kjørte vi mot Essoen og undertegnede forberedte tre skeptiske gutter på at vi idag nok ville bli alene.

IMG_7705

Gleden var imidlertid stor da to biler stod og ventet på Essoen, like etter vi hadde parkert ved Selandskogen sladdet også Madland inn. «Hvor er alle damene henne?» Spurte Glenn med ett glis da han åpnet bildøra.

Seland

Fire standhaftige fedre og en skokk med unge la ivei innover i skogen i det vi kan kalle plaskregn. Selv om vi etterhvert søkte ly for å spise frokost inne i den mørke granskogen pisket regnet mot regntøyet. Det ble en fuktig frokost, før vi lekte 1,2,3 rødt lys, gjemmeleken og tampen brenner. De eldste guttene hadde med seg spikkeknivene og rensket en del greiner for bark. På turen hjemover kunne en merke at det ikke var damer tilstede. Ipswich Town, Bobby Robson, Arnold Muhren, Frank Tjiisen, Mick Mills, John Wark, Paul Mariner, George Burley og Marcus Stewart dominerte samtalen.

seland2

Konklusjonen da jeg satte meg i bilen var at mitt eget regntøy ikke holdt mål mens refleks regntøyet til ungene bestod testen. Videre konkluderte jeg med at det er voksne som er redd for regn ikke unger.

Dagen etter var det meldt betydelig bedre vær og vi tok turen til Norsk luthersk misjonssambands utmerkede leirsted Holmavatn. Etter frokost spilte vi fotball og badet, da vi satte oss glade og fornøyde i bilene begynte det å hølje ned…

IMG_7713

IMG_7719

Regnet fortsatte også neste dag da turen gikk til Åsenvatnet. Fjorårets ivrigste frokostklubbere Bjørn Ingvar og Frida Kydland debuterte for året nå også med mor med på laget. Selv om regnet økte på var humøret upåklagelig. Høydepunktet var da Jakob Aardal tok frem fotoapparatet han fikk til komfen og knipset noen bilder som han skulle fremkalle. Å høre lyden av film som blir trukket fremover gav oss en trygghetsfølelse og minte oss om oppstillingsbilder og smil foran mor og fars fotoapparat.

IMG_7751

Elia som hadde et ublidt møte med spikkekniven i uke 1 bestemte seg for ett nytt forsøk, ikke uventet ble det ett nytt kutt i fingeren og tårer.

IMG_7750

Da det regnet også neste dag kunne vi for første gang konstatere at vi reiste alene fra oppmøtestedet.»Vi får gjøre det beste ut av det» sa mor og det gjorde vi sannelig. Da vi gjorde opp leir i sanddynene på Refsnesstranda klarnet været opp og vi kastet regnklærne, etter en stund fikk vi også besøk av Rimestn.

Refsnes 1

refsnes 3

Etter å ha vasset litt i bølgene bestemte vi oss for å arrangere friidrettsstevne. Vi sprintet og hoppet i sanden til vi ble ganske utslitte. De to voksne kunne begge konstatere at pilen peker nedover utifra et fysisk perspektiv. Det var også stas at en kusk og en hest travet frem og tilbake mens vi var der.

refsnes 2

Den nest siste turen skulle egentlig ha gått til Longavatnet på Undheim men ettersom undertegnede hadde slurvet med forarbeidet endret vi turmål til Tjåland istedet. Vi gikk traktorveien inn mot «Ulvarudlå», etter en god kilometer campet vi.

IMG_7769

Etter frokost la ungene ut på klatretur opp langs et fjell jeg ikke vet navnet på. Da jeg så ungene som skuet ned på oss fra fjellet ble jeg glad og imponert. Hva skal en med dataspill når man har fjell? Etter at Ådne Søyland hadde lokalisert og fått med seg all ungene ned fra fjellet bar det hjemover, Borghild, Jens og Ole var med for første gang dette året.

Ulv1

I år som ifjor gikk den siste turen til Steinkjerringå. i Strålende sol la vi på vei. Følget bestod av familiene Mong, Dale, Teigen og Karlsen. Frokosten ble inntatt underveis i løypa.

IMG_7773

Turen frem og tilbake gikk smertefritt og jeg må si at jeg ble mektig imponert av ungene spesielt av Markus på to og Anton på tre. 6 kilometer i ulendt terreng er ikke å kimse av.

Steinkjerringå1

Etter turen spilte vi fotball og badet. På vei hjem stoppet vi på kiwien på Nærbø og nøt belønningen. Hva smaker bedre enn is når en har haugevis av kilometer i beina?

steinkjerringå2

Punktum for frokostklubben 2.0 ble satt på Soma gård. I strålende sol lekte vi og koste oss. De fleste av oss hadde med grillmat, stemningen var god i frokostklubb gapahauken. Da klokka tikket mot fem satt vi oss i corollaen med kurs for Jæren, ettermiddagen ble avsluttet med ett bad i Grudavatnet.

IMG_7798

Jeg tror de aller fleste hadde en super dag på Soma gård. Jeg syntes det var en knallbra avslutning og har allerede begynt å glede meg til frokostklubben 3.0.

IMG_7808

IMG_7828

Livet er enten et dristig eventyr – eller ingenting.

Helen Keller

IMG_7803

Uke 4 og 5 i frokostklubben 2.0

Selv om uke 5 ikke er til veis ende kommer oppsummeringen nå ettersom vi reiser til hytta i Egersund tirsdag. På hytta har vi ikke internet tilgang. Uke 4 og 5 har vært særdeles varierende for vår del. Det har vært turer på Jæren, på Sørlandet og i Hardanger, vi legger ikke skjul på at vi har storkost oss. Masse lek, godt fellesskap, sunne måltider og storslått natur. Variasjonen og mangfoldet de siste ukene har vært utrolig.

IMG_7485

For ca to uker siden kjørte en ganske lang kolonne ut fra Essoen med kurs for Høgahåland. Takket være en innfødt (Veronica Håland) fikk vi snappet opp hvor Fiskebekk friluftbarnehage hadde sin base. Vel fremme koste vi oss i barnehagens digre hengekøy. Selv om det regnet sporadisk trengte vi ikke søke tilflukt i lavoen ettersom de høye trærne gav beskyttelse for det meste av fuktighet.

IMG_6973

Foruten lavo og hengekøye hadde barnehagen også satt opp ulike utfordringer mellom trærne disse benyttet vi oss også av. Frokosten og drøsen var som vanlig god. Undertegnede fikk innføring i geocatchappen og må få lastet denne ned snarest.

IMG_6981

Fra Høgahåland gikk turen til Fotlandsfossen dagen etterpå. En kan si mye om verning og kulturminner men etter noen timer ved den gamle møllen og de andre bygningene ved fossen er jeg viss på at noe i vernepolitikken er riktig.

IMG_7005

Sammen med lam og kyr inntok vi frokosten, særlig de yngste hadde stor glede av de firbeinte. Etter frokost betraktet vi fossen og utforsket området. Til slutt gikk vi ned ved utløpet, her var det et Eldorado av flate steiner. Levi slo ny rekord med fem hopp, alt i alt en super formiddag.

IMG_7010

IMG_7017

Samme kveld fikk vi problemer med tenningslåsen på vår etterhvert noe ustabile Toyota corolla produsert i forrige århundre og så oss nødt til å hoppe av den planlagte turen til Grødaland. Klokka 08.15 mens jeg ryddet ut av oppvaskmaskinen banket det forsiktig på kjøkkenvinduet. Utenfor stod en smilende Olav Ueland med en bilnøkkel, 35 minutter senere satt vi benket i familien Uelands Saab klare for tur. Etter en litt nølende start fikk jeg kontroll på automatgiren og opplevde en kjørekomfort jeg til vanlig ikke er vant med, aldri har familien Mong kjørt sikrere.

IMG_7047

Turen til Gapahuken gjennom skog og høyt gress gikk som en drøm. Etter en solid frokost inne i gapahuken var det tid for aktivitet. Føst lekte vi gjemmeleken, deretter haien kommer, så presisjonskasting før vi avsluttet med en lek en noe trett Kjell Åvendal introduserte for meg i 1989, nemlig «daue hester», den rolige leken ble vunnet av Levi som hadde lekt denne leken før.

Presisjonskasting med kongler

Presisjonskasting med kongler

På hjemveien tok geocatch entusiasten Oddgeir Teigen oss med på skattejakt. Jakten gikk gjennom busker og kratt. Vel fremme ved skatten kom en godt voksen mann sjanglene gjennom krattet. En allergiplaget Olav Riisa proklamerte omtumlet at han hadde glemt allergimedisinen sin og at det nå var på tide å vende kursen på parkeringsplassen, det gjorde vi.

Skattejakt i norsk natur

Skattejakt i norsk natur

Søndagsmorgen forlot vi Tu 07.30 med kurs for Eifjord innerst i Hardangerfjorden. Ca kl. 11.00 stoppet vi ved langfossen for en kort frokostklubbsamling. Etter en altfor lang fotoseanse sammen med tyskere fikke vi lekt litt i fossebruset.

IMG_7097

Den første frokostklubbturen i Eidfjord gikk til Eidsfjordvatnet. Min kommende svigerinne og Levi, Elia og Kalebs kommende tante er født og oppvokst i Eidfjord hun skulle derfor ha ansvar for regien de kommende dagene.

IMG_7172

Oppe ved Eidfjordvatnet spiste vi frokost i 28 grader inne i et Tidemann maleri. Etter frokosten badet vi og bygget demning. Undertegnede ble slått av lillebror i kasting med liten stein men på tross av dette var det knallgøy å være sammen med onkel og Kari.

En stolt byggmester

En stolt byggmester

Dagen etter tok Kari oss med til Eidfjordknuten. Denne morgenen hadde vi relativt dårlig tid ettersom Mikkelparken åpnet dørene 10.30 og det tar 40 minutter fra Eidfjord til Kinsarvik. Etter en rask frokost med utsikt utover Eidfjord lekte vi 1,2,3 rødt lys for deretter å løpe til bilene.

IMG_7297

Den siste dagen i Eidfjord ble en skikkelig gårdsdag. Kari tok oss med til heimgarden sin. Like ovenfor gården ligger det en skog oppe i ei li, her spiste vi frokost igjen med god utsikt.

IMG_7491

Etter frokosten var det tid for rideleksjon. Etter å ha gitt fjordingen Lenda gulerøtter og gress, fikk vi sal og rideutstyr av Kari. Både Levi og Elia storkoste seg på hesteryggen. Mestringsgleden ved å kontrollere et dyr på over et halvt tonn viste godt igjen.

IMG_7521

Etter en kort natt våknet vi til strålende strandvær. Fem biler durte rolig ut fra Kåsenanlegget med kurs for Borestranda. I strålende morgensol ankom vi Borestranda som de første på stedet. Fra Hardangers mektige fjell, fosser og fjord stod vi på flate Jæren med havets svake dønninger inn mot den nydelige sandstranda. Det er dette jeg liker å kalle for drypp fra himmelen.

Bore1

Det ble en rolig morgen ved Borestranda. De voksne dovnet seg i sanden mens ungene badet og koste seg i sjøkanten. Det var ingen behov for organisering av fysisk fostring ettersom alt gikk av seg selv. I tretida vendte vi nesa hjemover mette av sol og sand.

bore 2

Dagen etterpå reiste vi til Åpta og for første gang på lenge ble frokosten inntatt ved kjøkkenbordet.

På bibelcampen ble vi møtt av forventninger om en ny runde med frokostklubb, lørdag bar det avgårde til Åptaskogen. Like ved skogen ligger en lekeplass og en «halrosjen» fotballbane, her slo vi oss ned og spiste frokost.

Hauk og due

Hauk og due

Etter frokost ble det livlig aktivitet. Først hadde vi basketballkonkurranse, deretter triksekonkurranse der Olene viste guttene at de gamle fortsatt er eldst. Etter triksekonkurransesjokket ble det presisjonskasting og staffetter. Etter et evinnelig mas avsluttet vi seansen med en fotballkamp mellom gutter og menn. Guttene tok en tidlig ledelse men mennen utlignet på en effektiv kontring. Nå var det første målet vinner. Etter en innøvd corner variant lå ballen i nota og nok en gang var de gamle eldst.

Jevn batalje

Jevn batalje

På hjemveien badet vi i elva som utrolig nok holdt 24 grader. En stolt Elia hoppet fra brua, til storebrorens forargelse.

Fortsatt en del og jobbe med....

Fortsatt en del og jobbe med….

Siste tur på Åpta denne sommeren gikk til den gamle skolen. Mellom trærne ligger det på siden av skolen en åpen plass som en gang i tiden har vært en fotballbane. Etter en kjapp frokost laget vi fem baser og gjorde oss klar til å gjenopplive det legendariske spillet Brentball. Dette ble en stor suksess, der det ble vist et engasjement og en vinnervilje jeg ikke har sett på lenge.

IMG_7568

Den store spilleren viste seg å bli den gamle keeperveteranen Rolf Tore Bolme. I Babe Ruth stil deljet hann ballen atskillige meter og til tross for manglende hurtighet sørget han for to av tre liv som til slutt gav seier.

Klepps svar på Babe Ruth

Klepps svar på Babe Ruth

Idag har vi vært i vindmølleparken. Seks biler kjørte over høgjæren med kurs for fremtidens energikonsept. Da vi kom frem forstod vi hvorfor vindmøllene var plassert akkurat her.

IMG_7586

Ved den først feristen ble en frosk lokalisert så det gikk en stund før vi kom oss ordentlig avgårde. Etter å ha vandret en stund mellom monstermaster i en dur som ikke gir assosiasjoner til fred og ro slo vi oss ned ved en lite sjarmerende bygning med livsfare skilt i ly for vinden.

IMG_7578

Etter frokost, lekte vi boksen av, 1,2,3 rødt lys og alle mine duer kom hjem. Noen i bilen vår trakk et lettelsens sukk da vi satte kursen for Bryne.

IMG_7585

«Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord, med ei lysande strand mellom høgfjell og fjord.»

Elias Blix

IMG_7280

Frokostklubben 2.0, uke 1

Da er først uka unnagjort for frokostklubben 2.0. En del har iløpet av uka spurt meg hva konseptet går ut på og om hva som er hensikten. Frokostklubben er et enkelt konsept som består av tre kjerneverdier, disse er: mat, natur og glede. Hensikten, visjonen, drømmen er at klubben skal være en tilrettelegger for at barn og voksne skal bli bedre kjent med hverandre og naturen. Hvis frokostklubben kan være med på å styrke båndene mellom mann – kone, foreldre – barn, naboer og venner ja da virkeliggjøres visjonen. Jeg håper også at frokostklubben kan være en arena der man treffer helt nye folk og kan etablere nye relasjoner.

Jeg har enkel tro på at vi mennesker er skapt til fellesskap med andre mennesker.

Jeg har enkel tro på at vi mennesker er skapt til fellesskap med andre mennesker.

Det er ingen hemmelighet at naturen blir mer og mer fjern for oss. Vi kjøper melk  og papir i butikken uten å tenke så mye over det. Mer og mer tid brukes foran skjermer i innemiljø og bymiljø. Jeg håper at frokostklubben kan være et vindu mot naturen, der vi sammen kan erfare og betrakte skog, sjø, strand, fjell og sletter. Det er først når mennesker blir glad i naturen og lærer seg å sette pris på den, det skapes miljøengasjement.

For meg representerer naturen guddommelige spor. Vårt fremste Gudsbevis

For meg representerer naturen guddommelige spor. Vårt fremste Gudsbevis

Som idrettslærer er jeg glad i lek og det å være i bevegelse. Jeg håper frokostklubben kan være en fin bevegelsesarena hvor barn og voksne kan få hengi seg til lekens verden. Jeg håper at vi iløpet av sommeren kan utvide vårt lekreportoar og kjenne på gleden av å være i bevegelse.

Vi må aldri bli så seriøse og alvorlige at vi glemmer å leke

Vi må aldri bli så seriøse og alvorlige at vi glemmer å leke

Jeg kunne sagt en del mer i forhold til drømmer og visjoner men det får komme senere. Vi har etter min mening fått en veldig fin start. Første tur gikk til Øksnevadskogen. Etter en runde og en lang stigning nådde vi målet. Gapahuk og diverse lekinnretninger i naturen gav oss nærmest perfekte rammer for en fin formiddag. Kathrine bød på kaffe og Hilde på te, det var høytidsstemning inne i gapahuken. God drøs, skiver og drikke herlig fellesskap. Anders Olsen imponerte oss alle med nykokte egg.

IMG_6524

Etter måltidet gled det over fra uorganisert lek til boksen av før guttene fant fram spikkeknivene. Da klokka passerte elleve ruslet vi glade og fornøyde hjemover.

Fantastiske rammer

Fantastiske rammer

Torsdagen gikk turen til Njåskogen. Til tross for det jærske sommerværet var det igjen mannsterkt oppmøte. Inne i skogen spiste i frokost. Høydepunktet var bursdagssang og feiring av Hilde som fylte året, jubilanten hadde selvsagt med kake for anledningen, et eksempel til etterfølgelse.

IMG_6544

Etter frokosten var det tid for spikking, gjemmelek, tampen brenner og 1,2,3 rødt lys. Særlig på den siste leken var engasjementet stort hos de voksne særlig hos Bjørnar Nøkland som var i strålende humør.

Elia må ofte lære på den "harde" måten.

Elia må ofte lære på den «harde» måten.

Fredag var målet Stemmen på Kverneland. Dette er kort og godt en kjempeplass. De fleste av ungene hadde med sykler og boltret seg på skatebanen, de minste rusjet ned halfpipene. Elia har nylig lært å sykle men forsøkte likevel å hoppe fra et hopp som ikke egner seg for sykler, det kunne gått galt men gikk mye bedre enn det så ut. Etter å ha fått injisert sjokoladekjeksmedisin roet han seg fort.

IMG_6546

Etter frokost var det duket for pinneløp, det er ennå uklart om det var Hanna Ueland eller Levi Mong som vant, diskusjonen pågår enda. Etter pinneløpet bar det til treningsapparatene som ikke ser ut til å bli utslitt med det første, vi brukte dem i hvertfall. Til sist på programmet stod bading. Levi, Elia og Karina dukket under med hele seg og ble belønnet med sjokoladekjeks, ingen tar skade av litt behaviorisme. Etter et slitsomt skifteshow som satte vi kursen hjemover noen kaldere enn andre.

IMG_6559

Jeg og ungene reiste til familien Søyland i Lyngdal umiddelbart etter frokostklubben fredag (mor realiserte seg selv i Oslo) og var ikke med på frokostklubb lørdag og søndag. Selv om jeg ikke har bilder har jeg hørt gjetord om en super formiddag særlig på søndag med rekordstort oppmøte. Det var Kathrine og Kjetil Wetteland som tok initiativ og vakte til livet drømmen om en folkebevegelse.

Mandag våknet vi opp til skikkelig regnvær og fryktet dårlig oppmøte. Frykten viste seg å være uberettiget. Fem biler parkerte med Melsvatnet med en fandenivolsk innstilling. Da vi kom frem til turmålet hadde den tidligere speideren og skogmannen Bjørnar Tollaksen hengt opp presenning og gjort det koselig for oss andre, til og med Kjetil Wetteland lot seg imponere av tjenersinnet.

Bjørnar Tollaksen, dagens mann

Bjørnar Tollaksen, dagens mann

Etter frokost under tak bar det ut i oppholdsvær. Vi «skjeinte» med steiner og lekte gjemmeleken. Trygve Lygren gjemte seg så godt at han nesten ble glemt, men ble heldigvis funnet i siste liten. I forhold til HMS var dette et høydepunkt for frokostklubben ettersom det fantes både en brannmann og en politimann i turlaget.

Helt i strandkanten stakk hodet til den minste fisken vi hadde sett frem

Helt i strandkanten stakk hodet til den minste fisken vi hadde sett frem

Igår svingte vi av fra motorveien og inn til et fredfullt Postman Pat landskap kalt Gruda. På vei innover ble vi slått av roen og freden som slo mot oss fra området. De innfødte gikk nærmest i sjokk da de så kolonnen av biler komme kjørende og gjemte seg trolig bak gardinene.

IMG_6592

Vi gikk først inn i Grudaskogen og hadde frokost her. Etter frokosten lekte vi hjemmeleken før alle fant ut samtidig at det var tid for bading. De fleste ungene kom seg uti det kalde vannet til tross for myten om den daue hesten i bunnen av vannet. Denne myten som ble bekreftet av Elisabeth Aanesen og min kone gjorde nok sitt til at ungene holdt seg langs strandkanten med unntak av Joakim. Joakim virket å være immun mot kaldt vann og plasket rundt som om han skulle ha vært på Amadore stranden mens de andre ungene stod og frøs med et håndkle godt rundt seg. Etter å ha sett på hestene og fortært litt for mange kjeks etter undertegnedes syn bar det tilbake til byens larm.

IMG_6593

 

IMG_6600

Idag har vi storkost oss i Kleppelunden. Været var ymse men fellesskapet supert. Før ankomst hadde vi vært innom og hentet Statoilkopper til de voksne. Det er ingen hemmelighet at rekken av sponsorer har vært lang, at Bernt Thomas Falkum og Statoil trakk det lengste strået var ingen overraskelse.

bt

I Kleppelunden spiste vi frokost  lett duskregn. Speideren og skogsmannen Bjørnar Tollaksen imponerte igjen resten av turfølget da han trakterte stormkjøkkenet på glimrende vis og disket opp med egg og bacon. Etter denne seansen lekte vi 1,2,3 rødt lys og tampen brenner og avsluttet med stafetter der den tidligere friidrettsutøveren Elisabeth Aanesen demonstrerte glimt av ferdigheter fra en svunnen tid. Da klokka passerte elleve ville de voksne hjem, men ungene ville bli. De to Elisabethene ble igjen et godt kvarter slik at alle bel fornøyde. Familien Mong svingte innom Statoil på hjemveien og fylte koppene med henholdsvis kaffe og kakao.

Vårt svar på Arne Brimi

Vårt svar på Arne Brimi

 

Mangler bare litt Charlottenlauk

Mangler bare litt Charlottenlauk

I skrivende stund kjenner jeg at jeg er iferd med å komme inn i frokostklubb modus og må innrømme at jeg gleder meg til fortsettelsen. Hilser til slutt med noen gode ord fra den store filosofen Aristoteles:

«Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker.»
IMG_6557

The Breakfast Club

14 juni ble vi foreldre for tredje gang, Kaleb kom til verden. Mor og baby foretrakk rolige morgener, Levi og Elia foretrakk bråkete morgener. Far ble lei, hysjing og sanksjoner. Dette og det faktum at Levi og Elia ikke lenger virket trette 19.30 som tidligere førte til etableringen av «Frokostklubben». Frokostklubben er et ganske enkelt konsept. Jeg smører skiver når ungene tar morgen. Skiver med skinke og majones pakkes sammen med melk, krus og frukt i sekken. Far velger et turmål og vi durer av sted.

Vår første frokost i det fri. Gapahuk nr. 1

Vi begynte 26.6, vårt første turmål var Vagleskogen. Været var fint, men far var trett, vi tok avgårde ca 07.30. Vi slo leir i tømmergapahuken ved elva. Etter steinkasting og litt utforsking langte vi i oss skivene, frokosten smaker bedre i det fri. Levi og Elia spiser nå to grove skiver mot normalt en.

Det heter ikke sprettert men springsmykka

Jeg fullførte prosjektet jeg startet på i Njåskogen dagen før nemlig «springsmykke». Etter at den første utgaven med røde strikker (de på gamle syltetøyglass) ble noe veik, ble den nye utgaven med springer klippet fra innerslangen på et bildekk langt mer robust. Etter noen forsøk med det nye leketøyet som dugde (gikk greit å skyte til andre siden av elva) bar det innover i skogen. Her ble det pinneløp nedover elva og gjemsel før turen munnet ut ved en rideplass der en ung jente trakterte hesten sin på imponerende vis. Vi ruslet tilbake til basen vår, pakket og gikk mot bilen. Første dag hadde vist seg å være en positiv opplevelse både for far og gutter.

VIP plasser!

Dagen etter gikk turen til Borestranda. Litt vind men sol og klart. Frokost i sanddynene og gjemsel i sandbunkersene. Etterhvert gikk vi ned i bølgene og lekte flaskeleken. Vi kaster flaskene på sjøen, bølgene skyller flaskene i land, nytt kast, kjempegøy. Gode og bløte kunne vi sette kursen hjemover. Fantastisk flott morgen i det flotteste miljøet Jæren har å by på.

Beach breakfast!

Rusjebane av sand

Neste morgen var vi klar for Garborgs verden. Vi reiste hjemmefra 07.30 med kurs mot Knudaheiå. Først gikk vi opp til Garborgs steinansikt. «Kem e han?» spurte Levi. «De e Arne Garborg» svarte jeg. «Bur han her?». «Nei han e døe». «Blei an te stein då?» I frokostklubben er spørsmålene mange og svarene utfordrende så tidlig på morgenen. Etter å ha hilst på Arne i stein gikk vi ned til Garborghytta. Her tok vi en titt på gravene, det ble flere vanskelige spørsmål. Etter en titt på utedassen satte vi oss til rette ved østveggen.

Det stig av hav et alveland……

Her satt nok Arne også og spiste sin frokost.

Heimen til Borghild

Etter nok en god frokost ruslet vi ned til bilen, på hjemveien svippet vi innom Garborghjemmet. Far fant imidlertid fort ut at nå hadde guttene fått nok av Garborg så stoppet her varte ikke lenge. Elia konkluderte på vei hjem med at det hadde vært kjekt å se hvor Borghild bodde.

Ingen kunne forstå hvorfor Garborg kjøpte landstykket oppe på Knudaheiå, da jeg tok dette bildet forstod jeg hvorfor.

Den fjerde dagen stod vi klar på parkeringsplassen i Kleppelunden ca kl. 8.15. Overskyet og regn i lufta men god temperatur. Vi tok frokost med treningsapparatene og fikk besøk av sultne og tamme spurver. Etter trimmen gikk vi rundløypa. Vi stoppet med kikkerten og forsøkte å få øye på «morbro» utpå garden på Refve men dette lyktes ikke. Etter kappløp i BMX løypa var vi passelig slitne da vi satte oss i bilen.

Frokost i loen.

Uventet gjest

Hå gamle prestegård og Obrestad fyr var våre mål lørdagen. Mye vind men godt med ly mellom de gamle husene. Etter å ha utforsket området fant vi en kjekk hengebro og det var igjen duket for pinneløp. Etterpå bar det ned til sjøen hvor vi så på havet og bølgene. Far prøvde å si noe om de gamle vikingegravene men til døve ører. På hjemveien stoppet vi ved Obrestad fyr. Elia var lei men jeg og Levi tok oss tid til å betrakte det fine kunstverket.

I ly for vinden på Hå gamle

Intet fascinerer mer enn havet

En sammensmelting av gammelt og nytt.

Søndagen var frokostklubben på besøk i Egersund. Det naturlige målet var den nye gapahuken på Låvaberget i «vannbassengan». For første gang fikk vi følge av to andre familier. Dette ble en kjempemorgen og formiddag. Tom Asbjørn hadde med ferske reker. Vi hadde boksen av i en snau time og avsluttet med bading. Knallgøy å ha med flere, mersmak.

Den nye gapahuken i vannbassengan. Edmundbu

Ferske reker, kan det bli bedre?

Boksen av engasjerer enda

Det første badet i frokostklubben.

Idag gikk turen til Salteskogen. Også her var en fin Gapahuk. Frokost og tampen brenner, så skogen. Midt i lysløypa ble vi tatt på sengen av regn, men i skogen finnes det alltid ly.

Gapahuk nr 3 i Salteskogen

Fem om dagen

Tampen brenner!

Etter en uke med frokostklubb er vi kjempefornøyde. Ungene sovner som slips gode og utslitte på kvelden og vi har virkelig fått et innblikk i hva Jæren har å by på. Vår visjon er enkel: Vi skal ha det gøy og bli mette i jærsk natur. I frokostklubben har vi tre verdier: Mat,glede og natur. Til nå har alle disse verdiene blitt godt ivaretatt ved alle anledninger. Vi prøver som regel å leke minst en lek og målet er å stadig introdusere og finne på nye lekkonsept. Hvorfor leke sjekk https://jarlemong.wordpress.com/2011/11/26/det-lekende-mennesket/.

Vi gleder oss til t-skjortene kommer i posten

Har du lyst til å se mer av Jæren? Har du lyst til å leke? Har du lyst til å bli bedre kjent med barna dine? Bli med på frokostklubben da vel. Om du heter Ali, Per eller Trude, det er det samme for oss. Om du er tenåring eller pensjonist, det er plass til alle i frokostklubben. Vi er skikkelig gira på å bli kjent med nye mennesker og gleder oss til å bli kjent med dere.

Hva i all verden skal man med Syden?

Her er planen for de kommende dagene i frokostklubben:

Tirsdag 3.7: Melsvatnet, vil dere være med møt på Esso kl 08.30

Onsdag 4.7: Tinghaug, møt med Fargerike Rosland kl 08.30

Torsdag 5.7; «Strånne» i Svånes. Mot opp ved Pedersen hytta kl.09.00

Lenger fremover kan jeg ikke si noe med sikkerhet. Følg med på Facebook eller send SMS til 92224925.

Byen vår

Har du gode turtips så kom med disse. Turmålene må være sør for Skjævelandsbrunå (ett skilje mellom rett og galt som Silo og saft synger) og Varhaug. Vi har som mål å holde på hele sommeren så vi trenger gode turmål. Ett krav et at målet er i naturlige omgivelser.

Morgenstund har i gull i munn!

Til Grautheller med 3IF

Onsdag 14.3 var det duket for ekskursjon til Sirdalen. I overkant av femti elever og fire lærere var klare for den norske natur. Etter timer med pakking og forberedelser var dagen endelig her.Værmeldingene var relativt dystre men vi var ved godt mot. Målene for turen var mange. Noen lærere hadde forberedt seg på kart, kompass, skred, nødbivakk, snøhuler, snøprofil og oppakning. Vi skulle gå fra teori i klasserommet til praksis i naturen. Atmosfæren i bussen før avreise bar preg av forventninger, spenning og glede over et kjærkomment avbrekk fra hverdagslivets mange utfordringer.

Neste stopp Ådneram

Bussjåfør Olger fra Vigrestad buss loset oss trygt til Ådneram. Gud hadde spilt våre vanligvis så solide meterologer et puss, skyfri himmel og strålende sol. Parkeringsplassen fylles med travle lærere og elever, ski skal smøres, ansikter skal smøres med solfaktor men viktigst av alt er klærne. Hva er for varmt? Hva er for kaldt? En god summing av aktivitet, smil og latter, dette er norsk turkultur!

Klar for avmarsj

Målet for turen er turisthytta ved Grautheller. Det er en tur på ca 2 mil, og er en real utfordring for mange av elevene. Vi legger i vei i strålende solskinn og de fleste av oss er takknemlige for livet.

Herrens veier er uransaklige...

Ved Ørnafjellet tar vi lunch, vi henter friskt fjellvann fra elven som sildrer forbi og skuer utover Sirdalsheiene. Snøen ligger som et skinnende hvitt teppe over landskapet. Med ett husker vi Fritjof Nansens ord fra idrett og samfunnboka:

Mitt lille land....

«Men en viktig side av idretten skulde jo nettopp være friluftslivet: dette å komme litt bort fra de mange, bort fra den forvirrede larm hvori vårt liv så altfor meget føres, dette å komme ut i naturen, få nye og store intrykk fra skog og mark, de vide vidder, fra det store rum.»

Lunch i solsteiken

Idrett handler heldigvis ikke bare om konkurranse, vurderinger og prestasjoner, den handler om individ og natur i samspill om opplevelser og nye perspektiver. Vi er hjemme, hjemme i naturen, naturen er vårt oikos!

Etter en god lunch drar vi videre, det blir mye stigning opp mot Store Holmavatn. Elevene blir delt inn i grupper. De bytter på å ta ut kurs og lede resten. Det blir brattere, og mer slitsomt. Stillheten kommer sigende. Hver elev har nok med seg selv og sitt, færre og færre sløser unødig med energien. Hvor lenge er det igjen? Vi er snart halveis.

Ut på tur aldri sur

I femtiden er vi fremme ved målet, Grauthellerhytta. Lærere og elever er glade for å ha kommet frem. Alle er klare for middag. De tøffeste går igang med å grave snøhule, de skal sove ute. De graver på skift og en romslig snøhule med fire soveplasser, tar form.  Inne fyrer vi opp i ovnene, etablerer oss og lager middag. Det er taco, gryterett og spaghetti, gruppene lager middag og spiser etter tur, alt skjer på en sivilisert måte.

Endelig!

Mat smaker etter lange turer

Etter middag har tre av gruppene fremføring, vi lærer om brudd, frostskader og gnagsår. Det siste er særdeles relevant, det blir lagt en del compeed iløpet av kvelden. Etterpå er det duket for underholdning. Det er en variert quiz, der elevene har gjort god research i forkant.

23.00 er det ro på Grautheller. Vi er slitne og trette. Det er godt å kjenne at en virkelig har brukt kroppen. Vi kryper til køys etter en opplevelsesrik dag mette på livet. Slitne kropper sover godt.

Kanskje er ungdoms galskap til slutt den største visdom.

Sønner av Norge

06.30 neste morgen er det opp og stå. Vi pakker sekker og forsøker å kle oss etter været som ikke er like bra som igår. Etter smøring av ski og utvasking av hytta legger vi kursen mot Ådneram 09.00.

Torsdags morgen og samling før turen tilbake.

10.30 stopper vi. Nå er det tid for nødbivak. Elevene får 1.5 time på å grave en sitte plass i ly for vinden hvor de kan spise lunch. Den beste hula får premie. Vi lærere er selvutnevnte dommere. Et imponerende arbeid ble lagt ned, det var vanskelig å kåre vinnerne. Etter god lunch legger vi avgårde igjen – Ådneram neste.

Graving av nødbivakk

Vinnerhula

De siste kilometrene kan elevene gå i sitt eget tempo, det blir selvfølgelig konkurranse. Jon Erik Husveg tar gullet, Allan Rassmussen tar sensasjonelt sølvet foran Marie Nesse. Eirik Hadland ender på den sure 4 plassen mens Vigrestad ekspressen Martin Fuglseth tar femteplassen. To strålende dager i fjellet er over, vi får på oss tørt og vandrer ned til storhytta. Her venter middag og hyttekos. Etter en koselig kveld med god drøs foran peisen går vi til ro 23.00

Det går alltid lettere hjemover

Tidlig fredags morgen reiser jeg hjemover til Jæren for å undervise. Elevene skal lære om snøprofil og skred på Ådneram. Det har vært en fin tur sammen med mange flotte ungdommer, jammen er vi heldige vi lærere.

Et privellegium å være på tur med "the iron lady".

Etter et møte med naturen blir en jo ofte litt filosofisk. Livet er på mange som en skitur. Det er tunge motbakker og forhåpentligvis noen flotte topper. Det er viktige å ha et mål og en retning, hvis ikke blir motbakkene meningsløse. Noen ganger stormer det rundt oss og det er vanskelig å se hvor en skal. Da er det viktig med kart og kompass. Uten verdier og prinsipper på livets vei blir det vanskelig å holde kursen. Noen ganger er det klarvær, vi kan skue bakover og fremover, forhåpentligvis lærer vi noe av fortida som vi har bruk for på veien videre.

Alle har vi oppakning. Vi bærer på noe gjennom livet, noen har tyngre byrder enn andre. Noen har så tung oppakning at de krummer ryggen og har blikket festet i snøen. På tur og i livet hjelper vi hverandre, kanskje er det noe vi drar på som ikke er nødvendig, kanskje kan vi bære en annens byrde eller sekk en kilometer slik at vedkommende får hentet seg inn. Med en hjelpende holdning blir skituren og livet rikere. Noen trenger et oppmuntrende ord mens andre trenger å bli heiet frem.

I livet og på skituren må vi ta valg ikke bare når det gjelder retning og mål men også på gjennomføring. Noen haster avgårde og kan ikke komme fort nok frem, mens andre stopper opp og ser på alt det flotte rundt seg og har tid til en kaffikopp og en god drøs. Ved veis ende tror jeg det finnes en turisthytte som overgår alt vi tidligere har sett, der skal vi få sitte til bords med ham som gikk den tyngste motbakken for oss.

 

«Fornuftens grunnsetninger er de som stemmer overens med naturen.»

Thomas Aquinas
Over og ut