Pappapermisjon = latmannsliv?

For drøye to uker siden startet jeg pappapermisjonen. Mye sies og har blitt sagt om pappapermisjonsordningen. Tusenvis av fedre vandrer rundt i Norge med barnevogn, de skifter bleier, lager grøt og babler med smårollinger. Selv mener jeg at permisjonsordningen burde være litt mer fleksibel, men dette er en annen diskusjon. Mitt hovedpoeng er at jeg er enig med de rød/grønne i en ting og det er at alle fedre skal ha pappaperm.

pappaperm

Bakgrunnen til dette er spørsmål jeg har fått iløpet av de siste ukene.»Skal du gå å svive frem til august?» «Skal du drive dank hele våren og sommeren?» onsdag fikk jeg spørsmålet: «Skal du ikke gjøre noenting frem til august?» Det siste spørsmålet fikk meg til å tenke litt.

Det har i den siste tiden vært en hard debatt rundt barnehager og kontantstøtte. Flere sentrale politikere har tidvis kommet med sterk kritikk mot de som velger å være hjemme med barna. Kritikken har stort sett kommet fra kvinner på venstresiden, Karita Bekkemellem, Inga Marthe Thorkildsen, Ingunn Yssen og de andre er overbevist om at det kun er lønnet arbeid som er verdiskapning. Disse er allikevel en relativt liten guppe sammenlignet med den store gruppen menn som ser på verdiskaping i hjemmet som annenrangs noe spørsmålene innledningsvis avslører. For meg ser det ut som om mange menn i hvertfall på Jæren tror at pappaperm er synonymt med å drive dank. Dette er for meg både avslørende og skremmende. Avslørende fordi det viser både kunnskapsmangel og erfaringsmangel på hvordan et hjem skapes og drives og hvordan man oppdrar barn. Skremmende fordi det virker som om det arbeidet som blir gjort i hjemmet ikke er verdifullt.

Karita har klare meninger og hva verdiskapning er

Karita har klare meninger og hva verdiskapning er

 

"Det er letter å styren en nasjon, enn å oppdra tre barn". Churchill var av den gamle skolen, men hadde respekt for det som ble gjort hjemme.

«Det er letter å styren en nasjon, enn å oppdra tre barn». Churchill var av den gamle skolen, men hadde respekt for det som ble gjort hjemme.

Illusjonen om at det å gå på jobb er langt viktigere enn det å være hjemme å bygge et trygt og godt hjem er en farlig illusjon som truer den viktigste byggesteinen i vårt samfunn. Å være hjemme i pappaperm er ikke å drive dank, det er ikke å gjøre noen ting, det er det stikke motsatte. Jeg er overbevist om at de aller fleste menn har godt av å være hjemme en stund.

Vaskekurv

Når en er hjemme oppdager man fort at det å holde hus og hjem og oppdra barn slett ikke er å gå å svive. Tidlige morgener, påkledning, bleieskift, frokost, sette inn i oppvaskmaskinen….. slik går dagene. Iløpet av permisjonen blir en klar over hva som kreves. Når kona skal ut i permisjon fra august til juni så vet jeg at dette ikke er ferie, det er verdiskaping av ytterste merke. Jeg vet hva som kreves fordi jeg har erfart, da er det også helt naturlig å annerkjenne å sette pris på den innsats som blir gjort hjemme.

Oppvaskmaskinen

Jeg har lært masse sålangt i permisjonstiden. For det første har jeg blitt mye bedre kjent med minstemann. Jeg kjennner bedre til rytmene og rutinene hans, jeg forstår kroppsspråket hans bedre og ikke minst så virker det jammen som om tassen har blitt bedre kompis med faren sin. Forskningen er enstemmig på at det som skjer iløpet av de to første leveårene i et barns liv er avgjørende for resten av utfallet. Det som mangler eller som blir ødelagt i denne perioden er vanskelig å gjenopprette. Ifølge forskerne spiller jeg som far en avgjørende rolle. Konsentrert oppmerksomhet, fysisk kontakt, øyekontakt, trøst og grenser, små barn har en en stor beholder av behov som må fylles, pappapermisjon gir meg gunstige rammer til nettopp det.

beholder

Ikke bare blir man bedre kjent med barnet/barna man blir også bedre kjent med seg selv. I permisjontiden har jeg flere ganger erfart at jeg har klare begrensninger. Jeg har blitt bedre kjent med mitt temperament og jeg tror permisjonene kan strekke meg litt når det gjelder tålmodighet. I permisjonen inntar vi en tjeners skikkelse, jeg er først og fremst der for andre, jeg blir nødt til å sette noen foran meg selv i en periode, det har vi jammen godt av. Utfordringene er mange, tiden er knapp. Bad skal vaskes, bleier skal skiftes. Sist og viktigst: Vi må tre ut av vår voksnes verden. I leken på gulvet må jeg si farvel til renter og regninger og tre inn i lekens verden. Jeg må forsøke å nærme meg ett menneske på et knapt år ikke på mine premisser men på hans. Dette er læring, dette er kommunikasjon!

lek4

vogn

Vogna ovenfor, er laget av Brio og har fått meg til å gå fra konseptene. Det kreves ikke mindre enn fem motoriske momenter få åf å lagt den sammen. Det blir å stille for høye krav til brukerne.

Så hva er poenget? Poenget er at det jeg gjør når jeg er hjemme i pappapermisjon er livsavgjørende og viktig. Jeg håper og tror at den generasjon som idag har pappapermisjon vil kunne forstå og dermed også annerkejnne den innsats som legges ned i hjemmet på en bedre måte enn forrige genereasjon. Det å være hjemme med barn og unge er ikke veikt eller femi det er å ta ansvar, det er å skape livsviktige verdier, det er å etablere gode relasjoner til sine barn. Jeg tror at pappapermisjon kan være en ypperlig vksine mot de holdninger som jeg beskrev innledningsvis. Jeg tror veldig få av oss vil ligge på dødsleiet å tenke på all den bortkastede tiden vi skuslet bort i pappaperm. Derimot tror jeg mang en far har angret seg i sin siste stund og lurt på hvorfor han ikke var mer tilstede for sine barn. Hurra for pappaperm og alle fedre som driver verdiskapning i hjemmet!

Sandtangen

Den siste mannsbastion

Nok en gang kom sommeren i pinsen. På Jæren hadde vi to fantastiske dager i pinsehelgen. Etter måneder med vinterkulde brøt endelig sola gjennom. Sandmyrveien krydde plutselig av folk, alle krøp ut av hiet barn og voksne. Gata ble fylt av liv og glede, barna skrek av fryd i vannsprederne mens de voksne humret og lo. Det er ikke det minste rart at været et et vanlig samtaleemnet på Jæren når en ser hvilke sinnstemninger været kan forårsake.

sol

Mens jeg tuslet rundt i gata, kunne jeg snart kjenne grill – lukt. Ut fra garasjer og boder ble store gassgriller trillet ut på terrasser. Salgstallene på kulegriller, grillkull og tennvæske tror jeg har dalt de siste årene, nå er det gass som teller. Vi nordmenn som før grillet noen grillpølser svarte på primitive rustholker er idag grillmestere på lik linje med amerikanere og australienere i hvert fall etter utstyret å dømme.

Weber, mercedes i grillsammenheng.

Weber, mercedes i grillsammenheng.

Det er imidlertid en annen ting som slår meg når jeg betrakter åpningen av grillsesongen. Vi lever idag i verdens mest likestilte land. Vi har de siste 30-50 årene vært vitne til en av de mest omfattende samfunnomveltningene i den norske historie. Det begynte med:Hvorfor kan ikke vi også stemme? Hvorfor kan ikke vi også være med på å styre? Hvorfor kan ikke vi også være prester? Hvorfor kan ikke vi også gå i lønnet arbeid? Det fortsatte med: Hvorfor tjener menn mer enn oss? Hvorfor kan ikke jeg bestemme over det jeg har i magen? Det endte med: Hvorfor sitter det flere menn i styrer og beslutningsorganer enn kvinner? Hvorfor må kvinner jobbe deltid mens menn jobber fulltid? Hvorfor må kvinner være hjemme med barna når de er bittesmå? En kan mene mye om likestillingen personlig tror jeg mye har vært til det positive.

Som så mye annet ble kvinners rettigheter løftet frem av kristne. Kvinnene i det norske misjonsselskap fikk stemmerett så tidlig som i 1904.

Som så mye annet ble kvinners rettigheter løftet frem av kristne. Kvinnene i det norske misjonsselskap fikk stemmerett så tidlig som i 1904.

Etterkrigstiden har vært et oppgjør med det bestående, det eldgamle kjønnsrollemøsteret fra vikingetiden der kvinnen styrte med  barn og hus mens mannen styrte med resten er en sagablott. Kvinner har stilt legitime spørsmål ved saker og ting, mens menn fortvilet har forsøkt å svare. Hvorfor kan ikke menn skifte bleier? Hvorfor kan ikke menn støvsuge? Hvorfor kan ikke menn vaske badet? Hvorfor kan ikke menn lage mat? Vi menn har ikke funnet noen gode svar, derfor skifte vi bleier og ligger på alle fire og vasker bort urinflekker som dugg fra solen. Det er ikke rart vår bestefedre rister på hodet og kaller oss «slepphendte». Dere har latt det slippe altfor langt sier de.

Da nyheten om at to menn i en barnehage på Lye slapp å skifte bleier ble sluppet, eksploderte det og saken ble straks løftet opp på statsrådsnivå.

Da nyheten om at to menn i en barnehage på Lye slapp å skifte bleier ble sluppet, eksploderte det og saken ble straks løftet opp på statsrådsnivå.

Damene har vist at de duger like godt som menn på de aller fleste områder. Ett område gjenstår allikevel virker det som. Det er ingen damer i Sandmyrveien og på resten av Jæren som trakterer grillen. Her er mannens fortsatt ubestridelig. Knaskje det er derfor vi menn har det så travelt med å finne frem grillen så fort vi ser noen solstråler. Kanskje er det en ubevisst lengsel etter en tid der vi hadde kontrollen, der menn var menn og kvinner var kvinner. Kontrollen får vi umiddelbart grillen trilles frem. «Pass opp, nå tenner jeg på gassen». Damene tusler  inn på kjøkkenet, der de hakker opp salat og lager potetsalat. Det virker som om alle er inneforstått med at grilling det er det menn som har kontrollen på. «To grill pølser, tre hamburgere og to koteletter», kommer det fra grillmesteren ute i hagen. Damene kommer pliktskyldig med grillmaten, før de begynner å dekke bordet. Bak grillen står mannen i full mundur, grillforkle, hansker og alskens verktøy til å vende med og til å ta opp med. Han er endelig skipets kaptein for en stakket stund endelig har han hånd om roret.

Kanskje ikke tilfeldig at Frp identifiserer seg med grilling og grilldress. Legg merke til at partilederen ikke leder grillingen.

Kanskje ikke tilfeldig at Frp identifiserer seg med grilling og grilldress. Legg merke til den ellers så myndige Siv Jensen, i grillkontekst finner hun sin vanlige plass som en pliktsskyldig skolejente.

Jeg synes det er merkelig, hvorfor er det slik? Er det ilden kvinnene er redd for? Er menn nærere knyttet til ild enn kvinner? Er det en evolusjonsgreie? Kanskje er det grillen? Er det aversjonene mot å lære seg ennå et apparat å kjenne som gjør at kvinnene holder seg borte? Jeg tror det er gassen. Jeg tror kvinner i utgangspunktet er skeptisk til gass. Hva er det egentlig med denne gassen? Gass er vanskelig å få has på, hva er det egentlig? Kvinner liker best håndfaste ting, ting de kan se og ta på. Gass oppfyller ikke disse kravene. Gass kan være farlig, gass medfører ansvar. Hvordan skrur man av gassen? Hva skjer hvis det siver ut gass? Nei her er det best å ligge unna.

Dette udefinerbare synet kan være årsaken til grillaversjonen.

Dette udefinerbare synet kan være årsaken til grillaversjonen.

Kanskje er det bra for mannen at han i det minste er suveren på ett område. Jeg tror at grilling vil være mannens greie i all overskuelig fremtid. Kvinnene styrer, de dekker, marinerer og lager alt tilbehør mens mennene snur kotelettene. Det er absurd at det er mannen som får alle komplimentene etter måltidet, hva har han egentlig gjort? Vi bør kanskje ikke gå så mye lenger her.

Dagens helt

Dagens helt

Vil vi en dag høre: Hvorfor kan ikke jeg grille og du dekke bordet? Nei det tror jeg ikke og hvis en kvinne en gang skulle stille et slikt absurd spørsmål, vil andre kvinner raskt rydde henne av veien før det blir noen diskusjon. Unger som maser på gilling vil alltid få det samme svaret: «Vent til pappa kommer hjem». Grilling er vårt domene! God grillsesong!

Jeg måtte lete lenge for å finne ett bilde på nettet av damer som grillet. Heldigvis går det klart frem av bildet at dette er konstruert. Slapp av den fremtidsillusjonen vil aldri bli en realitet.

Jeg måtte lete lenge for å finne ett bilde på nettet av damer som grillet. Heldigvis går det klart frem av bildet at dette er konstruert. Slapp av den fremtidsillusjonen vil aldri bli en realitet.