«Nytt på Nytt – generasjonen»

Morgenen for en uke side var en travel morgen. Ungene skulle i finstasen, jeg skulle i skjorta og kona skulle innta bunaden. Da jeg endelig hadde funnet de norske flaggene på øverste hylle på vaskerommet tumlet vi oss ut døra og satte kursen mot Kåsenhallen i typisk 17 mai vær. Etter at toget hadde sneglet seg frem og tilbake. Startet kampen om bord og sitteplasser inne i hallen. Etter nasjonalsanger og andre sanger fra den nasjonalromantiske epoken, taler og korpsmusikk startet en ny kamp, kampen for pølser, lapskaus og kaker. Vi sitter der inne som sild i tønner mange i klesdrakter som man brukte i Norge for flere hundre år siden, vi synger de samme sangene og knipser febrilsk med de digitale kameraene våre.

elia3

Et av bildene jeg rakk å ta…..

(mer…)

Reklamer

CM og FM

Fredag hadde vi besøk av et nabopar. Etter en stund fant vi som var hankjønn i rommet ut at vi hadde noe felles. Det vi hadde felles var et nært forhold til to forkortelser nemlig CM og FM. Disse forkortelsene står for Championship manager som senere ble til Football manager. Det ble mimring rundt spillere, formasjoner og triumfer. Dagen etterpå gikk jeg inn i appstore og søkte på Football Manager, ikke så lenge senere var jeg eier av appen til den latterlige sum av 70 kr.

Football manager på IPad fungerer farlig godt. Her gjelder det å sette grenser.

Selv har jeg vært ute av CM/FM sirkuset i mange år. Jeg trodde CM/FM var et tilbakelagt stadium, det fenger ikke lenger, jeg har bedre ting å gjøre. Jeg har jo familie, jeg har jo modnet. Jeg tok feil. Etter å ha utforsket spillet i en ti minutters tid kunne jeg igjen identifisere  følelsene. Begjæret etter suksess, konkurranseinstinktet, jakten etter ligagullet. Endelig skal ligagullet tilbake til Anfield, og med meg bak roret!  Nå skal jeg vise verden! Askeladden fra Egersund skal klare det som Greame, Roy, Gerard, Rafa og Kenny ikke har klart.

CM/FM gjør drøm i våken tilstand mulig

Jeg suges inn i en en fantasiverden hvor begrensninger og problemer ikke lenger eksisterer. Mine muligheter i fotballverdenen ekspanderer noe voldsomt. Det er jo her jeg hører hjemme, nå faller jo brikkene på plass. Løgnene og drømmene skygger for virkeligheten. Det viser seg raskt at middelmådighetene Carrol, Henderson, Downing og Adam er langt bedre i FM verden enn den virkelige verden. Ligamesterskapet glipper i tredje siste serierunde,men FA cup trofeet settes inn i premieskapet på Anfield. Allerede etter andre sesong er triumfen et faktum «our bred and butter» er tilbake hvor det hører hjemme, endelig. 22 år er lang ventetid. Horder av Liverpool supportere samles utenfor Anfield, de er over seg av begeistring for denne outsideren fra steinrøysa i nord. Jeg sitter med en følelse av å ha gjort noe betydningsfullt et lite øyeblikk. Det er som om å være i en drøm som en ikke vil vekkes opp fra.

Det er godt når hardt og viktig arbeid blir satt pris på. Tillit og trygghet er viktig når en har et slikt ansvar.

Det første Championship Manager fikk jeg tak i 1994, spillet var etter mitt syn en kraftig forbedring fra The Manager og Football Crazy som jeg hadde spilt tidligere. Konseptet (du er manager for et lag i europa, setter opp laget, kjøper og selger spillere, ingenting avhenger av dine ferdigehter med joysticken for kampene er simulert) var likt men alt var bedre. Det første Championship Manager kom ut i 1992 og var utviklet av Paul og Oliver Collyer som senere var med på å etablere Sports Interactive.

Kanskje drar noen av dere kjensel på dette bildet.

Jeg spilte mitt første CM på min Amiga 5o0 med ekstra minne, ettersom spillet var «stort» tok det langt tid. Jeg husker at det tok ca 1,5 time å loade inn et nytt spill. Vi trykket på New game og gikk ut og sparket fotball, da vi kom inn igjen stod et nytt spill klart. Når en først hadde loadet inn spillet var mesteparten av ventingen unnagjort. Når spillet var igang var det mindre ventepauser, etter hver kamp måtte datamaskinen loade alle reusltatene dette tok 3-4 minutter pr kamp, men tro meg det var verdt all ventinga.

CM i de glade 90-årene

De første spillene var skjemmet av at en med enkle grep kunne oppnå stor suksess. I begynnelsen kunne en eksempelvis spille en 1-4-5 formasjon og dermed var sannsynligvis ligagullet i boks. I tillegg hadde to av de som var med på å lage spillet Mark Collis og Ferrah Orosco satt seg selv inn på  tredjedivisjonslaget Cambridge. De hadde velsignet seg selv med overdrevent gode ferdigheter. Fikk en tak i midstopperen Orosco og spissen Collis så var suksessen sikret.

Valg av formasjon kunne være avgjørende for kamputfallet

CM ble en monsterhit blant fotballgale gutter i Norge og Europa på 90-tallet. Etterhvert som datarevolusjonen skred frem ble spillene mer avanserte og realistiske. Det ble mindre og mindre venting og spillingen bare eskalerte. En hel generasjon av fotballgale gutter forsvant inn i en virtuell fotball virkelighet. Etterhvert som timene gikk og forståelsen økte ble vi alle verdens beste managere. Vi vant ligamesterskap, FA cuper, ligacuper og Champions league titler, etterhvert kunne vi også vinne VM og EM. I vår virtuelle virkelighet hadde vi makt, innflytelse, vi var berømte og fikk til stadighet annerkjennelse. Vi ble beruset av å endelig få utrette noe stort, bety en forskjell. Selvfølgelig skulle vi ønske at det hadde vært i virkeligheten, CM gav oss en god erstatning.

Vi mennesker og spesielt mange av oss menn har et dypt ønske om å gjøre noe stort, noe som blir lagt merke til, noe som gir oss annerkjennelse og respekt. Vi vil bli husket for noe, vi vil så gjerne bety noe. Et av våre dypeste behov er å bli respektert av kone, barn og medmennesker. Noen ganger havner vi på minussiden. Når det har blitt litt for mye støvssuging, bleieskift og matlaging er veien kort til drømmene. Det er her jeg mener at CM/FM treffer blink. Spillet konstruerer en kunstig virkelighet, hvor lærere, snekkere, elektrikere og politimenn kan bli verdens beste managere. Det er ikke virkelighet men det er en god erstatning. Jeg forstår mange av mine elever som forsvinner inn i World of warcraft, Call of duty og Counter Strike. I den kunstige virkeligheten betyr de noe, de nyter respekt og deres handlinger er avgjørende. Denne kunstige virkeligheten er langt mer attraktiv enn den virkelige virkeligheten, der livet gjerne kjennes tomt, det blir vanskelig å finne mening, valgene og mulighetene er så mange at en blir forvirret av mylderet, foreldre og lærere maser. Det finnes idag en horde av unge gutter som befinner seg i denne kategorien. Spillavhengighet og gaming tror jeg vil bli et massiv utfordring for vårt samfunn i årene som kommer. Det er alvorlig, det er synd, men samtidig forstår jeg hvorfor så mange havner inn i den virtuelle virkeligheten.

Et sted underveis fant jeg ut at nok var nok for min del. Jeg har sikkert brukt et tresfret antall timer på dette spillet, det meste har muligens vært bortkastet tid men ikke alt. Gjennom CM har jeg lært en hel del engelsk ord. Ord som average, salary, strained, concussion, stats og influence kom tidlig inn i mitt vokabular. Hvor mye er pund i norske kroner? Spør en som har spilt CM. Jeg har lært at suksess lønner seg mens lange tapsrekker ofte ender med sparken. Jeg har lært at når styret sier at de har full tillit kan det dagen etterpå bety sparken. Jeg har lært en hel del om økonomistyring og en hel masse om fotball. CM har fremfor alt bidratt til å bedre lesehastigheten min, og har over langt tid vært med på å forme og bedre min hukommelse.

Når en spiller CM/FM konsumerer man også store mengder informasjon som en trenger å sile for å så gjøre seg nytte av den.

I disse dager jobbes det med en bok kalt «Football manager stole my Life». Den gis ut i forbindelse med spillets 20 år jubileum. Hvor mange skilsmisser skyldes FM?37 ifølge forfatterne av denne boka. Husker du Tonton Zola Moukoko, Jason Peake, Maxim Tsigalko, Sharbel Touma eller Ole Talberg? Er du interessert i disse spørsmålene løp og kjøp!

Til slutt vil jeg sette opp mitt drømmelag iløpet av min fantasimanagerkarriere, pris har vært viktig i min vurdering:

Keeper: Michael Stensgaard

Høyreback: Mark Smith

Stopper: Richard Rufus

Stopper: Robert Page

Venstreback: Nii Lamptey

Offensiv midtbane: Tonton Zola Moukoko

Høyreving: Mads Jørgensen

Venstreving:  Kennedy Bakircioglü

Spisser: Robbie Keane, Maxim Tsigalko og Andri Sigþórsson

Jeg utfordrer de leserne av denne bloggen som har et forhold til CM/FM til å sette opp sitt drømmelag.

Motivasjon i skolen

Vi som jobber i skolen er opptatt av motivasjon. Motiverte lærere og motiverte elever skaper gode rammer for læring og utvikling. Motivasjon defineres ofte som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening, motivasjonen er vår indre drivkraft.

Det finnes utallige motivasjonsmodeller

En sentral problemstilling for alle lærere er følgende: Hvordan motivere mine elever? I norsk skole idag finnes det tusenvis av elever som mangler motivasjon, noen av disse går på vår skole og sitter i mine klasserom. I den siste tiden har jeg merket at motivasjon har vært mangelvare også for mitt vedkommende. For første gang iløpet av mine år som lærer kjenner jeg på at jobben til tider oppleves som rutinepreget ensformig og kjedelig. Denne tilstanden har forårsaket et behov for å finne årsaker og svar.

Et nakent og sterilt norsk klasserom

Et av de vanligste motivasjonstudiene sier at hvis du belønner atferd så får du mer av den atferden du ønsker. Hvis du straffer atferd får du mindre av den atferden du ikke ønsker. Prinsippet om positiv og negativ betingning går inn under det vi pedagoger kaller beaviorisme. Dette prinsippet fungerer til dels under visse omstendigeheter men avhenger av at sanksjonene og belønningene oppleves som virkelige sanksjoner og belønninger. I i den norske videregående skolen brukes behavioursime i utstrakt grad. God orden og atferd krediteres i karakterutsktiften med anerkjennende blikk, goodwill og oppmuntringer. Dårlig orden og atferd straffes med merknader, oppgitte blikk, formaninger, sukk, varselbrev og til slutt med LG i karakterutskriften. Fremvisning av resultater som følge av læring belønnes med gode karakter, manglende fremvisning av resultater fra læring omkring kompetansmålene straffes tilsvarende.

"Belønningen"

Forskning viser oss at elevene og vi mennesker imidlertid ikke er så forutsigbare og lette å manipulere som først antatt. Et studie gjennomført ved M.I.T. (Massachussets Institute of Technology) gir oss noen overraskende indikasjoner. Forskerne ved M.I.T samlet en gruppe med studenter og gav dem forskjellige utfordringer. Utfordringene var svært varierte. Studentene ble testet i alt fra memorering av tallrekker og kryssord til fysiske/tekniske utfordringer som å score poeng i basket. For å motivere forsøkskaninene gav forskerne dem tre ulike belønninger. Hvis studenten gjorde det ganske bra fikk han en liten belønning, gjorde han det litt bedre en ganske bra fikk han en større belønning og hvis han gjorde det virkelig bra fikk han den største belønningen, alle belønningene bestod av penger. Dette er et velkjent mønster. Elever som gjør det under middels belønnes med karakterene 1 og 2. Elevene som presterer middels får karakterene 3 og 4 og elevene som presterer over middels får karakterene 5 og 6.

Behavourisme

Forskerne ved M.I.T fant ut at når objektene gjennomførte rene mekaniske, rutinepregede oppgaver som krevde et minimum av kreativitet, tenkning og ferdigheter så viste belønningsprinsippet å fungere i stor grad. Bedre lønn førte til bedre prestasjoner. Det som overrasket forskerne var at med en gang oppgavene krevde mer kognitive ferdigheter så sank prestasjonene i takt med størrelsen på belønningen! Dette er merkelig. Forskerne ved M.I.T. stusset over resultatet. Kanskje opplevdes ikke belønningene som virkelige belønninger. Gruppen reiste til India og gjennomførte de samme forsøkene her. Belønningene var nå tilsvarende månedslønninger for indere. Resultatene viste at indere som ble belønnet med to ukelønner for en en oppgave gjorde det like bra som indrere som ble belønnet med en månedslønn for å gjennomføre den samme oppgaven. Indere som ble belønnet med to månedslønner for å gjøre den sammen oppgaven gjorde det betraktelig dårligere. Høyere belønning førte til dårligere prestasjon.

Animering av studiet

Når oppgavene krever kreativitet og et visst nivå av kognitiv tenkning har høyere lønn ingen effekt var forskernes konklusjon. Forskerne landet på at penger som belønning er en motivasjonsfaktor, men på en noe merkelig måte. Hvis arbeidstaker ikke betaler sine ansatte nok, vil ikke de ansatte være motivert. Forskerne anbefaler å betale de ansatte nok til at de ikke tenker på penger (kan muligens være noe utfordrende i Norge og spesielt i Rogaland hvor alle skuer mot Nordsjøen) men på jobben sin.

Det er ikke så enkelt

Hvis en gjør dette sier forskerne at det er tre faktorer som er avgjørende for vår motivasjon. Disse faktorene er autonomi, mening og mestring. De fleste av oss ønsker å være vår egen herre i varierende grad. Forskerne sier at hvis en ønsker lydighet så er sterkt og detaljstyrt lederskap tingen. Hvis en imildertid ønsker involvering, utvikling og kreativitet så er stor frihet for den enkelte å foretrekke. Hvis en skal utføre kompliserte oppgaver som krever skaperkraft, kreativitet og engasjement er autonomi et nøkkelord.

Den indre motivasjonen

Som lærer så mener jeg at jeg står ovenfor kompliserte oppgaver hver dag som både krever kreativitet og engasjement. Det å inspirere norske ungdommer til å realisere sitt potensial er etter mitt syn en av de mest krevende og viktigste oppgaver vårt samfunn har å by på. I min streben etter å gjøre dette på best mulig måte opplever jeg at friheten og autonomien stadig snevres inn.

Kompetansmålene er mange og detaljstyrer store deler av undervisningen. Retningslinjene blir flere, kravene til dokumentasjon høyere. Rutinepreget vurderingsarbeid krever stadig mer tid. På fellesmøter og avdelingsmøter diskuteres vurderingspraksiser, disiplin, programvare og skjemaer. Det er liten plass til de sentrale spørmålene. Hvordan skape motivasjon? Hva er hensikten med det vi driver med? Noen ganger føles det som om hovedhensikten er å få elevene gjennom. Gjennom en kvern laget av øvrigheten bestående av mål mange av elevene verken forstår eller ser nytteverdien av.

Kunnskapsløftets tre grunnpilarer: Kompetansemål, kompetansmål og kompetansemål

Jeg opplever ikke skolen som et senter for kreativitet, læring og mestring. Jeg tror mange elever opplever skolen som begrensende og smal. Den offentlige skolen ble til i industrialiseringens kjølvann. Elevene deles i klasser og avanserer på et samlebånd hvor de på slutten av samlebåndet blir påklistret en merkelapp bestående av tallkarakterer.

Elever må ikke forveksles med produkter på et samlebånd

Som lærer ser jeg hver dag elever som underpresterer, som kjeder seg og som ikke ser mening i målene vi jobber med. Mange elever opplever skolen som en serie nederlag. Skolen blir for mange særlig gutter et sted der svakheter avsløres, pågangsmot forsvinner. Som lærer føler en seg bundet av krav til dokumentasjon, kompetansmål og vurderingskriterier. Ofte oppleves det en er pålagt å formidle irrelevant for elevene. «Kan vi få fem minutt?» er et spørsmål jeg får daglig. Mange av elevene opplever skolearbeidet som mekanisk. Les husk/forstå, spy ut på vurdering.  Sjelden opplever elevene at de kan være kreative og frie. 

I kjedsomheten søker mange elever digitale nettsamfunn

For å lykkes i den norske skolen må en ha evnen til å sitte stille og konsentrert i lange perioder, en må ha disiplin nok til å bruke mye tid på noe en opplever som kjedelig og uinteressant. En må være istand til å ta inn over seg ferdigtygd materiale for å så presentere dette. Displin, flittighet og konsentrasjon preger den vellykkede norske elev. De fleste av disse elevene er jenter. Norsk skole står i fare for å bli et senter for ytre motivasjon. Elevene motiveres av karakterutskriften og lærerne av de lange feriene. To av motivasjonens grunnpilarer mestringen og selve meningen tåkelegges.

Bli som oss! Gå i takt!

Skolen skal være et kraftsenter for kunnskap, for utvikling, nytenkning, skaperkraft, kreativitet, mestring, glede, kultur og utforskertrang. Skolens viktigste oppgave er å stimulere til dette. Iløpet av skoletiden skal elevene få vist hva de kan, de skal få muligheten til å realisere sitt iboende potensial.

Mange ideer blir aldri realisert

Vi aner ikke hvordan fremtiden vil se ut. Vi vet ikke hva slags ferdigheter og hva slags kompetanse som behøves om ti år. Aldri tidligere i historien har vi visst så lite om hva som skjer rundt neste sving. Våre ferdigtygde kunnskapspakker er sannsynligvis ikke relevante om 10 år. Kanskje det viktigste for nosk skole i fremtiden vil være å lære elevene å lære, å hjelpe dem på veien mot sitt potensial og stille elevene spørsmål som stimulerer, og utfordre dem til utvikling. Den industriskolens tid er forbi, fremtiden trenger en ny type skole, vår største utfordring er å bygge den.

Sjekk ut Ken Robinson, mange interessante foredrag er å finne på Youtube.

Kilder: http://www.youtube.com/watch?v=u6XAPnuFjJc

http://www.youtube.com/watch?v=iG9CE55wbtY

http://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U

Alle linkene anbefales på det varmeste. Budskapet på linkene kommer fra Professor Sir Ken Robinson. Robinson er en annerkjent leder for kreativ utvikling, innovasjon og humankapital. Robinson er tilknyttet organisasjonen RSA. RSA formål er å utvikle og presentere nye måter tenke på og ønsker å hjelpe mennesker med å realisere sitt potensial.