Uke 4 og 5 i frokostklubben: Frokostklubben tøffere enn NRK!

Det er ti dager siden siste oppdatering. Siden vi tok turen til Orre stranden har vi hatt 7 turer og som vanlig har turene vært spekket med underholdning og moro. Den 18 juli tok frokostklubben turen til den store og godt bevarte tyskerbunkeren rett vest for Jærmuseet. På veien til bunkersen kunne vi også se konturene av en liten grend fra steinalderen.

Tyskerfrokost

Vel fremme var det tid for utforsking og frokost. Bunkeren hadde flere skumle rom, og det kom opp en del interessante spørsmål. Når frokosten var satt til livs lekte vi tampen brenner, noen våget seg også helt opp på taket på bunkeren og kunne nyte utsikten over Jæren.

Mens vi voksne stod og pratet kom et par pensjonister gående. De forstod lite av synet som møtte dem. Voksne mannfolk i deres beste alder omringet av unger ute på tur midt på en formiddagen en arbeidsdag. Ideres tid var det arbeid med slått og hesjing og barna var nyttig arbeidskraft, «før jobbet man, nå leker man» sier broren til farfaren min. Mye har endret seg de siste 50 årene og at gamle arbeidshester undrer seg litt i disse pappapermisjonstider, ferie og opplevelsestider, det skjønner vi menn i frokostklubben veldig godt. Lett hoderystende fortsatte de to gamle jærbuene sin vandring.

Elia på taket

Inne i bunkeren

Etter bunker besøket setter vi oss i bilen kjører hjem til Tu og pakker ryggsekkene. Frokostklubben er klar for sin første overnattingstur i telt. Flere andre hadde ymtet frempå at de var klar for den store styrkeprøven, når det virkelig nærmet seg bakket de fleste ut. Det endte med at far og sønner Mong og far sønn Kjølberg satte kursen mot Stavtjørn. Far,sønner og hund Rekeland var også med, men måtte reise samme kveld med gyldig grunn.

Ett pust i bakken.

Det ble en strabasiøs ferd opp til den leirplassen vår kjente mann i området Gustav Kjølberg hadde pekt ut på forhånd. Gustav hadde ringt grunneier i forkant og fått tillatelse til å fiske i vannet opp på fjellet, bål kunne vi også tenne hvis vi holdt oss ved vannet.

Telturer er for de tøffeste

Etter flere fall, pauser og noen sukk var vi endelig fremme. Området var «vakkert», ungene fisket, badet og spiste mens fedrene etablerte leir. Etter grilling og kos svømte Gustav ut med garnet, deretter bar det i seng. Mens ungene sov lå to fornøyde fedre ute i soveposene, den ene med kaffi, den andre med vann. Ved bålet og vannet gikk drøsen til ut i de små timer. Verdensproblemer ble løst, innrømmelser ble gjort, hva er vel som samtaler om livet om freden og ufreden.

FRED

Grytidlig neste morgen våknet ungene og spurte om det ikke var på tide å dra garnet. Resultatet ble 4 ørretter. Ettersom det lå regn i luften spiste vi en rask frokost og pakket og gjorde oss klar til nedstigning. Turen hjemover gikk som en drøm, ekstra stolte var Levi og Mathias som gikk hele veien med sekk, milepæl. I bilen hjemover var det høytidsstemning, dette var definitivt ikke siste teltur!

Fiskelykke

Matglede

Fredag gikk turen til Grødaland. Like før avreise dukket en ny familie opp. Tore, Borghild og Trygve var klar for å bli med på tur, kjempegøy. Vi gikk inn i skogen i ly for den kraftige vinden og gikk mot Gapahuken ved Grødalandsvannet. I Gapahuken spiste vi frokost mens vinden ulte utenfor. Etterpå var det gjemsel og tampen brenner før vi kjempet oss tilbake til bilene i sterk motvind.

Grødalandsvatnet

I ly for vinden

På hjemturen ringte NRK rogaland og spurte om de kunne få være med på tur. Statskanalen ble invitert med til Berget ved Vasshus gardsbarnehage mandags morgen. Frokostklubben var til og med så felksible at de fremskyndet oppmøte til 08.00 for å imøtekomme NRK.

 

Frida har vært ivrig i frokostklubben og kan skilte med godt oppmøte

 

Lørdag gikk turen til Lyefjell. I strålende klart vær kunne vi skule utover det flotte jærlandskapet, Kristoffer og Kjetil Wetteland debuterte og den unge Wetteland imponerte med pågangsmot og luftige svev til Kydlands fascinasjon. Den eldre Wetteland skapte debatt og engasjement med sine bombastiske og sin frittalende væremåte. «Nå e eg ferdige med mi økt», kom det fra Wetteland på vei tilbake til bilene.

Frokost ble det på Lyefjell også!

Borghild og Tore har vært trofaste siden Grødaland, det har Trygve også selv om han ikke er med på bildet.

Foruten upåkalegelig utsikt kunne Lyefjellet skilte med mange gode gjemmesteder og dessverre en hel del mygg noe som gav synlige resultat.

 

Dagen er ikke helt den samme uten….

 

Søndag parkerte vi bilene utenfor inngangen til Fuglaparken. Parken ble en ubetinget suksess. Sjelden har vi voksne fått drøse uforstyrret så lenge som denne gangen. Vann og fugler gjorde lek og aktivitetsledere overflødige. Det ble en super formiddag med kaffi for de voksne og aktivitet for barna. Mitt personlige høydepunkt var da Magrethe Gausel fortalte om hvordan hun hadde truffet sin mann Tormod. Hva er vel som fortellinger om ekte mennesker!

Mat, fugler og vann, yes!

Dette bildet er utviklet av mannen som har en app for alt:Thomas Rake

Mandag våknet jeg av at det pipte i telefonen. 1 melding mottatt stod det på displayet. Meldingen var fra NRK journalisten som ringte fredag, hun lurte på om jeg var våken. Like etterpå var samme journalist på tråden. Hun måtte dessverre melde forfall grunnet flomvarsel og dårlig vær. Litt overrasket pakket vi resolutt sekken og satte kursen mot Berget på Voll. Berget er et privat område men frokostklubben hadde vært i kontakt med Bjarte Bore på forhånd og fått frie tøyler.

I ly for regnet

Tre hardbarkede familier (Lygren, Mong og Gausel) gikk offensive mot Berget. Vel fremme spiste vi frokost i gapahuken. Etter måltid og drøs bar det opp i en tyskerbunker i fjellet. Her lyste vi med lommelykt og diskuterte tyskere. Etterpå bar det ned i skogen, der flere utfordringer ventet. Det kjekkeste var utvilsomt slengtauet, dette var så gøy at det bel ampert i køen. Etter en god stund i aktivitetsløypa bar det videre til den åpne plassen og Gapahuken. Her hilste vi på esler og bygget for høye tårn av bruskasser. Under byggingen ble undertegnede nødt til å tenke litt over HMSen i frokostklubben. Konklusjonen ble at her bør det gjøres noe.

Hvem sa at esler er stae?

Kaia Bore er byggeleder

Leopold driver ekstremsport!

Motoriske utfordringer er en viktig ingrediens for oss i frokostklubben

Rette etter turen bar det sørover mot Kristiansand og en pause fra frokostklubben for familien Mong. Bjørn Ingvar Kydland tok initiativ til frokostklubb tirsdag i Sveineskogen. Det ble en fin tur i et fint område ifølge rapportene. Ekstra gledelig var det at en pensjonist ble med i frokostklubben. Jeg kan vanskelig forestille meg et konsept bedre enn frokostklubben for pensjonister. Aktivitet, drøs, natur, mat og kaffi finnes det en bedre kombinasjon? Onsdag gikk turen til Skeie.

Flott morgen på Skeie

Lek og moro i Sveineskogen

Etter fire dager uten frokostklubb var det endelig duket for frokost i det fri igjen idag morges. Utiskten fra Gunnarsberget over Frøylandsvannet var upåklagelig. I godt vær drøftet vi voksne eurokrisen, OL og kommunesammenslåing mens ungene lekte på flytebrygga. Vi fikk også tid til tampen brenner og gjemsel inne i skogen.

En ekte storebror

Herlig å spise ute igjen!

 

Morning has broken…..

 

Etter en drøy måned med frokostklubb er vi fortsatt sultne på mer, imorgen går turen til Selandskogen forbi Melsvatnet og ned mot Ålgård en plass. Det lureste er å møte på Essoen på Rosseland 09.00. Ellers er det bare å innrømme at vi er i ferd med å gå lens for turmål, vi er utrolige takknemlige for tips.

Reklamer

Uke 3 i frokostklubben: Fra 3 til 40

Det har vært en begivenhetsrik uke i frokostklubben. Mandag 9 juli gikk turen til Stemmen på Kverneland etter tips fra Catrine Tjelta. Ungene hadde med seg sparkesykler og freste rundt i skateparken. Vi spiste frokost, hadde pinneløp fra steinbroa og testet ut treningsapparatene før vi avsluttet med bad i strålende solskinn. Mye og gjøre på Stemmen, kjempfin plass vi kommer til å besøke flere ganger. Vi fikk også tilfeldigvis selskap av en sprudlende opplagt Marius Lode, flott Bryne FK ambassadør. Etter turen kjørte vi ned til postkontoret og hentet de nye frokostklubb t-skjortene som endelig var ankommet.

Instruksjon og læring, herlig!

Spennende pinneløp

Frokostklubbens tre søyler

Knallstilige t-skjorter

Tirsdag gikk turen til Øksnevad skogen. Vi kjørte i kolonne fra Tu, men Viggo sørget snart for strekk i feltet, grapskjøring var den klare tilbakemeldingen fra frokostklubb debutanten «Maggi» Gausel. Etter at vi fikk samlet feltet og funnet plassen gikk vi til gapahuken et stykke inn i skogen. Her var det slengtau og klatrestiger og flere andre morsomme utfordringer for barna. Full aktivitet og masse moro. Vetle Jess gikk Sverre M Fjeldstad en høy gang da han foreleste for de andre barna om maur og maurtuer.

Vinnergjeng!

Ellers kunne vi konsatere at frokostklubben virkelig kunne skilte med komplementære ferdigheter. Vegar Landro Bryne spiller, Maggi Gausel superblogger, Torbjørn Andersen ex landslagspiller i håndball, Glenn Madland Ironmandeltaker, Torbjørn Jess drillgardist og Viggo selvstendig næringsdrivende. Sportslig, kraetivt, utholdende, disiplinert og selvstendig, for et team! Vi tuslet hjemover glade og fornøyde helt til Leopold falt og slo seg til blods. Heldigvis ristet den unge lovende Gausel smertene fort av seg. Stor takk til Olav Ueland for glimrende turtips

Gode rammebetingelser

Onsdag 11 juli vil nok bli stående som det store vendepunktet når historien om frokostklubben en dag skal skrives. 13 voksne og 27 unger er rene barnehagen på tur. God drøs og masse lek på den fine lekeplassen og i de nye apparatene i Sandtangen gjorde sitt til at det ble en fin formiddag. Vetle M Fjeldstad oppdaget et ekorn som fascinerte både store og små der det danset og hoppet fra gren til gren. Under frokosten da alle var samlet kunne vi slå fast at frokostklubben er i ferd med å bli en folkebevegelse!

Ser du ekornet?

Barnehage på tur

Torsdag og fredag reiste Olene, Levi, Elia og Kaleb til bibelcampen på Åpta, mens undertegnede kunne jobbe to dager i ro og fred med et prosjekt i hagen. Såvidt jeg vet var det ikke frokostklubb disse dagene.

Lørdagen var det duket for frokostklubb på Åpta. Vi tok turen til fossen. Da en av guttene var uheldig å vekke sin lillesøster på vei ut av campingvogna fikk han slengt etter seg følgende kommentar: Forbaska frokostklubb! Dette var vårt første skudd for baugen. Frem til da hadde vi utelukkende blitt oppmuntret og heiet frem, nå ble vi utsatt for usaklig kritikk. Etter at vi hadde lagt den brutale starten bak oss, ruslet vi gjennom skogen og bort til fossen. Her spiste vi frokost, lekte tampen brenner, hadde pinneløp ned fossen og forsøkte å hoppe med flate steiner før vi avrundet med boksen av. Knallgøy syntes campingungene og alle gledet seg til neste morgen.

Glede, en av våre kjerneverdier

Søndagen bar det avgårde til kulpen i skogen nord for campingplassen. Personen som hadde slengt med leppa dagen i forveien hadde nå kommet til sans og samling, og som et tegn til forsoning troppet vedkommende opp klar til tur med frokost og det hele. Etter noen bratte stigninger bar det ute i den kalde kulpen for de fleste. Etter frokost og tampen brenner ruslet vi mot campingplassen glade og fornøyde. Frokostklubben kunne konstatere at de hadde fått en varm velkomst på Åpta. Når til og med «tøffinger» som Leffi Grude og Klepps legendariske keepertrener «Bolmen» stiller må det gjøres noe riktig. På kvelden fikk jeg bildemelding og en kort rapport om frokostklubb også i Egersund fra Bjarte Pedersen, dette begynner å minne om ild i tørt gress.

Frokost ved kulpen

Ettersom trivselfaktoren på campingplassen var høy besluttet vi å bli værende en dag til. Turen til Orrestranda ble utsatt til tirsdag. Bjørn Ingvar Kydland og Trond Atle Olsen tok imildertid saken i egne hender og inviterte til frokostklubb på Ognastranda. Mandagen ble dermed andre dag der det ble holdt frokostklubb to steder. Drømmen om en folkebevegelse vokser seg bare sterkere og sterkere.

Det er i oppoverbakker, det virkleig går fremover. Ingen har vondt av stigninger.

Mandag gikk vi innover i Greipestadskogen. Etter litt om og men fant vi et utmerket frokostssted med supre muligheter både for tampen brenner og boksen av. Til tross for huggorm og flåttfare hadde vi nok en gang mye moro etter en god frokost. Høydepunktet var trolig da «Bolmen» spurtslo undertegnede og sparket boksen og reddet hele gjengen. På vei hjemover ble det funnet en stålorm som fremkalte det vi kaller for skrekkblandet fryd. Etter frokostklubb tre ganger på Åpta var konklusjonen: Ivrige og greie unger, og litt trege foreldre som kom mer og mer. Det blir helt sikkert frokostklubb på Åpta neste sommer også.

Steffen holder den populære stålormen

Noen gjemmer seg så godt de kan

Skogsfrokost

Idag gikk turen til Orrestranda. Iregn og vind vandret vi ned i havgapet. Med oss på tur var også en koselig journalist fra jærbladet, vi håper på god omtale og markedsføring. Nede på stranda «offet» vi voksne oss over jærsommeren mens ungene frydet seg i regnubukser og støvler i bølgene. Etter skiver med skinke og sand, lekte vi 1,2,3 rødt lys og rullet nedover sanddynene. Etter en times tid var de fleste ungene gjennomvåte og vi satte kursen hjemover.

Rulling i sanddynene

Så morsomt, så skremmende

Alt i alt en kjempe postiv uke for frokostklubben. Utrolig kjekt at flere blir med. Programmet fremover er som følger:

Onsdag: Bunkersen ved Jærmuseet. Avmarsj fra parkeringsplassen nedenfor Jærmuseet kl. 08.45. Etter frokosten reiser frokostklubben på telttur til Stavtjørn. Avreise Vikeså 13.30.

Torsdag: Frokostklubb på Stavtjørn når ungene våkner og vil ut av teltene.

Fredag: Tur til Gapahuken på Grødaland. Møt på parkeringsplassen på Grødaland 08.45.

Når folk er så opptatt av det «overnaturlige», skyldes det en merkelig blindhet. De ser ikke det mest mystiske av alt – nemlig at det finnes en verden. Der er mer opptatt av marsboere og flygende tallerkener enn av hele dette gåtefulle skaperverket som folder seg ut foran føttene våre.
 
Jostein Gaarder
 
Inspirasjon: Da vi kom hjem etter frokostklubben mandag ble vi møtt av en smørblid Leif Johan Grude som ville overraske kona med varm frokost. Et eksempel til etterfølgelse!

Uke 2 i frokostklubben

Da nærmer den andre uka i frokostklubben seg slutten og det er tid for en ny oppdatering. Konseptet har virkelig satt seg og vi er kjempefornøyde. Ekstra hyggelig er det at vi i denne uka stort sett har fått selskap av andre, det synes vi er kjempgøy.

Glemmer vi glass så drikker vi av kortongen.

Tirsdag reiste vi mot høgjæren med Melsvatnet som mål. Vi stoppet først med Essoen for å se om noen hadde tatt utfordringen, men vi kunne konstatere at det foreløpig så dårlig ut. Det var litt regn i lufta men vi hadde godt humør og pågangsmot. Det ble en fin tur med frokost, frisbee, tampen brenner, steinkasting og trilling. Elia ble litt sliten på slutten, men beit tenna godt sammen og kom frem til slutt.

Pauser er viktig!

Onsdag tok vi turen til selve hjertet av Klepp nemlig Tinghaug og Krosshaug. Her opp med utsikt over Bryne finnes det rester av jærbuer så langt tilbake som til 700 e.kr. Ettersom Levi var på overnattingsbesøk var det i utgangspunktet bare meg og Elia som skulle ha frokostklubb. Heldigvis fikk vi besøk av mor og datter McNicol (Miriam og Olivia)

Vi er stolte av byen vår.

Mat er som sagt en av våre viktigste verdier

Etter en god frokost på Tinghaug og en titt i tyskebunkeren nedenfor fattet vi mot og gikk over til Krosshaug. Det viste seg at kyrne var rolige og vi nådde målet nemlig krossen som pryder kommunevåpenet. På vei bort fikk vi se en hare som sprintet forbi oss. På vei hjemover var vi enige om at det hadde vært en fin tur og en god frokost. McNicol familien blir med på flere frokoster i det fri.

Krossen/korset har vært og er viktig på folket på Jæren

Torsdag var det igjen duket for frokostklubb i Egersund nærmere bestemt Svånes. Vi tok turen til fjæra. Bjarte (Pedersen) hadde laget «krabbesnører» på forhånd, så forventningene stod i taket. Frokost i strålende vær i fjæra var unikt. Etterpå ble det krabbefiske og jammen fikk vi ikke et monster på kroken til noens forskrekkelse. Etter å ha gitt krabbene friheten tilbake satte vi kursen hjemover, dette var saker. Knallgøy med frokostklubb sammen med familien Pedersen.

Sommeridyll

Familien Pedersen, god gjeng!

Fredag vendte frokostklubben tilbake til sine røtter og sitt opphav Mong. Endelig hadde turen kommet til kystens perle, Rogalands svar på sørlandets skjærgårder. Frokostklubbens hyppigste gjest Jonatan Mong Pedersen var igjen med og glimtet til med slående kommentarer på det reneste bokmål. Mor og farmor var også klar for å oppleve den deilige frokostklubb atmosfæren. Vi bestemte oss for å gå opp til gården på «Heiå» i retning Lædre for dere som kjenner området.

Juvåg

Det dyretekke har han ikke fra faren!

Her opp spiste vi frokost med utsikt mot havet og Monggårdene. På vei hjemover klappet vi tamme sauer og hadde «pinneløp» i elva hvor vi fulgte båtene våre fra VIP plasser oppe på stienbruå.

På lørdager kjører vi på med brus

Lørdag våknet vi opp til regn og far måtte for første gang ta i bruk sitt ypperste i forhold til motivasjon. Da regnklærne var på satte vi kursen mot Varhaug. Turplanen var først Varhaug gamle kirke deretter Bodle etter benkeforslag fra Trond Atle Olsen. Da vi kom fram stod Olsen, Selma og Mathilde klar.

Familien Olsen trosset vær og vind og ble med i frokostklubben, det gjorde morgenen enda bedre.

To gutter som begynner å bi leie av å posere foran såkalte kulturbygg

Mat er vi imidlertrid ikke leie av.

Trond Atle guidet oss fra kirkegården og til Bodle på sedvanlig solid Olsen vis. I Bodle var det nok å finne på. Etter en velfortjent frokost  bar det igjen ned i fjæra. Her ble det mest steinkasting. På vei hjem stanset vi nok en gang ved en bro og det var følgelig duket for nok et nytt «pinneløp». Midt under løpet kom en ekte varhaugsbu gående, 92 år gammel var mannen med etternavn Skretting. «Eg må gå for å holda beinan igang» fortalte Skretting oss. Vi ble stående å se på Skretting der han sleit seg fremover skritt for skritt på det flate, steinete og forblåste jæren. Vi valgte å kalle ham en god representant for det jæren er bygget på.

Den siste jærbu

Dagen idag ble en slående kontrast sammenlignet med gårsdagen. Vi våknet opp til sommer og strålende sol. Refsnesskogen var dagens egentlige mål. Heldigvis er vi særdeles fleksible i frokostklubben og Refsnesskogen ble til Refsnesstranda.

Frokost på Refsnesstranda, hvorfor blir vi så sultne av å bade?

Dagen idag ble på mange måter et slags gjennombrudd. Tre nabofamilier ble med på turen, snakk om spenstig nabolag. Egil Rimestad kom også etterhvert sigende så vi ble virkelig en god gjeng. På stranda spiste vi frokost og ungene badet mens fedrene «drøste». Kanskje den morsomste frokostklubben sålangt. Flere uttrykte også ønske om å bli med flere ganger så dette ser virkelig lovende ut.

Imorgen går turen til «stemmen» på Kverneland. Vi reiser hjemmefra 08.30.

Tirsdag går turen til Øksnevadskogen med avreise 08.30. Olav Ueland er vår kjente mann i området.

Onsdag blir det mest sannsynlig Sandtangen, der vi sjekker ut de nye apparatene og den rehabiliterte lekeplassen, avreise 08.30.

Håper flere slenger seg med, vi har det knallkjekt, snakkes!

The Breakfast Club

14 juni ble vi foreldre for tredje gang, Kaleb kom til verden. Mor og baby foretrakk rolige morgener, Levi og Elia foretrakk bråkete morgener. Far ble lei, hysjing og sanksjoner. Dette og det faktum at Levi og Elia ikke lenger virket trette 19.30 som tidligere førte til etableringen av «Frokostklubben». Frokostklubben er et ganske enkelt konsept. Jeg smører skiver når ungene tar morgen. Skiver med skinke og majones pakkes sammen med melk, krus og frukt i sekken. Far velger et turmål og vi durer av sted.

Vår første frokost i det fri. Gapahuk nr. 1

Vi begynte 26.6, vårt første turmål var Vagleskogen. Været var fint, men far var trett, vi tok avgårde ca 07.30. Vi slo leir i tømmergapahuken ved elva. Etter steinkasting og litt utforsking langte vi i oss skivene, frokosten smaker bedre i det fri. Levi og Elia spiser nå to grove skiver mot normalt en.

Det heter ikke sprettert men springsmykka

Jeg fullførte prosjektet jeg startet på i Njåskogen dagen før nemlig «springsmykke». Etter at den første utgaven med røde strikker (de på gamle syltetøyglass) ble noe veik, ble den nye utgaven med springer klippet fra innerslangen på et bildekk langt mer robust. Etter noen forsøk med det nye leketøyet som dugde (gikk greit å skyte til andre siden av elva) bar det innover i skogen. Her ble det pinneløp nedover elva og gjemsel før turen munnet ut ved en rideplass der en ung jente trakterte hesten sin på imponerende vis. Vi ruslet tilbake til basen vår, pakket og gikk mot bilen. Første dag hadde vist seg å være en positiv opplevelse både for far og gutter.

VIP plasser!

Dagen etter gikk turen til Borestranda. Litt vind men sol og klart. Frokost i sanddynene og gjemsel i sandbunkersene. Etterhvert gikk vi ned i bølgene og lekte flaskeleken. Vi kaster flaskene på sjøen, bølgene skyller flaskene i land, nytt kast, kjempegøy. Gode og bløte kunne vi sette kursen hjemover. Fantastisk flott morgen i det flotteste miljøet Jæren har å by på.

Beach breakfast!

Rusjebane av sand

Neste morgen var vi klar for Garborgs verden. Vi reiste hjemmefra 07.30 med kurs mot Knudaheiå. Først gikk vi opp til Garborgs steinansikt. «Kem e han?» spurte Levi. «De e Arne Garborg» svarte jeg. «Bur han her?». «Nei han e døe». «Blei an te stein då?» I frokostklubben er spørsmålene mange og svarene utfordrende så tidlig på morgenen. Etter å ha hilst på Arne i stein gikk vi ned til Garborghytta. Her tok vi en titt på gravene, det ble flere vanskelige spørsmål. Etter en titt på utedassen satte vi oss til rette ved østveggen.

Det stig av hav et alveland……

Her satt nok Arne også og spiste sin frokost.

Heimen til Borghild

Etter nok en god frokost ruslet vi ned til bilen, på hjemveien svippet vi innom Garborghjemmet. Far fant imidlertid fort ut at nå hadde guttene fått nok av Garborg så stoppet her varte ikke lenge. Elia konkluderte på vei hjem med at det hadde vært kjekt å se hvor Borghild bodde.

Ingen kunne forstå hvorfor Garborg kjøpte landstykket oppe på Knudaheiå, da jeg tok dette bildet forstod jeg hvorfor.

Den fjerde dagen stod vi klar på parkeringsplassen i Kleppelunden ca kl. 8.15. Overskyet og regn i lufta men god temperatur. Vi tok frokost med treningsapparatene og fikk besøk av sultne og tamme spurver. Etter trimmen gikk vi rundløypa. Vi stoppet med kikkerten og forsøkte å få øye på «morbro» utpå garden på Refve men dette lyktes ikke. Etter kappløp i BMX løypa var vi passelig slitne da vi satte oss i bilen.

Frokost i loen.

Uventet gjest

Hå gamle prestegård og Obrestad fyr var våre mål lørdagen. Mye vind men godt med ly mellom de gamle husene. Etter å ha utforsket området fant vi en kjekk hengebro og det var igjen duket for pinneløp. Etterpå bar det ned til sjøen hvor vi så på havet og bølgene. Far prøvde å si noe om de gamle vikingegravene men til døve ører. På hjemveien stoppet vi ved Obrestad fyr. Elia var lei men jeg og Levi tok oss tid til å betrakte det fine kunstverket.

I ly for vinden på Hå gamle

Intet fascinerer mer enn havet

En sammensmelting av gammelt og nytt.

Søndagen var frokostklubben på besøk i Egersund. Det naturlige målet var den nye gapahuken på Låvaberget i «vannbassengan». For første gang fikk vi følge av to andre familier. Dette ble en kjempemorgen og formiddag. Tom Asbjørn hadde med ferske reker. Vi hadde boksen av i en snau time og avsluttet med bading. Knallgøy å ha med flere, mersmak.

Den nye gapahuken i vannbassengan. Edmundbu

Ferske reker, kan det bli bedre?

Boksen av engasjerer enda

Det første badet i frokostklubben.

Idag gikk turen til Salteskogen. Også her var en fin Gapahuk. Frokost og tampen brenner, så skogen. Midt i lysløypa ble vi tatt på sengen av regn, men i skogen finnes det alltid ly.

Gapahuk nr 3 i Salteskogen

Fem om dagen

Tampen brenner!

Etter en uke med frokostklubb er vi kjempefornøyde. Ungene sovner som slips gode og utslitte på kvelden og vi har virkelig fått et innblikk i hva Jæren har å by på. Vår visjon er enkel: Vi skal ha det gøy og bli mette i jærsk natur. I frokostklubben har vi tre verdier: Mat,glede og natur. Til nå har alle disse verdiene blitt godt ivaretatt ved alle anledninger. Vi prøver som regel å leke minst en lek og målet er å stadig introdusere og finne på nye lekkonsept. Hvorfor leke sjekk https://jarlemong.wordpress.com/2011/11/26/det-lekende-mennesket/.

Vi gleder oss til t-skjortene kommer i posten

Har du lyst til å se mer av Jæren? Har du lyst til å leke? Har du lyst til å bli bedre kjent med barna dine? Bli med på frokostklubben da vel. Om du heter Ali, Per eller Trude, det er det samme for oss. Om du er tenåring eller pensjonist, det er plass til alle i frokostklubben. Vi er skikkelig gira på å bli kjent med nye mennesker og gleder oss til å bli kjent med dere.

Hva i all verden skal man med Syden?

Her er planen for de kommende dagene i frokostklubben:

Tirsdag 3.7: Melsvatnet, vil dere være med møt på Esso kl 08.30

Onsdag 4.7: Tinghaug, møt med Fargerike Rosland kl 08.30

Torsdag 5.7; «Strånne» i Svånes. Mot opp ved Pedersen hytta kl.09.00

Lenger fremover kan jeg ikke si noe med sikkerhet. Følg med på Facebook eller send SMS til 92224925.

Byen vår

Har du gode turtips så kom med disse. Turmålene må være sør for Skjævelandsbrunå (ett skilje mellom rett og galt som Silo og saft synger) og Varhaug. Vi har som mål å holde på hele sommeren så vi trenger gode turmål. Ett krav et at målet er i naturlige omgivelser.

Morgenstund har i gull i munn!