Bryne og Bryne FK

29.11 2012 publiserte Jærbladet nyheten om at Bryne i år har blitt kåret til årets næringsby. Det er bladet Kapital som foretar denne kåringen. «Det er resultatene som teller. Det gjelder i sport, i næringslivet og i alle andre sammenhenger. Det er da også grunnprinsippet i Kpaitals kåring av Norges næringsby» dette er grunnlaget for kåringen ifølge de ansvarlige (Tonje Kufaas Tellefsen, Aksel Heidberg – Andersen og Roar Valderhaug). Undersøkelsen har vært et prosjekt mellom Kapital og analyse selskapet AAA Soliditet.

Bryne_næringsby

Bryne som for to år siden lå nede på 73 plass toppet i 2013 listen. Bryne er best på å skaffe arbeidsplasser og har en særegen evne til å få frem helt nye selskaper. Næringslivet på Jæren går som det griner. Både store og mellomstore bedrifter kan vise til oppsiktsvekkende positive tall. De store selskapene som leverer til offshore opplever rekordtider. Jærsk pågangsmot, drivkraft og kreativitet løftes frem som hovedgrunnene bak den formidable næringssuksessen vi er vitne til på Bryne og Jæren. Kapital skriver at næringslivet nyter godt av de gode tidene i oljenæringen men understreker at landbruket fortsatt står sterkt. Bryne er i sterk vekst, flere spår at Bryne innen 2025 passerer 20 000 innbyggere. To punkter nedenfor står følgende: «Fotballaget Bryne FK rykket ned fra Tippeligaen i 2003, og berget såvidt plassen i 1 divisjon i år». Dette er bakgrunnen for dette blogginnlegget.

"Allerede nå vet jeg at 2012 blir det beste året noensinne med 600 millioner kroner i inntekter og et resultat på drøye 100 millioner" Ingebrigt Aarbakkke til Kapital.

«Allerede nå vet jeg at 2012 blir det beste året noensinne med 600 millioner kroner i inntekter og et resultat på drøye 100 millioner» Ingebrigt Aarbakkke til Kapital.

Bryne FK satte plassen og senere byen Bryne på kartet på 70 og ikke minst 80-tallet. Bedrifter som Block-Watne, Hellvik Hus og flere andre ble assosiert med mønsterbruket på Jæren. Bryne FK vår Brynes varemerke og fremste identitetsskaper.

87

Idag ser vi en enorm vekst innenfor ulike sektorer på Bryne ikke bare næringslivet, det som mangler etter min mening er et fotballag som igjen preger norsk toppfotball, et fotballag som representerer de verdier som danner grunnlaget for Brynes økonomiske vekst: drivkraft, kreativitet, skaperkraft og stå på vilje.

ikm

Bryne FK har ikke nådd målsetningen om å være blant de 20 beste i Norge de siste årene. A – laget som til syvende og sist er klubbens flaggskip har vært på vikende front. Publikumstallene har blitt halvert siden 2004 og begeistringen over Jærens 11 utvalgte har utvilsomt dalt.

Halvert

Bryne FK er imidlertid langt mer enn a-laget. Det er mange ting som tyder på at klubben innenfor en rekke områder er på rett vei. I skrivende stund har klubben en sunn og lovende økonomi. Bryne er en av fem klubber som befinner seg innenfor den grønne sonen i adeccoligaen, det er ingen tvil om at de grep klubben har tatt de siste årene har hjulpet.

Grønn_sone

I tillegg til en stadig sunnere økonomi, har klubben spennende planer på anleggssiden. Flomlys og Aarbakke banen er allerede på plass og planene for Nye Bryne stadion ser mildt sagt lovende ut. Det nye kunstgresset har utvidet banekapasiteten betydelig og rammene for gode fotballopplevelser har blitt enda bedre.

Flomlys

Det som kanskje allikevel imponerer meg mest er det samfunnsansvar Bryne FK har tatt og tar. Mens andre klubber som Sandnes Ulf og Viking har vært avhengige av titalls millioner fra sine respektive kommuner, drifter og utvikler Bryne sitt anlegg tilnærmet alene. Flomlys og ny kunstgressbane, det er klubbens selv som har finansiert brorparten. Dette er noe klubben og alle de frivillige rundt skal være svært stolte av.

Det er imidlertid ikke bare på anleggssiden klubben tar et stort samfunnsansvar. Bryne FK tar breddeidretten på alvor. Bryne har i skrivende stund 4 fulle lag for 15 og 16 åringer og 3 11 – lag og ett 7-lag for fjortenåringer. Dette er intet annet en formidabelt. Jeg tror ikke det er mange klubber i europa på samme størrelse som Bryne som kan vise til større oppslutning. Viking og Sandnes med ett betydelig større nedslagsfelt kan ikke.

14

Ett av fjortenårslagene

I tillegg til å gi barn og ungdom et godt aktivitetstilbud, driver klubben en populær fotballfritidsordning. Her får gutter og jenter leksehjelp og utfordringer på treningsfeltet tilpasset sitt nivå. Bryne FK er ikke bare opptatt av de beste, klubben gjør sitt ytterste for å også gi dem som aldri kan bli toppspillere et fullverdig tilbud. «Flest mulig, lengst mulig, best mulig» passer godt på det barne og ungdomsarbeid som drives i Bryne FK. Da jeg på årsmøte leste alle rapportene fra alle lagene fra knott til juniorlag både for jenter og gutter ble jeg litt overrasket, alle frivillige i og rundt klubben har all grunn til å være stolte av det de er en del av.

Ikke alle har tilgang til a-lagsspillere som trenere og leksehjelpere.

Ikke alle har tilgang til a-lagsspillere som trenere og leksehjelpere.

Jeg er overbevist om at lokalpolitikerne her i byen er klar over det samfunnsansvaret Bryne FK tar. Det er ingen tvil om at idrettsaktivitet har en rekke positive gevinster. I en tid der kalorier og fysisk forfall står skrevet med store bokstaver spiller idrettslagene en stadig viktigere rolle med tanke på folkehelse. Her kan barn og ungdom få oppleve gleden ved å mestre og være i aktivitet. Her utvikles sunne rutiner og mange får erfare hvordan trening virker inn på kroppen.

Pensjonister

I idrettslagene foregår en utstrakt sosialiseringsprosess her utvikles vennskap og sosiale ferdigheter. I en tid preget av ekstrem individualisme representerer idrettslaget en motkultur. Her er det fellesskapet som står sterkest, alle må forholde seg til verdier, normer, regler. Klubben har den siste tiden jobbet med å synliggjøre visjon og verdier. Dette arbeidet vil fortsette i tiden som kommer.

Kjærlighet er en av brynes kjerneverdier, se de tøffe plakatene på baksiden av sittetribunen

Kjærlighet er en av brynes kjerneverdier, se de tøffe plakatene på baksiden av sittetribunen

Bryne FK skal være en fanebærer for det frivillige initiativ, jærsk drivkraft og for økonomisk ansvarlighet. Disse sidene ved klubben bør passe Reinert Kvernelands og Høyres hanske utmerket. Time kommune må etter min mening gjøre sitt ytterste for å legge til rette for den verdiskapning som skjer nede på stadion.

høyre

Bryne FK har vært velsignet med godvilje fra næringslivet over en lang periode, det har gått opp og ned. I år ble det budsjettert med 12 millioner i sponsorbudsjett. Jeg har stor tro på at sponsormidlene for året 2013 blir større. Hovedårsaken til denne optimismen har jeg skrevet om innledningsvis, næringslivet på Jæren går så det suser. Det er idag i overkant av 100 bedrifter som er tilknyttet klubben, dette antallet bør etter min mening være langt høyere. Bryne FK bør være av stor interesse for bedriftene på Jæren. Næringssjef Reidar Hebnes sier til Kapital at den største utfordringen området står ovenfor ligger i å tiltrekke seg nok arbeidskraft. Det er ingen tvil om at fotball tiltrekker oppmerksomhet.

budsjett

For noen få år siden var Sandnes en by man kjørte forbi for å komme til Stavanger. Det var en by uten identitet, så trist og så fattig at de fleste assosierte Sandnes med ruten. Byen prøvde på ulike vis å bygge identitet, men havna ble ikke den samme som i Stavanger, sykkelbyen ble en bløff og Blink arrangementene kunne ikke måles seg med Beach volley og gladmat i Stavanger. Se på Sandnes i dag. Folk i Sandnes begynner å bli stolte av byen sin. Himmelen over Sandnes er jo alltid lyseblå. Sandnes er vinnervilje, det er David mot Goliat, det jordnært, jobba, jobba, jobba, jobba, jobba skrikes det oppe på stadion.

Fra ruten til tippeligaen.

Fra ruten til tippeligaen.

Fotball skaper identitet, fotball skaper engasjement, folk tiltrekkes av fotball. Arbeidstakere og forbrukere på Bryne trenger et fotballag som vinner kamper. De trenger noe å være stolte av, de trenger noe som er større enn seg selv. De unge håpefulle trenger et a-lag å drømme om, de trenger gode forbilder. Bryne FK kan i enda større grad bidra til at Bryne er en by med identitet, fremtidstro og optimisme  Realiseringen av denne drømmen kan næringslivet, sammen med politikere bidra sterkt til.

Et lag som vinner

Et lag som vinner

Vi har idag en spennende trener med bred erfaring, vi har flere spennende unggutter på vei opp og frem. Marius Lode er allerede etablert, Truls Vagle og Emil Selliken er like spennende som Ragnvald Soma og Knut Sirevåg, som Tommy Høiland og Cato Hansen.

Nye bryne

Klubben har den siste tiden hentet seriøse unge spillere for fremtiden, Breimyr, Jakobsen, Skaartun og Vemberg representerer treningsiver og seriøsitet. Vi har en erfaren og god forsvarsfirer og en solid keeper. Høsten ifjor gav tydelige signal om at vi har bedre tider i møte. Bryne har et lag med en tydelig lokal profil, unge jærbuer banker på førstelagsdøra, supplerer vi med et knippe eksterne nøkkelspillere som passer inn i klubbens filosofi og verdisett tror jeg dette kan bli veldig bra.

Unge, seriøse, lokale.

Unge, seriøse, lokale.

I skrivende stund håper jeg på to forsterkninger før seriestart.  En midtbanestrateg som kan holde på ballen og som kan vende spillet. En type spiller som en gir ballen til når en er trett og trenger en pause, en spiller som slår stikkere inn i mellomrommet og som ser bakromsløpene. En slik type ville utfylt de typene vi har på en god måte tror jeg og gitt mer balanse og flere muligheter.Bryne har tradisjoner for å ha slike typer i laget. Peter Mørk, Asle Andersen, Pierre Gallo, Christian Gauseth. Ragnvald Soma kunne vært en slik spiller men valgte noe annet.

Videre er en etablert sterk spiss som kan være et oppspillspunkt og en konstant trussel i motstanders sekstenmeter ønskelig. En sånn spiss ville være litt annerledes enn de vi og kan utfylle og gi oss enda flere muligheter. Får vi dette på plass før seriestart tror jeg vi har enda bedre rammer for å lykkes og går en spennende sesong imøte.

Ragnvald Soma var god som midtbaneanker i 2002 og kunne kanskje også vært det i 2013

Ragnvald Soma var god som midtbaneanker i 2002 og kunne kanskje også vært det i 2013

Hovedkonkurrentene denne sesongen tror jeg vil være Fredrikstad, Stabæk, Sandefjord og Bodø Glimt. Samtlige har et høyere sponsorbudsjett enn det Bryne har. Av disse har Fredrikstad det laveste på 15 millioner kroner. Det er med andre ord ikke så mye som skal til før vi er på høyde med våre konkurrenter.

Stabæk har 17 millioner i sponsorbudsjett for 2013

Stabæk har 17 millioner i sponsorbudsjett for 2013

Jeg er overbevist om at det er langt flere enn meg som drømmer om nye tider. Det er mange på Bryne som er glad i fotballaget sitt og som kjenner på frustrasjon over de sviktende resultatene til a-laget. Det er urealistisk å tro at Gaute Larsen og hans disipler skal kunne kjempe om opprykk alene. Skal Bryne lykkes i årets adeccoliga trenger klubben støtte fra flere hold. Kommunen, næringslivet, publikum, frivillige sammen kan vi skape et fotballeventyr, vil du være med å bidra?

btne_by

Ett liv, en by, en klubb.

Reklamer

CM og FM

Fredag hadde vi besøk av et nabopar. Etter en stund fant vi som var hankjønn i rommet ut at vi hadde noe felles. Det vi hadde felles var et nært forhold til to forkortelser nemlig CM og FM. Disse forkortelsene står for Championship manager som senere ble til Football manager. Det ble mimring rundt spillere, formasjoner og triumfer. Dagen etterpå gikk jeg inn i appstore og søkte på Football Manager, ikke så lenge senere var jeg eier av appen til den latterlige sum av 70 kr.

Football manager på IPad fungerer farlig godt. Her gjelder det å sette grenser.

Selv har jeg vært ute av CM/FM sirkuset i mange år. Jeg trodde CM/FM var et tilbakelagt stadium, det fenger ikke lenger, jeg har bedre ting å gjøre. Jeg har jo familie, jeg har jo modnet. Jeg tok feil. Etter å ha utforsket spillet i en ti minutters tid kunne jeg igjen identifisere  følelsene. Begjæret etter suksess, konkurranseinstinktet, jakten etter ligagullet. Endelig skal ligagullet tilbake til Anfield, og med meg bak roret!  Nå skal jeg vise verden! Askeladden fra Egersund skal klare det som Greame, Roy, Gerard, Rafa og Kenny ikke har klart.

CM/FM gjør drøm i våken tilstand mulig

Jeg suges inn i en en fantasiverden hvor begrensninger og problemer ikke lenger eksisterer. Mine muligheter i fotballverdenen ekspanderer noe voldsomt. Det er jo her jeg hører hjemme, nå faller jo brikkene på plass. Løgnene og drømmene skygger for virkeligheten. Det viser seg raskt at middelmådighetene Carrol, Henderson, Downing og Adam er langt bedre i FM verden enn den virkelige verden. Ligamesterskapet glipper i tredje siste serierunde,men FA cup trofeet settes inn i premieskapet på Anfield. Allerede etter andre sesong er triumfen et faktum «our bred and butter» er tilbake hvor det hører hjemme, endelig. 22 år er lang ventetid. Horder av Liverpool supportere samles utenfor Anfield, de er over seg av begeistring for denne outsideren fra steinrøysa i nord. Jeg sitter med en følelse av å ha gjort noe betydningsfullt et lite øyeblikk. Det er som om å være i en drøm som en ikke vil vekkes opp fra.

Det er godt når hardt og viktig arbeid blir satt pris på. Tillit og trygghet er viktig når en har et slikt ansvar.

Det første Championship Manager fikk jeg tak i 1994, spillet var etter mitt syn en kraftig forbedring fra The Manager og Football Crazy som jeg hadde spilt tidligere. Konseptet (du er manager for et lag i europa, setter opp laget, kjøper og selger spillere, ingenting avhenger av dine ferdigehter med joysticken for kampene er simulert) var likt men alt var bedre. Det første Championship Manager kom ut i 1992 og var utviklet av Paul og Oliver Collyer som senere var med på å etablere Sports Interactive.

Kanskje drar noen av dere kjensel på dette bildet.

Jeg spilte mitt første CM på min Amiga 5o0 med ekstra minne, ettersom spillet var «stort» tok det langt tid. Jeg husker at det tok ca 1,5 time å loade inn et nytt spill. Vi trykket på New game og gikk ut og sparket fotball, da vi kom inn igjen stod et nytt spill klart. Når en først hadde loadet inn spillet var mesteparten av ventingen unnagjort. Når spillet var igang var det mindre ventepauser, etter hver kamp måtte datamaskinen loade alle reusltatene dette tok 3-4 minutter pr kamp, men tro meg det var verdt all ventinga.

CM i de glade 90-årene

De første spillene var skjemmet av at en med enkle grep kunne oppnå stor suksess. I begynnelsen kunne en eksempelvis spille en 1-4-5 formasjon og dermed var sannsynligvis ligagullet i boks. I tillegg hadde to av de som var med på å lage spillet Mark Collis og Ferrah Orosco satt seg selv inn på  tredjedivisjonslaget Cambridge. De hadde velsignet seg selv med overdrevent gode ferdigheter. Fikk en tak i midstopperen Orosco og spissen Collis så var suksessen sikret.

Valg av formasjon kunne være avgjørende for kamputfallet

CM ble en monsterhit blant fotballgale gutter i Norge og Europa på 90-tallet. Etterhvert som datarevolusjonen skred frem ble spillene mer avanserte og realistiske. Det ble mindre og mindre venting og spillingen bare eskalerte. En hel generasjon av fotballgale gutter forsvant inn i en virtuell fotball virkelighet. Etterhvert som timene gikk og forståelsen økte ble vi alle verdens beste managere. Vi vant ligamesterskap, FA cuper, ligacuper og Champions league titler, etterhvert kunne vi også vinne VM og EM. I vår virtuelle virkelighet hadde vi makt, innflytelse, vi var berømte og fikk til stadighet annerkjennelse. Vi ble beruset av å endelig få utrette noe stort, bety en forskjell. Selvfølgelig skulle vi ønske at det hadde vært i virkeligheten, CM gav oss en god erstatning.

Vi mennesker og spesielt mange av oss menn har et dypt ønske om å gjøre noe stort, noe som blir lagt merke til, noe som gir oss annerkjennelse og respekt. Vi vil bli husket for noe, vi vil så gjerne bety noe. Et av våre dypeste behov er å bli respektert av kone, barn og medmennesker. Noen ganger havner vi på minussiden. Når det har blitt litt for mye støvssuging, bleieskift og matlaging er veien kort til drømmene. Det er her jeg mener at CM/FM treffer blink. Spillet konstruerer en kunstig virkelighet, hvor lærere, snekkere, elektrikere og politimenn kan bli verdens beste managere. Det er ikke virkelighet men det er en god erstatning. Jeg forstår mange av mine elever som forsvinner inn i World of warcraft, Call of duty og Counter Strike. I den kunstige virkeligheten betyr de noe, de nyter respekt og deres handlinger er avgjørende. Denne kunstige virkeligheten er langt mer attraktiv enn den virkelige virkeligheten, der livet gjerne kjennes tomt, det blir vanskelig å finne mening, valgene og mulighetene er så mange at en blir forvirret av mylderet, foreldre og lærere maser. Det finnes idag en horde av unge gutter som befinner seg i denne kategorien. Spillavhengighet og gaming tror jeg vil bli et massiv utfordring for vårt samfunn i årene som kommer. Det er alvorlig, det er synd, men samtidig forstår jeg hvorfor så mange havner inn i den virtuelle virkeligheten.

Et sted underveis fant jeg ut at nok var nok for min del. Jeg har sikkert brukt et tresfret antall timer på dette spillet, det meste har muligens vært bortkastet tid men ikke alt. Gjennom CM har jeg lært en hel del engelsk ord. Ord som average, salary, strained, concussion, stats og influence kom tidlig inn i mitt vokabular. Hvor mye er pund i norske kroner? Spør en som har spilt CM. Jeg har lært at suksess lønner seg mens lange tapsrekker ofte ender med sparken. Jeg har lært at når styret sier at de har full tillit kan det dagen etterpå bety sparken. Jeg har lært en hel del om økonomistyring og en hel masse om fotball. CM har fremfor alt bidratt til å bedre lesehastigheten min, og har over langt tid vært med på å forme og bedre min hukommelse.

Når en spiller CM/FM konsumerer man også store mengder informasjon som en trenger å sile for å så gjøre seg nytte av den.

I disse dager jobbes det med en bok kalt «Football manager stole my Life». Den gis ut i forbindelse med spillets 20 år jubileum. Hvor mange skilsmisser skyldes FM?37 ifølge forfatterne av denne boka. Husker du Tonton Zola Moukoko, Jason Peake, Maxim Tsigalko, Sharbel Touma eller Ole Talberg? Er du interessert i disse spørsmålene løp og kjøp!

Til slutt vil jeg sette opp mitt drømmelag iløpet av min fantasimanagerkarriere, pris har vært viktig i min vurdering:

Keeper: Michael Stensgaard

Høyreback: Mark Smith

Stopper: Richard Rufus

Stopper: Robert Page

Venstreback: Nii Lamptey

Offensiv midtbane: Tonton Zola Moukoko

Høyreving: Mads Jørgensen

Venstreving:  Kennedy Bakircioglü

Spisser: Robbie Keane, Maxim Tsigalko og Andri Sigþórsson

Jeg utfordrer de leserne av denne bloggen som har et forhold til CM/FM til å sette opp sitt drømmelag.

Narkissos vs Nasareeren

I den greske mytologien finner vi fortellingen om guden Pan. Pan vasser rundt i elver og i kilder og klatrer opp på snødekte fjelltopper. På sin ferd danser han med alle de nymfer han treffer på. Nymfene synger og virvler rundt Pan og hans melodi. En av nymfene Ekko forsøker å etterligne melodiene hans (for de som har lest Hamsuns Pan uten å kjenne til gresk mytologi vi muligens nå se en ny sammenheng), Pan liker godt å ha Ekko i sitt følge. Ekko liker den lystige guden Pan og de er venner i mange år inntil Ekko blir kjent med den unge Narkissos. Narkissos er sønnen til elveguden Kefisos. Narkissos sitter og stirrer i en klar bekk, han betrakter sitt eget speilbilde. «Jeg er den vakreste av alle» sier Narkissos til Ekko. «Jeg har så evig nok med meg selv» sier han videre. En dag styrter Narkissos seg ned i sitt eget speilbilde og drukner. Gudene forvandler Narkissos til en blomst, narsissen. Ekko sørger så hun blir magrere for hver dag. Til slutt forsvinner hun foran øynene på de andre nymfene. På slutten er det bare stemmen igjen av henne.

Caravaggios maleri av Narkissos

Sør- øst for Hellas og de greske mytene vandrer en mann somm kaller seg Guds sønn. Han er nasareer det vil si at han kommer fra det lille stedet Nasaret i Galilea. Han er Narkissos motsats. Han gir sitt liv for menneskene og forkynner et budskap som står i sterk kontrast til Narkissos og hans virkelighetsoppfatning. Jesu budskap vitner om noe som er større enn menneskene, om kjærligheten, om Gud, om nåde og frelse. Jesus oppfordrer oss til å elske vår neste, til å innta en tjeners skikkelse, til å forkynne de gode nyhetene om frelse og håp. I møte med Jesus og hans gjenskinn står mennesket nakent. Synden, smerten og utilstrekkeligheten skriker mot oss i møte med Ham. Vi er helt avhengig av noe utenfor for oss selv. Jesus kaller oss til å leve for noe utenfor oss selv for noe større, han har gitt oss et håp, gode nyeheter, han sender oss ut for å fortelle om lyset til alle mennesker.

van der Weydens maleri av Jesus

I 1979 gav den amerikanske sosiologen Christopher Lasch ut boka «Den narcissistiske kulturen». En narcissist virker jo å være et menneske med et altfor stort jeg, men Lasch viser at det tvert imot handler om et menneske med et svært oppløst og usikkert jeg. Nettopp derfor kretser narsissisten så sterkt om seg selv.Vi har så evig nok med oss selv kanskje mest av alt fordi vi mangler røtter og ikke vet hvem vi er. Image har blitt viktigere enn substans, vårt mål har blitt egen tilfredsstillelse. Vi lever for vårt og våre. Vi har blitt så uendelig selvopptatte. Klærne vi har på oss, maten vi spiser. Husene vi bor i, bilene, vi kjører, hyttene. Teknologien, hobbiene, kroppen, opplevelsene.

Fretex har ikke kapasitet til å ta imot alle klærne vi kaster, ikke fordi de er utslitt men fordi vi rett og slett ikke vil ha dem mer og trenger å frigjøre skapplass til nye. Vi vil ha Lacoste, Bergans, Dolce Gabbana, Diesel, Lindeberg, vi er kresne, vi vil ta oss godt ut vi speiler oss i glansen.

Løp og kjøp!

Vi spiser flottere og flottere, gourmetklubber og vinklubber er in, vi nyter. Interiørmagasinene må ha femdoblet sine opplag de siste 20 årene, design og stil er i vinden som aldri før. Stua pusses opp, kjøkkenet skiftes ut ikke fordi det er nedslitt, men fordi vi ønsker forandring og føler vi fortjener det. Bilene våre skal holde god standard, vi er opptatt av kjøreglede og den gode kjøreopplevelsen. De er ytstyrt med alle slags innretninger, og er bygget for å fylle den endeløse lista med behov.

Vi drømmer om fine boliger, hvorfor?

Når huslånet ikke lenger er noe problem så investerer vi i hytter og båter. Vi snakker ikke om virkelige hytter, men om fullt utstyrte hus som vi kaller hytter, med internettilgang og dusj. Det er ikke sjarker vi kjøper for å fiske, men båter med store motorer slik at vi kan frese rundt i skjærgården og nyte suksessen vår.

En hytte er ikke hva det en gang var.

Vi må ha de nyeste dubbedingsene, de største flatskjermene og det siste stereoanlegget. De er nyttige verktøy i selvdyrkelsen. Hobbiene våre blir viktigere og viktigere. Vi sykler, golfer, ser fotball, går på ski, løper og shopper. Premier League, handikapp, Birken og Berlin Marathon, det er dette vi jobber mot. Hva kan jeg klare? Hva kan jeg oppnå? Hva slags status kan jeg få? Hvilke nye produkt kan gjøre meg enda lykkeligere? Hva slags utstyr må til?

Utstyrshysteriet når stadig nye høyder, det er de takknemlige for på XXL

Kroppen vår fikses på. Brystoperasjoner, pedikyr, massasje, spa vi kaller det velvære. Vi reiser på ferier, vi freser rundt sultne på nye opplevelser, opplevelser som dokumenteres på facebook. Se så lykkelig jeg er. Vi har så nok med oss selv. Vi har blitt menneskelige Narkissosser.

Såkalt velvære

Er det galt å ha ambisjoner og mål? Er det galt å trene? Er det galt å være opptatt av estetikk? Langt ifra, men når dette kveler de virkelige verdiene og det sentrale rundt oss, ja da nærmer vi oss narsisissmens avgrunn, vi er i ferd med å drukne i vårt eget speilbilde. Vi kretser usikre rundt oss selv i mangel på bedre alternativer.

Vårt samfunn skriker etter mennesker som lever for noe mer enn seg selv. For noe større. Mennesker som har drømmer som strekker seg lengre enn hytte ved sjøen eller ferie til Thailand. Vi trenger å få tilbake de store visjonene, de virkelige drømmene. Drømmer som strekker seg lenger. Ofte virker det som om vi er fanget i Narkissos speilbilde. Vi skuer inn mot vår egen navle. All vår energi rettes mot oss selv. Vi har blitt tilbedere av Narkissos, han har dessverre blitt vår lederstjerne.

En drøm for Bryne

Nasareeren har større planer for oss, han har større drømmer. Vi som er hans etterfølgere er kalt til å leve for noe større og viktigere. Det er først når blikket rettes opp bort fra den klare bekken og på mesteren at forandring kan skje. Kanskje er det dette fremfor alt kristenheten i vår del av verden trenger å gjøre. En bevegelse fra Narkissos til Nasareeren. Det er i møte med nasareeren vi ser hvem vi er, da kan den hvileløse usikre selvsentreringen opphøre.

En drøm som strekker seg lenger

Kilder:

Veivisere, Magnus Malm, 1990

Historien om Europa, Besettelse. Carsten Alnes, 2004

Shopping, leting i mørket

«Blir du med og shopper?» «Shopping helg i London for bare 1999kr!» «Hvordan er shoppingmunlighetene her?» «Jeg elsker å shoppe!». For mange mennesker i vår del av verden er shopping en viktig ingrediens. Vi liker å shoppe, reisebyråer lokker med shoppingmuligheter. Mange har shopping som sin fremste fritidsinteresse. Foreldre shopper sammen med barna sine. Hva er egentlig shopping? Er shopping bra?

Shopping er viktig for turisme

Shopping defineres på mange ulike måter. Jeg vil i denne teksten bruke en temmelig smal definisjon. Med shopping mener jeg ikke innkjøp av forbruksvarer som melk, brød, smør, shampo, tannkrem osv. Hvis du kjøper deg nye støvler fordi det gikk hull på de gamle så definerer jeg heller ikke dette som shopping. Shopping er å gå på handel uten egentlig å ha et mål. Shopping vil si å gå inn i et handlesenter for å se om det dukker opp noe som frister en, noe en får lyst på. En går ikke på shopping fordi en trenger noe men simpelten fordi en har lyst, dermed består shoppping i hovedsak ut fra min definisjon å kjøpe seg ting som en fra før egentlig har nok av.

Rogalendingers beste jaktområde

Paradoksalt nok er shopping viktig for vårt økonomiske system. Konsum er en av bærebjelkene i det kapitalistiske systemet. For at kapitalsimens maskineri skal holdes igang må pengene sirkulere, kjøpekraft i seg selv er ikke godt nok, kjøpekraften må realiseres. Vi forbruker, kaster, forbruker og kaster, hjulene holdes igang. Nye ting, nye behov. Kapitalismen har bidratt til økende materialisme, dette begreper har ulike betydninger, men i denne sammenheng snakker vi om det å være bundet til det jordiske, til materielle goder.

Shopping er en av materialismens mange produkter. Mennesker som er opptatt av ting er materialistiske og de shopper. Er det å være opptatt av ting noe positivt? Er materialisme noe som forbindes med noe positivt? Jeg tror de aller fleste ikke vil bli oppfattet som en materialist. Det å hele tiden ville skaffe seg nye ting tror jeg de fleste av oss vil se på som egoistisk og navlebeskuende. Hvorfor er da shopping sosialt akseptert? For mange er shopping et positivt ladet ord. Hvorfor høres shoppingtur bedre ut enn kjøpetur? Er ordet shopping med på å fordekke hva aktiviteten egentlig innebærer? Legitimerer ordet shopping begjæret etter nye ting? For meg virker det slik. Ordet shopping tåkelegger. Kanskje er det nettopp dette som er hensikten. Jeg er usikker på når begrepet shopping kom til Norge, men jeg er sikker på at markedskreftene har nytte av det.

Konsum en av kapitalismens bærebjelker

Det er bare ekstrem velstand som gjør shopping mulig. Over 80% av verdens befolkning har nok med å skaffe seg det nødvendigste. En liten elite på 10-20% har penger og tid til ting de ikke trenger. For min farfar på 85 år er shopping en absurditet. Han vokste opp med nøysomhet og sparing som idealer, shopping  bryter med alt hans generasjon stod for. For oss er shopping helt naturlig, noe av det viktigste for elevene mine når vi i november reiser til England er shoppingmulighetene.

Shopping gir en kortvarig lykkefølelse, den nye mobilen, jakken eller buksa gir oss en kort tilfredstillelse. Etter kort tid blir tilfredstillelsen erstattet av tomhet og i denne tomheten oppstår et nytt behov, ett nytt øsnke en ny drøm. Når jeg får den jakken da vil ting ordne seg. Det er dette svensken Micael Dahlen skriver om i sin bestselger Nextopia. Nextopia handler om mennesker som hele tiden søker etter neste produkt og er overbevist om det neste vil være det beste. I nextopia samfunnet er det hungeren for det neste som driver oss. Det som vi allerede har tar vi for gitt, ikke rart at takknemlighet er mangelvare nr 1 i et nextopia samfunn. Mange foreldre er forbauset over at barna så sjelden er fornøyde og utrykker takknemlighet, samtidig tar de med barna på shoppingturer. Dette er å skyte seg selv i foten. Shopping skaper forventning om det neste, hva vi har og hva vi egentlig trenger er irrelevant. Shopping dreier seg om å få, og kjøpe seg nye ting. Når alt dreier seg om hva vi skal ha, blir tanken om å gi fjernere og fjernere. Vårt samfunn er preget av ekstrem overflod det er paradoksalt at vi gir så forsvinnende lite. Istedet for å plante begjær etter ting inn i barna våre, bør vi heller praktisere det motsatte. Istedet for å shoppe bør vi lære barna våre å gi, vi står i fare for å frarøve barna våre en av livets største gleder: Givergleden.

Mor og datter på shoppingtur, en velkjent kombinasjon

Det alvorligste er hva shoppingkulturen gjør med våre drømmer og visjoner. Når flertallet av menneskene i et samfunn drømmer om neste Apple lansering, den ny BMW modellen eller den nye Bergans jakken ja da er vi i dype problemer. Når disse drømmene i tillegg overføres til barna våre gjennom tidlig shopping praktisering så minner dette om en dårlig sirkel.

Shopping og nextopia bryter tvert med en bærekraftig utvikling. Kanskje er kapitalismen miljøets verste fiende. En dag må vi velge, konsum eller miljø.

Neste produkt gir deg ikke lykke, du vil alltid bli tørst igjen. Begrepet shopping må ikke få lov til å skyggelegge sannheten. Shopping er en navlebskuende egosentrisk virksomhet. Det er overflatisk og grenser mot den totale meningsløshet. At denne aktiviteten hylles i store miljøer i samfunnet jeg er en del av er skremmende. 

Mitt håp er at flere skal få tak i noe som er mye større enn IPHONE 4S. Jesus er veien sannheten og livet. Det er bare gjennom ham vi kan få drikke av det levende vannet som slukker tørsten for alltid. Han gir håp, glede og mening. Mennesket er skapt til tilbedelse, la oss tilbe den allmektige og ikke produkter som om få år er skrot. Guds rike er her tilgjengelig for deg!

Jesus er større

De store visjonene/drømmene

Jeg har i innlegget «Hva jobber vi for i Krf» ( https://jarlemong.wordpress.com/2011/09/09/hva-jobber-vi-for-i-krf/) vist til ulike måter å definere en visjon på. En jeg hørte nylig (ledersamling Saron, Thomas Rake) sier at en visjon er et bilde av fremtiden som skaper begeistring. Visjoner/drømmer skaper mening, energi, drivkraft og retning. Visjoner og drømmer er viktige. Martin Luther King proklamerte: I have a dream! Har du en?

Luther King drømte om like rettigheter

Dette spørsmålet har jeg de 2 siste årene stilt mine elever. Spørsmålet er et ledd i en oppgave alle mine elever får i historiefaget. På bakgrunn av de drømmene jeg har fått innblikk i kan jeg si at de aller fleste ungdommer idag drømmer om å få seg en flott kropp, livspartner med et godt utseende, en jobb med høy inntekt, et stort fint hus som ligger sentralt og mange opplevelser. Mange av de ungdommene jeg omgås daglig på idrettslinja drømmer selvfølgelig også om å drive det langt i sin idrett.

Drømmekropp for gutter og jenter

Når det gjelder drømmene til godt voksne og eldre så er jeg ikke så sikker, men jeg tror jeg har en fornemmelse. De godt voksne har allerede fått oppfylt mange av drømmene sine. De har et stort hus, hytte ved sjøen eller fjellet, en flott og sikker bil, de er gjeldfrie og reiser på interessante ferier. Nå drømmer de om barn og barnebarn som lykkes, om nye perser i nordjørittet, om mindre kroppsfett, og om ny innredning i stua.

Når det gjelder de eldre er jeg enda mer usikker. Kanskje har mange eldre sluttet å drømme. Kanskje drømmer de om barn og barnebarn som bryr seg, om god helse, trygg økonomi og større pensjon.

Det som slår meg er at vi drømmer så smått i vår tid og i vårt område. Hvor har det blitt av ungdommen som vil forandre verden? Hvem drømmer om å utgjøre en forskjell for andre? Om å ta sivilisasjonen et steg videre? Om å skape fred, frihet og forsoning?

Armstrong tok oss et skritt videre

Tidligere drømte vi mye i Norge. Vi drømte om 8 timersdag. Om arbeid til alle. Om Amerika. Om et klasseløst samfunn. Om fred i Midtøsten. Om frihet fra union og senere okkupasjonsmakt. Hvor er vår tids Roald Amundsen og Fritjoff Nansen? Hvor er Thor Heierdahl og Max Manus? Hvor er Einar Gerhardsen og Håkon Lie? Hvor er visjonene og drømmene som strekker seg lenger enn vår egen navle? Hvor er drømmene om noe større og dypere? Lever vi i et visjonsløst samfunn?

Amundsen trosset naturen og erobret nytt land

          

 Håkon Lie og det klasseløse samfunnet                                                       

                                         Arbeiderpartiet drømmer fortsatt
 
 
Illusjonen om lykken, karrieren, pengene, suksessen, annerkjennelsen og endeløse opplevelser rir oss som en mare. Det oppstår tomhet der håpet dør, sier en av historiens største drømmere Leonardo Da Vinci.

Forkynneren kap. 2 forteller om Salomos tanker etter et liv med ufattelig rikdom, nytelse og makt. Salomo stikker hull på ballongen, han avslører løgnen.

        Jeg sa i mitt stille sinn:
        Nå vil jeg prøve gleden
        og nyte det som er godt!
        Men også dette var tomhet.
     Om latteren sa jeg: «Den er tåpelig»,
        og om gleden: «Hva skal den tjene til?»
        Da kom jeg på den tanken
        at jeg skulle kvikke meg opp med vin,
        men la forstanden styre meg med visdom.
        Jeg ville holde meg til dårskapen
        inntil jeg fikk se hva som er best
        for menneskene under himmelen
        den korte tiden livet varer.
     Så satte jeg store ting i verk:
        Jeg bygde hus og plantet vingårder,
        anla hager og parker
        og plantet alle slags frukttrær i dem.
        Jeg bygde dammer for å vanne
        en skog med voksende trær.
        Jeg kjøpte treller og trellkvinner,
        og andre treller ble født i mitt hus.
        Storfe og småfe fikk jeg også,
        i større mengde enn noen annen
        som levde i Jerusalem før meg.
     Jeg samlet meg også sølv og gull
        og rikdom fra andre konger og land.
        Jeg skaffet meg sangere og sangerinner
        og det som er mennenes lyst,
        kvinner og atter kvinner.
     Jeg ble stor, ja, større enn noen
        som levde i Jerusalem før meg.
        Men min visdom beholdt jeg.
        Alt det mine øyne begjærte,
        lot jeg dem få;
        jeg nektet meg ingen glede.
        Hjertet gledet seg over alt mitt strev,
        og det var lønnen for all min møye.
     Jeg gav meg til å tenke over
        alt det jeg hadde gjort med mine hender,
        det jeg hadde strevd og slitt med.
        Se, alt var tomhet og jag etter vind.
        Det er ingen ting å vinne under solen.

Mitt håp er at flere vil gjennomskue den store løgnen. Livet handler ikke om å konsumere, nyte, forbruke, produsere og oppleve. «Dont buy that dream» sier John Piper i sin «Dont vaste your life» tale (http://www.youtube.com/watch?v=0sIqvQmT5IU).

Jeg drømmer om mennesker som lever for noe større enn seg selv. Gud har gitt oss et oppdrag, han har lagt en drøm og en visjon ned i hjertene våre. Nye disipler, Guds rike på jord, intimt fellesskap med hverandre og Ham himmelens og jordens skaper. Jesus har gitt oss mening, retning, håp og et bilde av fremtiden som begeistrer oss. Denne drømmen trues kontinuerlig av ovennevnte drøm. The American dream vs The Christian dream. Tomheten eller livet. Hvilken drøm velger du?

Hans Nielsen Hauge valgte den drømmen Jesus har gitt oss