Mer, resultater, papir og dokumentasjon, mindre mennesker og mening.

Noe av det første vi lærere i videregående skole gjør etter skolestart er å samtale med elevene vi skal ha hovedansvaret for i semesteret som skal komme. Startsamtalen er ofte starten på relasjonen mellom lærer og elev, den skal avklare forventninger fra begge parter, men det viktigste mener jeg er at eleven blir sett og møtt med omsorg og oppmerksomhet. Vi skal bli bedre kjent og forhåpentligvis litt tryggere på hverandre.

relasjon

Etter noen av disse samtalene har det slått meg at samtalene egentlig ligner mer på et intervju. Eleven har på forhånd svart på sitt skjema som er utformet sentralt av mennesker som sannsynligvis ikke vil stifte bekjentskap med eleven. Metodisk jobber vi oss gjennom spørsmålene. «Hva kan du bidra med i forhold til arbeidsmiljø, i klassen og på skolen for øvrig?». «Ehh vet ikkje, kjenne ikkje så mange i klassen ennå». «Hva ønsker du å utdanne deg til?». «Ane ikkje». «I hvor stor grad er du godt motivert for dette skoleåret?». «Vet ikkje syns ikkje det e galgjildt på skulen, men eg må jo ha karaktera for å få jobb».

veileder

Det er skjemaet som i stor grad styrer samtalen. Tiden er knapp, vi jobber oss gjennom. Noen ganger har jeg sikkert sett mer på skjemaet enn inn i øynene på eleven. Det som skal være en dynamisk levende samtale blir redusert til rutinepregede fattige intervjuer. En god samtale flyter, den er organisk, kroppspråk, tone og stemmevolum er vel så viktig som det som blir sagt. Noen ganger virker det som om det viktigste med startsamtalen er at vi faktisk gjennomfører den. At vi loggfører, lagrer referat, får elevens underskrift slik at vi senere om nødvendig faktisk kan dokumentere at samtalen faktisk har funnet sted.

samtale

Tidlig på 1980-tallet startet en reformbølge i offentlig sektor først i Australia og New Zealand som blir kalt New Public management (ny offentlig styring/ledelse). Denne reformbevegelsen fikk ytterligere vind i seilene i den vestlige verden under Reagan og Thatcher gjennom hele 80-tallet. I Norge ble denne retningen møtt med skepsis helt frem til Victor Normann i Bondevik 1 regjeringen henga seg til denne filosofien. På daværende tidspunkt hadde Australia, New Zealand og de andre pioneerlandene forlengst moderert seg, ettersom de lovede resultater uteble. Norge gikk på tross av dette igang med stor iver.

Victor Norman, dyre restauranter og New Public Management.

Victor Norman, dyre restauranter og New Public Management.

New Public Management er et styringssystem som tar sikte på å øke effektiviteten i offentlig sektor. Et viktig prinsipp innenfor denne retningen er at ledelse er ledelse. Ledelses prinsipper fra privat sektor overføres til den offentlige sektor. Viktige stikkord innenfor New Public Managment er konkurranse, kvalitet, brukerundersøkelser og valgfrihet. Offentlige institusjoner skal i større grad styres som bedrifter. Effektivitet og lønnsomhet blir nøkkelord. Omsorg, læring og elever byttes ut med service, tjenester og brukere. Om lærere, sykepleiere, konduktører og politimenn skal styres mot profitt går det ut over noen selv om KS påstår det motsatte.

effektivitet

Rektorer som tidligere var pedagoger og den fremste blant likemenn blir bedriftledere som skal stå ansvarlige for skoleeiere. Rektor blir stående mellom krav ovenfra og lærerne. Han står midt mellom barken og veden og får en Urias post. En maktkamp mellom ledelse og fagpersoner kan fort bli resultatet.

maktkamp

Det ensidige fokuset på kvalitet fører oss inn i et resultatjag uten sidestykke i norsk skolehistorie. Utdanning i Norge har tradisjonelt sett hatt to hovedmål, kvalifisere og sosialisere. Et ensidig resultatfokus går utover skolens samfunnsmandat som innebefatter et medansvar for oppdragelse og folkeskikk. Kanskje har vi blitt så opptatt av karakterer, måloppnåelse og nasjonale prøver at vi har glemt den generelle delen av læreplanen som vektlegger holdninger, verdier og identitet.

Den glemte delen av læreplanen.

Den glemte delen av læreplanen.

Skolens ensidige resultatfokus er en medvirkende årsak til at en skare av jenter idag lider under et «flink pike syndrom». Når nytteverdien i form av karakterer blir det primære målet skylles lærelyst, utforskertrang og skaperkraft ned i toalettskålen. Krav om anonym retting springer ut av et ensidig resultat og nyttefokus. Konsekvensen blir strømlinjeformede ungdommer som gjør det mor og far råder dem til. I sin streben etter å oppfylle skolens og foreldrenes krav og forventninger ender de opp med å leve stivbeinte liv. Hvis den oppvoksende generasjon tenker som mor og far stopper utviklingen opp. Ungdommens opprør, dens skråblikk på og kritikk av generasjonen over er en ressurs vi ikke må miste.

Aftenposten er en av mange aviser som har skrevet om karakterpress den siste tiden.

Aftenposten er en av mange aviser som har satt karakterpresset på agendaen.

Jærbladets reportasje om jenter i videregående skole for ikke lenge siden gav tydelige signaler. Jentene lider under et stort resultatpress, de er trette av å strebe etter å oppfylle omgivelsenes forventninger og etterspør et større fokus på verdier og identitet i skolen. Reportasjen er bare et av tusenvis av eksempler. Skolen kan ikke bare skylde på markedskrefter og kroppspress, vi må selv reflektere over hvordan skolen kan være en motstrøm til denne utviklingen.branok

Det økte fokuset på konkurranse mellom skoler og elever øker presset. I takt med økt konkurranse øker spissingen mot nasjonale prøver, fuskingen tiltar og skolene er på konstant jakt etter nye modeller som kan gi deres elever bedre karakterer og dermed bedrer deres aksjer i konkurranse med de andre skolene. Det blir viktig med vurderinger som kan gi målbare resultater, dette veier tyngre enn vurderingens læreverdi. Skolevalg har blitt business, ulike evalueringer og elevundersøkelser spiller viktige roller i et stadig mer intensivt marked. De siste tiders skriverier om Akademiet og ymse garantier viser hvor vi er på vei.  I jakten på bedre gjennomstrømning og karaktersnitt står man i fare for å glemme dannelsen. Skolens oppgave er ikke bare å bygge kompetente skatteytere men også bidra til å bygge ansvarlige, empatiske, verdibaserte og skapende mennesker.

karaktergaranti

Et viktig prinsipp innenfor New Public Management er accountability (ansvarliggjøring). Når skolen i større grad fokuserer på prøver, testing, kartlegging og undersøkelser får man et omfattende tallmaterialet som skal si noe om norsk skoles tilstand. Det oppstår da et prekært behov for at noen stilles til ansvar for resultatene som alltid kan bli bedre. Skoleeier står ansvarlig ovenfor staten og norske foreldre, rektor står ansvarlig for skoleeier, avdelingsleder står ansvarlig ovenfor rektor og lærer ovenfor avdelingslederen.

resultater

I en slik kultur blir det viktig å ha ryggen fri. Det er om å gjøre å dokumentere at skoleeier har gjort sitt og oppfylt det som er forventet. Det viktigste blir ikke å bli kjent med eleven men å protokollføre startsamtalen. Om en elev har mye fravær er det ikke fraværet i seg selv som er det viktigste men om man har sendt skriftlig varsel i tide. Om en elev ikke har hatt den forventede utvikling er det viktig at man kan dokumentere at underveissamtale ble holdt 11.10. Den nedslående konsekvensen er foreldre som krever og skoler som krever istedet for en dynamisk samarbeid til elevenes beste. For læreren blir det mer papirarbeid og mindre kjernevirksomhet. Vi er i ferd med å skape et dokumentasjonssamfunn der alt fra bønder til lærere stadig må fylle ut flere skjema og gjør mindre av det de er best på. Plasseringen og sporingen av ansvaret blir viktigere enn selve ansvaret.

Har du sendt varselskjema?

Har du sendt varselskjema?

Den alvorligste konsekvensen av denne filosofien er at den velsignede unyttige samtalen kan bli mistenkeliggjort. Samtalen med eleven i gangen, på kjøpesenteret, i kantinen mistenkeliggjøres fordi den ikke er nyttig, den er ikke lønnsom. Fortellingen om slavebåtkapteinen John Newton i historietimen blir avbrutt med: «Keffor snakke du om han Newton-karen, me får jo ikkje om han på eksamen». I den ensidige jakten på karakterer står vi i fare for å blir frarøvet essensen.

John Newton slavebåtkapteinen som hjalp Wilberforce med å avskaffe slaveriet og forfatteren av "Amazing grace".

John Newton slavebåtkapteinen som hjalp Wilberforce med å avskaffe slaveriet og forfatteren av «Amazing grace».

I det «unyttige» styrkes ofte båndene mellom mennesker. Mindre samtaler og fortellinger svekker en vesentlig forutsetning for læring; nemlig relasjonen. Om man skal lære noen noe mer enn teori er det viktig at elevene kan stole på deg, at de er trygge, at de føler seg sett og bekreftet. De må respektere deg og oppleve tillit. Dette skjer gjennom mange møter ikke bare i klasserommet. Den beste læreren går selv foran. Om læreren vil fremelske engasjerte, punktlige og nysgjerrige elever må han selv være engasjert, på tiden og nysgjerrig. Alt dette gjøres praktisk i interaksjon og ikke på papiret. «Attitude reflects leadership», sa en smart kar en gang. Hvis ikke det er handlingspraksiser bak ord, integritet og troverdighet kan man ha mastergrader og doktorgrader men blir snakkende til døve ører.

leder

Jeg er privilegert som får være lærer, jeg elsker jobben min. Jeg er gitt et stort samfunnsansvar som jeg akter å vise meg verdig. Nettopp derfor bekymrer utviklingen meg. Skolens balansepunkt må forskyves. Vi må i større grad holde oppe to ting samtidig, uten balanse havner vi alltid i grøftene. New Public management står i fare for å bli en slik grøft, denne grøfta heter New Public Punishment.

Skolen må finne sin plass mellom grøftene.

Skolen må finne sin plass mellom grøftene.

 

Advertisements

Takk KS!

Det har lenge pågått en debatt omkring lærernes arbeidstidsbestemmelser. I forhold til dette kan en mene masse. Mye har vært sagt og skrevet og i skrivende stund er saken i ferd med å bli utdebattert. Mitt innlegg handler ikke først og fremst om hvorfor jeg som lærer bør ha de ferieordninger som jeg har idag. Innlegget mitt handler om prosessen og konsekvensene av den prosessen KS utløste med sitt forslag. Hvordan prosessen har blitt ført i maktens korridorer vet jeg lite om, det jeg mener å ha fått et innblikk i, er hvordan denne prosessen har blitt ført av fotfolket, og hvordan dette har virket.

KS

Kampen mot KS har blitt kjempet med demokratiets og ytringsfrihetens fremste våpen, nemlig ordet. Jeg er imponert over mange av de argumenter og resonnement som har blitt ført i pennen av vanlige lærere. Lærerne har brukt ord, bilder og til og med filmer for å illustrere sine poeng. De sosiale mediene har vært hovedkanalen for å øve innflytelse, lærerne har vist seg oppdaterte, de har vært progressive, og aktuelle. Slik jeg ser det har denne kampen blitt kjempet av fotsoldater og ikke generaler. Utdanningsforbundets ledere må være stolte og kanskje kjenne seg litt overflødige etter denne prosessen.

Det meste av det som er sagt og skrevet synes jeg har vært preget av ærlighet og saklighet, på tross av sakens natur. Forslag som angriper vesentlige goder og verdier utløser alltid sinne, harme, oppgitthet og aggresjon. Ja det har vært sarkasme og ironi men mest som krydder og sjelden som hovedingrediens. Måten denne kampen har vært kjempet på gjør meg stolt. Jeg er stolt av å være en av lærerne.

Lærerne har vært der folk er.

Lærerne har vært der folk er.

Min opplevelse er at denne saken har forenet oss, den har styrket et kollegialt fellesskap som går på tvers av skoler og kommunegrenser. Det viktigste mener jeg allikevel handler om bevisstgjøringen. Gjennom denne prosessen tror jeg mange lærere og ikke minst våre omgivelser har blitt bevisst på hva lærerens rolle i samfunnet går ut på. Det er det dette innlegget handler om.

Det å være lærer er ikke noe en gjør for å motta lønn, for mange er læreryrket et kall, det er en livsstil. Vi lærere er ikke bare kalt til å formidle kunnskap, vi er kalt til å lede unge mennesker, vi er kalt til å utruste dem til et liv i det norske samfunnet. I skolen skal vi tilegne oss viktig kunnskap, men skolen er også en viktig dannelses arena. I skolen formes fremtidens nordmenn. Som lærer er jeg ikke bare en kunnskapsformidler, jeg er leder, veileder, oppmuntrer, samtalepartner, medmenneske og innpisker. Det viktigste er kanskje ikke det en sier men hvem en er og hva en gjør. Vi er kalt til samfunnets viktigste oppdrag. Vi har blitt gitt et stort ansvar. Vi er forbilder og leder gjennom vårt eget liv og eksempel.

Ledelse, relasjoner og samspill

Ledelse, relasjoner og samspill

Som lærer er det ikke rom for å «ha en dårlig dag». På jobb er vi nødt til å være opplagte, imøtekommende og engasjerte, det er kun det elevene våre fortjener. De dagene vi ikke klarer å være dette er vi et samtale emne rundt middagsbordene i bygd og by. Å være lærer handler om å bli eksponert både på godt og vondt.

Som lærer lever en tett på andre. Her er gode kolleger og elever på tur i England november 2013.

Som lærer lever en tett på andre. Her er gode kolleger og elever på tur i England november 2013.

Å være lærer handler om et liv i konstant bevegelse og forberedelse. Fagene endrer seg, kunnskapen tar nye steg i nye retninger, elevene og foreldrene forandrer seg, hjelpemidlene, metodene, verktøyene og ikke minst læreplanene endres i takt med samfunnsutviklingen, å være lærer er å være i endring. Et lærerliv er et liv i nysgjerrighet, hva er elevene opptatt av idag i februar 2014? Hva slags musikk hører de på? Hva slags filmer ser de på? Hva slags fritidsaktiviteter holder de på med? Hvilken idrett driver de med? Hvordan er miljøet de vanker i?Spørsmålene er mange men avgjørende for relasjon og læring.

Quizen fra samme tur. Skal en fenge trenger man kunnskap.

Quizen fra samme tur. Skal en fenge trenger man kunnskap.

Som lærere er vi kalt til å gjøre vår ytterste for at andre skal utvikle seg. Når vi utvikler oss er det for at vi skal bli enda flinkere til å utvikle andre. Å være lærer handler om å jobbe for noe større enn seg selv, det handler om idealisme og mening. Dette står i kontrast til næringslivets grenseløse jakt etter såkalte vinnerskaller.

Denne boka står til utstilling i skolebiblioteket vårt. Jeg spurte bibliotekaren om hun ønsket å bli en slik vinnerskalle. Hun var klar på at det ville hun ikke. Vi har kanskje nok.....

Denne boka står til utstilling i skolebiblioteket vårt. Jeg spurte bibliotekaren om hun ønsket å bli en slik vinnerskalle. Hun var klar på at det ville hun ikke. Vi har kanskje nok…..

Prosessen i etterkant av arbeidstidsbestemmelsene tror jeg har gjort oss enda mer bevisst på vårt samfunnsoppdrag. Dette tror jeg også er tilfellet med samfunnet forøvrig. Tidlig i debatten ble noen av oss møtt med flir og kommentarer som: «Nå er det på tide at lærerne også begynner å jobbe som vanlige folk….» og lignende. Min oppfatning nå er at folk oppmuntrer oss til å stå på videre, noen går så langt at de anerkjenner oss og den norske skolen. I media blåser vinden utvilsomt vår vei. De store avisene har innsett at norsk skole ikke er så gal likevel. Det finnes kanskje ikke så mange mange lærere som klarer å være 30 forskjellige elevers drømmelærere, men det finnes mange gode lærere. Hva læreryrket innebærer har kommet godt til syne gjennom debatten som har pågått alt det ovennevnte har blitt formidlet gjennom debatten, det har både vi og omgivelsene hatt godt av.

KS beskylder Stavanger Aftenblad for å være kjøpt og betalt av lærerne.

KS beskylder Stavanger Aftenblad for å være kjøpt og betalt av lærerne.

Å drive skole handler ikke om PISA og TIMMS resultater, det handler om så mye mer. Det er ingen tvil om at norsk skole har et stort forbedringspotensialet, vi kan bli bedre på alt. Idag vet vi at vi er gode på trivsel og inkludering, det er relativt lite mobbing i skolen selv om det er for mye, vår elever er selvstendige, de har evnen til å tenke kritisk, de er flinke til å danne relasjoner, de er flinke formidlere, de er kreative og initiativrike og de er gode til å samarbeide. I årene fremover skal vi bli bedre i matematikk, naturfag, fysikk og kjemi.

PISA undersøkelsen, hva måler den egentlig?

PISA undersøkelsen, hva måler den egentlig?

For å realisere potensialet i norsk skole trenger en flere enn lærere. En trenger foreldre, elever, ledelse, besteforeldre, næringsliv og politikere.

Å drive skole er et samspill mellom mange aktører.

Å drive skole er et samspill mellom mange aktører.

Jeg skylder KS en stor takk, dere har utløst en massiv vitamininnsprøytning, prosessen dere har satt i gang har gjort oss mer bevisst på vår egen identitet, vi er stolte, omgivelsene forstår i større grad hva vi holder på med og hvilke utfordringer vi møter hver dag. Vi står mer samlet en noensinne. I ettermiddag tar jeg avspasering med god samvittighet i den tro at jeg gjør det samme i årene som kommer.

Drømmelæreren kan kun eksistere i et fellesskap i samspill.

Drømmelæreren kan kun eksistere i et fellesskap i samspill.

Fotball – linja i England, del 2

I skrivende stund sitter jeg i hotellobbyen på Countryhouse hotel like utenfor Manchester, stemningen er rolig og våre folk ser godt fornøyde ut. En flott tur nærmer seg slutten. Igår var en stor dag for mange av oss, særlig for vi som er glade i Liverpool. Etter frokosten der noen igjen forsov seg (igjen to egersundere innblandet, en Eiger og en EIK spiller) satte vi kursen mot byen med musikk og fotball som sine eksportprodukter. Alf Ingve Berntsen som kan fikse det meste hadde ordnet med besøk på Liverpool academy i Kirkby.

Vi fikk komme inn i selve hjertet på akademiet.

Vi fikk komme inn i selve hjertet på akademiet.

Phil Roscoe som er sjefen for education and welfare møtte oss og snakket om hverdagen til de som er en del av Liverpools academy. Roscoe fortalte om en travel hverdag med høye sportslige og akademiske krav. Nåløyet for å komme seg inn på førstelaget er ekstremt trangt, ca 1 % av de som går her klarer å bli profesjonelle. For Liverpool er det viktig å gi den enkelte en ballast som gir dem gode muligheter selv om de ikke blir profesjonelle fotballspillere. Videre orienterte Roscoe om hvilke kriterier akademiet la vekt på i utvelgelsesprosessen og understreket spesielt viktigheten av hurtighet. Roscoe mente at fortellingene om spillere som har gitt blaffen i skole og livvstil og likevel lyktes er forbi, det vil i fremtiden ifølge Roscoe bli langt færre Paul Gascoignes. Roscoe fortalte at de beste spillerne på akademiet som oftest også var gode studenter og dro frem den siste debutanten Jerome Sinclair som et eksempel.

Roscoe leser opp for oss hvem som skal starte for akademiet mot Stoke.

Roscoe leser opp for oss hvem som skal starte for akademiet mot Stoke.

Etter en spørsmålsrunde gikk vi ut for å se Liverpools håpefulle mot Stokes unggutter. Vi fikk se flere gode spillere og et Liverpool lag som scoret to mål før vi måtte gå i pausen. Det var flere spillere som imponerte oss foruten Jerome Sinclair som allerede har debutert, og Harry Wilson som debuterte for Wales A-lag sist så Pedro Chirivella bra ut. Pedro er nylig hentet fra Barcelona og er kaptein på Spanias U17 landslag. Pedro hadde gode 1 touch og var veldig flink til å orientere seg i forkant. Undertegnede likte også det han så av Conor Randall som for anledningen spilte høyreback og var kaptein, Alfi var derimot ikke særlig imponert av denne lokale unggutten.

En fin dag for fotball som Arne Scheie ville ha sagt det.

En fin dag for fotball som Arne Scheie ville ha sagt det.

Noen gutter traff på en hyggelig Jamie Carragher men guttene ble så forfjamset at de ikke klarte noe annet enn å hilse. Carragher spurte om de hadde sett Alf Ingve Berntsen ettersom han ville ta ett bilde med den legendariske læreren men guttene hadde dessverre mistet munn og mæle. Etter en god 1 omgang av Liverpool guttene hvor Jerome Sinclair scoret ett av målene gikk vi mot bussen, Anfield neste.

En halvtime etterpå satt vi på The Sandon og koste oss med god mat. Midt i måltidet kom Phil Neal bort til bordene våre. Legenden med 4 europacuptitler og flere ligamesterskap var i særdeles godt humør. Humøret ble ikke dårligere når Alfi og Phil begynte å mimre tilbake til en fotballskole sent på 70-tallet der Alfi selv var en av de håpefulle. Phil fant godt ut av det med elevene og ble rask en favoritt.

To gladlakser!

To gladlakser!

Etter Neal seansen ruslet vi bort til fotballens vugge, nå var vi klar for skikkelig fotball. Utenfor Anfield hersket en stemning av forventning og optimisme, kanskje er den sovende bjørnen i ferd i våkne. Mange forsvant inn i supporterbutikken hvor de forhåpentligvis la igjen en del pund til den gode sak. Vel inne på stadion lettet skydekket og verden var et godt sted å være.

To fornøyde lærere.

To fornøyde lærere.

Etter oppvarming og ett minutts stillhet var vi klare for You never walk alone. 45 tusen synger seg og hårene på ryggen reiser seg. Vi er blant likesinnede, vi stemmer i og kjenner at vi er del av noe som er større enn oss selv. Dette er noe annet enn Glory, glory ……….dette er håp, det er lidelse, det er drømmer, det er identitet, det er røtter som stikker dypere enn alle lommebøker, dette er Liverpool, welcome to the real thing!

Høytid

Høytid

Visst hadde vi forventninger, men den omgangen Liverpool leverte de kommende 45 minuttene overgikk det de fleste av oss drømte om. Vi fikk se ett lag som spilte pasninger på 1 touch i et forrykende tempo og produserte sjanser på løpende bånd. Anført av en opplagt Steven Gerrard styrte Liverpool kampen fra første minutt. Til tider minnet spillet et sirkusshow. Spillere som Suarez, Sturridge og Cautinho drev motstanderne sine til vanvidd. Når disse i tillegg ble balansert av hardtarbeidende Jordan Henderson og Lucas Leiva ble resultatet deretter. Fulham spillerne gikk motløse til pause med tre i sekken. Ett selvmål, ett av Skertl og ett av trollmannen Luis Suarez. Spillet var av godt gammeldags Liverpool merke, pass and move with vision and purpose.

Imponerte elever.

Imponerte elever.

Andre omgang begynte som den første med ett massivt Liverpool press. Etter ca ti minutter var Suarez frempå igjen og la på til fire null mot ett jublende The Kop. Utover i omgangen valgte Liverpool å gi flere spillere sjansen og tok ut Gerrard etter litt over en time til stående applaus fra 45 000. Da dommeren låste tuslet vi glade og fornøyde mot Sandon igjen.Etter litt te og kake, satte vi oss igjen i bussen og satte kursen for Manchester. Gard Erik Ege vant kamp tipset og kunne innkassere 28 pund for 4-0 tipset sitt. På hjemturen fikk vi klare signal på at en del elever virkelig begynner å merke kjøret.

Vebjørn drømmer om flere Suarez mål.

Vebjørn drømmer om flere Suarez mål.

Vel hjemme på hotellet var vi klar for nok en middag og en ny runde med quiz. Igjen ble det høy temperatur der spesielt Gard Erik Ege utmerket seg ved en anledning. Klokka 23.00 var de aller fleste ikveld forhåpentligvis mette på livet.

Hvor mange klarer du?

Hvor mange klarer du?

Idag var vi igjen tidlig på beina, frokosten ble fortært kl 08.00. Jeg merker for min del at egg og bacon var bedre første dagen men for all del. Etter frokosten la vi i vei mot Sunderland, nå ventet en tur på tre timer, destinasjon Stadium og Light, Sunderland-Man City. Arbeiderne fra den gamle gruvebyen mot den nyrike araber okkuperte Manchester klubben. Etter ankomst stod supporter butikken først på programmet. Rimelige priser gjorde sitt til at det også ble lagt igjen noen pund her også.

Enda ei drakt i samlingen til Erga og Leidland.

Enda ei drakt i samlingen til Erga og Leidland.

Etter innkjøpene var vi klare for kamp. Etter nok ett minutts stillhet for de mange britiske soldatene som falt under 1 verdenskrig var vi klare igjen. Vi hadde plasser helt nede på rad fem og kunne nyte spillerne på nært hold. Sunderland åpnet bra og scoret midtveis i første omgang noe som gjorde stemningen elektrisk. Sunderland er en by med masse arbeidsledighet og en del sosiale utfordringer, Margareth Thatcher er igjen populær dame her oppe i nord, da er det viktig at fotballaget kan forsyne innbyggerne med oppmuntringer. Vi forstod tidlig at Sunderland spillerne skulle gjøre det som stod i deres makt for å gjøre nettopp det.

Nasri på nært hold.

Nasri på nært hold.

Kampen ble etter hvert ett strålende eksempel på innsats og oppofrelse. Sunderland spillerne løp for hverandre og ble oppmuntret av et nærmest fanatisk hjemmepublikum. Blaserte city stjerner maktet ikke å skape allverden og ble gang på gang stoppet av to tidligere United stoppere, Wes Brown og John O`Shea. I tillegg til stopperne imponerte Sebastian Larsson med utrettelig jobbing og lynvingen Adam Johnson. Da dommeren blåste for full tid eksploderte stadion og lærere og elever fra Bryne VGS kunne trygt konstatere at dette var verdt den lange bussturen. Outsideren hadde slått favoritten, Robin Hood hadde igjen lurt den pengegriske Prins Johan, dette var ett episk drama akkurat som vi liker det.

Elever

Sunderland har en ny og moderne stadion med en kapasitet på 50000

Sunderland har en ny og moderne stadion med en kapasitet på 50000

For disse karene blir mandagen noe lettere.

For disse karene blir mandagen noe lettere.

Etter kampen ble det ny lang busstur.Markus Lund innkasserte premien på 29 pund for sitt 1-0 tips. Vel fremme på hotellet var bordet dekket og middagen klar.

Mari2Etter middagen var det klart for å annonsere turens quizvinnere. Vinnerne fikk flotte premier for velfortjent innsats. Avslutningsvis ble det avholdt en individuell konkurranse.

Vinnerlaget.

Vinnerlaget.

 

Vinneren

Vinneren

I dette øyeblikk går Alfi og legger seg, elevene har tatt kvelden og siste kveld på Countryhouse hotel er ett faktum. Imorgen reiser vi hjem til vårt kjære Norge men skal først innom ærverdige Windsor. Det har vært en kjempetur for lærere og elever. Foruten opplevelser og konsum tror jeg også mange har lært mye. Å bo og reise sammen gjør noe med miljøet og relasjonene. Jeg håper mange har fått utvide sine horisonter og lært litt mer om seg selv, sine medelever og om ett nytt land og en ny kultur. Vi lærere kan nesten ikke få skrytt nok av elevene, det har vært en fryd å være sammen med så flotte ungdommer. Bussjåføren Paul var oppriktig imponert over elevene våre og sa at han skulle ønske at flere ungdommer var som våre. Jeg for min del vil berømme Arne og Alfi for upaklagelig planlegging. De har satt sammen et variert og innholdsrikt turprogram. Ekstra kred til Alfi som har ordnet med kampbiletter til attraktive PL kamper, noe som ikke er lett når en gruppe på 40 skal sitte samlet. Jeg synes elevene har fått veldig mye for pengene og håper denne turen vil bli ett minne for resten av livet. Avslutningsvis vil jeg avslutte med noen ord av den legendariske Kevin Keegan som jeg bet meg merke i da vi besøkte akademiet.

KeeganKeegans ord synes jeg oppsummerer disse to siste dagene på en utmerket måte, over og ut, snakkes om ett døgn.

Fotball – linja i England

Onsdag litt over sju tok vi av fra Sola flyplass, etter å ha blitt noe forsinket. Flyet vi skulle tatt ble skadet av lyn, så Norwegian satte opp ett annet fly til oss. 1 time og 45 minutter senere landet vi i London. Alle kom velberget gjennom passkontrollen, på vei til denne hilste vi på vår gamle elev John Ripland gjennom glassveggen. John studerer nå sportsjournalistikk og var mest sannsynlig på vei hjemover. Etter at alle hadde fått igjen bagasjen fant vi bussen og kjørte mot Europa Lodge Hotel i Crawley ca 20 minutter fra Gatwick. Vår bussjåfør er ingen hvem som helst vår venn Paul fra Newcastle har kjempet i Falklandskrigen, Gulf Krigen og Londonderry for the British Empire, vi kan med andre ord være sikre på at han har vært ute en vinterdag før, og vi føler vi er i trygge hender.

Paul har levd opp til forventningene så langt.

Paul har levd opp til forventningene så langt.

Etter å ha slengt koffertene inn på rommet bar det inn i spisesalen. Ingenting er bedre enn å avslutte en litt slitsom dag med ett varmt måltid. Rundt bordene gikk drøsen og jeg tror alle var fornøyde med å ha kommet frem. Etter middag ble det mer sosialisering og en del kortspill før det bar i loppekassen. Ifølge Mr Berntsens nattrapport oppførte elevene ved Bryne VGS seg eksemplarisk første natten «over here».

Spis, drikk og vær glad står det i Lukasevangeliet.

Spis, drikk og vær glad står det i Lukasevangeliet.

Neste dag begynte med en solid engelsk frokost og vi lærere var litt imponert over at alle elevene innfant seg i spisesalen før 09.00. Etter frokost stod trening på programmet. Undertegnede og Tjåland hadde gjort litt research på Google map og Tjåland hadde endatil printet ut kart, hvor han hadde markert ut med kulepenn hvor vi skulle løpe. Med friskt mot la vi i vei mot noe som lignet Sherwood skogen. Ved inngangen til skogen ble vi møtt av to skilt som noen av elevene uttrykte litt bekymring ovenfor. Undertegnede forholdt seg taus mens Tjåland ifølge elever sa: «Ferdig arbeid».

Første pekepinn på at noe var på gang.

Første pekepinn på at noe var på gang.

Dette skiltet var litt mer direkte i tonen, men uten å skremme the Norwegian viking.

Dette skiltet var litt mer direkte i tonen, men uten å skremme the Norwegian viking.

Etter at det første skiltet ble føyset vekk med vyer om nordmenn på tur og skremselpropaganda ble elevenes bekymring enda større ved synet av det siste og tredje varselskiltet. Etter å ha betraktet skiltet en stund konkluderte Tjåland med «de e godt alt, lets go, ingen fare» fast bestemt på å fortsette som planlagt. Noe nølende fulgte noen og tretti elever etter sine tre besluttsomme ledere inn i de britiske skoger.

En siste advarsel........

En siste advarsel……..

En offensiv gjeng.

En offensiv gjeng.

Etter å ha løpt et godt stykke inn i skogen begynte roen å legge seg, Tjåland hadde hatt rett dette var ingenting å bekymre seg over. En stille overbevisning om at allemannsretten nå hadde blitt ett globalt fenomen spredte seg i gruppa. Undertegnede førte an tett fulgt av en pigg Alf Ingve Berntsen, stillheten ble imidlertid brutt av en motordur som kom nærmere og nærmere. Etterhvert viste en vinrød pickup seg ned i bakken. Med ett ble de tre handlingskraftige lærerne en smule usikre. Den litt eldre mannen i pick upen så ikke videre glad ut, og undertegnede bestemte seg for øyeblikkelig å knytte skolissene. Heldigvis tok Mr Berntsen ansvar som vanlig. Da den noe iltre oppsynsmannen rullet ned vinduet hørte jeg Alfi stille vedkommende følgende spørsmål: «Is this is private area?» Det var tydelig at oppsynsmannen ble overrumplet av spørsmålet som etter skiltingen skulle ha hatt ett opplagt svar. Mr Berntsen benyttet denne kunstpausen til å innynde seg ytterligere. » You can be shot out here» avbrøt oppsynsmannen. Hva Alfi svarte fikk jeg av ulike grunner ikke med meg, men hele bataljonen tverrvendte like etter og satte kursen for hotellet.

Det går rykter om at Tjåland skal ha sagt sorry til oppsynsmannen

Det går rykter om at Tjåland skal ha sagt sorry til oppsynsmannen

Etter den noe famøse løpeturen var vi klar for styrketrening utenfor hotellet. I morgendisen ble vi enige om at dette var tryggere. Etter god innsats fra samtlige bar det i dusjen.

En dag uten trening er en dag uten mening. Simon Stapnes kom ikke med på bildet.

En dag uten trening er en dag uten mening. Simon Stapnes kom ikke med på bildet.

Etter rask dusj, utsjekking og lunch satte vi kursen for London. Først shopping så White Hart Lane. Vel fremme parkerte vi like ved Oxford street og målrettede og ivrige elever stormet mot deres Mekka. Her kan det være passende med en liten tankepause. Er det ikke forbausende hvordan markedskreftene har gjort en aktivitet som i sin natur er grenseløst egoistisk til noe som er sosialt akseptert. Ordet shopping kamuflerer en deprimerende sannhet, shopping handler om å kjøpe ting man ikke trenger til seg selv. Shoppingtur til London høres jo unektelig mye bedre ut enn kjøpetur til London, nok tanker, vi lever jo tross alt i 2013 som folk sier.

Oxford street her kommer vi!

Oxford street her kommer vi!

Når den viktigste hendelsen i menneskenes historie blir redusert til en shoppingdestinasjon, ja  jeg skal ikke si mer.

Når den viktigste hendelsen i menneskenes historie blir redusert til en shoppingdestinasjon, ja jeg skal ikke si mer.

Inne i Oxford street forvandles elevene til effektive, fokuserte, engasjerte, selektive og ikke minst konsentrerte konsumenter. Inne på sportsdirect.com okkuperes omkledningsrom og det svettes og stresses. Det formelig ryker av VISA kortene. Undertegnede som mangler de unges kjøpekraft konsentrerer seg om varer som er merket med grønne lapper.70%

For alle som skulle være tvil: Alfi holder seg jammen godt. Shopping kunne visst være gøy allikevel.

For alle som skulle være tvil: Alfi holder seg jammen godt. Shopping kunne visst være gøy allikevel.

I etterkant av shoppingen fikk vi som ventet de første tidsoverskridelsene, disse var imidlertid mindre enn forventet. 6 unge damer var lovlig sent ute, men ifølge ansiktsutrykkene var det vel anvendt tid. Etter shoppingen var vi klare for kamp. Etter en god engelsk burger gikk veien inn til en av de mest sagnomsuste baner i det britiske ligasystemet. Den store sensasjonen var Mathias Leidlands kjøp av en vaskeekte Tottenham drakt.

Fotball handler om mye mer enn selve spillet.

Fotball handler om mye mer enn selve spillet.

Etter kampen kom alle seg velberget i bussen og en lang ferd mot Manchester var igang. Slitne, trette og noen overtrette elever ankom hotellet i firetiden og sannsynligheten er stor for at de fleste sovnet relativt raskt. Alarmene pep allerede fem timer etterpå, litt for tidlig for noen så Mong og Tjåland måtte ta fatt på turens første vekkerunder. Vi skal ikke nevne navn men Hå og Egersund kom dårlig ut idag.Frokost

Etter frokost satte vi kursen for Manchester og The National Football Museum. Til tross for lite søvn virket de fleste noenlunde opplagte. Museumet kunne skilte med noen virkelig gjeve objekter. Vi delte oss i to grupper og ble guidet på fortreffelig vis. Vi fikk et godt innblikk i hvordan «our beloved sport» har utviklet seg i forhold til utstyr, fysiske krav, sikkerhet, profesjonalitet, treningsmetoder, kamparrangement, supporterkultur og mye mer.

Her er ballen som ble brukt i finalen i historiens første VM sluttspill

Her er ballen som ble brukt i finalen i historiens første VM sluttspill

Her er badeballen som ble ett mareritt for Pepe Reina.

Her er badeballen som ble ett mareritt for Pepe Reina.

Maradonnas drakt mot England under VM Mexico i 1986.

Maradonnas drakt mot England under VM Mexico i 1986.

Etter museumsbesøket var det duket for mer shopping. Paul kjørte oss til ett ganske nytt kjøpesenteret med det famøse navnet Trafford center. Leie og trøtte elever ble forbausende raskt forvandlet til fokuserte rovdyr da bussen parkerte foran senteret som får Kvadrat til å ligne en lekehytte. Fulle av energi formelig løp elevene fra oss og inn i kjøpeland.

Ikke akkurat M44.

Ikke akkurat M44.

Pål var ett av de mest aggressive rovdyrene, her er han godt igang med dagens fangst.

Pål var ett av de mest aggressive rovdyrene, her er han godt igang med dagens fangst.

Etter shoppingen var vi klar for en ny treningsøkt. Klok av skade ble treningen unnagjort innendørs. Innsatsen var varierende, men alle gjennomførte. Etterpå hoppet vi i bassenget og støle muskler fikk restituere i boblebadet til slutt.

Engasjerte samtaler om Bryne FK sammen med Vetle og Andreas.

Engasjerte samtaler om Bryne FK sammen med Vetle og Andreas.

Etter trening spiste vi middag, på menyen stod kalkun, men det var også mulighet for å få koteletter og fisk. Etter at middagen var fortært var det klart for sosialt lag. Mennesker fungerer som fint supplement til den moderne formen for sosialisering. Det nye sosiale samspillet som er i ferd med å etablere seg er i stor grad preget av stillhet.

Jeg vet ikke helt om den digitale kommunikasjonen helt klarer å erstatte den menneskelige.

Jeg vet ikke helt om den digitale kommunikasjonen helt klarer å erstatte den menneskelige.

Klokka 21.30 startet kveldens quiz. Engasjementet og konsentrasjonen var imponerende den lange dagen tatt i betraktning. Spørsmålene skulle representere ett tverrsnitt av norsk ungdoms virkelighet i 2013, etter lyden, summingen og svarene å dømme lyktes vi ganske bra.

Dette laget fungerte godt sammen.

Dette laget fungerte godt sammen.

Klarer du dette også John?

Klarer du dette også John?

Ca klokka 22.30 ble siste svarark levert. En lang dag er over og vi lærere kan i hvert fall skrive under på at det har vært en lang men innholdsrik dag. Det er et privelegium å få være på tur med så mange flott og gilde ungdommer, vi gleder oss til fortsettelse spesielt til imorgen, da står Liverpool Academy, Anfield og Luis Suarez på menyen. Vil avslutte med noen ord fra Sir Alex Ferguson som jeg bet meg merke i på museumet idag.

Ferguson_2På vei til Liverpool imorgen utfordrer jeg herved lærere og elever til å reflektere litt over hva hardt arbeid innebærer for den enkelte, enten det gjelder hjemme, på skolen eller i idretten. Over og ut!

Til Grautheller med 3IF

Onsdag 14.3 var det duket for ekskursjon til Sirdalen. I overkant av femti elever og fire lærere var klare for den norske natur. Etter timer med pakking og forberedelser var dagen endelig her.Værmeldingene var relativt dystre men vi var ved godt mot. Målene for turen var mange. Noen lærere hadde forberedt seg på kart, kompass, skred, nødbivakk, snøhuler, snøprofil og oppakning. Vi skulle gå fra teori i klasserommet til praksis i naturen. Atmosfæren i bussen før avreise bar preg av forventninger, spenning og glede over et kjærkomment avbrekk fra hverdagslivets mange utfordringer.

Neste stopp Ådneram

Bussjåfør Olger fra Vigrestad buss loset oss trygt til Ådneram. Gud hadde spilt våre vanligvis så solide meterologer et puss, skyfri himmel og strålende sol. Parkeringsplassen fylles med travle lærere og elever, ski skal smøres, ansikter skal smøres med solfaktor men viktigst av alt er klærne. Hva er for varmt? Hva er for kaldt? En god summing av aktivitet, smil og latter, dette er norsk turkultur!

Klar for avmarsj

Målet for turen er turisthytta ved Grautheller. Det er en tur på ca 2 mil, og er en real utfordring for mange av elevene. Vi legger i vei i strålende solskinn og de fleste av oss er takknemlige for livet.

Herrens veier er uransaklige...

Ved Ørnafjellet tar vi lunch, vi henter friskt fjellvann fra elven som sildrer forbi og skuer utover Sirdalsheiene. Snøen ligger som et skinnende hvitt teppe over landskapet. Med ett husker vi Fritjof Nansens ord fra idrett og samfunnboka:

Mitt lille land....

«Men en viktig side av idretten skulde jo nettopp være friluftslivet: dette å komme litt bort fra de mange, bort fra den forvirrede larm hvori vårt liv så altfor meget føres, dette å komme ut i naturen, få nye og store intrykk fra skog og mark, de vide vidder, fra det store rum.»

Lunch i solsteiken

Idrett handler heldigvis ikke bare om konkurranse, vurderinger og prestasjoner, den handler om individ og natur i samspill om opplevelser og nye perspektiver. Vi er hjemme, hjemme i naturen, naturen er vårt oikos!

Etter en god lunch drar vi videre, det blir mye stigning opp mot Store Holmavatn. Elevene blir delt inn i grupper. De bytter på å ta ut kurs og lede resten. Det blir brattere, og mer slitsomt. Stillheten kommer sigende. Hver elev har nok med seg selv og sitt, færre og færre sløser unødig med energien. Hvor lenge er det igjen? Vi er snart halveis.

Ut på tur aldri sur

I femtiden er vi fremme ved målet, Grauthellerhytta. Lærere og elever er glade for å ha kommet frem. Alle er klare for middag. De tøffeste går igang med å grave snøhule, de skal sove ute. De graver på skift og en romslig snøhule med fire soveplasser, tar form.  Inne fyrer vi opp i ovnene, etablerer oss og lager middag. Det er taco, gryterett og spaghetti, gruppene lager middag og spiser etter tur, alt skjer på en sivilisert måte.

Endelig!

Mat smaker etter lange turer

Etter middag har tre av gruppene fremføring, vi lærer om brudd, frostskader og gnagsår. Det siste er særdeles relevant, det blir lagt en del compeed iløpet av kvelden. Etterpå er det duket for underholdning. Det er en variert quiz, der elevene har gjort god research i forkant.

23.00 er det ro på Grautheller. Vi er slitne og trette. Det er godt å kjenne at en virkelig har brukt kroppen. Vi kryper til køys etter en opplevelsesrik dag mette på livet. Slitne kropper sover godt.

Kanskje er ungdoms galskap til slutt den største visdom.

Sønner av Norge

06.30 neste morgen er det opp og stå. Vi pakker sekker og forsøker å kle oss etter været som ikke er like bra som igår. Etter smøring av ski og utvasking av hytta legger vi kursen mot Ådneram 09.00.

Torsdags morgen og samling før turen tilbake.

10.30 stopper vi. Nå er det tid for nødbivak. Elevene får 1.5 time på å grave en sitte plass i ly for vinden hvor de kan spise lunch. Den beste hula får premie. Vi lærere er selvutnevnte dommere. Et imponerende arbeid ble lagt ned, det var vanskelig å kåre vinnerne. Etter god lunch legger vi avgårde igjen – Ådneram neste.

Graving av nødbivakk

Vinnerhula

De siste kilometrene kan elevene gå i sitt eget tempo, det blir selvfølgelig konkurranse. Jon Erik Husveg tar gullet, Allan Rassmussen tar sensasjonelt sølvet foran Marie Nesse. Eirik Hadland ender på den sure 4 plassen mens Vigrestad ekspressen Martin Fuglseth tar femteplassen. To strålende dager i fjellet er over, vi får på oss tørt og vandrer ned til storhytta. Her venter middag og hyttekos. Etter en koselig kveld med god drøs foran peisen går vi til ro 23.00

Det går alltid lettere hjemover

Tidlig fredags morgen reiser jeg hjemover til Jæren for å undervise. Elevene skal lære om snøprofil og skred på Ådneram. Det har vært en fin tur sammen med mange flotte ungdommer, jammen er vi heldige vi lærere.

Et privellegium å være på tur med "the iron lady".

Etter et møte med naturen blir en jo ofte litt filosofisk. Livet er på mange som en skitur. Det er tunge motbakker og forhåpentligvis noen flotte topper. Det er viktige å ha et mål og en retning, hvis ikke blir motbakkene meningsløse. Noen ganger stormer det rundt oss og det er vanskelig å se hvor en skal. Da er det viktig med kart og kompass. Uten verdier og prinsipper på livets vei blir det vanskelig å holde kursen. Noen ganger er det klarvær, vi kan skue bakover og fremover, forhåpentligvis lærer vi noe av fortida som vi har bruk for på veien videre.

Alle har vi oppakning. Vi bærer på noe gjennom livet, noen har tyngre byrder enn andre. Noen har så tung oppakning at de krummer ryggen og har blikket festet i snøen. På tur og i livet hjelper vi hverandre, kanskje er det noe vi drar på som ikke er nødvendig, kanskje kan vi bære en annens byrde eller sekk en kilometer slik at vedkommende får hentet seg inn. Med en hjelpende holdning blir skituren og livet rikere. Noen trenger et oppmuntrende ord mens andre trenger å bli heiet frem.

I livet og på skituren må vi ta valg ikke bare når det gjelder retning og mål men også på gjennomføring. Noen haster avgårde og kan ikke komme fort nok frem, mens andre stopper opp og ser på alt det flotte rundt seg og har tid til en kaffikopp og en god drøs. Ved veis ende tror jeg det finnes en turisthytte som overgår alt vi tidligere har sett, der skal vi få sitte til bords med ham som gikk den tyngste motbakken for oss.

 

«Fornuftens grunnsetninger er de som stemmer overens med naturen.»

Thomas Aquinas
Over og ut

Ådneram 3.2, tredje dag.

Tredje dag på disse turene er alltid en utfordrende dag. Det er nemlig klart for hjemreise og ikke minst utvask. Alle elevene ble vekket 07.00 og all vaskingen skulle være unnagjort til Siris inspeksjon 10.00. Tore og Fredrik var i trekket 08.00 og gikk igang med å lage parallellslalomløype, idag skulle vinneren kåres. Vaskingen gikk som forventet imøte med undertegnedes gardeinspeksjoner står elevene sjokkskadet tilbake. Verst var jentegjengen i annekset, her var det mye å gå. Etter uttallige omvasker og inspeksjoner var vi klar for den ordentlige inspeksjonen litt over 10.00. Sjefsinspektøren Siri var godt fornøyd med arbeidet som var gjort. «Dette var imponerende!» var den setningen undertegnede lot seg merke ved, slett ikke verst.

Etter godkjent vask bar det bort i trekket. Idag gikk fjelltrekket til Fredrik og Tores forskrekkelse, slalomkonkurransen ble fort droppet og deltakerlisten skrumpet inn til fire lærer og tre elever. Fredrik Berle var raskeste lærer og Patrick Svalland var raskeste elev. Patrick slo Fredrik i en finale selv om Fredrik hadde en grov tjuvstart.

Jeg tok turen opp i fjelltrekket for å se hva som foregikk der.

Are Reed viste seg å være langt dyktigere med ski og staver enn med vaskefille, her kjører han 360

 

Backflip

 

 

Galskap

 

 

Ungdommelig villskap

 

Et kunstverk!

 

 

Magnus Handeland svever høyt

 

Seraphin Kellerhals vil ikke være dårligere

 

Kellerhals demonstrerer noe som visstnok kalles "railing" i miljøet.

 

Etter mange triks er jeg mektig imponert men også kald. Etter siste lunch i varmestua leveres skiene, vi takker for god service og 13.30 triller bussene fra Vigrestad buss mot oss. Trette og fornøyde setter vi oss i bussen. Dette har vært en fin tur. Vi er hjemme ca 16.30.

 

«På skier har jeg rent,

jeg har spurt meg frem,

de frittet hvor jeg skulle,

jeg svarte, jeg skal hjem.

 

Henrik Ibsen

 

Over og ut!

Ådneram 2.2 andre dag

Torsdagen har i likhet med onsdag vært en fin dag i Ådneram. Været var ikke like bra som igår men snøen mykere og temperaturen atskillig mildere noe vi kystboere setter pris på. Vi fikk etter en del om og men alle på bena til kl. 08.00. Etter frokost og for noen nok en time i sengen bar det bort i trekket som åpnet klokka 10.00.

Ikke like bra som onsdag, men bra

Etter en god time med instruksjon i bakken bar det inn i varmestua, kjærkomment for mange.

Mat, drikke og liv og røre i varmestua.

Noen lærere er sunne

Noen lærere er livsnytere

Noen lærere vil være sunne, men får det ikke helt til!

Mens noen er usunne med stil!

Etter en god lunch bar det ut i bakken igjen. Ikke mer opplegg, frikjøring. Elevene kan utforske, prøve, øve og mestre. Masse smil, godt humør. Noen prøver seg utenfor løypene, noen renner fort, noen på skjær, noen hopper mens noen har mer enn nok med å komme seg ned. Mangfold, aktivitet, frihet kreativitet er det ikke egentlig dette skolen skal være? Det er godt å være lærer i Sirdalen. Tore og Fredrik setter opp slalom løype. Konkurranse, teknikk, taktikk, kjempegøy ettermiddag.

Samling på topp, klar for mer fart og moro

Etter en leken ettermiddag bar det tilbake til storhytta. Etter mye aktivitet og statisk styrketrening var mange trette og sultne.

Denne gjengen sørget for at vi ble mette denne gangen også, bra jobba gutta!

Biff stroganoff fra Håland kjøtt, en vinner!

En litt kresen gjeng lager Taco.

Vaskegjengen med Kristoffer Viste og Edgar Kverme i spissen gjorde en glimrende jobb

Etter god middag var det fri fram til underholdningen 20.00. Noen spilte kort, noen lurer til seg en middagslur og noen tilbringer litt tid med bestevennen (smart telefonen eller PC en) som har blitt forsømt de siste dagene. Det er god drøs og rolig i storhytta på ettermiddagene. 2ifb og 2ifc har ansvaret for kveldens underholdning.

Konkurranser preget underholdningens første del "livsnyteren" tar det rolig. Kjeksen skal nytes ikke slukes. (lærerne med Tore Helgesen som sin representant tapte følgelig denne konkurransen)

Shane Andre Vigre gjennomførte et "one man show" som vi sent vil glemme.

En skal se mye

Etter konkurranser, innslag, diktlesning og spising var et godt program over. Vi lærere koste oss med fruktsalat a la Kirsten og Magrethe og fikk besøk av en gammel kjenning (Terje Sinnes, kontaktlærer i 2ifa frem til jul). Klokka 23.00 gikk alle til rommene sine. Når lærerne hadde lagt seg listet de seg stilt på tå…………………..

Ådneram, 1.2 2012, første dag.

Klokka er 21.49 og vi kan allerede nå konkludere med at dag 1 i Sirdalen har vært knallbra! Strålende vær, gode forhold i bakken og mange livsglade ungdommer. Vi kom oss opp uten problemer og alle sto klar i trekket 10.30. Gradestokken viste – 13 men ingen vind, sol og stjerneklart.

Supre forhold

Mitt lille land........

 

Kongen, ingen over ingen ved siden

Forholdene i bakken var særdeles gode fast og fin snø i godt preparerte løyper. Elevene storkoste seg i bakken, de fleste på slalomski og noen på snowboard. Etter ca 1 time kom meldingen om den første skaden Tina hoppet men landet forkjært, ambulansen ble tilkalt og Tina ble kjørt hjem sammen med vår oppmuntrende lærer Magrethe. Etter hvert fikk vi melding om at det dreide seg om en kraftig forstuing, ikke brudd som vi fryktet. En halvtime senere fikk vi ny skade Kim Einar kolliderte med et tre, det gikk hardt ut over treet men også Kim Einar fikk seg en smell. Heller ikke denne var noe brukket og vi håper at Kim Einar er med for fullt imorgen.

Hvordan gikk det med treet? Det var det vi alle lurte på etter sammenstøtet med Kim Einar.

Etter god lunch i varmestuen var vi klar for en ny runde med kjøring. Noen er resere mens andre er nybegynnere. Selv om vi befinner oss på ulike nivå har vi sett mestring, glede og fellesskap. Mange har brutt barrierer og tatt nye steg. En av dem som har tatt størst steg er Florianta Bobaj. Etter ett par turer i barnetrekket bar det opp det store og på slutten av dagen bar det nedover noenlunde kontrollert, kjempegøy.

Florianta Bobaj i farta.

 

 

Bø og Arnason har vært uten en vinterdag før.

 

Mye lek, kreativitet og moro og litt instruksjon

 

Klokka fire ble trekket stengt, og alle vendte tilbake til hyttene til middag. Dagens rett var lapskaus fra Håland Kjøtt, den smakte fortreffelig og alle ble gode og mette. Både de som gjorde istand middagen og de som ryddet skal ha skryt, spesielt Robert Stangeland var en reser på gryterengjøring.

Herlig lapskaus fra Håland kjøtt

Etter middag slappet vi av med kortspill og god drøs. Det var tydelig at mange var trette etter en lang dag i bakken.

Born to deal

 

Hyttekos

2IFA hadde ansvaret for underholdningen. Den bestod i tre deler. Den første leken var en hentelek, deretter var det duket for en variant av Alias hvor lærerne viste seg å være utilnærmelige. Kvelden ble avsluttet med Beat for beat. Her viste elevene et engasjement og en konsentrasjon som vi så gjerne skulle sett oftere. Høyt lydnivå og masse entusiasme. Konferansier var Vuong som ikveld gikk Ivar Dyrhaug en høy gang. Nå håper vi på en rolig natt og nye drømmeforhold i bakken imorgen.

Vuong, kveldens utmerkede konferansier

 

Jan Ingve Tjåland, kongen av beat for beat.

 

Engasjement en mangelvare i klasserommet, men ikke i sirdalen.

 

Motivasjon i skolen

Vi som jobber i skolen er opptatt av motivasjon. Motiverte lærere og motiverte elever skaper gode rammer for læring og utvikling. Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening, motivasjonen er vår indre drivkraft.

Det finnes utallige motivasjonsmodeller

En sentral problemstilling for alle lærere er følgende: Hvordan motivere mine elever? I norsk skole idag finnes det tusenvis av elever som mangler motivasjon, noen av disse går på vår skole og sitter i mine klasserom. I den siste tiden har jeg merket at motivasjon har vært mangelvare også for mitt vedkommende. For første gang iløpet av mine år som lærer kjenner jeg på at jobben til tider oppleves som rutinepreget ensformig og kjedelig. Denne tilstanden har forårsaket et behov for å finne årsaker og svar.

Et nakent og sterilt norsk klasserom

Et av de vanligste motivasjonstudiene sier at hvis du belønner atferd så får du mer av den atferden du ønsker. Hvis du straffer atferd får du mindre av den atferden du ikke ønsker. Prinsippet om positiv og negativ betingning går inn under det vi pedagoger kaller beaviorisme. Dette prinsippet fungerer til dels under visse omstendigeheter men avhenger av at sanksjonene og belønningene oppleves som virkelige sanksjoner og belønninger. I i den norske videregående skolen brukes behavioursime i utstrakt grad. God orden og atferd krediteres i karakterutsktiften med anerkjennende blikk, goodwill og oppmuntringer. Dårlig orden og atferd straffes med merknader, oppgitte blikk, formaninger, sukk, varselbrev og til slutt med LG i karakterutskriften. Fremvisning av resultater som følge av læring belønnes med gode karakter, manglende fremvisning av resultater fra læring omkring kompetansmålene straffes tilsvarende.

"Belønningen"

Forskning viser oss at elevene og vi mennesker imidlertid ikke er så forutsigbare og lette å manipulere som først antatt. Et studie gjennomført ved M.I.T. (Massachussets Institute of Technology) gir oss noen overraskende indikasjoner. Forskerne ved M.I.T samlet en gruppe med studenter og gav dem forskjellige utfordringer. Utfordringene var svært varierte. Studentene ble testet i alt fra memorering av tallrekker og kryssord til fysiske/tekniske utfordringer som å score poeng i basket. For å motivere forsøkskaninene gav forskerne dem tre ulike belønninger. Hvis studenten gjorde det ganske bra fikk han en liten belønning, gjorde han det litt bedre en ganske bra fikk han en større belønning og hvis han gjorde det virkelig bra fikk han den største belønningen, alle belønningene bestod av penger. Dette er et velkjent mønster. Elever som gjør det under middels belønnes med karakterene 1 og 2. Elevene som presterer middels får karakterene 3 og 4 og elevene som presterer over middels får karakterene 5 og 6.

Behavourisme

Forskerne ved M.I.T fant ut at når objektene gjennomførte rene mekaniske, rutinepregede oppgaver som krevde et minimum av kreativitet, tenkning og ferdigheter så viste belønningsprinsippet å fungere i stor grad. Bedre lønn førte til bedre prestasjoner. Det som overrasket forskerne var at med en gang oppgavene krevde mer kognitive ferdigheter så sank prestasjonene i takt med størrelsen på belønningen! Dette er merkelig. Forskerne ved M.I.T. stusset over resultatet. Kanskje opplevdes ikke belønningene som virkelige belønninger. Gruppen reiste til India og gjennomførte de samme forsøkene her. Belønningene var nå tilsvarende månedslønninger for indere. Resultatene viste at indere som ble belønnet med to ukelønner for en en oppgave gjorde det like bra som indrere som ble belønnet med en månedslønn for å gjennomføre den samme oppgaven. Indere som ble belønnet med to månedslønner for å gjøre den sammen oppgaven gjorde det betraktelig dårligere. Høyere belønning førte til dårligere prestasjon.

Animering av studiet

Når oppgavene krever kreativitet og et visst nivå av kognitiv tenkning har høyere lønn ingen effekt var forskernes konklusjon. Forskerne landet på at penger som belønning er en motivasjonsfaktor, men på en noe merkelig måte. Hvis arbeidstaker ikke betaler sine ansatte nok, vil ikke de ansatte være motivert. Forskerne anbefaler å betale de ansatte nok til at de ikke tenker på penger (kan muligens være noe utfordrende i Norge og spesielt i Rogaland hvor alle skuer mot Nordsjøen) men på jobben sin.

Det er ikke så enkelt

Hvis en gjør dette sier forskerne at det er tre faktorer som er avgjørende for vår motivasjon. Disse faktorene er autonomi, mening og mestring. De fleste av oss ønsker å være vår egen herre i varierende grad. Forskerne sier at hvis en ønsker lydighet så er sterkt og detaljstyrt lederskap tingen. Hvis en imildertid ønsker involvering, utvikling og kreativitet så er stor frihet for den enkelte å foretrekke. Hvis en skal utføre kompliserte oppgaver som krever skaperkraft, kreativitet og engasjement er autonomi et nøkkelord.

Den indre motivasjonen

Som lærer så mener jeg at jeg står ovenfor kompliserte oppgaver hver dag som både krever kreativitet og engasjement. Det å inspirere norske ungdommer til å realisere sitt potensial er etter mitt syn en av de mest krevende og viktigste oppgaver vårt samfunn har å by på. I min streben etter å gjøre dette på best mulig måte opplever jeg at friheten og autonomien stadig snevres inn.

Kompetansmålene er mange og detaljstyrer store deler av undervisningen. Retningslinjene blir flere, kravene til dokumentasjon høyere. Rutinepreget vurderingsarbeid krever stadig mer tid. På fellesmøter og avdelingsmøter diskuteres vurderingspraksiser, disiplin, programvare og skjemaer. Det er liten plass til de sentrale spørmålene. Hvordan skape motivasjon? Hva er hensikten med det vi driver med? Noen ganger føles det som om hovedhensikten er å få elevene gjennom. Gjennom en kvern laget av øvrigheten bestående av mål mange av elevene verken forstår eller ser nytteverdien av.

Kunnskapsløftets tre grunnpilarer: Kompetansemål, kompetansmål og kompetansemål

Jeg opplever ikke skolen som et senter for kreativitet, læring og mestring. Jeg tror mange elever opplever skolen som begrensende og smal. Den offentlige skolen ble til i industrialiseringens kjølvann. Elevene deles i klasser og avanserer på et samlebånd hvor de på slutten av samlebåndet blir påklistret en merkelapp bestående av tallkarakterer.

Elever må ikke forveksles med produkter på et samlebånd

Som lærer ser jeg hver dag elever som underpresterer, som kjeder seg og som ikke ser mening i målene vi jobber med. Mange elever opplever skolen som en serie nederlag. Skolen blir for mange særlig gutter et sted der svakheter avsløres, pågangsmot forsvinner. Som lærer føler en seg bundet av krav til dokumentasjon, kompetansmål og vurderingskriterier. Ofte oppleves det en er pålagt å formidle irrelevant for elevene. «Kan vi få fem minutt?» er et spørsmål jeg får daglig. Mange av elevene opplever skolearbeidet som mekanisk. Les husk/forstå, spy ut på vurdering.  Sjelden opplever elevene at de kan være kreative og frie. 

I kjedsomheten søker mange elever digitale nettsamfunn

For å lykkes i den norske skolen må en ha evnen til å sitte stille og konsentrert i lange perioder, en må ha disiplin nok til å bruke mye tid på noe en opplever som kjedelig og uinteressant. En må være istand til å ta inn over seg ferdigtygd materiale for å så presentere dette. Displin, flittighet og konsentrasjon preger den vellykkede norske elev. De fleste av disse elevene er jenter. Norsk skole står i fare for å bli et senter for ytre motivasjon. Elevene motiveres av karakterutskriften og lærerne av de lange feriene. To av motivasjonens grunnpilarer mestringen og selve meningen tåkelegges.

Bli som oss! Gå i takt!

Skolen skal være et kraftsenter for kunnskap, for utvikling, nytenkning, skaperkraft, kreativitet, mestring, glede, kultur og utforskertrang. Skolens viktigste oppgave er å stimulere til dette. Iløpet av skoletiden skal elevene få vist hva de kan, de skal få muligheten til å realisere sitt iboende potensial.

Mange ideer blir aldri realisert

Vi aner ikke hvordan fremtiden vil se ut. Vi vet ikke hva slags ferdigheter og hva slags kompetanse som behøves om ti år. Aldri tidligere i historien har vi visst så lite om hva som skjer rundt neste sving. Våre ferdigtygde kunnskapspakker er sannsynligvis ikke relevante om 10 år. Kanskje det viktigste for nosk skole i fremtiden vil være å lære elevene å lære, å hjelpe dem på veien mot sitt potensial og stille elevene spørsmål som stimulerer, og utfordre dem til utvikling. Den industriskolens tid er forbi, fremtiden trenger en ny type skole, vår største utfordring er å bygge den.

Sjekk ut Ken Robinson, mange interessante foredrag er å finne på Youtube.

Kilder: http://www.youtube.com/watch?v=u6XAPnuFjJc

http://www.youtube.com/watch?v=iG9CE55wbtY

http://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U

Alle linkene anbefales på det varmeste. Budskapet på linkene kommer fra Professor Sir Ken Robinson. Robinson er en annerkjent leder for kreativ utvikling, innovasjon og humankapital. Robinson er tilknyttet organisasjonen RSA. RSA formål er å utvikle og presentere nye måter tenke på og ønsker å hjelpe mennesker med å realisere sitt potensial.

Mål med mening

Jeg satt for noen minutter siden på kontoret og så ut av vinduet. Jeg har utsikt til skolegården som hører til Bryne barneskole. Fotballbanen er tom den er dekket med noe jeg kaller for slaps (snø som delvis semlter før den fryser, fryktelig underlag). Tom skolegård dekket med slaps er et trist syn. «Treningsoppdrag hjemme: Å snakke om å være et forbilde og med ord og handlinger vise at man bryr seg» det er min gode kollega Tore som bryter stillheten, vi deler et kontor på 10 m2. Han forteller om sin sønns utviklingsmål. Min kollegas sønn går i tredjeklasse på Buggeland skule.  Tore smiler han er fornøyd.

 

Lærere og elever ved Buggeland skole på høsttur til Kubbetjørn

 

Jeg er kanonimponert. Dette er utviklingsmål med mening. I tredjeklasse jobber de virkelig med det som er hovedessensen i livet. De fleste av oss er forbilder. På idrettsavdelingen er vi lærere, mødre, fedre og trenere. Vi er stort sett forbilder hele tida. Dette burde vært super relevant for oss. Hva slags rollemodell har du vært denne uka? Hva har vært bra? Hva ville du gjort annerledes? Dette er coaching. Har du oppmuntret noen denne uka? Hvordan viser du at du bryr deg? I mitt yrke er dette sentrale forutsetninger for læring. Professor Robert Goffe fra London Business school sier at virkelig gode ledere står sine medarbeidere nær fordi de virkelig bryr seg om dem. Vi som er ledere og i mitt tilfelle lærer forsøker å få elevene vi leder til å yte sitt beste. Vi forsøker å inspirere dem til realisere sitt potensial. Et viktig element i denne prosessen finnes i utviklingsmålet som tredjeklassingene ved Buggeland skole bevisstgjøres på denne uka.

 

I filmen om Arn Magnusson er demonstrerer munken og temperidderen Guilbert viktigheten av en god rollemodell

 

Noen ganger så virker alle kompetansmålene så livsfjerne og irrelevante. «Beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i religionen» er et kompetansmål hentet fra religionsfaget. «Forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette» er hentet fra historiefaget. Mange av målene i læreplanene er så abstrakte, det er så stor avstand frem til målet, det er vanskelig å få øye på nytteverdien, de inspirerer ikke. Da er det befriende å få servert mål som inspirerer, som er livsnært og som virkelig har verdi.

Kunnskap og kompetanse er viktig, men hvilke kunnskaper og ferdigheter er de sentrale og viktigste?

Tredjeklassingene på Buggeland skole bevisstgjør og ansvarliggjør hverandre dette er noe av basisen for all utvikling. I mitt fagmiljø snakkes det enormt mye om metoder om nye digitale hjelpemidler om vurderingspraksiser og målsamtaler. Vi er opptatt med å sende varselbrev i tide, vi lager vurderingsoversikter, vi lager flotte årsplaner, vi gjennomfører digitale fagsamtaler og analyserer kompetansemål og vurderingskriterier. Elevene fyller ut sikkerhetskjeamer, pc bruk skjeamer, forventningskjemaer og undervisningsevalueringsskjemaer.

Blir lærerrollen stadig mer byråkratisk?

Kanskje er vi i ferd med å miste det sentrale ut av syne. Hvordan være et forbilde? Hvordan vise at man bryr seg gjennom ord og handlinger.  Hvordan bevisstgjør vi hverandre? Hva med ansvarliggjøring?  Ofte føler jeg at vi i skolesammenheng lar det perifere overskygge det sentrale. Er vi så opptatt med utfylling av skjema, fraværsføring og vurdering at vi glemmer det viktigste? Kanskje dette bør være tema for neste avdelingsmøte.

Skolearena er skjemaenes Eldorado

Den beste lederen jeg kjenner til  ledet ved å være et eksempel. Han helbredet de syke, vasket føttene på de han ledet, han oppmuntret og gikk i døden for dem. For meg er han forbilde fremfor noen og personifiseringen av det å bry seg. Han har vist oss det sentrale i all ledelse. Utviklingsmålet til tredejklassingene ved Buggeland skole kunne vært hentet rett ut fra ett av evangeliene. Jeg tror utviklingsmålet for tredjekalssingene er vel så relevant for fedre, mødre, lærere, trenere alle som driver med ledelse. Kanskje har vi noe å lære av barneskolene?