Hvorfor Frokostklubben?

Det var litt merkelig å spise frokost hjemme idag etter en drøy måned med frokost ute i det fri sammen med mange andre mennesker. I år ble det tilsammen 31 (8 mindre enn i fjor og 10 mindre enn for to år siden) turer i stort sett godt sommervær.  Hverdagen er her igjen og det kjennes godt etter en sommer vi vil huske lenge. Vanligvis lager jeg oppsummeringer og referat fra de ulike turene på denne bloggen men denne gangen blir det litt annerledes.

Sol over Tjåland

Sol over Tjåland

 

En del folk undrer seg over at vi velger å reise på tur hver morgen. Noen lurer på om ikke dette er slitsomt og stressende. For oss oppleves ikke dette som en forsakelse eller ett offer på noen måte. Som familie opplever vi at frokostklubben gir oss utrolig mye, i det følgende skal jeg forsøke å redegjøre for dette.

“Enhver klodrian kan beundre Hardanger, men kom til Jæderen, her har vi natur for viderekomne», sier Alexander Kielland etter denne sommeren fornemmer vi muligens hva den store dikter mente. Natur er en av fire kjerneverdier i frokostklubben. «En av de viktigste oppgavene som fins er å la barn få oppleve natur enten man er foreldre, lærere, politikere eller generalsekretær i FN», skal Kofi Annan ha sagt. Kanskje er det å la barna få oppleve naturen viktigere enn noen gang. Vi lever i en tid der naturen er truet på mange måter, mange mener at mennesket utgjør den største trusselen. Det som tidligere var en symbiose basert på gjensidig avhengighet har utviklet seg til et parasittforhold. Naturen er i ferd med å bli fremmedgjort. En av visjonene bak frokostklubben er at barn og voksne skal bli glad i naturen. I år har barn og voksne kjent sola i ansiktet, de har kjent strømmen fra havet rundt anklene, de har sett sine fotspor i sanden og kjent lukten av granbar i skogen og mye mer. Mitt håp er at summen av alle inntrykk og sanseopplevelser har ført til en større kjærlighet til skaperverket som vi har blitt satt til å forvalte på best mulig måte. Mennesker som blir glad i noe ønsker å beskytte og ta vare på det dem er glad i, slik er i hvertfall jeg skrudd sammen. Tenk om frokostklubben har vært noe som har vært med på å styrke bevisstheten rundt akkurat dette.

En smak av himmelen

En smak av himmelen

Fellesskap er kanskje den viktigste ingrediensen i frokostklubben etter mitt syn. I år som i de foregående år har det vært et privelegium å bli kjent med så mange flotte mennesker. Det har siden oppstarten vært ett jevnt tilsig av nye frokostklubbere og det er selvsagt utrolig gledelig. Jeg tror det er viktig ikke bare for barn men også for voksne å bli kjent med nye mennesker. I møte med nye mennesker møter vi nye perspektiver, synspunkter, oppfatninger og ikke minst livshistorier, det beriker livene våre.

Noen ganger sier bilder mer enn ord.

Noen ganger sier bilder mer enn ord.

 

Personlig synes jeg den sosiale atmosfæren i frokostklubben denne sommeren har vært positiv og god. Mitt inntrykk er at folk er høflige, imøtekommende, hjelpsomme, tålmodige og smilende. Jeg tror barna opplever fellesskapet som trygt og stimulerende. I år har jeg spesielt lagt merke til at ungene i større grad er i stand til å ta sosiale initiativ. Min opplevelse er at ungene ikke lenger er avhengig av en voksen igangsetter for å komme igang med leken. Ungene har gjentatte ganger selv vært igangsettere og flere ganger ser de selv mulighetene som ligger i miljøet, jeg blir oppriktig glad når jeg ser unger som bruker kreativiteten sin til å utforske og lage nye leker.

Nettopp lek er særdeles viktig, noen ganger undres jeg over hvor lite vi voksne leker. I leken oppstår spontane øyeblikk, vi ler, fryder og gleder oss. I leken lærer vi regler, tolker kroppspråk og samhandler. Leken er en av våre viktigste sosialiseringsarenaer. Den gamle filosofen og katolikkenes fremste tenker Thomas Aquinas går så langt at han sier at «leken er nødvendig i menneskenes liv». Engasjement innlevelse og hengivenhet er nødvendige ingredienser i den gode leken, dette har vi sett mye av i sommer.

Glede, fryd, latter.

Glede, fryd, latter.

«Kvifor er folk så uglade? Dei gjeng og ventar si glede frå andre, dei skulle sjølv glede andre, så vart dei glade», sier Arne Garborg. Det er fryktelig godt sagt. Vi mennesker er skapt til fellesskap med andre mennesker, å leve i isolasjon er svært uheldig for oss. I fellesskapet handler det vel så mye om å gi som å få. Det handler om å være tilstede, om å lytte, om å oppmuntre, hjelpe, inkludere. Mange av disse tingene preger fellesskapet i frokostklubben, derfor blir jeg glad og opplagt av å være der.

Å føle seg ensom er vanlig i våre dager, en svensk undersøkelse konkluderte nylig med at 6 av 10 svenske tenåringsjenter følte seg ensomme. Folk har over 1000 venner på facebook og 300 følgere på instagram men ingen dype relasjoner. Mange lengter etter fellesskap som handler om mer enn å vise frem den ny designerstolen eller dagens middag. Samtidig med dette opplever mange voksne men også barn at mennesker rundt er mer distanserte. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få konsentrert oppmerksomhet ettersom skjermene forsyner oss med nye oppdateringer og likes.

Facebook og Instagram har gjort frokostklubben mulig, men mitt inntrykk har vært at disse formiddagene har vært kjærkomne pusterom og pauser fra skjermene våre. Vi har vært tilstede, sammen. Jeg vet at vi har knyttet nye relasjoner og styrket allerede etablerte relasjoner iløpet av denne sommeren. Guttene våre har fått nye kamerater og venninner som de avtaler å treffe etter at frokostklubben er ferdig. Jeg håper at flere sitter igjen med slike erfaringer.

IMG_0434

«Å gifte seg, stifte familie, ta imot barna som kommer, sørge for dem i denne usikre verden og kanskje til og med lede dem litt, er etter min mening det største som overhodet kan lykkes for et menneske», sier Franz Kafka. Familien er grunnsteinen i samfunnet. » En familie som holder sammen er uovervinnelig», sier Bjørnstjerne Bjørnsson. Jeg tror at alle nabolag, samfunn og stater er avhengig av velfungerende familier som holder sammen. Jeg blir rørt og glad når jeg ser ektepar som har det godt sammen og barn som har det godt sammen med sine foreldre. For oss har frokostklubben blitt en ting vi gjør sammen som familie. Her spiser vi, snakker vi og leker sammen. Mitt håp er at frokostklubben kan være en arena der familiebånd styrkes, der foreldre og barn bygger dypere relasjoner.IMG_9841

Jeg kunne sagt mye mer om hva forkostklubben gir oss men nøyer meg med dette. Vi i familien Mong er godt fornøyd som dere forstår med årets sesong og gleder oss allerede til Frokostklubben 4.0. På gjensyn!

 

 

 

Reklamer

Frokostklubben 3.0

Frokostklubben 3.0 har allerede holdt det gående en god stund nå og det er på høy tid med en oppdatering. Forventningene foran årets sesong har som vanlig vært høye men har så langt blitt innfridd med god margin. Været har vært aldeles upåklagelig og vi har virkelig fått merket den globale oppvarmingen på kroppen, dette må være framsiden på medaljen. Vi har vært en solid gjeng fra dag 1. Grunnfjellet består av Tu folk men også folk fra andre steder på Bryne har blitt med, det synes vi er veldig gøy, noen dager har helt nye dukket opp noe som er enda gøyere. Den første fasen av frokostklubben har vært noe oppstykket ettersom vi reiste på ferie og består derfor av to bolker. Til tross for noe svakere kontinuitet enn ved foregående sesonger synes vi ikke dette har gått ut over kvaliteten. Foruten en tur til Hardanger i slutten av juli kommer forkostklubben 3.0 til å gå sin gang gjennom hele sommeren. Vi voksne har merket at igangsetting og læring av leker og konkurranser ikke har vært fånyttes, mange av de litt eldre barna har etter min mening blitt veldig flinke til å ta initiativ og organisere. Ekstra kjekt er det å se at barna ser muligheter i miljøet og lager leker og konkurranser selv, kreativitet er en grunnpilar i frokostklubbens verdisett.

Klatring og løping i sandskråninger.

Klatring og løping i sandskråninger.

Mandag 23.6 var premiere dag. Vi tenkte litt «safety first» og satte kursen mot Øksnevad skogen. Vi ble en god gjeng og ungene koste seg i tauene ved gapahuken. Vi voksne satt inne i gapahuken og snakket over rykende varm kaffi. Diskusjonen nådde sitt høydepunkt ta temaet var kjønnsrollemønster og oppgaver knyttet til dette. Etter en stund lekte vi boksen av, her var engasjementet på topp både blant store og små.

IMG_9336

1,2,3 hopp!

1,2,3 hopp!

Dagen etter gikk turen til ærverdige Tinghaug. Da vi endelig nådde toppen var det deilig med frokost og påfyll av væske. Etter frokost utforsket vi tyskerbunkeren og nøt utsikten over verdens beste by, før vi bestemte oss for å gå videre til Krosshaug. Undertegnede uttrykket skepsis til å krysse et beiteområdet med en masse kviger og kyr, men Marianne og Liv Anny var klokkeklare på at skepsisen var ubegrunnet. Etter en kort diskusjon ruslet vi over jordet. Litt anspent gikk jeg med raske skritt med blikket festet mot korset. Det viste seg at damene hadde hatt rett selv om baktroppen nok opplevde kyrne som vel innpåslitne. Ved Krosshaug leste vi litt og fortalte litt før vi snudde og gikk tilbake igjen. Etter å ha kommet velberget over på andre siden slappet vi av i solen og diskuterte lærerstreiken, alle var enige om at lærere er noen supre mennesker som fortjener høyere lønn og som absolutt har gjort seg fortjent til litt avspasering. Det ble også konkludert med at privat sektor ikke når offentlig sektor til anklene. Når alle konklusjonene var på plass ruslet vi fornøyde hjemover.

IMG_9351

Godt fellesskap

I tyskernes solide byggverk

I tyskernes solide byggverk

På den smale vei med korset i siktet.

På den smale vei med korset i siktet.

Dag 3 ble litt av en dag i frokostklubben for nå kom sommerværet for fullt. En hel bøling kjørte kolonne til Gruda med badetøy i bagasjerommene. Det er noe fint med Gruda. Gruda ligger sentralt men allikevel så skjermet. Når en kjører inn mot Gruda og ser gårdene og de velstelte hagene så er det som om freden senker seg i bilen, vi har valgt å kalle denne freden for «Grudafreden». På Gruda råder det enkle livet,man lever av jorda, det er stille og kyr og hester beiter på de grønne slettene, selv om ufreden er rett rundt hjørnet er det som om materilaisme, pengejag, helsehysteri og statusjag ikke eksisterer her.

Grudafreden

Grudafreden

Vi valgte å gå rundt Grudavannet før vi slo oss ned på en liten sandstrand rett i vannkanten. Etter frokost hoppet vi i det som må karakteriseres som «drav»skittent vann. Etter utallige hopp fra flytebrygga måtte vi under håndkleet. Da vi hadde fått tilbake varmen var det klart for Grudaløpet, første mann rundt vannet. Det ble en durabelig batalje der innsatsen og ståpåviljen gjorde inntrykk på en kroppsøvingslærer. Etter løpet hadde ungene fått blod på tann så vi fortsatte med sprint, nå ville også de voksne være med. Dagens høydepunkt var duellen mellom Miriam McNicol og Kjetil Wetteland, begge tok ut alt men Wetteland viste at de gamle fortsatt er eldst. Etter at ungene hadde sprintet fra seg forsvant de inn i skogen der de fant et gammelt sandtak, her fantes nye muligheter. Vi voksne slappet av i solen og var glade over å være til.

Fryd og glede

Fryd og glede

Vi fikk mersmak på bading og tok derfor turen til Borestranda dagen etter. I fantastiske omgivelser nøt vi frokosten vår før de ivrigste sprang og hoppet i bølgene. Etter at de hadde fått varmen, rigget lærer Olsen opp et fotballmål og en ny VM kamp var igang. Full innsats, taklinger, skudd og driblinger det var nesten som å være på Cobacabana. Etter fotballkampen løp barna i sandskråningene før det slo seg til ro med å bygge sandborger med vollgraver. De aller minste puslet med spann og spade. Vi voksne koste oss på teppene mens gårsdagens VM kamp ble analysert.

IMG_9429

 

Frokost ute er digg!

Frokost ute er digg!

Denne badekåpa er i flittig bruk denne sommeren

Denne badekåpa er i flittig bruk denne sommeren

1 juli satte vi kursen mot Melsvatnet nok en gang i godt sommervær. Etter en god tur satte vi oss ned og spiste frokost før ungene fikk av seg klærne i en fart. Noen av guttene insisterte på at vannet var glovarmt. Etter bading var det duket for steinkasting. Konseptet går ut på at steinen skal kastes inn i en pyramide som er tegnet i grusen, jo høyere en kaster i pyramiden ut å havne utenfor jo mer poeng får man. Også her var innsatsen og ikke minst konsentrasjonene upåklagelig. Etter en lang seanse med presisjonskasting begynte vi å traske hjemover.

One happy family

One happy family

Konsentrasjon

Konsentrasjon

IMG_9485

Neste dag tok vi turen til Refsnesstranda men denne gangen hadde meterologene bommet relativt grovt. I frisk bris og 12 grader ble det kaldt i shortsen. Løsningen ble friidrettsstevne umiddelbart etter frokost, det skal også nevnes at noen faktisk rakk og bade i mellomtiden. Vi ble vitner til flere interessante øvelser, sprint, langløp, bakkeløp, stafett og lengde. Barna løp og hoppet mens vi voksne heiet, målte og motiverte. Resultatet ble mange flotte prestasjoner og trøtte bein.

De minste i livden

De minste i livden

Mike Powell i farta!

Mike Powell i farta!

Bakkeløp, lærer Olsen på toppen

Bakkeløp, lærer Olsen på toppen

Etter en kort pause delte vi inn i to lag og spilte fotball, Brasil vant til slutt den jevne bataljen mot Argentina med 3-2 etter to scoringer av Neymar og en av Oscar, mens Messi og De Maria scoret for Argentina. Etter kamplsutt gikk vi nokså utslitte mot bilene. Etter lunch reiste vi på ferie og ble borte til 13.7, i denne perioden ble det tatt initiativ til frokostklubb i Kleppelunden, rapportene konkluderte med at familien Sandsmark hadde hatt det kjempefint.

Neymar og Oscar

Neymar og Oscar

Mandag 14.7 startet vi på igjen, denne gangen gikk turen til Orrestranda. VM finalen hadde satt spor hos familien Mong, både Kaleb og Levi sov da Corollaen putret ut av gårdsrommet. På Orrestranda koste vi oss med god frokost før morgenbadet. Etter badingen ble det løping i sandskråninger og fotball for de eldste mens de yngste koste seg med spann og spader. Vi voksne drøste, jeg ble oppdatert på det svenske skattesystemet, morfinens virkninger og mye mer. Da det begynte å dryppe lett fra himmelen ruslet vi mot bilene fulle av sand.

Badeløver

Badeløver

Ett klassisk frokostklubb syn

Ett klassisk frokostklubb syn

Med krysset i blikket!

Med krysset i blikket!

Idag regnet det da vi stod opp og flere i Mong familien fryktet at det «bare» ble oss idag. Vi tok grundig feil, 8 biler parkerte ved Njåskogen. 1 av bilene hadde vi ikke sett før noe som var ekstra hyggelig. Da jeg etter en kort introduksjonssamtale kunne konstatere at fruen i familien hadde 50 NM gull, steg stemningen enda noen hakk. Etter ca 0,7 km gange tok vi inn i skogen. Det første som skjedde var at vi oppdaget en padde som flere av barna ville holde i hendene. Heldigvis hadde vi med oss journalist og redaktør Øyvind Sandsmark som straks advarte mot den norske padden som hadde ryggen full av giftige kjertler, padden kom seg raskt i sikkerhet.

IMG_9698

Etter frokost lekte vi gjemmeleken og 1,2,3 rødt lys før vi satte punktum med konglekasting. På vei hjemover konkluderte vi med at det ikke finnes dårlig vær bare dårlige klær.

Dagens mester

Dagens mester

 

IMG_9708

Vi for vår del har storkost oss til nå og synes at det er kjempestas at så mange vil være med oss på tur. Vi håper godværet fortsetter og gleder oss til nye frokostklubb øyeblikk!

Hva skal vi med Syden....

Hva skal vi med Syden….

Lyset fra Himmelen ned til oss!

Lyset fra Himmelen ned til oss!

Syltetøyglasset og to kaffikopper

Hver dag mottar jeg en hel del mailer fra elever, foreldre og kolleger. Jeg må innrømme at de fleste av dem er særdeles lite spennende. Idag fikk jeg en mail fra en god kollega som representerer et unntak. Han sendte meg en historie som utfordret og fikk meg til å ta en pause i en hektisk arbeidsdag. Her er fortellingen:

Syltetøyglasset og to kopper kaffe

 Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige; når 24 timer pr. døgn ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen!

I denne fortellingen sammenlignes livet ditt med et syltetøyglass

 En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, frem et meget stort og tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.

 

 Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset.

Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.

 Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset.

 

Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

 «Nåvel», sa professoren, da latteren var stilnet av. «Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet – deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner – de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment.

Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe – sånn som jobb, hus, bil osv…. sanden er alle de andre småting».

Professoren fortsatte: «Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere.

 Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Invitér deres partner på middag. Opplev kultur eller sport, ta en runde til på golfbanen eller gjør noe bra for samfunnet.

 Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først – de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere – resten er bare sand.»

En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte.

Professoren smilte: «Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullstappet ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn!»

Hva representerer golfballene, småsteinene, sanden og kaffen i ditt liv?