Oppgave Idrett og samfunn 2ifb, Kropp, makt og press.

Les denne artikkelen som er hentet fra Bergens Tidende og som ble publisert i 2011.

Unge jenter sliter med livskvaliteten

Tenåringsjenter har så store kroppslige komplekser at det går ut over livskvaliteten.

– Jenter har et mer negativt kroppsbilde enn gutter. De er mindre fornøyde med seg selv, sier forsker Kristin Haraldstad.

Hun har undersøkt helserelatert livskvalitet og smerter hos barn og unge i sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Bergen.

Haraldstad fant markant forskjell i opplevd livskvalitet mellom gutter og jenter. Livskvaliteten var lavest hos ungdom mellom 16 og 18 år.

BMI ikke avgjørende

Undersøkelsene ble gjennomført på 20 skoler på Østlandet, der elever mellom åtte og 18 år deltok. Elevene ble blant annet spurt om fysiske og psykiske plager, selvbilde og trivsel på skolen og hjemme. Langvarige smerter, mobbing og et negativt kroppsbilde påvirket barn og unges livskvalitet. Negativt kroppsbilde forklarte mest av variasjonen i opplevd livskvalitet.

Studien viste ingen sammenheng mellom BMI og livskvalitet.

– Du kan ha et dårlig kroppsbilde selv om du er slank. Det er din egen opplevelse av deg selv som har noe å si, sier Haraldstad.

Videre fant hun at jenter oftere enn gutter opplever å ha langvarige smerter.

– Flere jenter har vondt i hode, mage og rygg, sier Haraldstad.

– Negative kommentarer

Venninnene Frida Rød (17), Helene Hollevik (16) og Eline Garen (16) er ikke overrasket over at jenter er så kritiske til egne kropper. 

– Det er ikke rart, når TV og media fremstiller jenter så perfekt som de gjør. I musikkvideoer er jenter alltid lettkledde og slanke, mens guttene har klær på seg, sier de. Selv er det opptatte av utseendet, men opplever ikke slankepress.

– Jeg vet at veldig mange opplever kroppspress. Det er jenter som trener mye og alltid har negative kommentarer om seg selv, sier Hollevik.

– Jeg hører ofte tynne jenter klage over at de er for tykke, sier Rød. De tre tror kommentarer fra guttene også kan bidra til negativt selvbilde hos jentene. – De kan kommentere helt tilfeldige jenter på gaten. Om de er tykk, om de har fine former og pupper, om de har for lite eller for mye sminke. Det skal ikke være lett, sier de.

Pornofisering

Runi Børresen er ekspert på spiseforstyrrelser og forebygging ved Høyskolen i Buskerud. Hun mener en av årsakene til dårlig selvfølelse blant unge jenter er pornofisering av en hel generasjon. Det som for få år siden ble sett på som lett porno, er i dag normalt for jenter i tenårene.

– Mange strekker seg langt veldig langt og tøyer grensene for hva de ønsker å være med på. Glamourmodeller er blitt legitimt og det er nærmest et krav at alle skal ha et seksualliv – også ungdom tidlig i tenårene. Objektifiseringen av kroppen kan føre til at egenverdet og selvrespekten brytes ned, sier Børresen.

Vanskelig pubertet

Ifølge førstelektoren knytter jenter egenverdet sitt til kroppens form og størrelse i langt større grad enn gutter. Perioden mellom 16 og 18 år er spesielt vanskelig, da puberteten fører dem lenger bort fra det kvinnelige kroppsidealet.

– Guttene vokser seg inn i idealet. De blir høyere og sterkere, og legger på seg muskler. Jenter i puberteten legger på seg fett som fjerner dem fra idealet om å være smal og tynn, sier hun.

Ingen motkultur

Slanking og kroppsfiksering er likevel ikke forbeholdt tenåringsjenter. Mange foreldre er også svært opptatt av å holde seg slanke og veltrente. Hvis dette fokuset blir altoppslukende kan det påvirke i feil retning, mener Børresen.

– Voksne er fanget i den samme kulturen. I mindre grad enn tidligere danner de en motvekt til presset unge opplever utenfor hjemmet, sier hun.

Børresen anbefaler foreldre å være bevisste sin rolle og bygge opp selvfølelsen hos barna fra de er svært små.

– Det aller viktigste er at foreldre og andre voksne er bevisste på hvordan de omtaler sin egen og andres kropp. Hvis man f.eks. latterliggjør overvektige sender det et veldig sterkt signal til de unge, sier Børresen.

 

Oppgaver:

1. Hva vil du si er det viktigste i denne artikkelen?

2. Runi Børresen sier i artikkelen at kroppen har blitt objektifisert, hva vil det si? Hvilke konsekvenser får et slikt dualistisk kropssyn?

2. Hva må gjøres for å endre situasjonen som blir beskrevet i artikkelen?

Reklamer

Oppgave Idrett og samfunn, idrett politikk og økonomi, 3ifb og 3ifc, 2013

Foreldre og barneidrett

(VG Nett) Idrettspresident Børre Rognlien (67) slår tilbake mot ishockeylandslagets trener Roy Johansen (52) som mener at foreldre som trener barna sine er en «katastrofe for norsk idrett».

VG Nett følger

Nederst i skjemaet

Johansen uttalte nylig til NRK at mange idrettstalenter går tapt fordi det som regel er barnas foreldre som har treneransvaret.

– I det store og det hele er det en katastrofe for norsk idrett. De som kunne ha blitt gode utøvere blir ikke det fordi de ikke har hatt gode trenere i barndommen, sa Johansen tilNRK.

– Vi må inn med profesjonelle trenere allerede i 6-7-årsalderen, la landslagstreneren til.

Hva mener du om foreldre som trener barna sine – er det generelt sett katastrofalt for norsk idrett? Diskuter i bunnen av artikkelen!

Roy Johansen, landslagstrener i ishockey med stor suksess.

Roy Johansen, landslagstrener i ishockey med stor suksess.

Store kostnader

Rognlien har lite til overs for Johansens utspill, og understreker at det bryter med Idrettsforbundets barneidrettsbestemmelser.

– Dette er en helt uaktuell problemstilling for norsk idrett. Det Johansen foreslår er i strid med barneidrettsbestemmelsene, sier Rognlien til VG Nett.

Idrettspresidenten

Idrettspresidenten

Han understreker at det er et poeng at barn under 12 år skal oppfordres til å trene mest mulig allsidig, og at det er helt urealistisk å ikke basere seg på at foreldrene stiller opp som trenere.

– Det vil ha en kostnadsside som vil være uoverstigelig – særlig hvis finansieringen skal lesses over på foreldrene. Dette kan ikke løses med statlige trenere, men klubbene må selv sørge for at trenerne får best mulig forutsetninger til å gjøre en god jobb, sier Idrettspresidenten.

Mener klubbene bruker opp pengene på toppen

Bengt Eriksen har vært fotballtrener på aldersbestemt- og A-lagsnivå i mange år, og VGs fotballekspert reagerer også på Roy Johansens utspill.

– Jeg forstår hva Roy Johansen mener, og jeg er enig i at det må være best mulig kompetanse hos trenerne. Men dette blir jo et regnestykke som ikke går opp. Hvis idrettsklubbene har penger tilgjengelig, så brukes jo det som regel i toppen til å betale høy lønn til folk som Roy Johansen, sier Eriksen til VG Nett.

Eriksen synes også det er betenkelig at det forutsettes at de som driver med barneidrett skal bli stjerner.

Ajax er kjent for tidlig spissing av talenter.

Ajax er kjent for tidlig spissing av talenter.

– Det snakkes mye om hvor flinke de er i Ajax til å utvikle talenter, men det snakkes lite om den rå og brutale utvelgelsen som gjøres der. Johansen vanker mye på Olympiatoppen, men han må ikke glemme at det er mange andre grunner til å drive med barneidrett enn å skulle bli topputøver, mener den tidligere Skeid-treneren.

Bengt Eriksen mangeårig fotballtrener og fotballekspert på tv2

Bengt Eriksen mangeårig fotballtrener og fotballekspert på tv2

– Jeg har et forslag som er langt billigere enn det Johansen kommer med, og man slipper å diskvalifisere alle foreldre. Hver klubb må ha en sportslig ansvarlig som har en fordømt plikt til å veilede foreldrene som vil bidra, sier Eriksen.

Tror ikke mange talenter forsvinner

Finn Aamodt er hovedtrener i Olympiatoppen for tekniske og taktiske idretter. Han tror ikke at Norge går glipp av mange idrettstalenter fordi det i hovedsak er foreldre som trener barna fra ung alder.

– Nei, jeg tror ikke det. Et godt eksempel er jo 18 år gamle Henrik Kristoffersen som ble nummer 11 i verdenscupslalåmrennet i går. Han har vært trent av faren sin i mange år, sier Aamodt til VG Nett.

Finn Aamodt far til en norsk topputøver og tidligere sjef for skøytelandslaget.

Finn Aamodt far til en norsk topputøver og tidligere sjef for skøytelandslaget.

– Jeg tror ikke det blir så veldig mye mer penger tilgjengelig, men jeg skulle jo ønske at trenerrollen kunne blitt et yrke på lik linje med lærere. Det bor veldig mye entusiasme blant foreldrene og den må man bruke, men kompetanse er nøkkelordet her, sier Aamodt som trente sønnen Kjetil Andre Aamodt frem til å bli en av verdens beste alpinister gjennom tidene.

PS! Rognlien vektlegger at det jobbes for at det skal bli mer fysisk aktivitet i skolen. – Vi håper at lærerne skal få den kompetansen de trenger og at det også kan gi en positiv effekt for klubbene, sier Rognlien.

Hvilke interesser og verdier har de ulike partene?

På hvilken måte har de ulike partene i diskusjon makt?

Hva er stridstemaet?

På hvilken måte handler dette om fordeling av goder og  byrder?

Hvem er overbevisende? Hvem er du mest enig i? Begrunn synspunktet ditt.

Oppgave Idrett og samfunn, idrett og helse, 3ifa og 3ifb

15-åringer sitter mer stille enn pensjonister

Dobling av fedme i løpet av 20 år og tredobling av diabetes 2 siden 1980-tallet, er nye tall fra en rapport som helsedirektøren la fram idag.

AV: kristin høiland

Publisert: 15.feb. 2012 (16:09) Oppdatert: 15.feb. 2012 (16:09)
 

 
– Vi er særlig bekymret for at stadig flere unge rammes av diabetes 2 og ble veldig overrasket da våre tall viste at dagens 15 åringer sitter flere timer stille i døgnet enn aldersgruppen 67-85 år, sa helsedirektør Bjørn-Inge Larsen på dagens pressekonferanse om rapporten Nøkkeltall for helsesektoren.
 

Undersøkelsen fra Helsedirektoratet viser at 15-åringer nå er mer stillesittende enn både voksne og pensjonister. En gjennomsnittlig 15-åring bruker 70 prosent av sin våkne tid til stillesittende aktivitet. For niåringene er tallet 60 prosent.

– Bekymringsfull trend

– En bekymringsfull trend er at aktivitetsnivået går ned, og vekten opp – og at ingen land foreløpig har klart å snu denne trenden. Det at de unge i Norge ser ut til å sitte mer stille, vil på sikt spille en rolle for vekt, diabetes og hjerte-karsykdom og er viktig å gjøre noe med. Bare 20 prosent av den voksne befolkningen oppfyller  idag helsemyndighetenes anbefaling om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig, sa Larsen.

Rapporten viser at en av fem nordmenn har en kroppsmasseindeks på over 30, noe som tilsvarer fedme.

– En stor folkesykdom i årene fremover ser ut til å bli diabetes 2, som er nært knyttet til fedme. Men dette er en utvikling vi kan påvirke ved å være mer fysisk aktive, og det kan hende skolene må aktivisere elevene mer, sa helsedirektøren.

Mindre røyking

Det har vært en dramatisk reduksjon av hjerte- og kardødsfall de siste 20-30 årene på grunn av røykekutt og bedre behandling, og stadig flere overlever kreft fordi nye behandlingsmetoder tas i bruk over hele landet, viser rapporten.

– Det er også gledelig at antallet dagligrøykere fortsatt går ned. De unge bruker mer snus, og dette er ikke noe vi vil anbefale, men det er likevel mindre skadelig enn røyking, ifølge helsedirektøren.

Vi spiser ellers mer grønnsaker og drikker mye mindre H-melk enn for 20-30 år siden, og sukkerforbruket er på vei ned.

Økt levealder

Forventet levealder i Norge er 1,5 år høyere enn i OECD og i stadig økning. Har man blitt 60 år, kan man forvente å leve 23,7 år til.

Idag er det drøyt 637 000 nordmenn over 67 år, mens det i anslås å være 1,6 millioner i 2060. Idag er det omlag fem yrkesaktive pr. alderspensjonist mens det om tretti år vil være rundt 2,5, ifølge rapporten Nøkkeltall for helsesektoren .

– Det er viktig at den oppvoksende slekt holder seg så friske som mulig samtidig med at de eldre kan være selvhjulpne så lenge som mulig, mener helsedirektøren.

Nøkkeltall fra rapporten

  • Forventet levealder ved fødsel i Norge er 1,5 år høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene.
  • 20 prosent av den voksne befolkningen oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig.
  • Av de med bare grunnskoleutdanning er det nesten 40 prosent som røyker, mens det av de med høyskoleutdanning kun er 10 prosent.
  • En av fem nordmenn har en kroppsmasseindeks på over 30, noe som tilsvarer fedme.
  • Alkoholomsetningen har fra 2000 til 2010 økt tilsvarende fra 5,7 til 6,7 liter ren sprit pr innbygger 15 år og eldre.
  • Bare 47 prosent av de 1 527 legene som ble autorisert i Norge i 2010, hadde norsk statsborgerskap.
  • I 2010 oppgav 19 prosent av befolkningen på 15 år og eldre at de var dagligrøykere, mens det i 2009 var 20 prosent.
  • Har man blitt 60 år kan man forvente å leve i 23,7 år til.
  • Fra perioden 1985-1989 til perioden 2005-2009 økte overlevelse etter tykktarmskreft fra om lag 47 til 61 prosent.
  • Vi hadde i løpet av 2010 gjennomsnittlig fem kontakter med fastlegen.
  • Fire av ti nordmenn som for tiden studerer medisin, gjør det utenfor landets grenser.
  • I dag er det drøyt 637 000 personer over 67 år mens det anslås å være 1,6 millioner i 2060.
  • I dag er det om lag fem yrkesaktive per alderspensjonist mens det om tretti år vil være rundt 2,5.
  • Gjennomsnittlig liggetid pr sykehusopphold var i 2010 på 4,4 døgn, mens det i 1974 var på 11,7 døgn.
  • Antall pasienter som har blitt behandlet i LAR er fordoblet i perioden fra 2004 til 2010, fra 3 003 til 6 015 personer.
  • 15 åringer er mer stillesittende enn aldersgruppen fra 65-85 år.
  • I 1979 drakk vi 160 liter helmelk pr innbygger, mens vi i 2010 bare drakk 20 liter.
  • Helsetjenestens driftsutgifter øker prosentvis mest i psykisk helsevern for barn og unge, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og ambulansetjenesten.

Kilde: Helsedirektoratet

Hvorfor er denne artikkelen bekymringsfull?

Hva kan gjøres for å snu denne trenden?

Hva er positivt med artikkelen?

Oppgave idrett og samfunn 10.1, 3ifa og 3ifb

Treningsstudio for barn på åtte år

I mars åpner Arena treningssenter på Klepp, landets første helsestudio tilpasset barn i alderen åtte til 15 år. Bjørn Maaseide er kritisk.

AV: julie teresa olsen

Tredemøller, spinningsykler, vektstenger og mageapparater i barnestørrelse skal gi barn og unge mer lyst til å svette. 10. mars håper Arena treningssenter å åpne dørene til et150 kvadratmeterstort treningsrom spesialtilpasset barn.

NYTT KONSEPT: Shokk heter det nye konseptet som hevder å bekjempe fedme og inaktivitet blant barn.

– Da vi hørte om Shokk tenkte vi at dette var noe vi måtte ha. Jeg er ikke i tvil om at dette er noe som må gjøres for å bekjempe et økende fedme problem blant barn. Og det er ingen skadeeffekt med slik trening så lenge det gjøres riktig, mener Tone Eide, daglig leder på Arena treningssenter.

Målet er å starte samme konsept på Arena i Stavanger så snart det finnes ledige lokaler tilgjengelig.

FORVENTER KRITIKK: Eide legger ikke skjul på at hun er veldig spent på mottagelsen, og innrømmer at hun allerede har møtt skepsis.

– Jeg håper jo at vi blir tatt imot med åpne armer. Men det er klart jeg er forberedt på at folk er kritiske. Vi har ansatte som allerede har uttrykt sin skepsis. Men selv er jeg helt trygg på å starte et slikt treningstilbud for barn, sier hun spent.

Hun har ingen betenkeligheter med å tilby barna personlig trener om de vil ha det. Kroppsfokuset er hun heller ikke bekymret for.

– Instruktørene skal gå i vide treningsklær, og vi er nøye med å ansette folk med sunne holdninger, sier hun. Og mener at treningssentrene ikke kan ta ansvaret for det kroppsfokuset som allerede er skapt av tv og media.

– Vi kan heller bidra til å skape en sunnere holdning gjennom dette tilbudet, sier hun.

GYMTIMEN PÅ HELSESTUDIO: Arena håper å kunne leie ut barnestudioet til skole og SFO på dagtid.

– Tanken er at de kan ha gymtimen sin her hos oss, sier Eide.

I dag må du være 15 år for å trene på Arena. Og er du under 18 år må du har underskrift fra foresatte. Foreldre har ikke adgang til det nye treningsrommet fordi barna skal få trene i fred uten mas fra voksne.

– Dette skal være et fristed for barna. Kun voksne instruktører har adgang, forteller Eide.

300 kroner per måned er den anbefalte prisen på et barnemedlemskap, men Arena vil tilby en noe lavere pris.

Denne reportasjen trykket Stavanger Aftenblad 1.8 2007. Les s 133 i læreboka. Hvordan mener du Arenas konsept passer inn i forhold til retningslinjene for barneidrett. Begrunn svaret ditt.

Når dere har publisert innlegget deres kan dere klikke der inn på:http://www.aftenbladet.no/lokalt/Fagfolk-slakter-barnetrim-2206002.html, her kan dere se hvordan fagfolk reagerte på konseptet.

Oppgave idrett og samfunn 3ifa og 3ifb – Barneidretten

Barneidrett for de dårligste

Barneidretten i Norge er først og fremst lagt opp til de som ikke får det til. Alle får premie, alle får spille, det viktigste er ikke å vinne men å delta. I lagidrettene topper man lagene alt for seint og spesialiseringen må skje mye tidligere hvis vi skal konkurrere med andre land. Idrett handler ikke bare om likhet, den handler også om å vinne. Det er bare en fordel at barna tidlig i livet lærer at livet er en konkurranse. De som ikke gidder å trene og øve utenom de organiserte treningene kann heller ikke forvente å få spille. No pain, no gain! Utøvere som åpenbart ikke har talent må bli fortalt dette på et tidlig stadiet slik at de slipper å sløse timesvis av livet sitt på noe de aldri vil bli gode i. De passer gjerne mye bedre i et skolekorps, en frimerkeklubb eller på speideren. Tell them the truth!

Måten vi organiserer barneidretten på er hovedårsaken til at vi mangler enere og topputøvere i Norge. Vi hevder oss litt innenfor marginale idretter som eksempelvis langrenn men er usynlige i de store idrettene. De beste barna bør spille med de beste og de dårligste med de dårligste. Vinnerne bør få premie. Deler en ut belønning til alle mister jo pokalen eller medaljen sin verdi. Alle er ikke vinnere på idrettsbanen, noen må tape. Hvorfor skal denne sannheten skjules frem til tenåringsstadiet? Mange får jo sjokk i ungdomstiden når laget skal toppes og treningsmengden økes, ikke rart frafallet er stort i denne aldersgruppen.

Vi må innse at folk er ulike og har ulike talent. Noen er gode, noen er mindre gode og noen er håpløse innenfor alle idretter. Vi må våge å gi ulike barn ulike tilbud, først da kan vi gi de virkelig talentfulle et aksptabelt tilbud. Det må være lov å være god!

Kommenter teksten

Hvordan mener du at barneidrett bør drives?

Oppgave idrett og samfunn 20.12 i klasse 2ifa og 3ifb

I dagens dagblad forteller den svenske hockey legenden Petter Forsberg om noe som hendte i OL i Torino i 2006. Les og kommenter teksten.

Forsberg hevder Sverige tapte

med vilje i OL 2006

 Nå gransker hockeyforbundet Slovakia-kampen på nytt.

 (Dagbladet): Svenskene frykter skandale etter at hockeylegenden Peter Forsberg hevdet «Tre Kronor» la seg i en OL-kamp i Torino 2006, for å få enklere motstand i sluttspillet på vei mot gullet.

 

Petter Forsberg hjernen bak svenskenes hockeybragd i Torino i 2006

 

I en SVT-dokumentar som sendes i romjula innrømmer «Foppan» at Sverige ikke ga alt i den siste gruppespillkampen mot Slovakia, for å unngå Canada og Russland i kvart- og semifinale.

– Ja, vi la oss litt mot Slovakia. Hadde vi slått dem, ville det blitt tøffere å komme gjennom hele sluttspillet. Vi diskuterte kanskje litt oss imellom om det nok var bedre om vi ikke gikk ut og tok oss ut altfor mye, sier Peter Forsberg, ifølge Expressen.

Vil se på kampen på nytt

Sverige, som allerede var videre, tapte 0-3 i en svak forestilling, og møtte i stedet Sveits i kvartfinalen. Tsjekkia ble slått i semifinalen,  før svenskene tok OL-gull med seier over Finland i finalen.

– Det finnes vel ingen som hadde valgt Canada og Russland i kvart og semi. Det var intelligent av Sverige å ikke vinne den kampen. Vi gjorde alt som skulle til for å vinne turneringen, sier Forsberg.

Nå reagerer det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF), og vil etterforske Slovakia-kampen på nytt.

 

Uventet Slovakia jubel

– Med den nye informasjonen vi har fått i løpet av helgen, kommer vi til å utrede saken ytterligere. De neste dagene vil vi gjennomgå kampen på nytt internt, sier generalsekretær Horst Lichtner til Expressen.
IIHFs president René Fasel mener imidlertid det kan bli vanskelig å få fram noen ny informasjon.

– Det er veldig vanskelig å bevise at noen har tapt med vilje. Men dette er synd. Nå har vi denne ettersmaken av juks, og det er ikke det svensk ishockey trenger, sier Fasel, som mener Sverige allerede har fått straff for dette.

– Hockeyverdenen tror nå at Sverige jukset, det er straff nok. Det kreves bevis for å gi noen annen straff, og det er vanskelig ettersom Peter Forsberg sier en ting, og de andre spillerne og lederne noe annet, sier hockeypresidenten.

Lite hyggelig

For flere av Foppans landslagskolleger avviser nemlig at det var snakk om å tape med vilje for Slovakia i Torino-lekene.

– Jeg kjenner ikke til at det var snakk om å legge seg, sier Niklas Kronwall til Expressen.

– Dette er en lite hyggelig situasjon, legger Nicklas Lidström til.

Sveriges 0-3-tap for Slovakia ble overvåket av IIHF allerede underveis i februar 2006, etter at landslagssjef Bengt-Åke Gustafsson på forhånd antydet at laget kanskje ikke burde ta ut alt, for å spare seg til kvartfinalene og for å sikre enklere motstand.

 

"Tre kronor" jublet til slutt.

Den gang fastslo forbundet at ikke noe juks hadde funnet sted.

 

Hvordan kan vi si at Sverige brøt med Olympismen?

Hva ville dere gjort i en slik situasjon? Begrunn svaret.

 

 

Oppgave idrett og samfunn 3 klasse, forberedelse før vurdering.

I NIFs formålsparagraf definerer organisasjonen grunnverdiene sine slik: glede, ærlighet, fellesskap og helse. Dette er alle flotte verdier, de er grunnpilarene i norsk idrett.

I norsk idrett er glede en stor ingrediens. Barn og voksne opplever glede ved å mestre, ved spenningen og i fellesskapet. Vi fryder oss i bevegelsen og i samhandlingen med andre mennesker.

Idretten har en oppdragende funksjon i idretten lærer vi gjøre det som er rett. Barn og unge lærer seg gjennom idrett å respektere regler, dommere, med og motspillere. I idretten har vi mange flotte rollemodeller som inspirerer oss til å handle moralsk ansvarlig.

I idretten oppleves fellesskapet veldig sterkt. Idretten er en av de viktigste sosialiseringsarenaer i det norske samfunnet. I idretten konkurrerer vi, vi samarbeider og vi jobber mot et fellesmål. Idretten er for alle. Her stilles det ikke krav til hudfarge eller religion. Innenfor idrett råder toleransen, respekten og rasisme er et ikke tema. I idretten er alle like mye verdt og vi deltar på like vilkår i en rettferdig konkurranse. Alle grupper får tilbud i idretten slik at ingen skal føle seg utenfor.

Idrett fremmer god helse. Helsegevisntene ved fysisk aktivitet er mange. Samfunnet tjener milliarder på at ungdom og voksne regelmessig driver med idrett. Idrettsmiljøet er preget at et sunt kosthold og er et tilnærmet rusfritt miljø. I idretten formidles et sunnt kroppsyn og det legges stor vekt på allsidighet og skadeforebyggende trening. I idretten har vi forbilder som formidler et sunt og naturlig kroppssyn.

Diskuter påstandene i teksten ovenfor. Legg igjen 1 kommentar på minst 200 ord.

Oppgave 3 idrett og samfunn 30.9 Idrett og kjønnsroller

Teksten under er hentet fra Aftenposten. Avisen la opp til en nettprat med daværende fotballpresident Sondre Kåfjord. En av innsenderne etterlyser en kvinnelig trener.

Fotballpresident Sondre Kåfjord svarte leserne om trenerjakten. Les alle svarene!

Publisert: 10.12.2008 kl. 17:00 , endret: 10.12.2008 kl. 17:34

 Denne uken tok han farvel med landslagssjef Hareide. I etterkant har blant annet Kjetil Rekdal anklaget ham og kollegene for manglende kompetanse. Jakten på en etterfølger er i gang for Sondre Kåfjord og NFF-ledelsen.

Under tirsdagens møte avslørte Kåfjord at han allerede har klare krav til en ny sjef:

«Personlig mener jeg egenskaper som tydelighet i sin ledelsesutøvelse, gode kommunikasjonsevner, og evne til å skape begeistring/entusiasme i gruppa er helt sentrale egenskaper «, svarte Kåfjord på spørsmål fra Andreas Knudsen.

Les alle svarene her:

kvinnelig trener

Kunne det vært aktuelt med en kvinne som herrelandslagstrener? Norge er jo et foregangsland på likestilling – kunne ikke dette vært en bra ting?
Fra: Laffen I. Paffen
 
Svar: Hei Laffen! Det er nok litt for tidlig! Sondre
 
Kommenter fotballpresidentens svar. Begrunn enighet eller uenighet. Minst 100 ord.

Oppgave 2 idrett og samfunn 30.9. Idrett og kjønnsroller

Se på videoklippet under og listen (2009) under klippet.

http://www.nrk.no/video/luselonn_i_kvinnefotball/30E4B9F92D480927/

1. Steffen Iversen, RBK: 7 mill
2. Martin Andresen, VIF: 4,5 mill
3. Thomas Myhre, Viking: 4 mill
4. Eirik Bakke, Brann: 3,7 mill
5. Erik Huseklepp, Brann: 3,3 mill
6. Axar Karadas, Brann: 3,1 mill
7. Rune Lange, VIF: 3 mill
7. Vidar Riseth, LSK: 3 mill
7. Roar Strand, RBK: 3 mill
10. Hassan El-Fakiri, Brann: 2,8 mill
11. Marek Sapara, RBK: 2,75 mill
12. Dan Thomassen, VIF: 2,7 mill
13. Njogu Demba Nyrén, Brann: 2,6 mill
14. V.P. Gunnarsson, Stabæk: 2,5 mill
14. Daniel Nannskog, Stabæk: 2,5 mill
14. Andrius Velicka, Viking: 2,5 mill
14. Thomas Holm, Molde: 2,5 mill
18. Kristofer Hæstad, VIF: 2,3 mill
18. Ronny Johnsen, VIF: 2,3 mill
18. Bjørn T. Kvarme, RBK: 2,3 mill
21. Nicolai Stokholm, Viking: 2,2 mill
21. Peter Ijeh, Viking: 2,2 mill
23. Martin Fillo, Viking: 2 mill
23. Allan Gaarde, Viking: 2 mill
23. Shane Stefanutto, Lyn: 2 mill
23. Per C. Skjelbred, RBK: 2 mill
23. Pat Noonan, AaFK: 2 mill
23. Christer Basma, RBK: 2 mill
29. Thorstein Helstad, Brann: 1,9 mill
29. Jan Gunnar Solli, Brann: 1,9 mill

Det er naturlig at det er store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i idretten. Mennene driver idrett på et helt annet nivå og det kreves langt mer for å lykkes. Herreidrett er langt mer attraktivt å se på og genererer følgelig også mye mer penger. Det er markedet som bestemmer også i idretten det må kvinnene finnes seg i å akseptere. At kvinneidrett er så lite attraktiv at det blir vanskelig å drive toppidrett (leve av idretten) er først og fremst kvinneidrettens problem. Kanskje bør det meste av kvinneidretten fortsatt drives på amatørnivå.

Kommenter filmklippet. lønnslisten og kommentaren. Kommentaren din må være på minst 100 ord. Alle lager minst 1 kommentar.

Oppgave 1 idrett og samfunn 30.9. Idrett og kjønnsroller

 I Norge har vi et kjønnsrollemønster. En kjønnsrolle defineres som den summen av forventninger som det knyttes til det å være gutt og mann, og til det å være jente og kvinne. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret står fortsatt sterkt i Norge. Det forventes at kvinnene har hovedansvar for barna de første leveårene, at de har hovedansvar for matlaging og renhold. Mennene har hovedansvar for den økonomiske forsørgingen. Dette gjør at det er langt flere kvinner enn menn som jobber deltid. Barn har tette bånd til mor de første leveår og det er derfor naturlig at mødrene har hovedansvar de første årene. Vasking og matlaging blir også naturlig å ha hovedansvar for siden kvinnen er hjemme store deler av dagen.

Grafen ovenfor viser at menn og kvinner er like aktive i alderen 16-24 år henholdsvis 33 og 31% driver med organisert idrett. Ialderen 25-44 år hvor de fleste stifter familie endrer dette seg. Langt færre kvinner forblir aktive. Dette er en konsekvens av kjønnsrollemønsteret kommentert ovenfor. Kvinner må trappe ned mens mennene fortsetter. Er dette rettferdig?

Diskuter denne problemstillingen. Kommentaren skal være på minst 100 ord.