Nok en gang kom sommeren i pinsen. På Jæren hadde vi to fantastiske dager i pinsehelgen. Etter måneder med vinterkulde brøt endelig sola gjennom. Sandmyrveien krydde plutselig av folk, alle krøp ut av hiet barn og voksne. Gata ble fylt av liv og glede, barna skrek av fryd i vannsprederne mens de voksne humret og lo. Det er ikke det minste rart at været et et vanlig samtaleemnet på Jæren når en ser hvilke sinnstemninger været kan forårsake.
Mens jeg tuslet rundt i gata, kunne jeg snart kjenne grill – lukt. Ut fra garasjer og boder ble store gassgriller trillet ut på terrasser. Salgstallene på kulegriller, grillkull og tennvæske tror jeg har dalt de siste årene, nå er det gass som teller. Vi nordmenn som før grillet noen grillpølser svarte på primitive rustholker er idag grillmestere på lik linje med amerikanere og australienere i hvert fall etter utstyret å dømme.
Det er imidlertid en annen ting som slår meg når jeg betrakter åpningen av grillsesongen. Vi lever idag i verdens mest likestilte land. Vi har de siste 30-50 årene vært vitne til en av de mest omfattende samfunnomveltningene i den norske historie. Det begynte med:Hvorfor kan ikke vi også stemme? Hvorfor kan ikke vi også være med på å styre? Hvorfor kan ikke vi også være prester? Hvorfor kan ikke vi også gå i lønnet arbeid? Det fortsatte med: Hvorfor tjener menn mer enn oss? Hvorfor kan ikke jeg bestemme over det jeg har i magen? Det endte med: Hvorfor sitter det flere menn i styrer og beslutningsorganer enn kvinner? Hvorfor må kvinner jobbe deltid mens menn jobber fulltid? Hvorfor må kvinner være hjemme med barna når de er bittesmå? En kan mene mye om likestillingen personlig tror jeg mye har vært til det positive.

Som så mye annet ble kvinners rettigheter løftet frem av kristne. Kvinnene i det norske misjonsselskap fikk stemmerett så tidlig som i 1904.
Etterkrigstiden har vært et oppgjør med det bestående, det eldgamle kjønnsrollemøsteret fra vikingetiden der kvinnen styrte med barn og hus mens mannen styrte med resten er en sagablott. Kvinner har stilt legitime spørsmål ved saker og ting, mens menn fortvilet har forsøkt å svare. Hvorfor kan ikke menn skifte bleier? Hvorfor kan ikke menn støvsuge? Hvorfor kan ikke menn vaske badet? Hvorfor kan ikke menn lage mat? Vi menn har ikke funnet noen gode svar, derfor skifte vi bleier og ligger på alle fire og vasker bort urinflekker som dugg fra solen. Det er ikke rart vår bestefedre rister på hodet og kaller oss «slepphendte». Dere har latt det slippe altfor langt sier de.

Da nyheten om at to menn i en barnehage på Lye slapp å skifte bleier ble sluppet, eksploderte det og saken ble straks løftet opp på statsrådsnivå.
Damene har vist at de duger like godt som menn på de aller fleste områder. Ett område gjenstår allikevel virker det som. Det er ingen damer i Sandmyrveien og på resten av Jæren som trakterer grillen. Her er mannens fortsatt ubestridelig. Knaskje det er derfor vi menn har det så travelt med å finne frem grillen så fort vi ser noen solstråler. Kanskje er det en ubevisst lengsel etter en tid der vi hadde kontrollen, der menn var menn og kvinner var kvinner. Kontrollen får vi umiddelbart grillen trilles frem. «Pass opp, nå tenner jeg på gassen». Damene tusler inn på kjøkkenet, der de hakker opp salat og lager potetsalat. Det virker som om alle er inneforstått med at grilling det er det menn som har kontrollen på. «To grill pølser, tre hamburgere og to koteletter», kommer det fra grillmesteren ute i hagen. Damene kommer pliktskyldig med grillmaten, før de begynner å dekke bordet. Bak grillen står mannen i full mundur, grillforkle, hansker og alskens verktøy til å vende med og til å ta opp med. Han er endelig skipets kaptein for en stakket stund endelig har han hånd om roret.

Kanskje ikke tilfeldig at Frp identifiserer seg med grilling og grilldress. Legg merke til den ellers så myndige Siv Jensen, i grillkontekst finner hun sin vanlige plass som en pliktsskyldig skolejente.
Jeg synes det er merkelig, hvorfor er det slik? Er det ilden kvinnene er redd for? Er menn nærere knyttet til ild enn kvinner? Er det en evolusjonsgreie? Kanskje er det grillen? Er det aversjonene mot å lære seg ennå et apparat å kjenne som gjør at kvinnene holder seg borte? Jeg tror det er gassen. Jeg tror kvinner i utgangspunktet er skeptisk til gass. Hva er det egentlig med denne gassen? Gass er vanskelig å få has på, hva er det egentlig? Kvinner liker best håndfaste ting, ting de kan se og ta på. Gass oppfyller ikke disse kravene. Gass kan være farlig, gass medfører ansvar. Hvordan skrur man av gassen? Hva skjer hvis det siver ut gass? Nei her er det best å ligge unna.
Kanskje er det bra for mannen at han i det minste er suveren på ett område. Jeg tror at grilling vil være mannens greie i all overskuelig fremtid. Kvinnene styrer, de dekker, marinerer og lager alt tilbehør mens mennene snur kotelettene. Det er absurd at det er mannen som får alle komplimentene etter måltidet, hva har han egentlig gjort? Vi bør kanskje ikke gå så mye lenger her.
Vil vi en dag høre: Hvorfor kan ikke jeg grille og du dekke bordet? Nei det tror jeg ikke og hvis en kvinne en gang skulle stille et slikt absurd spørsmål, vil andre kvinner raskt rydde henne av veien før det blir noen diskusjon. Unger som maser på gilling vil alltid få det samme svaret: «Vent til pappa kommer hjem». Grilling er vårt domene! God grillsesong!