Frokostklubben 3.0

Frokostklubben 3.0 har allerede holdt det gående en god stund nå og det er på høy tid med en oppdatering. Forventningene foran årets sesong har som vanlig vært høye men har så langt blitt innfridd med god margin. Været har vært aldeles upåklagelig og vi har virkelig fått merket den globale oppvarmingen på kroppen, dette må være framsiden på medaljen. Vi har vært en solid gjeng fra dag 1. Grunnfjellet består av Tu folk men også folk fra andre steder på Bryne har blitt med, det synes vi er veldig gøy, noen dager har helt nye dukket opp noe som er enda gøyere. Den første fasen av frokostklubben har vært noe oppstykket ettersom vi reiste på ferie og består derfor av to bolker. Til tross for noe svakere kontinuitet enn ved foregående sesonger synes vi ikke dette har gått ut over kvaliteten. Foruten en tur til Hardanger i slutten av juli kommer forkostklubben 3.0 til å gå sin gang gjennom hele sommeren. Vi voksne har merket at igangsetting og læring av leker og konkurranser ikke har vært fånyttes, mange av de litt eldre barna har etter min mening blitt veldig flinke til å ta initiativ og organisere. Ekstra kjekt er det å se at barna ser muligheter i miljøet og lager leker og konkurranser selv, kreativitet er en grunnpilar i frokostklubbens verdisett.

Klatring og løping i sandskråninger.

Klatring og løping i sandskråninger.

Mandag 23.6 var premiere dag. Vi tenkte litt «safety first» og satte kursen mot Øksnevad skogen. Vi ble en god gjeng og ungene koste seg i tauene ved gapahuken. Vi voksne satt inne i gapahuken og snakket over rykende varm kaffi. Diskusjonen nådde sitt høydepunkt ta temaet var kjønnsrollemønster og oppgaver knyttet til dette. Etter en stund lekte vi boksen av, her var engasjementet på topp både blant store og små.

IMG_9336

1,2,3 hopp!

1,2,3 hopp!

Dagen etter gikk turen til ærverdige Tinghaug. Da vi endelig nådde toppen var det deilig med frokost og påfyll av væske. Etter frokost utforsket vi tyskerbunkeren og nøt utsikten over verdens beste by, før vi bestemte oss for å gå videre til Krosshaug. Undertegnede uttrykket skepsis til å krysse et beiteområdet med en masse kviger og kyr, men Marianne og Liv Anny var klokkeklare på at skepsisen var ubegrunnet. Etter en kort diskusjon ruslet vi over jordet. Litt anspent gikk jeg med raske skritt med blikket festet mot korset. Det viste seg at damene hadde hatt rett selv om baktroppen nok opplevde kyrne som vel innpåslitne. Ved Krosshaug leste vi litt og fortalte litt før vi snudde og gikk tilbake igjen. Etter å ha kommet velberget over på andre siden slappet vi av i solen og diskuterte lærerstreiken, alle var enige om at lærere er noen supre mennesker som fortjener høyere lønn og som absolutt har gjort seg fortjent til litt avspasering. Det ble også konkludert med at privat sektor ikke når offentlig sektor til anklene. Når alle konklusjonene var på plass ruslet vi fornøyde hjemover.

IMG_9351

Godt fellesskap

I tyskernes solide byggverk

I tyskernes solide byggverk

På den smale vei med korset i siktet.

På den smale vei med korset i siktet.

Dag 3 ble litt av en dag i frokostklubben for nå kom sommerværet for fullt. En hel bøling kjørte kolonne til Gruda med badetøy i bagasjerommene. Det er noe fint med Gruda. Gruda ligger sentralt men allikevel så skjermet. Når en kjører inn mot Gruda og ser gårdene og de velstelte hagene så er det som om freden senker seg i bilen, vi har valgt å kalle denne freden for «Grudafreden». På Gruda råder det enkle livet,man lever av jorda, det er stille og kyr og hester beiter på de grønne slettene, selv om ufreden er rett rundt hjørnet er det som om materilaisme, pengejag, helsehysteri og statusjag ikke eksisterer her.

Grudafreden

Grudafreden

Vi valgte å gå rundt Grudavannet før vi slo oss ned på en liten sandstrand rett i vannkanten. Etter frokost hoppet vi i det som må karakteriseres som «drav»skittent vann. Etter utallige hopp fra flytebrygga måtte vi under håndkleet. Da vi hadde fått tilbake varmen var det klart for Grudaløpet, første mann rundt vannet. Det ble en durabelig batalje der innsatsen og ståpåviljen gjorde inntrykk på en kroppsøvingslærer. Etter løpet hadde ungene fått blod på tann så vi fortsatte med sprint, nå ville også de voksne være med. Dagens høydepunkt var duellen mellom Miriam McNicol og Kjetil Wetteland, begge tok ut alt men Wetteland viste at de gamle fortsatt er eldst. Etter at ungene hadde sprintet fra seg forsvant de inn i skogen der de fant et gammelt sandtak, her fantes nye muligheter. Vi voksne slappet av i solen og var glade over å være til.

Fryd og glede

Fryd og glede

Vi fikk mersmak på bading og tok derfor turen til Borestranda dagen etter. I fantastiske omgivelser nøt vi frokosten vår før de ivrigste sprang og hoppet i bølgene. Etter at de hadde fått varmen, rigget lærer Olsen opp et fotballmål og en ny VM kamp var igang. Full innsats, taklinger, skudd og driblinger det var nesten som å være på Cobacabana. Etter fotballkampen løp barna i sandskråningene før det slo seg til ro med å bygge sandborger med vollgraver. De aller minste puslet med spann og spade. Vi voksne koste oss på teppene mens gårsdagens VM kamp ble analysert.

IMG_9429

 

Frokost ute er digg!

Frokost ute er digg!

Denne badekåpa er i flittig bruk denne sommeren

Denne badekåpa er i flittig bruk denne sommeren

1 juli satte vi kursen mot Melsvatnet nok en gang i godt sommervær. Etter en god tur satte vi oss ned og spiste frokost før ungene fikk av seg klærne i en fart. Noen av guttene insisterte på at vannet var glovarmt. Etter bading var det duket for steinkasting. Konseptet går ut på at steinen skal kastes inn i en pyramide som er tegnet i grusen, jo høyere en kaster i pyramiden ut å havne utenfor jo mer poeng får man. Også her var innsatsen og ikke minst konsentrasjonene upåklagelig. Etter en lang seanse med presisjonskasting begynte vi å traske hjemover.

One happy family

One happy family

Konsentrasjon

Konsentrasjon

IMG_9485

Neste dag tok vi turen til Refsnesstranda men denne gangen hadde meterologene bommet relativt grovt. I frisk bris og 12 grader ble det kaldt i shortsen. Løsningen ble friidrettsstevne umiddelbart etter frokost, det skal også nevnes at noen faktisk rakk og bade i mellomtiden. Vi ble vitner til flere interessante øvelser, sprint, langløp, bakkeløp, stafett og lengde. Barna løp og hoppet mens vi voksne heiet, målte og motiverte. Resultatet ble mange flotte prestasjoner og trøtte bein.

De minste i livden

De minste i livden

Mike Powell i farta!

Mike Powell i farta!

Bakkeløp, lærer Olsen på toppen

Bakkeløp, lærer Olsen på toppen

Etter en kort pause delte vi inn i to lag og spilte fotball, Brasil vant til slutt den jevne bataljen mot Argentina med 3-2 etter to scoringer av Neymar og en av Oscar, mens Messi og De Maria scoret for Argentina. Etter kamplsutt gikk vi nokså utslitte mot bilene. Etter lunch reiste vi på ferie og ble borte til 13.7, i denne perioden ble det tatt initiativ til frokostklubb i Kleppelunden, rapportene konkluderte med at familien Sandsmark hadde hatt det kjempefint.

Neymar og Oscar

Neymar og Oscar

Mandag 14.7 startet vi på igjen, denne gangen gikk turen til Orrestranda. VM finalen hadde satt spor hos familien Mong, både Kaleb og Levi sov da Corollaen putret ut av gårdsrommet. På Orrestranda koste vi oss med god frokost før morgenbadet. Etter badingen ble det løping i sandskråninger og fotball for de eldste mens de yngste koste seg med spann og spader. Vi voksne drøste, jeg ble oppdatert på det svenske skattesystemet, morfinens virkninger og mye mer. Da det begynte å dryppe lett fra himmelen ruslet vi mot bilene fulle av sand.

Badeløver

Badeløver

Ett klassisk frokostklubb syn

Ett klassisk frokostklubb syn

Med krysset i blikket!

Med krysset i blikket!

Idag regnet det da vi stod opp og flere i Mong familien fryktet at det «bare» ble oss idag. Vi tok grundig feil, 8 biler parkerte ved Njåskogen. 1 av bilene hadde vi ikke sett før noe som var ekstra hyggelig. Da jeg etter en kort introduksjonssamtale kunne konstatere at fruen i familien hadde 50 NM gull, steg stemningen enda noen hakk. Etter ca 0,7 km gange tok vi inn i skogen. Det første som skjedde var at vi oppdaget en padde som flere av barna ville holde i hendene. Heldigvis hadde vi med oss journalist og redaktør Øyvind Sandsmark som straks advarte mot den norske padden som hadde ryggen full av giftige kjertler, padden kom seg raskt i sikkerhet.

IMG_9698

Etter frokost lekte vi gjemmeleken og 1,2,3 rødt lys før vi satte punktum med konglekasting. På vei hjemover konkluderte vi med at det ikke finnes dårlig vær bare dårlige klær.

Dagens mester

Dagens mester

 

IMG_9708

Vi for vår del har storkost oss til nå og synes at det er kjempestas at så mange vil være med oss på tur. Vi håper godværet fortsetter og gleder oss til nye frokostklubb øyeblikk!

Hva skal vi med Syden....

Hva skal vi med Syden….

Lyset fra Himmelen ned til oss!

Lyset fra Himmelen ned til oss!

Reklamer

Fotball – linja i England

Onsdag litt over sju tok vi av fra Sola flyplass, etter å ha blitt noe forsinket. Flyet vi skulle tatt ble skadet av lyn, så Norwegian satte opp ett annet fly til oss. 1 time og 45 minutter senere landet vi i London. Alle kom velberget gjennom passkontrollen, på vei til denne hilste vi på vår gamle elev John Ripland gjennom glassveggen. John studerer nå sportsjournalistikk og var mest sannsynlig på vei hjemover. Etter at alle hadde fått igjen bagasjen fant vi bussen og kjørte mot Europa Lodge Hotel i Crawley ca 20 minutter fra Gatwick. Vår bussjåfør er ingen hvem som helst vår venn Paul fra Newcastle har kjempet i Falklandskrigen, Gulf Krigen og Londonderry for the British Empire, vi kan med andre ord være sikre på at han har vært ute en vinterdag før, og vi føler vi er i trygge hender.

Paul har levd opp til forventningene så langt.

Paul har levd opp til forventningene så langt.

Etter å ha slengt koffertene inn på rommet bar det inn i spisesalen. Ingenting er bedre enn å avslutte en litt slitsom dag med ett varmt måltid. Rundt bordene gikk drøsen og jeg tror alle var fornøyde med å ha kommet frem. Etter middag ble det mer sosialisering og en del kortspill før det bar i loppekassen. Ifølge Mr Berntsens nattrapport oppførte elevene ved Bryne VGS seg eksemplarisk første natten «over here».

Spis, drikk og vær glad står det i Lukasevangeliet.

Spis, drikk og vær glad står det i Lukasevangeliet.

Neste dag begynte med en solid engelsk frokost og vi lærere var litt imponert over at alle elevene innfant seg i spisesalen før 09.00. Etter frokost stod trening på programmet. Undertegnede og Tjåland hadde gjort litt research på Google map og Tjåland hadde endatil printet ut kart, hvor han hadde markert ut med kulepenn hvor vi skulle løpe. Med friskt mot la vi i vei mot noe som lignet Sherwood skogen. Ved inngangen til skogen ble vi møtt av to skilt som noen av elevene uttrykte litt bekymring ovenfor. Undertegnede forholdt seg taus mens Tjåland ifølge elever sa: «Ferdig arbeid».

Første pekepinn på at noe var på gang.

Første pekepinn på at noe var på gang.

Dette skiltet var litt mer direkte i tonen, men uten å skremme the Norwegian viking.

Dette skiltet var litt mer direkte i tonen, men uten å skremme the Norwegian viking.

Etter at det første skiltet ble føyset vekk med vyer om nordmenn på tur og skremselpropaganda ble elevenes bekymring enda større ved synet av det siste og tredje varselskiltet. Etter å ha betraktet skiltet en stund konkluderte Tjåland med «de e godt alt, lets go, ingen fare» fast bestemt på å fortsette som planlagt. Noe nølende fulgte noen og tretti elever etter sine tre besluttsomme ledere inn i de britiske skoger.

En siste advarsel........

En siste advarsel……..

En offensiv gjeng.

En offensiv gjeng.

Etter å ha løpt et godt stykke inn i skogen begynte roen å legge seg, Tjåland hadde hatt rett dette var ingenting å bekymre seg over. En stille overbevisning om at allemannsretten nå hadde blitt ett globalt fenomen spredte seg i gruppa. Undertegnede førte an tett fulgt av en pigg Alf Ingve Berntsen, stillheten ble imidlertid brutt av en motordur som kom nærmere og nærmere. Etterhvert viste en vinrød pickup seg ned i bakken. Med ett ble de tre handlingskraftige lærerne en smule usikre. Den litt eldre mannen i pick upen så ikke videre glad ut, og undertegnede bestemte seg for øyeblikkelig å knytte skolissene. Heldigvis tok Mr Berntsen ansvar som vanlig. Da den noe iltre oppsynsmannen rullet ned vinduet hørte jeg Alfi stille vedkommende følgende spørsmål: «Is this is private area?» Det var tydelig at oppsynsmannen ble overrumplet av spørsmålet som etter skiltingen skulle ha hatt ett opplagt svar. Mr Berntsen benyttet denne kunstpausen til å innynde seg ytterligere. » You can be shot out here» avbrøt oppsynsmannen. Hva Alfi svarte fikk jeg av ulike grunner ikke med meg, men hele bataljonen tverrvendte like etter og satte kursen for hotellet.

Det går rykter om at Tjåland skal ha sagt sorry til oppsynsmannen

Det går rykter om at Tjåland skal ha sagt sorry til oppsynsmannen

Etter den noe famøse løpeturen var vi klar for styrketrening utenfor hotellet. I morgendisen ble vi enige om at dette var tryggere. Etter god innsats fra samtlige bar det i dusjen.

En dag uten trening er en dag uten mening. Simon Stapnes kom ikke med på bildet.

En dag uten trening er en dag uten mening. Simon Stapnes kom ikke med på bildet.

Etter rask dusj, utsjekking og lunch satte vi kursen for London. Først shopping så White Hart Lane. Vel fremme parkerte vi like ved Oxford street og målrettede og ivrige elever stormet mot deres Mekka. Her kan det være passende med en liten tankepause. Er det ikke forbausende hvordan markedskreftene har gjort en aktivitet som i sin natur er grenseløst egoistisk til noe som er sosialt akseptert. Ordet shopping kamuflerer en deprimerende sannhet, shopping handler om å kjøpe ting man ikke trenger til seg selv. Shoppingtur til London høres jo unektelig mye bedre ut enn kjøpetur til London, nok tanker, vi lever jo tross alt i 2013 som folk sier.

Oxford street her kommer vi!

Oxford street her kommer vi!

Når den viktigste hendelsen i menneskenes historie blir redusert til en shoppingdestinasjon, ja  jeg skal ikke si mer.

Når den viktigste hendelsen i menneskenes historie blir redusert til en shoppingdestinasjon, ja jeg skal ikke si mer.

Inne i Oxford street forvandles elevene til effektive, fokuserte, engasjerte, selektive og ikke minst konsentrerte konsumenter. Inne på sportsdirect.com okkuperes omkledningsrom og det svettes og stresses. Det formelig ryker av VISA kortene. Undertegnede som mangler de unges kjøpekraft konsentrerer seg om varer som er merket med grønne lapper.70%

For alle som skulle være tvil: Alfi holder seg jammen godt. Shopping kunne visst være gøy allikevel.

For alle som skulle være tvil: Alfi holder seg jammen godt. Shopping kunne visst være gøy allikevel.

I etterkant av shoppingen fikk vi som ventet de første tidsoverskridelsene, disse var imidlertid mindre enn forventet. 6 unge damer var lovlig sent ute, men ifølge ansiktsutrykkene var det vel anvendt tid. Etter shoppingen var vi klare for kamp. Etter en god engelsk burger gikk veien inn til en av de mest sagnomsuste baner i det britiske ligasystemet. Den store sensasjonen var Mathias Leidlands kjøp av en vaskeekte Tottenham drakt.

Fotball handler om mye mer enn selve spillet.

Fotball handler om mye mer enn selve spillet.

Etter kampen kom alle seg velberget i bussen og en lang ferd mot Manchester var igang. Slitne, trette og noen overtrette elever ankom hotellet i firetiden og sannsynligheten er stor for at de fleste sovnet relativt raskt. Alarmene pep allerede fem timer etterpå, litt for tidlig for noen så Mong og Tjåland måtte ta fatt på turens første vekkerunder. Vi skal ikke nevne navn men Hå og Egersund kom dårlig ut idag.Frokost

Etter frokost satte vi kursen for Manchester og The National Football Museum. Til tross for lite søvn virket de fleste noenlunde opplagte. Museumet kunne skilte med noen virkelig gjeve objekter. Vi delte oss i to grupper og ble guidet på fortreffelig vis. Vi fikk et godt innblikk i hvordan «our beloved sport» har utviklet seg i forhold til utstyr, fysiske krav, sikkerhet, profesjonalitet, treningsmetoder, kamparrangement, supporterkultur og mye mer.

Her er ballen som ble brukt i finalen i historiens første VM sluttspill

Her er ballen som ble brukt i finalen i historiens første VM sluttspill

Her er badeballen som ble ett mareritt for Pepe Reina.

Her er badeballen som ble ett mareritt for Pepe Reina.

Maradonnas drakt mot England under VM Mexico i 1986.

Maradonnas drakt mot England under VM Mexico i 1986.

Etter museumsbesøket var det duket for mer shopping. Paul kjørte oss til ett ganske nytt kjøpesenteret med det famøse navnet Trafford center. Leie og trøtte elever ble forbausende raskt forvandlet til fokuserte rovdyr da bussen parkerte foran senteret som får Kvadrat til å ligne en lekehytte. Fulle av energi formelig løp elevene fra oss og inn i kjøpeland.

Ikke akkurat M44.

Ikke akkurat M44.

Pål var ett av de mest aggressive rovdyrene, her er han godt igang med dagens fangst.

Pål var ett av de mest aggressive rovdyrene, her er han godt igang med dagens fangst.

Etter shoppingen var vi klar for en ny treningsøkt. Klok av skade ble treningen unnagjort innendørs. Innsatsen var varierende, men alle gjennomførte. Etterpå hoppet vi i bassenget og støle muskler fikk restituere i boblebadet til slutt.

Engasjerte samtaler om Bryne FK sammen med Vetle og Andreas.

Engasjerte samtaler om Bryne FK sammen med Vetle og Andreas.

Etter trening spiste vi middag, på menyen stod kalkun, men det var også mulighet for å få koteletter og fisk. Etter at middagen var fortært var det klart for sosialt lag. Mennesker fungerer som fint supplement til den moderne formen for sosialisering. Det nye sosiale samspillet som er i ferd med å etablere seg er i stor grad preget av stillhet.

Jeg vet ikke helt om den digitale kommunikasjonen helt klarer å erstatte den menneskelige.

Jeg vet ikke helt om den digitale kommunikasjonen helt klarer å erstatte den menneskelige.

Klokka 21.30 startet kveldens quiz. Engasjementet og konsentrasjonen var imponerende den lange dagen tatt i betraktning. Spørsmålene skulle representere ett tverrsnitt av norsk ungdoms virkelighet i 2013, etter lyden, summingen og svarene å dømme lyktes vi ganske bra.

Dette laget fungerte godt sammen.

Dette laget fungerte godt sammen.

Klarer du dette også John?

Klarer du dette også John?

Ca klokka 22.30 ble siste svarark levert. En lang dag er over og vi lærere kan i hvert fall skrive under på at det har vært en lang men innholdsrik dag. Det er et privelegium å få være på tur med så mange flott og gilde ungdommer, vi gleder oss til fortsettelse spesielt til imorgen, da står Liverpool Academy, Anfield og Luis Suarez på menyen. Vil avslutte med noen ord fra Sir Alex Ferguson som jeg bet meg merke i på museumet idag.

Ferguson_2På vei til Liverpool imorgen utfordrer jeg herved lærere og elever til å reflektere litt over hva hardt arbeid innebærer for den enkelte, enten det gjelder hjemme, på skolen eller i idretten. Over og ut!

Frokostklubben 2.0, uke 6 og 7, The End

En ny sesong av frokostklubben er nå over. For oss har denne sommeren vært ett lite eventyr, jeg tror sommeren 2013 er noe jeg vil huske tilbake på med glede så lenge jeg lever. Det har vært masse fint vær, mange flotte opplevelser og vi har fått være del av mange ulike og flotte fellesskap. Vi har lært mye om oss selv og våre medmennesker.

IMG_7657

Iløpet av sommeren har jeg, Olene og ungene fått lov til å bli bedre kjent med mange naboer og knyttet helt nye relasjoner og bekjentskaper, dette er en viktig verdi for oss som familie og det er ingen tvil om at frokostklubben har vært en super arena til nettopp dette.

Etter å ha smurt i overkant av 400 skiver og 100 knekkebrød, pakket sekken over førti ganger for å så pakke ut igjen, gått og løpt utallige kilometre sitter jeg igjen med en følelse av å ha fått enormt mye igjen. De to siste ukene har som resten av sommeren for vår del vært begivenhetsrike.

IMG_6626

Etter besøket i vindmølleparken gikk turen til Grude gartneri. Iløpet av dagene på Åpta bibelcamping ble vi invitert av Odd og Leiv Johan Grude til gartneriet. De lovet så mye friske grønnsaker som vi orket å spise.

IMG_7588

Vi ankom gartneriet i strålende vær og de fleste av ungene entret fotballbingen med naturgress. Her gikk det unna før frokost og et eldorado av oppskårne grønnsaker ble fortært. Etter frokosten viste Odd oss rundt i gartneriet og ungene fikk se at agurker og tomater kommer fra planter og ikke fra butikken. Under seansen avslørte Grude god pedagogisk formidlingsevne.

IMG_7601

IMG_7594

Etter touren boltret ungene seg i fotballbingen, på tennisbanen og på krokettbanen. Midt i leken ble vi overrasket av et heftig regnskyll som satte ett naturlig punktum for en meningsfull formiddag.

IMG_7608

Etter Grude gartneri satte familien Mong kursen for Egersund og Refve familiens hytte på Koldal. Sammen med familien Espedal gikk første frokostklubb tur i Egersund til «Vannbassengan» nærmere bestemt Edmundsbu eller Låvaberget for de som er lokalkjent. Representanter fra Hatleskog familien og fra to Pedersen familier var også klar for frokost, Løvbrekke familien glimret med sitt fravær. Som alltid i Egersund skinte sola og vi storkoste oss. Først frokost, så boksen av , så trening i de nye apparatene før vi avsluttet med ett forfriskende bad.

IMG_7645

IMG_7655

Forsynte og fornøyde spaserte vi ned mot parkeringsplassen, nå ventet jærbakst fra Kalle, frityrstekt fisk fra Fonnbua og grillpølser fra Grøsfjeld, Egersund oser som alle vet av gode råvarer.

IMG_7659

Neste dag bestemte vi oss for å dra til Kulpene på Grødem. På vei ned fra hytta ble vi igjen koblet på omverdenen og kunne lese at avdeling Jæren skulle til Fuglaparken på Nærbø. Vi kunne stolt konstatere at det igjen var to operative frokostklubbenheter.

IMG_7668

Selv om det ikke var sol ved kulpene var temperaturen upåklagelig. Etter frokost lekte og badet ungene i kulpene mens vi voksne «drøsde». Familien Pedersen benyttet anledningen til å invitere familien Mong og Espedal på hjemmelagede berlinerboller. Bollene laget av altmuligmannen Bjarte Pedersen smakte utmerket og gikk ned på høykant. Vi avsluttet seansen med å bade i regn i et vann jeg ikke husker navnet på oppe på Veshovda. Ifølge rapportene fra Nærbø hadde også avdeling Jæren hatt en flott formiddag.

IMG_7664

Siste tur i Egersund skulle gå til demningen oppe ved Koldal men grunnet anleggsarbeid ble frokosten inntatt like ved innkjørselen. Vinden stod godt på og særlig Kaleb ivret etter å bryte opp. Etter en rask frokost gikk vi mot Kydlandsvatnet hvor vi badet. Noen brukte lenger tid ettersom det bugnet av blåbær langs veien.

IMG_7690

IMG_7704

Etter å ha pakket ut og kommet oss inn i jærmodus bestemte vi oss for at Selandskogen skulle være neste turmål ettersom værmeldingen for denne dagen var nedslående. I øsende regnvær kjørte vi mot Essoen og undertegnede forberedte tre skeptiske gutter på at vi idag nok ville bli alene.

IMG_7705

Gleden var imidlertid stor da to biler stod og ventet på Essoen, like etter vi hadde parkert ved Selandskogen sladdet også Madland inn. «Hvor er alle damene henne?» Spurte Glenn med ett glis da han åpnet bildøra.

Seland

Fire standhaftige fedre og en skokk med unge la ivei innover i skogen i det vi kan kalle plaskregn. Selv om vi etterhvert søkte ly for å spise frokost inne i den mørke granskogen pisket regnet mot regntøyet. Det ble en fuktig frokost, før vi lekte 1,2,3 rødt lys, gjemmeleken og tampen brenner. De eldste guttene hadde med seg spikkeknivene og rensket en del greiner for bark. På turen hjemover kunne en merke at det ikke var damer tilstede. Ipswich Town, Bobby Robson, Arnold Muhren, Frank Tjiisen, Mick Mills, John Wark, Paul Mariner, George Burley og Marcus Stewart dominerte samtalen.

seland2

Konklusjonen da jeg satte meg i bilen var at mitt eget regntøy ikke holdt mål mens refleks regntøyet til ungene bestod testen. Videre konkluderte jeg med at det er voksne som er redd for regn ikke unger.

Dagen etter var det meldt betydelig bedre vær og vi tok turen til Norsk luthersk misjonssambands utmerkede leirsted Holmavatn. Etter frokost spilte vi fotball og badet, da vi satte oss glade og fornøyde i bilene begynte det å hølje ned…

IMG_7713

IMG_7719

Regnet fortsatte også neste dag da turen gikk til Åsenvatnet. Fjorårets ivrigste frokostklubbere Bjørn Ingvar og Frida Kydland debuterte for året nå også med mor med på laget. Selv om regnet økte på var humøret upåklagelig. Høydepunktet var da Jakob Aardal tok frem fotoapparatet han fikk til komfen og knipset noen bilder som han skulle fremkalle. Å høre lyden av film som blir trukket fremover gav oss en trygghetsfølelse og minte oss om oppstillingsbilder og smil foran mor og fars fotoapparat.

IMG_7751

Elia som hadde et ublidt møte med spikkekniven i uke 1 bestemte seg for ett nytt forsøk, ikke uventet ble det ett nytt kutt i fingeren og tårer.

IMG_7750

Da det regnet også neste dag kunne vi for første gang konstatere at vi reiste alene fra oppmøtestedet.»Vi får gjøre det beste ut av det» sa mor og det gjorde vi sannelig. Da vi gjorde opp leir i sanddynene på Refsnesstranda klarnet været opp og vi kastet regnklærne, etter en stund fikk vi også besøk av Rimestn.

Refsnes 1

refsnes 3

Etter å ha vasset litt i bølgene bestemte vi oss for å arrangere friidrettsstevne. Vi sprintet og hoppet i sanden til vi ble ganske utslitte. De to voksne kunne begge konstatere at pilen peker nedover utifra et fysisk perspektiv. Det var også stas at en kusk og en hest travet frem og tilbake mens vi var der.

refsnes 2

Den nest siste turen skulle egentlig ha gått til Longavatnet på Undheim men ettersom undertegnede hadde slurvet med forarbeidet endret vi turmål til Tjåland istedet. Vi gikk traktorveien inn mot «Ulvarudlå», etter en god kilometer campet vi.

IMG_7769

Etter frokost la ungene ut på klatretur opp langs et fjell jeg ikke vet navnet på. Da jeg så ungene som skuet ned på oss fra fjellet ble jeg glad og imponert. Hva skal en med dataspill når man har fjell? Etter at Ådne Søyland hadde lokalisert og fått med seg all ungene ned fra fjellet bar det hjemover, Borghild, Jens og Ole var med for første gang dette året.

Ulv1

I år som ifjor gikk den siste turen til Steinkjerringå. i Strålende sol la vi på vei. Følget bestod av familiene Mong, Dale, Teigen og Karlsen. Frokosten ble inntatt underveis i løypa.

IMG_7773

Turen frem og tilbake gikk smertefritt og jeg må si at jeg ble mektig imponert av ungene spesielt av Markus på to og Anton på tre. 6 kilometer i ulendt terreng er ikke å kimse av.

Steinkjerringå1

Etter turen spilte vi fotball og badet. På vei hjem stoppet vi på kiwien på Nærbø og nøt belønningen. Hva smaker bedre enn is når en har haugevis av kilometer i beina?

steinkjerringå2

Punktum for frokostklubben 2.0 ble satt på Soma gård. I strålende sol lekte vi og koste oss. De fleste av oss hadde med grillmat, stemningen var god i frokostklubb gapahauken. Da klokka tikket mot fem satt vi oss i corollaen med kurs for Jæren, ettermiddagen ble avsluttet med ett bad i Grudavatnet.

IMG_7798

Jeg tror de aller fleste hadde en super dag på Soma gård. Jeg syntes det var en knallbra avslutning og har allerede begynt å glede meg til frokostklubben 3.0.

IMG_7808

IMG_7828

Livet er enten et dristig eventyr – eller ingenting.

Helen Keller

IMG_7803

Tro, håp og kjærlighet

For litt over 20 år siden gikk jeg inn i et slags merkelig forhold. Et avstandsforhold. Jeg fikk en relasjon til noe, en relasjon som ble sterkere og sterkere. Det er merkelig å bli glad i noe som er langt unna. Tusenvis av nordmenn lever i et slitesterkt forhold til en engelsk fotballklubb. Mange av oss opplever uttallige nedturer, men forholdet består. Norske menns forhold til engelske fotballklubber et motsatsen til moderne norske ekteskap.

Liverpool city

Jeg tilhører en skare av lengtende. Vi lengter etter gjennopprettelsen. Vi er som sårede dyr, vi har gått krumbøyd ganske lenge nå. Vi tviholder på en svunnen tid og lever og ånder for nostalgien. Vi har smakt på noe fantastisk som vi ikke lenger har tilgang på. Vårt varemerke, vårt image har blitt noen andres.  Til tider er vi bitre og nesten hatefulle, vi lengter sårt etter den dagen alle united flir skal forsvinne som dugg for solen for en stund. Noen av oss ser på bilder og leser om kamper og øyeblikk vi selv ikke fikk oppleve. Vi leser om Keegan, Heighway, Neal, Kennedybrødrene, Clemence, Hughes, Smith, Thompson, Lee, Case, Callaghan, Souness den undervurderte men eminente McDermott og selvsagt kongen Kenny Dalglish. Vi ser Kennedy skyte fra død vinkel mot Real Madrid på Wembley, vi ser den avskrevne Tommy Smith stige til værs og stange inn spikeren i kista mot Allan Simonsen og Berti Vogts. Vi har tårer i øynene. Tenk om  bare vi hadde levd da. Vi er Liverpoolsupportere.

Terry McDermott

Jeg vokste opp i et nabolag der det meste handlet om fotball og der Liverpool ble laget til de fleste av oss. Grunnene til nettopp det er nok mange. Den viktigste faktoren i mitt nabolag var at daværende ungkar og fotball entusiast og eier av et skysport piratkort Kjell Åvendal, nå gift tobarnsfar og primus motor i EIK var nettopp Liverpool supporter. En annen særdeles viktig faktor var at Liverpool var veldig gode på slutten av 80 – tallet. Vi hadde ingen betenkeligheter med å gi oss hen til den skitne og fattige byen med med det fantastiske fotballaget. Vi var overbevist om at vi skulle leve lykkelig alle våre dager…Vi tok feil, skammelig feil.

Nabolaget på fotballtur til England

Nabolaget på fotballtur til England

Jeg vil i det følgende gjøre rede for et ekteskap som har hatt flere vonde enn gode dager. Nabolaget på fotballtur til England Den første Liverpool kampen jeg husker noe fra er FA – cupfinalen mot Everton i 1989. Den hjemvendte sønnen Ian Rush ordnet 3-2 sier etter ekstraomganger og guttene fra merseyside kunne avslutte et mørkt kapittel i klubbens historie med et bredt smil om munnen.  John Barnes, Peter Beardsley, Ian Rush og alle de andre gjorde sitt til etableringen av et kjærlighetsforhold. Etter litt om og men kunne jeg stolt entre naturgressbanen rett over veien der vi bodde i en vaskeekte Liverpool drakt. Liverpool var best i England og vi var ovebevist om at de hadde vært best i Europa også hvis de bare hadde fått lov til å delta.

Jeg forstod aldri hvorfor den eminente Hansen la opp. For noen drakter!

Jeg forstod aldri hvorfor den eminente Hansen la opp. For noen drakter!

Året etter Hillsborough ble et jubelår. Liverpool vant ligaen foran Aston Villa, vi hadde verdens beste angrepsspiller i John Barnes og den beste manageren i Kenny Dalglish, stjernene glimtet i horisonten. Jeg forstod aldri hvorfor den eminente Hansen la opp. For noen drakter! 1991 ble vendepunktet for oss og Liverpool FC. En sliten Kenny Dalglish trakk seg som trener etter årskiftet og et Arsenal med et forsvar og en keeper som aldri slapp inn mål vant serien komfortabelt. Den forferdelig George Graham som hadde sørget for det unevnelige to år i forveien hadde gjort det igjen, men denne gangen var det ikke uflaks og udyktighet som gjorde at seieren glapp, vi tapte for et badre lag som slo oss både hjemme og borte den sesongen. Adams og hans medhjelpere Bould, Dixon, Winterburn og Seaman gav mange av oss utallige mareritt. Sjefen for «the fabulous four» Selv om klubben gjorde alt for å overtale Dalglish til å fortsette sa skotten takk for seg, hva nå?

Sjefen for "the fabulous four"

Sjefen for «the fabulous four»

Svaret ble en annen skotte. Han var selve personifiseringen av suksess i britisk fotball. Vinner av ligaen, FA cupen, ligacupen, serivennercupen, han var sågar en av de få briter som lyktes på kontinentet. Som trener hadde han vært en umiddelbar suksess. Graeme Souness virket som det opplagte valg. Midtbanestrategen som hadde styrt Liverpool med jernneve i klubbens kanskje mest suksessrike periode. Dette måtte jo bli bra.

Suksessen

Suksessen

Souness ble alt annet enn bra. Vi sperret opp øyenbrynene da han solgte Beardsley til Everton for småpenger. Inn kom Jimmy Carter, Mark Walters, Mark Wright og Dean Saunders. Senere ble Staunton og Houghton solgt til Aston Villa, McMahon forsvant til City. Inn kom Liverpooldødaren Michael Thomas. 92 ble et trist år for klubben. For første gang på en mannsalder var klubben totalt utenfor gullkampen. John Barnes gikk skadet og Dean Saunders som ble hentet for 2.9 mill pund og ny overgangsrekord slet med å score. Souness fikk hjerteproblemer og kontroversielle episoder som gikk på privatliv og lederstil lakk ut i pressen. Redningen ble noen nye unggutter som så ut til å bli bra. Jamie Redknapp, Don Hutchison og Steve McManaman gjorde sitt til at vi hadde troen på at ting skulle gå bedre året etter. Seier i FA cupfinalen der McManaman var best bidro til at optimismen steg ytterligere.

Don Hutchinson pisset i et galss for mye og forsvant dessverre raskt ut dørene

Don Hutchinson pisset i et galss for mye og forsvant dessverre raskt ut dørene

Souness slo overgangsrekord også året etter da han hentet Paul Stewart fra Spurs for 2.5 mill pund,(den dyreste midtbanespiler noensinne da) dette var mannen som skulle erstatte McMahon. David James ble hentet fra Watford, han skulle erstatte en aldrende Grobbelaar. Det ble et fryktelig år. Ingen trofeer og ute av tetkampen lenge før jul. Beardsley scoret jevnt og trutt i Everton, Houghton og Staunton storspilte i Aston Villa som ble nr 2 og McMahon styrte midtbanen i City. Det verste var imidlertid at Manchester United storklubben med all bomkjøpene og alt støyet som aldri lyktes faktisk hadde lyktes. Med en streng skotte bak roret hadde vi kjent pusten i nakken en stund. Seier i FA cupen i 90 og cupvinnercupen i 91 hadde gitt oss noen signaler på hva som var i vente, andreplassen i 92 bak Leeds bare bekreftet frykten. Nå var den et faktum, nå var det Uniteds tur til å ta frem gliset. Vi med Candy drakter måtte bare svelge stoltheten og vente på neste år.

Stewart var et verre kjøp en Kozma og Piechnik, han kostet så mye mer.

Stewart var et verre kjøp en Kozma og Piechnik, han kostet så mye mer.

94 ble Souness sitt siste år i klubben. Carlsberg, Ruddock, Dicks og Clough kunne ikke rede regimet og klubben så seg nytt til å gjøre noe de ikke hadde gjort på lenge nemlig å tvinge Souness til å forlate sin post. I Blackburn satt en spent Kenny Dalglish og ventet på telefon fra klubben i hans hjerte, men ingen telefon kom. Valget falt på et annet «boot room» medlem   Roy Evans. Ikke spennende tenkte vi men kanskje rett.

Dicks konkurrerte med Mølby når det gjaldt antall kilo

Dicks konkurrerte med Mølby når det gjaldt antall kilo

Liverpool ble bedre under Evans og spilte til tider veldig god fotball. Barnes ble aldri den samme etter skaden og ble flyttet inn sentralt hvor han fikk en ny vår. Redknapp, McManaman, Jones og James ble bare bedre og bedre. Det beste av alt var imidlertid den loklale sensasjonen Robbie Fowler her hadde vi en spiller som kunne overgå Rush. To åpenbaringer i rødt, som antagelig var litt for glade i det gode liv. Vi hadde mange gode spillere under Evans som gav oss noen fine opplevelser. Spesielt godt husker jeg 4-3 kampene mot Newcastle. Dessverre er det nedturene jeg husker best, tapet i FA cup finalen mot United i 96, tapene mot Cowentry, Wimbledon, Southampton og alle de andre lagene vi måtte slå for å hjenge med erkefienden litt lenger nord. Evans ble en nesten figur.

Evans likte godt nordmenn og hentet Kvarme, Kippe og Leo, sistnevnte måtte han forsvare ovenfor en rasende Steinar Bjørnstøl på Stedet i Oslo.

Evans likte godt nordmenn og hentet Kvarme, Kippe og Leo, sistnevnte måtte han forsvare ovenfor en rasende Steinar Bjørnstøl på Stedet i Oslo.

Det ble en ligacuptriumf i 95 men det var for magert. Det ble for mange nestenkjøp. Babb, Scales, Collymore, Berger, Murphy og McAteer. Den spennende 3-5-2 formasjonen med vingbacker var ikke så spennende lenger. Gutta ble kalt for Spice boys, hadde Evans stor nok innflytelse i spillergruppa? Vi var usikre.

Collymore var god sammen med Fowler, pengene fikk vi også tilbake da han gikk.

Collymore var god sammen med Fowler, pengene fikk vi også tilbake da han gikk.

Motparten i nord virket å ha full kontroll. Mens Liverpool hadde hentet Stewart hadde Ferguson hentet Cantona for halve prisen. Ungutter som Giggs og Sharpe bel holdt i sjakk med jerndisiplin lokomotivet, hadde høy fart og durte over Liverpools hvite dresser i 96. Det opplevdes smertefullt. Når skal dette snu? Lurte vi.

The Spice boys

The Spice boys

Klubben hentet inn Gerard Houllier fra Frankrike. Det var nye impulser vi trengte. Houllier fortrengte raskt gentlemannen Evans som forsvant ut bakdøra. Nå skulle det bli andre boller. Inn kom nye krav til holdninger, livsstil og seriøsitet, var det ikke dette klubben trengte? Houllier ble noe som lignet en suksess. Gapet frem til United og etterhvert Arsenal som hadde fått en ny renessanse under Wenger ble stadig kortere. Spillere som Hypia, Westerveld, Babbel, Hamann og Smicer gav oss håp om bedre tider. I tillegg kom en ny generasjon spillere opp fra egne rekker, Owen, Carragher, Matteo og Gerrard dette så lovende ut.

Aldri har jeg hatt større forhåpninger til en spiller.

Aldri har jeg hatt større forhåpninger til en spiller.

Det toppet seg i 2001. Liverpool vant FA cup finalen mot Arsenal etter et fantastisk Owen comeback. I Ligacupen slo vi såvidt Birmingham etter straffer der Fowler hadde gitt oss ledelsen med en fantastisk volley. Høydepunktet var finalen mot Alaves på Vestfallen i Dortmund, der gode gamle Gary McAllister avgjorde like før slutt i andre ekstraomgang, 4-3. Jeg gikk amok sammen med Lars Petter Hansen og Jørgen Pettersen oppe i tredje etasje i det gamle klubbhuset til Fredrikstad, det var uforglemmelig, neste år skulle ligagullet vinnes. I ligaen gjorde vi det bedre og bedre og sikret oss Champions league etter en spennende duell med Leeds. McAllisters overtidsscoring mot Everton må også nevnes, frisparket fra 50 meter snek seg inn bak Paul Gerrard og vi trodde ikke våre egne øyne. Var vi i ferd med å bli som rivalen lenger nord? Var Houllier vår Messias?

Et radarpar vi ble glad i.

Et radarpar vi ble glad i.

Houllier fikk hjerteinfarkt og vår gamle helt Phil Thompson tok over for en periode. Det endte med andreplass og kvartfinale i champions league. Houllier var tilbake på våren og sikret en god innspurt. Neste år….. Phil Thompson ble sparket ut av klubben av Souness, plutselig var han manager. Houllier mistet grepet, han mistet teften. Riise var bra, Heskey var middels, Owen forsvant, Fowler hadde forsvunnet. Houllier trodde svaret hans lå i Afrika og Frankrike. Over 500 millioner ble brukt på Cisse, Diouf, Diao, Pongolle, Le Tallec og Bruno Cherou. I tillegg viste det seg at Harry Kewell mistet alt av kvaliteter så fort han entret Anfield. Det endte med 5 plass og Houllier forsvant ut av dørene på Anfield med plasseringene 5,4,3,2,5. Vi var gode men ikke gode nok. Den litt defensive kontringsfotballen til Houllier basert på et solid forsvarspill og en stor sterk spiss ble for forutsigbart spesielt når vi havnet under.

Et grusomt kjøp.

Et grusomt kjøp.

Inn i manesjen kom en av verdens mest etterspurte trenere, Rafael Benitez. Benitez overtok en stall over middagshøyden. Spanjolen hentet andre spanjoler, inn kom Garcia, Nunez, Alonso og etterhvert Reina, bare Nunez var bom. Den første sesongen ble en cupsesong, det ble tap i ligacupfinalen mot Chelsea, men hele sesongen ble en gigantsuksess takket være et fantastisk eventyr i Champions league som kuliminerte med en kamp jeg rangerer som den største og vikitigste i min tid som Liverpoolsupporter.   Liverpool var igjen best i europa på et vis. Vi hadde fem nå, for første gang på mange år kunne vi gå med hodet hevet. At Benitez vant champions league med spillere som Kewell, Traore, Riise, Finnan og Baros i startoppstillingen er for meg en liten sensasjon. Finnan og Riise gjorde jobben sin og vel så det på Anfield, men champions league vinnere…. Benitez gav oss håp om bedre tider. Han viste i pausen i Istanbul at han hadde spennende egenskaper, Hamann og Smicer snudde finalen, når ting ser håpløst ut trenger en en tysker. Nå skulle det bare gå en vei. Neste år kunne mannen som hadde sittet på sidelinjen i finalen brukes, Morientes skulle ta opp arven etter Owen og Fowler.

Gerrard bidro sterkt til triumfen captain fantastic rager høyt på min liste over de beste gjennom tidene.

Gerrard bidro sterkt til triumfen captain fantastic rager høyt på min liste over de beste gjennom tidene.

Benitez så raskt at Morientes var over middagshøyden sammen med mange andre. Benitez kastet et halvt lag på sjøen og den spanske revolusjon fortsatte. Inn kom Torres, Kuyt, Arbeloa, Agger, Mascherano, Liverpool ble bedre og bedre. Liverpool vant FA cupfinalen i 2006 og var igjen i champions leauge finalen i 2007, nå gjenstod bare ligaen. Et Benitez`s bomkjøp Dossena har nettopp gitt oss 4-1 på Old Trafford! I 2008 skulle Liverpool ha vunnet ligaen for første gang siden 1990. 25 seire, 11 uavgjort og bare to tap og 86 poeng burde vært mer enn nok til å vinne. Verken Kenny Dalglish eller Bill Shankly kan vise til en lignende sesong.

Et Benitez`s bomkjøp Dossena har nettopp gitt oss 4-1 på Old Trafford!

Et Benitez`s bomkjøp Dossena har nettopp gitt oss 4-1 på Old Trafford!

Liverpool spilte fantastisk fotball og knuste seriemester United 4-1 på deres egen hjemmebane. Torres var sammen med Gerrard to av europas beste angrepsspillere. Alonso og Mascherano utgjorde en fantastisk midtbane, Benayoun var et friskt pust. Det var bare et problem, Ferguson og United var enda bedre. Da alt stod og vippet kastet Ferguson inn en vi aldri har hørt om verken før eller siden. Macheda ordnet ligagullet og skotten kunne smile og gumle videre på tyggegummien sin. Uavgjorte kamper mot Hull, Stoke og Fulham hjemme gjorde irritasjonen uutholdelig, vi hadde sjansen men rotet den bort, dette året var vi best. Perioden uten Torres og Gerrard på nyåret ble utslagsgivende.

En stor manager og en fantastisk spiller

En stor manager og en fantastisk spiller

Det gikk med Benitez som med Houllier, så langt men ikke lenger. Det året vi skulle klatre helt til topps gikk det meste galt. Alonso tok med seg Arbeloa og forsvant til Real Madrid takket være en idiotisk flørt med middelmådige Gareth Barry. Mascherano forsvant til Barcelona, vi stod igjen uten hjerte i laget. Benitez mistet grepet. Han snakket mer om eierne og andre managere enn om fotball. Glenn Johnson og Aquilaini ble hentet inn for svimlende 40 mill pund, Johnson trengte tid, Aquilaini ble en gedigen flopp. Liverpool endte på 6 plass og Benitez tok turen til Inter Milan, vi fikk en tidligere Viking trener som erstatter.

Ingen har ennå klart å erstatte maestroen.

Ingen har ennå klart å erstatte maestroen.

Hodgson ble et offer for ren inkompetanse. Hodgsons fotball brøt med alt Liverpool stod for og den dyktige engelskmannen forsvant ut dørene etter jul. Inn kom frelseren, kongen, mannen som hadde ventet på denne muligheten siden han satt sommeren 1991 nede i Florida og angret på at han hadde sagt opp. 20 år med uforrettet sak. Nå var han tilbake, nå skulle alt snu, ingen kunne regissert dette bedre, The Second Coming.

Et ekteskap som aldri kunne fungere.

Et ekteskap som aldri kunne fungere.

Kenny Dalglish begynte bra. Liverpool begynte å vinne kamper, Anfield ble en festning igjen, bare United og Chelsea var bedre enn Liverpool våren 2011. Torres ble solgt for svimlende 50 mill pund, men mange mistet besinnelsen denne kvelden kanskje også kongen selv. Istedet for å sondere markedet og vente til sommeren slo Liverpool umiddelbart til. Det endte med 35 mill pund for en spiller som nå er utlånt til West Ham. Det andre kjøpet er idag en av verdens giftigste angripere Luis Suarez. Sesongen endte trofeløst og nok en gang utenfor champions league kvalifisering.

Det begynte bra...

Det begynte bra…

Dalglish handlet. Henderson 16 mill pund, Downing 19 mill pund, Enrique 6 mill pund og Adam 6 mill pund. Disse bomkjøpene i tillegg til Carroll kostet trolig Dalglish jobben. Seier i ligacupen og et surt tap i FA cupfinalen ble for magert. Håndteringen av Suarez saken hjelp heller ikke på. «Its just Kenny now» svarte Dalglish på Carraghers spørsmål før han satte seg på flyet til USA for å få sparken. Det var til å gråte over. Dalglish var sannsynligvis borte for godt, klubben var eid av amerikanere.

Waste of money

Waste of money

Nå har vi en nord ire ved roret. Brendan Rodgers virker å være en sympatisk og intelligent fyr med masse fotballkunnskap. Han ønsker en pass and move fotball, noe som er en sentral del av klubbens DNA. Det virker som om Rodgers skal få tid. Vi lengtende må igjen finne frem tuben med tålmodighet og smøre oss godt inn. Rodgers kjøper ungt og gir unge sjansen. Borrini ser ut til å bli en flopp, Sterling kan fort bli bra. Vi får håpe og tro videre.

Litt for mye avhenger av Suarez for Brendans Liverpool

Litt for mye avhenger av Suarez for Brendans Liverpool

Sist helg tapte vi mot United. Vi slo en middelmådighet sa mange av deres tilhengere. Det fikk meg til å reagere. Jeg ser ikke så mange kamper lenger, jeg reiser ikke over så ofte, jeg jubler ikke like høyt for hver scoring, men en middelmådighet, det skjærer meg inn i hjerteroten.

Kenneth

254

Livet har endret seg og jeg har verken tid eller ressurser til å følge Liverpool like tett. På tross av dette reiser hårene seg når jeg hører You`ll never walk alone runge, jeg får tårer i øynene når jeg ser Gerrard score og jeg kjenner et skremmende hat når jeg ser Fergusons seiersglis.

Hva er Stratford End og glory glory Man United sammenlignet med You`ll never walk alone og The Kop?

Hva er Stratford End og glory glory Man United sammenlignet med You`ll never walk alone og The Kop?

Ferden med Liverpool siden 1990 har vært en ferd preget av mange skuffelser og noen lysglimt. Hvert år har vi troen, dette blir vårt år sier vi. Nå sier vi det og smiler, vi vet at det ikke skjer i år heller. Det er som jødenes neste år i Jerusalem. Vi er litt som Job i det gamle testamentet til tross for ulykker og tragedier, nedturer og skuffelser, så klamrer vi oss fast. Job søkte ikke etter andre guder, vi søker ikke etter nye klubber. Vi er trofaste i tro setter vi vår lit til håpet, håpet om ligagullet.

Vi er som Carragher, lojale og trofaste. Carragher står høyt som type og spiller. Eleven Carraghers.....

Vi er som Carragher, lojale og trofaste. Carragher står høyt som type og spiller. Eleven Carraghers…..

Det går opp for meg at vi ikke trenger å gå krumbøyd. Vi er lojale, vi er de mest dedikerte fans i verden. Noen er så dedikerte at de har lest hele denne teksten. Vi har en identitet og en unik historie. Vi er utholdende, vi fremviser en tro og klamrer oss til en tro som en knapt finner på noe bedehus. Vi elsker en klubb på andre siden av nordsjøen, av en eller annen grunn bli kjærligheten sterkere og sterkere. Vi er Liverpool supportere!

Noen ganger sier bilder mer enn ord...

Noen ganger sier bilder mer enn ord…

Til slutt en sang som beskriver lengselen til håpet

Outside the Shankly Gates
I heard a Kopite calling
Shankly, they have taken you away
But you left the great eleven
Just before you went to heaven
The Redmen are still playing the same way

All round the fields of Anfield Road
Where once we watched the King Kenny play
Stevie Heighway on the wing
We had dreams and songs to sing
Of the glory, round the Fields of Anfield Road

Outside the Paisley Gates
I heard a Kopite calling
Paisley, they have taken you away
But you left the great eleven
Back in Rome in 77
And the Redmen are still playing the same way

All round the fields of Anfield Road
Where once we watched the King Kenny play (and could he play!)
Stevie Heighway on the wing
We had dreams and songs to sing
Of the glory, round the Fields of Anfield Road

Onsdag 2.11 England

Reisen fra Norge til Royal Court hotel gikk glimrende. Alle elever var på plass i tide og alle gikk greit gjennom passkontrollen. Etter halvannen time i flyet var vi fremme i England ca. 20.30 engelsk tid. Etter en time i bussen var det tid for et pitstop med god mat før nye timer i bussen. Alle elever var innstallert på sine hotellrom 01.30 trette etter lang skole og reisedag. hotellrommene ser glimrende ut.

Her kan vi trives

Romslige og hjemmekoselige hotellrom

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter en god natt søvn, var det opp å stå 07.30. På med treningstøy, på tide å teste treningsrommet.

Gode treningsmuligheter

Ingen elever å se enda

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter en god treningsøkt, en kort luftetur ut i den engelske morgen

Nydelig, romantisk i engelske Midlands, hvem sa at høsten er trist?

De aller fleste elevene møtte presis til frokost 09.00. To måtte vekkes, to kom for sent, bra men her er det forbedringspotensial. Frokosten er tradisjonell english breakfast: speilegg, bacon, toast, bønner og gode engelske pølser. Elevene stifter bekjentskap med engelsk høflighet, overalt høres: please, thank you, cheers, morning, mam, sir, sorry, youre welcome. Dette er kulturstudie, mange vil også forhåpentligvis forbedre engelsken sin iløpet av uka. Etter en litt kraftigere frokost enn det vi er vant med er det på tide å utforske Coventry, for noen vil dette si butikkene i Coventry. Taxier bestilles og tre dusin norske ungdommer triller ned mot citycentre, med visa kort og engelske pund som brenner i lommene.

Nede i Coventry treffer vi på en engelsk vetaran i full uniform, han selger noen røde valmuer laget av papir. Leserne av denne bloggen får samme utfordring som elevene: Hva slags markering er dette?

Hvorfor i all verden går halve Coventry rundt med en rød valmue på jakken

Soldaten på bildet markerer noe, hva?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Coventry byr på gode shoppingmuligheter.

Coventry markedsfører seg som en shoppingmetropol

Idrettsutstyr kan handles på sportsdirect. Dårlig service i mørke kjellerlokaler, men gode priser

Det lokale markedet har alt Alfi trenger

Travle og målrettede elever, tenk om det alltid var slik

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi lærere har ikke samme utholdenhet og kanskje ikke heller den samme kjøpekraften som elevene. Coventry har heldigvis mer å by på enn shopping. Coventry er kjent for sin bilindustri det er den niende største byen i England og ligger i området som blir kalt Midlands. Under andre verdenskrig fikk byen hard medfart siden store ammunisjonslagre fantes her.

Wattle and clay bygg fra Senmiddelalderen klarte seg heldigvis også i bomberegnet

Det meste av Holy Trinity Church overlevde krigen. Nå ruver den over Coventry.

Elevene overvåkes med falkeblikk uten at de vet selv

Hundrevis av pund skifter eier nede i Coventry denne formiddagen. Mange av pundene kommer fra norske ungdommer. Nye sko, nye bukser, capser (capsen er på full fart inn igjen i den norske ungdomskulturen) gensere, topper og t-skjorter. Fretex går gode tider imøte. Når klokka tikker mot to setter alle seg i taxiene mot hotellet. Når lunchen serveres 14.00 presis er alle elever på plass, strålende!

Etter en forrett bestående av suppe, er vi klar for å innta hovedretten

Native english fra engelskmenn selv er vanskeligere å forstå enn norsk skoleengelsk, bestilling er utfordrende for de fleste av oss

Det er ikke manko på kalorier, dessert er godt!

Etter lunch er vi klar for avreise Manchester. Alle er klar presis kl 15.00, dette ser lovende ut. Alle er joviale og i godt humør, noen skal se sine helter for første gange. Alfi guider oss gjennom Midlands, vi passerer Villa Park og vi ser at boligstandarden i England er betydelig lavere enn i Norge. Sven Hadland vinner dagens oppgave. Han har knekket valmuekoden. Etter vel to timer er vi fremme, Old Trafford, Champions League, 75 000 tilskuere.

Marius og Sindre har kommet hjem

The theatre of dreams

Nesten 75 000 fant veien til Old Trafford denne onsdagskvelden

En skuffende førsteomgang ble etterfulgt av en enda mer skuffende andre omgang. Et uinspirert United leverte en kontrollert forestilling og gjorde aldri mer enn nødvendig. Ifølge ekspertpanelet fra Bryne VGS var det bare Wayne Rooney som leverte til godkjent. Atmosfæren og stemningen tok aldri helt av til det var intensiteten i kampen for lav og motstanderen for svak. På tross av labert spill var det spesielt å være til stede på et så stort idrettsarrangement. Ole Thomas Herrem og Kjetil Bø vinner resultattippingen og har dermed 19 pund ekstra hver å rutte med.

Etter kampen bar det av sted til The red cafe. Her fikk vi servert et utsøkt måltid etterfulgt av nk en dessert. Mange av elevene benyttet muligheten til å løfte det ekte Premier Leagu trofeet. Verken elever eller lærere nådde opp i quiz konkurranse. Den legendariske keeperlegenden Alex Stepney avsluttet seansen med å fortelle om europacupfinalen I 1968 der Stepney stoppet den ikke ukjente Eusebio.

Fotballen var dårlig, men hamburgerne var nydelige

Dessert nr 2 i farta

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I ellevetiden sitter vi bussen på vei hjemover. Vi har lært at toppfotballen har blitt et gjennomkommersialisert underholdningsprodukt. En symbiose bestående av penger, media og fotball har skapt klubber med hundrevis av ansatte. United er ikke bare et godt fotballag men et særdeles veldrevet konsern. De driver fotballbusiness opp mot det perfekte.

Vi er tilbake på hotellet ca 02.00, en lang dag er over.

Englandstur 1.11 – 7.11

I kveld setter vi oss i flyet og tar turen nedover til de britiske øyer. Elevene som har valgt toppfotball og breddefotball som programfag skal sammen med undertegnede, Arne Tjåland og Alf Ingve Berntsen på fotballtur. Alfi har gjort en formidabel jobb med planleggingen og vi er stolte av turprogrammet vårt (nedenfor). Vi lærere gleder oss skikkelig til å nyte fotball på høyt nivå, det tror vi elevene også gjør. Som en service til dere der hjemme vil jeg blogge om turen slik at dere kan følge med oss fra steinrøysa. Jeg vil forsøke og oppsummere på slutten av hver dag, og forhåpentligvis legge ut noen brukbare bilder.

ENGLAND 1.nov. – 7.nov  2011

 Tirsdag 1.11

Kl 17.30 Fremmøte Stavnger flyplass, Sola

Kl 19.30 Flyavgang DY1336 til London

Kl 20.25 Gatwick, London                                       

Et fint og tradisjonsrikt hotell like utenfor Coventry. Vi bodde der forrige gang også og var kjempefornøyde.

Kl 01.00 Royal Court Hotel, Coventry

Onsdag 2.11

Kl 09.00: Frokost

Kl 14.00: Lunsj hotell.

Kl 15.00: Avreise fra hotellet.

Kl 17.30: Ankomst Old Trafford

Kl 19.45: Champ League: Man UOtelul Galati

Kl 21.45: Red Café, mat.

Kl 23.15: Avreise Manchester

Kl 01.45: Hotell                                         

På onsdag er det Champions League på Theatre of dreams

Torsdag 3.11

Kl 09.00: Frokost

Kl 14.00: Lunsj hotell.

Kl 17.00: Avreise kamp

Kl 18.00: Ankomst St.Andrews, stadium tour.

Kl 20.05 Europa League: BirminghamClub Brugge

Kl 22.00: Avreise Birmimgham

Kl 23.00: Hotell

Fredag 4.11

Kl 08.00: Frokost                       

Torsdag er det europaliga i Birmingham, vi håper på Tom Høgli fra start

Kl 09.00:Avreise CoventryAcademy.

Kl 09.30-12.00 Besøk Coventry Academy

Kl 20.00: Middag

Kl 21.30. Quiz-night

Lørdag 5.11

Kl 08.00 Frokost

Kl 11.15 Avreise til Ricoh Arena, Coventry

Kl 11.45 Ricoh Arena, Stadiumtour, (så fritt,  kamp, crossbar challange on the pitch 17.00)

Kl 15.00 CoventrySouthampton

Kl 20.00 Middag

Kl 21.30 Teamwork                       

Southampton topper championship, lørdag besøker de Ricoh arena og Coventry, vi er på plass

Søndag 6.11

Kl 08.00 Frokost

Kl 10.15 Avreise kamp

Kl 11.45 Ankomst Molineux, ta bilde i spillertunell.

Kl 13.30 WolverhamptonWigan

Kl 20.00 Middag Hotell

Kl 21.30 Underholdning av elever. Prisutdeling.

Mandag 7.11

Kl 08.00 Frokost

Molineux er siste stoppested. Wolves - Wigan, Premier League

Kl 11.00 Lunsj Hotell

Kl 12.00 Avreise

Kl 18.00 Gatwick, London.

Kl 20.55 Flyavgang 20.55 DY1337 til Stavanger, Sola.

Kl 23.40 Stavanger Lufthavn, Sola.

 

«Reiser er den beste utdannelse for evnerike mennesker.»
Johann Wolfgang von Goethe