CM og FM

Fredag hadde vi besøk av et nabopar. Etter en stund fant vi som var hankjønn i rommet ut at vi hadde noe felles. Det vi hadde felles var et nært forhold til to forkortelser nemlig CM og FM. Disse forkortelsene står for Championship manager som senere ble til Football manager. Det ble mimring rundt spillere, formasjoner og triumfer. Dagen etterpå gikk jeg inn i appstore og søkte på Football Manager, ikke så lenge senere var jeg eier av appen til den latterlige sum av 70 kr.

Football manager på IPad fungerer farlig godt. Her gjelder det å sette grenser.

Selv har jeg vært ute av CM/FM sirkuset i mange år. Jeg trodde CM/FM var et tilbakelagt stadium, det fenger ikke lenger, jeg har bedre ting å gjøre. Jeg har jo familie, jeg har jo modnet. Jeg tok feil. Etter å ha utforsket spillet i en ti minutters tid kunne jeg igjen identifisere  følelsene. Begjæret etter suksess, konkurranseinstinktet, jakten etter ligagullet. Endelig skal ligagullet tilbake til Anfield, og med meg bak roret!  Nå skal jeg vise verden! Askeladden fra Egersund skal klare det som Greame, Roy, Gerard, Rafa og Kenny ikke har klart.

CM/FM gjør drøm i våken tilstand mulig

Jeg suges inn i en en fantasiverden hvor begrensninger og problemer ikke lenger eksisterer. Mine muligheter i fotballverdenen ekspanderer noe voldsomt. Det er jo her jeg hører hjemme, nå faller jo brikkene på plass. Løgnene og drømmene skygger for virkeligheten. Det viser seg raskt at middelmådighetene Carrol, Henderson, Downing og Adam er langt bedre i FM verden enn den virkelige verden. Ligamesterskapet glipper i tredje siste serierunde,men FA cup trofeet settes inn i premieskapet på Anfield. Allerede etter andre sesong er triumfen et faktum «our bred and butter» er tilbake hvor det hører hjemme, endelig. 22 år er lang ventetid. Horder av Liverpool supportere samles utenfor Anfield, de er over seg av begeistring for denne outsideren fra steinrøysa i nord. Jeg sitter med en følelse av å ha gjort noe betydningsfullt et lite øyeblikk. Det er som om å være i en drøm som en ikke vil vekkes opp fra.

Det er godt når hardt og viktig arbeid blir satt pris på. Tillit og trygghet er viktig når en har et slikt ansvar.

Det første Championship Manager fikk jeg tak i 1994, spillet var etter mitt syn en kraftig forbedring fra The Manager og Football Crazy som jeg hadde spilt tidligere. Konseptet (du er manager for et lag i europa, setter opp laget, kjøper og selger spillere, ingenting avhenger av dine ferdigehter med joysticken for kampene er simulert) var likt men alt var bedre. Det første Championship Manager kom ut i 1992 og var utviklet av Paul og Oliver Collyer som senere var med på å etablere Sports Interactive.

Kanskje drar noen av dere kjensel på dette bildet.

Jeg spilte mitt første CM på min Amiga 5o0 med ekstra minne, ettersom spillet var «stort» tok det langt tid. Jeg husker at det tok ca 1,5 time å loade inn et nytt spill. Vi trykket på New game og gikk ut og sparket fotball, da vi kom inn igjen stod et nytt spill klart. Når en først hadde loadet inn spillet var mesteparten av ventingen unnagjort. Når spillet var igang var det mindre ventepauser, etter hver kamp måtte datamaskinen loade alle reusltatene dette tok 3-4 minutter pr kamp, men tro meg det var verdt all ventinga.

CM i de glade 90-årene

De første spillene var skjemmet av at en med enkle grep kunne oppnå stor suksess. I begynnelsen kunne en eksempelvis spille en 1-4-5 formasjon og dermed var sannsynligvis ligagullet i boks. I tillegg hadde to av de som var med på å lage spillet Mark Collis og Ferrah Orosco satt seg selv inn på  tredjedivisjonslaget Cambridge. De hadde velsignet seg selv med overdrevent gode ferdigheter. Fikk en tak i midstopperen Orosco og spissen Collis så var suksessen sikret.

Valg av formasjon kunne være avgjørende for kamputfallet

CM ble en monsterhit blant fotballgale gutter i Norge og Europa på 90-tallet. Etterhvert som datarevolusjonen skred frem ble spillene mer avanserte og realistiske. Det ble mindre og mindre venting og spillingen bare eskalerte. En hel generasjon av fotballgale gutter forsvant inn i en virtuell fotball virkelighet. Etterhvert som timene gikk og forståelsen økte ble vi alle verdens beste managere. Vi vant ligamesterskap, FA cuper, ligacuper og Champions league titler, etterhvert kunne vi også vinne VM og EM. I vår virtuelle virkelighet hadde vi makt, innflytelse, vi var berømte og fikk til stadighet annerkjennelse. Vi ble beruset av å endelig få utrette noe stort, bety en forskjell. Selvfølgelig skulle vi ønske at det hadde vært i virkeligheten, CM gav oss en god erstatning.

Vi mennesker og spesielt mange av oss menn har et dypt ønske om å gjøre noe stort, noe som blir lagt merke til, noe som gir oss annerkjennelse og respekt. Vi vil bli husket for noe, vi vil så gjerne bety noe. Et av våre dypeste behov er å bli respektert av kone, barn og medmennesker. Noen ganger havner vi på minussiden. Når det har blitt litt for mye støvssuging, bleieskift og matlaging er veien kort til drømmene. Det er her jeg mener at CM/FM treffer blink. Spillet konstruerer en kunstig virkelighet, hvor lærere, snekkere, elektrikere og politimenn kan bli verdens beste managere. Det er ikke virkelighet men det er en god erstatning. Jeg forstår mange av mine elever som forsvinner inn i World of warcraft, Call of duty og Counter Strike. I den kunstige virkeligheten betyr de noe, de nyter respekt og deres handlinger er avgjørende. Denne kunstige virkeligheten er langt mer attraktiv enn den virkelige virkeligheten, der livet gjerne kjennes tomt, det blir vanskelig å finne mening, valgene og mulighetene er så mange at en blir forvirret av mylderet, foreldre og lærere maser. Det finnes idag en horde av unge gutter som befinner seg i denne kategorien. Spillavhengighet og gaming tror jeg vil bli et massiv utfordring for vårt samfunn i årene som kommer. Det er alvorlig, det er synd, men samtidig forstår jeg hvorfor så mange havner inn i den virtuelle virkeligheten.

Et sted underveis fant jeg ut at nok var nok for min del. Jeg har sikkert brukt et tresfret antall timer på dette spillet, det meste har muligens vært bortkastet tid men ikke alt. Gjennom CM har jeg lært en hel del engelsk ord. Ord som average, salary, strained, concussion, stats og influence kom tidlig inn i mitt vokabular. Hvor mye er pund i norske kroner? Spør en som har spilt CM. Jeg har lært at suksess lønner seg mens lange tapsrekker ofte ender med sparken. Jeg har lært at når styret sier at de har full tillit kan det dagen etterpå bety sparken. Jeg har lært en hel del om økonomistyring og en hel masse om fotball. CM har fremfor alt bidratt til å bedre lesehastigheten min, og har over langt tid vært med på å forme og bedre min hukommelse.

Når en spiller CM/FM konsumerer man også store mengder informasjon som en trenger å sile for å så gjøre seg nytte av den.

I disse dager jobbes det med en bok kalt «Football manager stole my Life». Den gis ut i forbindelse med spillets 20 år jubileum. Hvor mange skilsmisser skyldes FM?37 ifølge forfatterne av denne boka. Husker du Tonton Zola Moukoko, Jason Peake, Maxim Tsigalko, Sharbel Touma eller Ole Talberg? Er du interessert i disse spørsmålene løp og kjøp!

Til slutt vil jeg sette opp mitt drømmelag iløpet av min fantasimanagerkarriere, pris har vært viktig i min vurdering:

Keeper: Michael Stensgaard

Høyreback: Mark Smith

Stopper: Richard Rufus

Stopper: Robert Page

Venstreback: Nii Lamptey

Offensiv midtbane: Tonton Zola Moukoko

Høyreving: Mads Jørgensen

Venstreving:  Kennedy Bakircioglü

Spisser: Robbie Keane, Maxim Tsigalko og Andri Sigþórsson

Jeg utfordrer de leserne av denne bloggen som har et forhold til CM/FM til å sette opp sitt drømmelag.

Mitt møte med Color Line

Idag har et av arbeidsmålene vært å få bestilt familieutflukten til høsten. Familien Mong reiser i høstferien 2012 sammen med familien Jess til Skallerup Klit. Vi har mange gode minner fra dette feriesenteret og gleder oss veldig til turen.

Det er deilig å være norsk i Danmark!

Da jeg imorges bestilte oppholdet gjorde jeg en blunder, jeg bestilte hytte fra mandag 8 oktober til fredag 12 oktober. Da jeg senere sjekket rutene til Color Line oppdaget jeg at ferja mandag ikke gikk før i 16.35 ,vi ville dermed gå glipp av en dag. Jeg så fort at hvis jeg endret tidspunkt fra mandag til fredag, til søndag til torsdag ville vi få en langt bedre utnyttelse av oppholdet. Jeg grep telefonen og ringte sentralbordet i Skallerup. Etter tre ring tas telefonen over Skagerak. Etter ytterligere 1 minutt er reisen endret. Hyggelig, effektivt, super service, jeg er fornøyd, danskene har forstått det! Skallerup vil jeg fortsette med å anbefale til venner og kjente.

Badelandet i Skallerup holder høy kvalitet

Senere på dagen logget jeg meg som stolt ColorClub medlem inn på Colorline sine nettsider. Etter å ha brukt mine 100 bonuspoeng fra sist tur endte jeg opp med en sluttpris på 1750 kr tur/retur Danmark med tre barn og vanlig personbil, frokostbuffet på veien bort inkludert. Flott! Job done! Familien Mong i boks.

I ettermiddag var turen kommet til familien Jess. Jeg går igjen inn på Color Line sine nettsider og bestiller nøyaktig samme tur som til oss, men reagerer når jeg ser prisen nederst på siden. Det er ingen i familien Jess som er ColorClub medlem men turen deres kommer på 1150 kr. Betaler jeg ColorLine 200 kr i året for å få dårligere betingelser en ikke-medlemmer?

Kortet som beviser at du er en del av det eksklusive brorskapet

Jeg bestemmer meg for å ta kontakt med ColorLine. ColorLine kan kontaktes på mail og på telefon. Ettersom jeg er litt utålmodig og nysgjerrig og ønsker et svar iløpet av uka bestemmer jeg meg for å gå for telefonen selv om jeg har grusomme erfaringer fra tidligere lignende oppringninger. ColorLines kundeservice har åpent fra 08.00-20.00.

Ja her er det bare å ta kontakt

Jeg møter en automatisk telefonsvarer i den andre enden. Svareren ber meg om å oppgi mitt ColorClub medlemsnummer og jeg fatter et håp om at prosessen nå kan gå fortere. Jeg taster oppildnet inn nummeret og trykker firkant tast. Svareren sier så at jeg må taste inn mål med reisen. Jeg taster først 2 for Danmark/Sverige og deretter 1 for Danmark. Etter dette sier svareren at det dessverre er stor pågang men hvis jeg vil kan jeg taste stjerne og så skal ColorLine ringe meg opp. Jeg velger å bli værende foreløpig, jeg setter på høyttaleren og starter ventingen til tonene av rolig og behagelig popmusikk.

Hvis noen skulle være i tvil

Hvert minutt avbryter svareren musikken for å understreke at det er stor pågang og anbefaler meg å trykke stjerne for så å bli oppringt, jeg velger å bli. Jeg sier til meg selv at dette ikke er noe å ta på vei for, de svarer nok snart, jeg kan svare på mailer og gjøre andre fornuftige ting mens ColorLine spiller ballader.

Etter 27 minutter og 15 sekunder svarer endelig kundeservice, jeg får kontakt med en svensk dame i andre enden. Jeg tar meg skikkelig sammen slik at jeg opptrer høflig, rolig og avbalansert. Jeg presenterer meg og begynner å forklare situasjonen. Midt i forklaringen brytes kontakten og ColorLine begynner å spille filmmusikken i Forrest Gump. Nå kjenner jeg virkelig at raseriet kommer sigende, Silvestris fantastiske toner hjelper lite nå, jeg må ta en timeout. Jeg roer meg ned og konkluderer med av kundebehandleren raskt ringer opp igjen og beklager bruddet.

Silvestris tema i Forrest Gump fyller meg vanligvis med positive assosiasjoner. Slik musikk må ikke misbrukes!

Etter ytterligere 7 minutter og 20 sekunder innser jeg at dette ikke vil skje. I avmakt og resignasjon trykker jeg stjernetasten og drømmer om at ColorLine vil ringe meg opp før de stenger kundeservice 20.00. Jeg er i ColorLines hender min skjebne er dem prisgitt.

15 minutter senere ringer ColorLine meg opp. Jeg mobiliserer alt jeg har av krefter og energi og presenterer meg rolig, jeg forklarer situasjonen og to tre minutter etterpå har kundebehandleren rettet opp feilen og vi får turen til samme pris som familien Jess. Jeg spør avslutningsvis om jeg har fylt ut noe feil på min bestilling men får som svar at det har jeg ikke gjort, dette er trolig en teknisk feil, men nå har vi ordnet alt.

Å jobbe med telefonisk kundeservice byr helt sikkert på noen utfordringer.

Jeg kjenner at jeg har lyst til å si noen avslutningsord men så slår det meg at denne unge damen er en helt uskyldig kundebehandler som tross alt har gjort jobben sin. Det er ikke hennes feil at forrige kundebehandler plutselig brøt samtalen fordi hun antagelig var ferdig for dagen. Det er ikke hennes feil at bedriftsledelsen ser på service som noe som truer det allerede digre overskuddet. Trolig tjener denne unge damen dårligere enn meg og har ugunstige arbeidstimer. Hun må høre på frustrerte mennesker hver eneste dag som en direkte konsekvens av firmaets filosofi. Å øse min frustrasjon og mitt sinne mot denne effektive unge damen blir feil, jeg blir nødt til å bite det i meg igjen, om noen uker er jo alt glemt og vi ler av det hele. Jeg sier hei og legger på. Jeg kjenner jeg er sliten og går i dusjen, å forholde seg til ColorLine tar på.

Det er ikke første gang jeg er i situasjoner som dette. I møte med disse arrogante storfiskene blir jeg sittende igjen med en  følelse av avmakt. Det plager meg at de ustraffet kan behandle meg som en hund, det irriterer meg grenseløst. Hvis trafikken er så enormt stor en torsdag ettermiddag i april hvorfor i all verden ansetter ikke ColorLine flere kundebehandlere? Grunnen er enkel: ColorLine vil ikke bruke ressurser på å hjelpe kundene sine, når kundene kan bruke ressursene selv. Jeg er drittlei av tast 1 og tast ditt. Jeg er drittlei av klassisk musikk og firkanttaster. Jeg vil ha hjelp, jeg vil snakke med mennesker som kan hjelpe med i dag og ikke i neste uke.

Det verste er at jeg i fremtiden også blir nødt til å forholde meg til disse aktørene. De små aktørene er for dyre for oss som er opptatt av pris. Vi er i igigantenes hender. Det er det som er så frustrerende. Selv om jeg er mektig irritert på ColorLine, Elkjøp og Ikea så kommer jeg krypende neste gang jeg skal ha noe. Jeg har ingen sanksjonsmuligheter. Jeg skal reise med denne arrogante aktøren i oktober og sikkert flere ganger i fremtiden. Om noen år ryker Billy hyllene og garderobeskapet og så bærer det til Ikea.

Frustrasjonskilde for mange

Idag har ColorLine blitt innlemmet i svarteboka mi. Sammen med Lånekassen, Ikea, Elkjøp, Telenor og Peppes Pizza utgjør de et arrogant og kynisk fellesskap. De bør kanskje ta seg en tur over fjorden og lære av danskene.

Lånekassen topper lista mi.

I konflikt med seg selv

Kontantstøtten som ble innført av regjeringen Bondevik 1 august 1998 er trolig et av de mest omdiskuterte politiske vedtakene i nyere norsk politikk. Støtten utbetales fra og med måneden etter at barnet fyller 1 år og til og med måneden før barnet fyller 3 år. Stortinget vedtok senhøsten 2011 å fjerne kontantstøtten for barn mellom to og tre år fra sommeren 2012.
Kontantstøtten var trolig Bondeviks største politiske seier.
Hå kommunestyre vedtok 011/12 i møte 22.03.2012  at det skal innføres kontantstøtte til 2 åringar i Hå kommune frå 01.08.2012. Full kontantstøtte er kr. 5000 pr barn pr mnd. Foreldre som ønsker å være hjemme det tredje året med sine håpefulle skal få støtte til dette med kommunale kroner. Dette vedtaket har vært diskutert i jærbladet den siste tiden. Arbeiderpartiet har rettet kritikk mot vedtaket, men har møtt hard motbør fra småbarnsmødre i Hå. Jeg har gledet meg over det politiske engasjementet, argumentasjonen og erfaringene som har blitt beskrevet i leserbrevene.
Tone Karlsen var en av flere husmødre som argumenterte for Hå sitt kontantstøtte vedtak.
At Arbeiderpartiet er skeptiske til vedtaket som er gjort i Hå er for meg ingen overraskelse. Vedtaket bryter med partiets politikk og ideologi. Selv om jeg er grunnleggende uenig med Arbeiderpartiet, så forstår jeg deres argumentasjon sett fra deres politiske plattform og sett utifra den retningen de ønsker for det norske samfunn. I en ideologi som innebefatter en sterk stat, likhet, full sysselsetting, likestilling og en visjon om det multikulturelle samfunn er det naturlig at arbeiderpartiet retter skyts mot kontantstøtten.
Det er ulike syn på likestilling.
Det som etter mitt syn er uforståelig er hvordan partiet Høyre kan stemme imot forslaget. Klepp Høyre gjorde nettopp dette da Klepp Krf fremmet det samme forslaget som i Hå. Forskjellen var her at full kontantstøtte for treåringene ville blitt 4000kr pr barn pr mnd. Partiet Høyre som påberoper seg å være et parti som setter idealer som medbestemmelse, valgfrihet og ansvar til enkeltindividet høyt bidro til at forslaget falt med 5 stemmer mot 26 stemmer i kommunestyresalen på Klepp. Dette er etter mitt syn ett mysterium.
I Høyres formål sies det at partiet vil føre en politikk som skal fremme personlig frihet, medbestemmelse og sosialt ansvar. Videre lover Høyre i sitt nåværende program at «med Høyre skal enkeltmenneskers, familiers og lokalsamfunns frihet til selv å bestemme bli større.» Partiet lover videre at de «vil videreføre kontantstøtten for å sikre foreldrenes
valgfrihet.» På wikipedia står det til og med at Høyre jobber med å redusere offentlig intervensjon i privatpersoners liv og virke.
Har politikerne i Klepp Høyre forstått hva kontantstøtten går ut på? For meg virker det som om Høyre politikerne i Klepp har slukt arbeiderpartiets argumentasjpon om at kontantstøtten kan være et hinder for integrering. Arbeiderpartiet mener bestemt at innvandrere som velger å ha barna sine hjemme står i fare for å ikke bli integrert på samme måte som hvis de hadde gått i barnehage.
I Klepp bor det idag over 17000 innbyggere, 1719 av disse er innvandrere. Er det virkelig slik at Klepp Høyre vurderer det slik hen, at den påståtte risikoen om en dårligere integrering for en gruppe som utgjør 9.9% av befolkningen er så alvorlig og sannsynlig at de i denne saken bryter fullstendig med egen ideologi og egne røtter?
Eller er det kanskje simpelthen slik at denne saken kom så brått på at Klepp Høyre ikke fikk nok tid til å identifisere denne vaskekte Høyresaken og i denne forvirringen endte med å stemme feil?
I denne saken fremstår Klepp Høyre som et parti som har mistet kontakten med sine egne røtter og verdier, det er trist for Høyre, det er trist for en del toåringer og det er trist for en del småbarnsmødre og småbarnsfedre som mener at de selv er i bedre stand enn politikerne i Oslo til å avgjøre hva som er best for sine barn.

Google is watching you!

Tirsdag i denne uka satt jeg og funderte på hva jeg skulle finne på i historieøkta samme dag. I den forbindelse kom jeg til å tenke på den uforglemmelige filmen Luther. Jeg ruslet bort til skolebiblioteket for å høre om de hadde den. Biblotekaren fortalte at hun hadde forsøkt å få tak i filmen men hun hadde ikke funnet filmen med norsk tekst. Jeg returnerte til kontoret med uforrettet sak.

Jeg googler Luther og klikker meg inn på CDON, CDON kan selge meg Luther men ikke med norsk tekst. Jeg sjekker ut noen andre alternativer men etter noen minutter prøver jeg youtube, her finner jeg klippet jeg er ute etter og letingen avsluttes. Siste hånd på verket er lagt. 2ifa kan se frem til en forrykende økt om den viktigste omvelting i nyere europeisk historie nemlig reformasjonen.

Onsdag dagen etterpå er det klart for en ny hektisk dag i offentlig sektor. Etter litt drøs sjekker jeg mailen. I det jeg deleter alle mailene fra Groupon, Amazon, Utdanningsnytt og Living er det noe som fanger min oppmerksomhet til høyre på siden. Jeg støkker litt når jeg tar reklameannonsen i nærmere øyesyn.

Iløpet av et døgn har noen fanget opp at jeg er på jakt etter en film om Martin Luther. CDON som ikke fikk solgt filmen igår er rede til å tilby meg den til den nette sum av 49 kroner. I tillegg til filmen om Luther lister firmaet opp andre historiske filmer som kan være av interesse som serien om Tudors og filmen om Dronning Elizabeth 1 og selvfølgelig klassikeren Braveheart jeg kan få dem alle til kr 49 pr stk.

Mer og mer at tiden vi har til rådighet brukes på nettet. Vår trafikk på nettet forteller en del om oss selv. Vi etterlater oss digitale spor. Disse digitale sporene blir tolket og analysert og brukt. Vi står ovenfor et paradigmeskifte i markedsføringen. Reklamen fremover er rettet mot enkeltindivider, den er skreddersydd. Vår nettrafikk utnyttes av markedskreftene, den nye målrettede reklamen vil ramme oss der vi er svakest og vil følgelig bli mer effektiv.

George Orwells 1984 er mer aktuell enn noensinne. Husk at når du er på nettet så er det noen som følger deg. Hvis du vil vite hvordan se: http://www.youtube.com/watch?v=wbBDQgFNoqw