Hvorfor Frokostklubben?

Det var litt merkelig å spise frokost hjemme idag etter en drøy måned med frokost ute i det fri sammen med mange andre mennesker. I år ble det tilsammen 31 (8 mindre enn i fjor og 10 mindre enn for to år siden) turer i stort sett godt sommervær.  Hverdagen er her igjen og det kjennes godt etter en sommer vi vil huske lenge. Vanligvis lager jeg oppsummeringer og referat fra de ulike turene på denne bloggen men denne gangen blir det litt annerledes.

Sol over Tjåland

Sol over Tjåland

 

En del folk undrer seg over at vi velger å reise på tur hver morgen. Noen lurer på om ikke dette er slitsomt og stressende. For oss oppleves ikke dette som en forsakelse eller ett offer på noen måte. Som familie opplever vi at frokostklubben gir oss utrolig mye, i det følgende skal jeg forsøke å redegjøre for dette.

“Enhver klodrian kan beundre Hardanger, men kom til Jæderen, her har vi natur for viderekomne», sier Alexander Kielland etter denne sommeren fornemmer vi muligens hva den store dikter mente. Natur er en av fire kjerneverdier i frokostklubben. «En av de viktigste oppgavene som fins er å la barn få oppleve natur enten man er foreldre, lærere, politikere eller generalsekretær i FN», skal Kofi Annan ha sagt. Kanskje er det å la barna få oppleve naturen viktigere enn noen gang. Vi lever i en tid der naturen er truet på mange måter, mange mener at mennesket utgjør den største trusselen. Det som tidligere var en symbiose basert på gjensidig avhengighet har utviklet seg til et parasittforhold. Naturen er i ferd med å bli fremmedgjort. En av visjonene bak frokostklubben er at barn og voksne skal bli glad i naturen. I år har barn og voksne kjent sola i ansiktet, de har kjent strømmen fra havet rundt anklene, de har sett sine fotspor i sanden og kjent lukten av granbar i skogen og mye mer. Mitt håp er at summen av alle inntrykk og sanseopplevelser har ført til en større kjærlighet til skaperverket som vi har blitt satt til å forvalte på best mulig måte. Mennesker som blir glad i noe ønsker å beskytte og ta vare på det dem er glad i, slik er i hvertfall jeg skrudd sammen. Tenk om frokostklubben har vært noe som har vært med på å styrke bevisstheten rundt akkurat dette.

En smak av himmelen

En smak av himmelen

Fellesskap er kanskje den viktigste ingrediensen i frokostklubben etter mitt syn. I år som i de foregående år har det vært et privelegium å bli kjent med så mange flotte mennesker. Det har siden oppstarten vært ett jevnt tilsig av nye frokostklubbere og det er selvsagt utrolig gledelig. Jeg tror det er viktig ikke bare for barn men også for voksne å bli kjent med nye mennesker. I møte med nye mennesker møter vi nye perspektiver, synspunkter, oppfatninger og ikke minst livshistorier, det beriker livene våre.

Noen ganger sier bilder mer enn ord.

Noen ganger sier bilder mer enn ord.

 

Personlig synes jeg den sosiale atmosfæren i frokostklubben denne sommeren har vært positiv og god. Mitt inntrykk er at folk er høflige, imøtekommende, hjelpsomme, tålmodige og smilende. Jeg tror barna opplever fellesskapet som trygt og stimulerende. I år har jeg spesielt lagt merke til at ungene i større grad er i stand til å ta sosiale initiativ. Min opplevelse er at ungene ikke lenger er avhengig av en voksen igangsetter for å komme igang med leken. Ungene har gjentatte ganger selv vært igangsettere og flere ganger ser de selv mulighetene som ligger i miljøet, jeg blir oppriktig glad når jeg ser unger som bruker kreativiteten sin til å utforske og lage nye leker.

Nettopp lek er særdeles viktig, noen ganger undres jeg over hvor lite vi voksne leker. I leken oppstår spontane øyeblikk, vi ler, fryder og gleder oss. I leken lærer vi regler, tolker kroppspråk og samhandler. Leken er en av våre viktigste sosialiseringsarenaer. Den gamle filosofen og katolikkenes fremste tenker Thomas Aquinas går så langt at han sier at «leken er nødvendig i menneskenes liv». Engasjement innlevelse og hengivenhet er nødvendige ingredienser i den gode leken, dette har vi sett mye av i sommer.

Glede, fryd, latter.

Glede, fryd, latter.

«Kvifor er folk så uglade? Dei gjeng og ventar si glede frå andre, dei skulle sjølv glede andre, så vart dei glade», sier Arne Garborg. Det er fryktelig godt sagt. Vi mennesker er skapt til fellesskap med andre mennesker, å leve i isolasjon er svært uheldig for oss. I fellesskapet handler det vel så mye om å gi som å få. Det handler om å være tilstede, om å lytte, om å oppmuntre, hjelpe, inkludere. Mange av disse tingene preger fellesskapet i frokostklubben, derfor blir jeg glad og opplagt av å være der.

Å føle seg ensom er vanlig i våre dager, en svensk undersøkelse konkluderte nylig med at 6 av 10 svenske tenåringsjenter følte seg ensomme. Folk har over 1000 venner på facebook og 300 følgere på instagram men ingen dype relasjoner. Mange lengter etter fellesskap som handler om mer enn å vise frem den ny designerstolen eller dagens middag. Samtidig med dette opplever mange voksne men også barn at mennesker rundt er mer distanserte. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få konsentrert oppmerksomhet ettersom skjermene forsyner oss med nye oppdateringer og likes.

Facebook og Instagram har gjort frokostklubben mulig, men mitt inntrykk har vært at disse formiddagene har vært kjærkomne pusterom og pauser fra skjermene våre. Vi har vært tilstede, sammen. Jeg vet at vi har knyttet nye relasjoner og styrket allerede etablerte relasjoner iløpet av denne sommeren. Guttene våre har fått nye kamerater og venninner som de avtaler å treffe etter at frokostklubben er ferdig. Jeg håper at flere sitter igjen med slike erfaringer.

IMG_0434

«Å gifte seg, stifte familie, ta imot barna som kommer, sørge for dem i denne usikre verden og kanskje til og med lede dem litt, er etter min mening det største som overhodet kan lykkes for et menneske», sier Franz Kafka. Familien er grunnsteinen i samfunnet. » En familie som holder sammen er uovervinnelig», sier Bjørnstjerne Bjørnsson. Jeg tror at alle nabolag, samfunn og stater er avhengig av velfungerende familier som holder sammen. Jeg blir rørt og glad når jeg ser ektepar som har det godt sammen og barn som har det godt sammen med sine foreldre. For oss har frokostklubben blitt en ting vi gjør sammen som familie. Her spiser vi, snakker vi og leker sammen. Mitt håp er at frokostklubben kan være en arena der familiebånd styrkes, der foreldre og barn bygger dypere relasjoner.IMG_9841

Jeg kunne sagt mye mer om hva forkostklubben gir oss men nøyer meg med dette. Vi i familien Mong er godt fornøyd som dere forstår med årets sesong og gleder oss allerede til Frokostklubben 4.0. På gjensyn!

 

 

 

Reklamer

Uke 3 i frokostklubben 3.0

Da var en ny uke til veis ende i frokostklubben. Mye har skjedd denne uka. Fra å være en kjerne på 10-20 er vi nå en gjeng på 40-50. Dette er først og fremst veldig gøy. For min egen del synes jeg det er veldig kjekt å møte nye mennesker. Idag for eksempel hilste jeg på broren til en av mine barndomsforbilder, Kristen Skjeldal.  En utfordring når vi blir så mange er at ikke alle kan snakke med alle. Selv er jeg opptatt av at alle skal føle seg sett og bli inkludert i frokostklubben. Jeg vil oppfordre alle til å hilse på nye folk som dukker opp, da blir det lettere å bli en del av laget. At det dannes uformelle grupperinger gjør ingenting, dette er naturlig. Det som er viktig er at alle har et felles ansvar for at alle blir inkludert i et sosialt gruppefellesskap. Dette synes jeg har gått utrolig bra sålangt og jeg håper denne holdningen og innstillingen vil prege oss fremover selv om vi har blitt en del flere.

Vi er i ferd med å bli en god gjeng.

Vi er i ferd med å bli en god gjeng.

Forrige torsdag spilte jeg tennis og beachvolleyball mens resten av familien hadde reist til Åpta. Frokostklubben derimot gikk ufortrødent videre takket være Elisabeth Alsvik som initierte tur til Bryneholmen. Ifølge rapportene ble frokostklubben overrumplet av en million mygg som hadde ligget i bakhold. Etter en hard kamp om frokosten mellom mygg og mennesker, blåste Elisabeth retrettsignalet. Det ble hjemmelek og kurs for lekeplassen. Til tross for moderat vær var konklusjonen positiv.

bryneholmen

bryneholmen3

Dagen etter var det igjen tid for høykultur. Min gode kollega Marianne Risdal fattet sammen med noen ikke navngitte personer en beslutning om å reise til Hanabergsmarka. Her ligger en av Jærens best bevarte tyskerbunkerser. Ifølge rapportene var det mye spennende å se på inne i bunkersen.Hanaberg1

Jeg kunne også lese på facebook at familien Teigen endelig hadde meldt sin ankomst. Konsekvensen av dette ble geocatching som må sies å passe som hånd i hanske til vårt konsept. Det ble også hvisket meg i øret at Hr. Teigen hadde med gassbrenner til stormkjøkkenet sitt, noe en annen stormkjøkken fantast Bjørnar Tollaksen la godt merke til. Været denne fredagen kunne ifølge rapportene vært bedre.

Selfmade man

Selfmade man

Lørdag ble en merkedag for frokostklubben ettersom to avdelinger var i sving denne dagen. Avdeling vest tok turen til Tjoratjødnet ved Lyefjell mens avdeling sør tok turen til Åptakulpen. I vest stod bading og geocatching på programmet. Det var en fin tur i ett noe «tråkig» vær i følge rapporten.

lye 2

lye1

I sør møtte misjonsfolket på bibelcampen opp i hopetall. Etter frokost, bar det inn i skogen hvor en ny hentelek ble introdusert med umiddelbar suksess. Oppdraget bestod i å hente: 1 kopp med vann, ett blåbær, en pinne, en blomst og en maur. Vinnerlaget leverte etter 2. 47 sekunder. Etterpå lekte vi boksen av før vi hoppet fra steinen og ned i kulpen. Etter badingen var det duket for motbakkeløp. Det ble mange løp og mange trøtte bein.

IMG_6861

IMG_6842

Søndagen tok avdeling vest turen til Tjødnå på Bryne. I følge rapporten var det bare familien Alsvik og deres «never say die attitude» som våget seg ut i regnværet. Etter å ha kranglet med katter, måker og ender om frokosten satte familien Alsvik kursen mot mormor. Vi i frokostklubben er glade for å ha slike stabeister med på laget!

At vi fikk med Thomas Hauge i frokostklubben betraktes som en stor seier

At vi fikk med Thomas Hauge i frokostklubben betraktes som en stor seier

Avdelingen sør ruslet til Åptafossen. Her spiste vi frokost, før vi trakk ned i skogen for å leke. Undertegnede hadde på forhånd gjemt fem a4 ark inne i skogen. Her gjaldt det å finne bokstavene og sette sammen løsningsordet. Løsningsordet var ikke overraskende for de mange fremmøtte JESUS. Vinnerlaget stemplet inn på 2.11. Etter dette prøvde vi «gi et lide vink» som ble en umiddelbar suksess. Svetne og slitne frydet ungene seg til slutt i kulpen rett ovenfor fossen. Etter en flott formiddag kunne vi takke offensive campinggjester for oppmøtet og samværet.

IMG_6883

Mandag var vi tilbake til gode gamle Jæren og det evige jærske sommervær. Til tross for mørke skyer og yr møtte vi mannsterke opp i Salteskogen. Inne i gapahuken Sjøsprøyt koste vi oss med frokosten. Etter frokost var det tid for sprint. Med vannstøvler og pågangsmot ble det sprintet atskillige meter. Aller raskest var Niklas Tingvik som løp inn til respektable 8.6 sek. Senere lekte vi gjemmeleken inne i skogen før vi avsluttet med alle mine duer kom hjem og 1,2,3, rødt lys utenfor gapahuken. De sistnevnte lekene frembragte en stort engasjement særlig hos familien Tingvik, Trine klarte seg glimrende som fredsmegler. Helt på tampen innførte vi en ny lek. Den gikk ut på å kaste stein så nært en strek i grusen som mulig. Dette slo til min store overraskelse veldig an.

IMG_6890

IMG_6896

Igår kjørte en kolonne på ca 20 biler gjennom anleggsområdet på Øksnevad jordbruksskole med kurs mot elven. Dette ble særdeles folksomt rundt gapahuken og noen av oss måtte bruke kreftene på å flytte en av de mest solide benkene som har blitt laget på Jæren slik at folk fikk bordplass. To fiskere var allerede på plassen da vi ankom og hadde nok sett for seg en «frea» stund, men dette ble pulverisert av en ivrig frokostklubbgjeng. Heldigvis var fiskerne særdeles fleksible og trakk lenger ned i elva.

IMG_6926

Steinkastere

Etter frokost lekte ungene med vannet. Noen var vel offensive i strandkanten og Olav Ueland ble nødt til å friske opp gamle livredder kunster. Foruten bading ble det tid til gjemmelek og presisjonskasting.

IMG_6932

Idag har vi vært på Orrestranda. Selv om vi ikke så mye til sola var det «stilt» og veldig god temperatur. Det var artig å se variasjonen på aktivitetene idag. Noen spilte fotball, noen sendte frisbee, noen laget sandslott, noen badet, noen rullet ned sandbanker og noen holdt på med finurlige strandleker. Til tross for mye sand smakte frokosten utmerket.

IMG_6964

IMG_6950

Flere av de innfødte ble skremt av den lange kolonnen av biler som parkerte ved friluftshuset. Ett rykte om at romfolket hadde kommet til Orre spredte seg raskt og politiet ble kontaktet i hu og hast. Politiet pustet imidlertid lettet ut da de så alminnelige små og store frokostklubbere komme traskende mot bilene.

IMG_6938

Takk for nok en fin uke, satser på at neste blir lika bra, over og ut!

«En klem skader ikke miljøet»

Frokostklubben 2.0, uke 1

Da er først uka unnagjort for frokostklubben 2.0. En del har iløpet av uka spurt meg hva konseptet går ut på og om hva som er hensikten. Frokostklubben er et enkelt konsept som består av tre kjerneverdier, disse er: mat, natur og glede. Hensikten, visjonen, drømmen er at klubben skal være en tilrettelegger for at barn og voksne skal bli bedre kjent med hverandre og naturen. Hvis frokostklubben kan være med på å styrke båndene mellom mann – kone, foreldre – barn, naboer og venner ja da virkeliggjøres visjonen. Jeg håper også at frokostklubben kan være en arena der man treffer helt nye folk og kan etablere nye relasjoner.

Jeg har enkel tro på at vi mennesker er skapt til fellesskap med andre mennesker.

Jeg har enkel tro på at vi mennesker er skapt til fellesskap med andre mennesker.

Det er ingen hemmelighet at naturen blir mer og mer fjern for oss. Vi kjøper melk  og papir i butikken uten å tenke så mye over det. Mer og mer tid brukes foran skjermer i innemiljø og bymiljø. Jeg håper at frokostklubben kan være et vindu mot naturen, der vi sammen kan erfare og betrakte skog, sjø, strand, fjell og sletter. Det er først når mennesker blir glad i naturen og lærer seg å sette pris på den, det skapes miljøengasjement.

For meg representerer naturen guddommelige spor. Vårt fremste Gudsbevis

For meg representerer naturen guddommelige spor. Vårt fremste Gudsbevis

Som idrettslærer er jeg glad i lek og det å være i bevegelse. Jeg håper frokostklubben kan være en fin bevegelsesarena hvor barn og voksne kan få hengi seg til lekens verden. Jeg håper at vi iløpet av sommeren kan utvide vårt lekreportoar og kjenne på gleden av å være i bevegelse.

Vi må aldri bli så seriøse og alvorlige at vi glemmer å leke

Vi må aldri bli så seriøse og alvorlige at vi glemmer å leke

Jeg kunne sagt en del mer i forhold til drømmer og visjoner men det får komme senere. Vi har etter min mening fått en veldig fin start. Første tur gikk til Øksnevadskogen. Etter en runde og en lang stigning nådde vi målet. Gapahuk og diverse lekinnretninger i naturen gav oss nærmest perfekte rammer for en fin formiddag. Kathrine bød på kaffe og Hilde på te, det var høytidsstemning inne i gapahuken. God drøs, skiver og drikke herlig fellesskap. Anders Olsen imponerte oss alle med nykokte egg.

IMG_6524

Etter måltidet gled det over fra uorganisert lek til boksen av før guttene fant fram spikkeknivene. Da klokka passerte elleve ruslet vi glade og fornøyde hjemover.

Fantastiske rammer

Fantastiske rammer

Torsdagen gikk turen til Njåskogen. Til tross for det jærske sommerværet var det igjen mannsterkt oppmøte. Inne i skogen spiste i frokost. Høydepunktet var bursdagssang og feiring av Hilde som fylte året, jubilanten hadde selvsagt med kake for anledningen, et eksempel til etterfølgelse.

IMG_6544

Etter frokosten var det tid for spikking, gjemmelek, tampen brenner og 1,2,3 rødt lys. Særlig på den siste leken var engasjementet stort hos de voksne særlig hos Bjørnar Nøkland som var i strålende humør.

Elia må ofte lære på den "harde" måten.

Elia må ofte lære på den «harde» måten.

Fredag var målet Stemmen på Kverneland. Dette er kort og godt en kjempeplass. De fleste av ungene hadde med sykler og boltret seg på skatebanen, de minste rusjet ned halfpipene. Elia har nylig lært å sykle men forsøkte likevel å hoppe fra et hopp som ikke egner seg for sykler, det kunne gått galt men gikk mye bedre enn det så ut. Etter å ha fått injisert sjokoladekjeksmedisin roet han seg fort.

IMG_6546

Etter frokost var det duket for pinneløp, det er ennå uklart om det var Hanna Ueland eller Levi Mong som vant, diskusjonen pågår enda. Etter pinneløpet bar det til treningsapparatene som ikke ser ut til å bli utslitt med det første, vi brukte dem i hvertfall. Til sist på programmet stod bading. Levi, Elia og Karina dukket under med hele seg og ble belønnet med sjokoladekjeks, ingen tar skade av litt behaviorisme. Etter et slitsomt skifteshow som satte vi kursen hjemover noen kaldere enn andre.

IMG_6559

Jeg og ungene reiste til familien Søyland i Lyngdal umiddelbart etter frokostklubben fredag (mor realiserte seg selv i Oslo) og var ikke med på frokostklubb lørdag og søndag. Selv om jeg ikke har bilder har jeg hørt gjetord om en super formiddag særlig på søndag med rekordstort oppmøte. Det var Kathrine og Kjetil Wetteland som tok initiativ og vakte til livet drømmen om en folkebevegelse.

Mandag våknet vi opp til skikkelig regnvær og fryktet dårlig oppmøte. Frykten viste seg å være uberettiget. Fem biler parkerte med Melsvatnet med en fandenivolsk innstilling. Da vi kom frem til turmålet hadde den tidligere speideren og skogmannen Bjørnar Tollaksen hengt opp presenning og gjort det koselig for oss andre, til og med Kjetil Wetteland lot seg imponere av tjenersinnet.

Bjørnar Tollaksen, dagens mann

Bjørnar Tollaksen, dagens mann

Etter frokost under tak bar det ut i oppholdsvær. Vi «skjeinte» med steiner og lekte gjemmeleken. Trygve Lygren gjemte seg så godt at han nesten ble glemt, men ble heldigvis funnet i siste liten. I forhold til HMS var dette et høydepunkt for frokostklubben ettersom det fantes både en brannmann og en politimann i turlaget.

Helt i strandkanten stakk hodet til den minste fisken vi hadde sett frem

Helt i strandkanten stakk hodet til den minste fisken vi hadde sett frem

Igår svingte vi av fra motorveien og inn til et fredfullt Postman Pat landskap kalt Gruda. På vei innover ble vi slått av roen og freden som slo mot oss fra området. De innfødte gikk nærmest i sjokk da de så kolonnen av biler komme kjørende og gjemte seg trolig bak gardinene.

IMG_6592

Vi gikk først inn i Grudaskogen og hadde frokost her. Etter frokosten lekte vi hjemmeleken før alle fant ut samtidig at det var tid for bading. De fleste ungene kom seg uti det kalde vannet til tross for myten om den daue hesten i bunnen av vannet. Denne myten som ble bekreftet av Elisabeth Aanesen og min kone gjorde nok sitt til at ungene holdt seg langs strandkanten med unntak av Joakim. Joakim virket å være immun mot kaldt vann og plasket rundt som om han skulle ha vært på Amadore stranden mens de andre ungene stod og frøs med et håndkle godt rundt seg. Etter å ha sett på hestene og fortært litt for mange kjeks etter undertegnedes syn bar det tilbake til byens larm.

IMG_6593

 

IMG_6600

Idag har vi storkost oss i Kleppelunden. Været var ymse men fellesskapet supert. Før ankomst hadde vi vært innom og hentet Statoilkopper til de voksne. Det er ingen hemmelighet at rekken av sponsorer har vært lang, at Bernt Thomas Falkum og Statoil trakk det lengste strået var ingen overraskelse.

bt

I Kleppelunden spiste vi frokost  lett duskregn. Speideren og skogsmannen Bjørnar Tollaksen imponerte igjen resten av turfølget da han trakterte stormkjøkkenet på glimrende vis og disket opp med egg og bacon. Etter denne seansen lekte vi 1,2,3 rødt lys og tampen brenner og avsluttet med stafetter der den tidligere friidrettsutøveren Elisabeth Aanesen demonstrerte glimt av ferdigheter fra en svunnen tid. Da klokka passerte elleve ville de voksne hjem, men ungene ville bli. De to Elisabethene ble igjen et godt kvarter slik at alle bel fornøyde. Familien Mong svingte innom Statoil på hjemveien og fylte koppene med henholdsvis kaffe og kakao.

Vårt svar på Arne Brimi

Vårt svar på Arne Brimi

 

Mangler bare litt Charlottenlauk

Mangler bare litt Charlottenlauk

I skrivende stund kjenner jeg at jeg er iferd med å komme inn i frokostklubb modus og må innrømme at jeg gleder meg til fortsettelsen. Hilser til slutt med noen gode ord fra den store filosofen Aristoteles:

«Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker.»
IMG_6557

The Breakfast Club

14 juni ble vi foreldre for tredje gang, Kaleb kom til verden. Mor og baby foretrakk rolige morgener, Levi og Elia foretrakk bråkete morgener. Far ble lei, hysjing og sanksjoner. Dette og det faktum at Levi og Elia ikke lenger virket trette 19.30 som tidligere førte til etableringen av «Frokostklubben». Frokostklubben er et ganske enkelt konsept. Jeg smører skiver når ungene tar morgen. Skiver med skinke og majones pakkes sammen med melk, krus og frukt i sekken. Far velger et turmål og vi durer av sted.

Vår første frokost i det fri. Gapahuk nr. 1

Vi begynte 26.6, vårt første turmål var Vagleskogen. Været var fint, men far var trett, vi tok avgårde ca 07.30. Vi slo leir i tømmergapahuken ved elva. Etter steinkasting og litt utforsking langte vi i oss skivene, frokosten smaker bedre i det fri. Levi og Elia spiser nå to grove skiver mot normalt en.

Det heter ikke sprettert men springsmykka

Jeg fullførte prosjektet jeg startet på i Njåskogen dagen før nemlig «springsmykke». Etter at den første utgaven med røde strikker (de på gamle syltetøyglass) ble noe veik, ble den nye utgaven med springer klippet fra innerslangen på et bildekk langt mer robust. Etter noen forsøk med det nye leketøyet som dugde (gikk greit å skyte til andre siden av elva) bar det innover i skogen. Her ble det pinneløp nedover elva og gjemsel før turen munnet ut ved en rideplass der en ung jente trakterte hesten sin på imponerende vis. Vi ruslet tilbake til basen vår, pakket og gikk mot bilen. Første dag hadde vist seg å være en positiv opplevelse både for far og gutter.

VIP plasser!

Dagen etter gikk turen til Borestranda. Litt vind men sol og klart. Frokost i sanddynene og gjemsel i sandbunkersene. Etterhvert gikk vi ned i bølgene og lekte flaskeleken. Vi kaster flaskene på sjøen, bølgene skyller flaskene i land, nytt kast, kjempegøy. Gode og bløte kunne vi sette kursen hjemover. Fantastisk flott morgen i det flotteste miljøet Jæren har å by på.

Beach breakfast!

Rusjebane av sand

Neste morgen var vi klar for Garborgs verden. Vi reiste hjemmefra 07.30 med kurs mot Knudaheiå. Først gikk vi opp til Garborgs steinansikt. «Kem e han?» spurte Levi. «De e Arne Garborg» svarte jeg. «Bur han her?». «Nei han e døe». «Blei an te stein då?» I frokostklubben er spørsmålene mange og svarene utfordrende så tidlig på morgenen. Etter å ha hilst på Arne i stein gikk vi ned til Garborghytta. Her tok vi en titt på gravene, det ble flere vanskelige spørsmål. Etter en titt på utedassen satte vi oss til rette ved østveggen.

Det stig av hav et alveland……

Her satt nok Arne også og spiste sin frokost.

Heimen til Borghild

Etter nok en god frokost ruslet vi ned til bilen, på hjemveien svippet vi innom Garborghjemmet. Far fant imidlertid fort ut at nå hadde guttene fått nok av Garborg så stoppet her varte ikke lenge. Elia konkluderte på vei hjem med at det hadde vært kjekt å se hvor Borghild bodde.

Ingen kunne forstå hvorfor Garborg kjøpte landstykket oppe på Knudaheiå, da jeg tok dette bildet forstod jeg hvorfor.

Den fjerde dagen stod vi klar på parkeringsplassen i Kleppelunden ca kl. 8.15. Overskyet og regn i lufta men god temperatur. Vi tok frokost med treningsapparatene og fikk besøk av sultne og tamme spurver. Etter trimmen gikk vi rundløypa. Vi stoppet med kikkerten og forsøkte å få øye på «morbro» utpå garden på Refve men dette lyktes ikke. Etter kappløp i BMX løypa var vi passelig slitne da vi satte oss i bilen.

Frokost i loen.

Uventet gjest

Hå gamle prestegård og Obrestad fyr var våre mål lørdagen. Mye vind men godt med ly mellom de gamle husene. Etter å ha utforsket området fant vi en kjekk hengebro og det var igjen duket for pinneløp. Etterpå bar det ned til sjøen hvor vi så på havet og bølgene. Far prøvde å si noe om de gamle vikingegravene men til døve ører. På hjemveien stoppet vi ved Obrestad fyr. Elia var lei men jeg og Levi tok oss tid til å betrakte det fine kunstverket.

I ly for vinden på Hå gamle

Intet fascinerer mer enn havet

En sammensmelting av gammelt og nytt.

Søndagen var frokostklubben på besøk i Egersund. Det naturlige målet var den nye gapahuken på Låvaberget i «vannbassengan». For første gang fikk vi følge av to andre familier. Dette ble en kjempemorgen og formiddag. Tom Asbjørn hadde med ferske reker. Vi hadde boksen av i en snau time og avsluttet med bading. Knallgøy å ha med flere, mersmak.

Den nye gapahuken i vannbassengan. Edmundbu

Ferske reker, kan det bli bedre?

Boksen av engasjerer enda

Det første badet i frokostklubben.

Idag gikk turen til Salteskogen. Også her var en fin Gapahuk. Frokost og tampen brenner, så skogen. Midt i lysløypa ble vi tatt på sengen av regn, men i skogen finnes det alltid ly.

Gapahuk nr 3 i Salteskogen

Fem om dagen

Tampen brenner!

Etter en uke med frokostklubb er vi kjempefornøyde. Ungene sovner som slips gode og utslitte på kvelden og vi har virkelig fått et innblikk i hva Jæren har å by på. Vår visjon er enkel: Vi skal ha det gøy og bli mette i jærsk natur. I frokostklubben har vi tre verdier: Mat,glede og natur. Til nå har alle disse verdiene blitt godt ivaretatt ved alle anledninger. Vi prøver som regel å leke minst en lek og målet er å stadig introdusere og finne på nye lekkonsept. Hvorfor leke sjekk https://jarlemong.wordpress.com/2011/11/26/det-lekende-mennesket/.

Vi gleder oss til t-skjortene kommer i posten

Har du lyst til å se mer av Jæren? Har du lyst til å leke? Har du lyst til å bli bedre kjent med barna dine? Bli med på frokostklubben da vel. Om du heter Ali, Per eller Trude, det er det samme for oss. Om du er tenåring eller pensjonist, det er plass til alle i frokostklubben. Vi er skikkelig gira på å bli kjent med nye mennesker og gleder oss til å bli kjent med dere.

Hva i all verden skal man med Syden?

Her er planen for de kommende dagene i frokostklubben:

Tirsdag 3.7: Melsvatnet, vil dere være med møt på Esso kl 08.30

Onsdag 4.7: Tinghaug, møt med Fargerike Rosland kl 08.30

Torsdag 5.7; «Strånne» i Svånes. Mot opp ved Pedersen hytta kl.09.00

Lenger fremover kan jeg ikke si noe med sikkerhet. Følg med på Facebook eller send SMS til 92224925.

Byen vår

Har du gode turtips så kom med disse. Turmålene må være sør for Skjævelandsbrunå (ett skilje mellom rett og galt som Silo og saft synger) og Varhaug. Vi har som mål å holde på hele sommeren så vi trenger gode turmål. Ett krav et at målet er i naturlige omgivelser.

Morgenstund har i gull i munn!