Da er første sesong av frokostklubben over. Det har vært 7 innholdsrike uker med mye natur, glede, mat og gode minner. Uke 7 føyer seg fint inn i denne rekken.

Før stranda en tur på hengebroa.

5 august gikk turen til Selestranda. Været var som det pleier god temperatur men lite sol. Vi testet først hengebroa men droppet pinneløp av hensyn til fiskerne som allerede hadde dratt opp en del flotte lakser.

Store og flotte lakser

Vi satte retning stranda og fikk klærne av oss i en fei. Temperaturen i sjøen var overraskende høy og vi frydet oss i de små bølgene. Etter badingen var vi selvsagt sultne og frokosten gikk ned på høykant. Nybadet og mette gikk vi bort til elvemunningen og så laksen som hoppet i elva. Snart oppdaget vi at mange av steinene ved elva var runde og flate og det begynte og krible i «steinskeinearmen».

Elia kjører en bombe.

Etter mye steinskeining ble vi trette i armer og skuldrer. Vi pakket sakene våre som var dekket med sand og tok fatt på hjemveien fornøyde etter en god start på dagen. Fem biler kjørte ut fra parkeringsplassen.

Isak og Annabell Kjøllesdal lager frokostklubbvarde

Sandfrokost

Dagen etter bar det til Gruda. Etter at undertegende kludret litt med veivalg fant vi til slutt frem til turmålet. Vi ruslet inn i skogen som er omkranset av en travbane etter 200-300 meter fant vi en slags gapahuk med benker foran. Her spiste vi frokost og lekte tampen brenner. Jakob Aardal hadde lenge sett seg lei på at det meste var på ungenes premisser og hadde laget en quiz for de voksne. Quizen var utfordrende nok, ikke overraskende var to representanter for det legendariske quizlaget Wernham Hogg som delte seieren, begge med 7 poeng.

Frokostklubb og klatring, en symbiose.

Sedvanlig frokostklubb atmosfære

Etterhvert gikk vi tilbake mot Grudavatnet, sugne på bading. Økonomistudenten Erlend Aanestad ble første mann uti med Elia Mong på en god andreplass. Temperatruren i vannet var overraskende høy og vi svømte ut til flytebrygga et stykke utpå vannet. Her hoppet vi med fart og koste oss skikkelig. Etter ett drøyt kvarter begynte vi å bli kalde og steg opp fra det ikke helt rene vannet. 20 minutter etterpå satt vi nybadet og fornøyde i bilene på vei hjemover etter nok en frisk morgen.

Bading er livsglede

Etter advarsel om beitende okser bestemte vi oss for å dra til Åsenvatnet dagen etter. I lett duskregn la vi innover mot skogen som omslutter Åsenvatnet. Langs presteveien fant vi blåbær og ungene langet i seg, det vil si nesten alle, Tage Hauge kunne fortelle oss at han verken likte blåbær eller grønnsaker og nøyde seg med å smake, men det ble med smakingen.

Det er i møte med slike skogbrannskilt det går opp for oss hvor farlig skogbrann egentlig er.

Sunt og smakfullt armbånd, laget av Kaia Bore

Jærsk snitt

Mens vi stod der i blåbærbuskene hørte vi det begynte å knake nedenfor i krattskogen. Greiner ble bøyd til sides, kvister knakk, lyden kom nærmere hva er på gang? En vettskremt Bjørn Ingvar Kydland ser intenst mot krattskogen. Ut av skogen kommer en besluttsom Glenn Madland med sin sønn Are på armen, begge fulle av barnåler og våte etter formelig å ha gått gjennom skogen. Det virker som om dette er det naturligste i verden for Glenn, vi andre er litt lamslått.

Skogmann og Ironman, Glenn Madland

Etter å ha fulgt presteveien som visstnok går helt til Gjesdal et stykke lenger tok vi rast langs veien. Etter frokost arrangerte vi et slags frokostklubb OL. På programmet stod sprintstafett, stillelengde, lengde med tilløp og presisjonskasting. Glenn hadde god kontroll på kravene til et eventuelt idrettsmerke, særlig på stille lengde fant vi voksne ut at vi hadde stort utviklingspoltensialet.

På historiske stier

Turen hjemover gikk sakte med litt trøttere bein enn vanlig, vi var alle enige om at dette hadde vært en flott tur i et flott område som bare Glenn hadde vært tidligere.

I frokostklubben har vi skapt en gentlemannkultur

Neste dag var vi klar for Fotlandsfossen. På vei til turmålet måtte vi rose de ansvarlige for utmerket skilting. Vel fremme kunne vi nyte frokosten utenfor bygninger som formelig oste av historie og kultur med drønnet av den mektige Fotlandsfossen i bakgrunnen.

Kulturfrokost

Det raskeste pinneløpet så langt

Etter å ha sett oss omkring gikk vi over til andre siden av elven hvor vi betraktet det gamle kraftverket. Her fikk vi se et intakt kraftverk fra «gamle dager». Vi kunne konstatere at det solide tyske konsernet Siemens hadde levert maskinene. Jakob Aardal poengterte at nettopp Siemens profiterte grovt under andre verdenskrig, ingen var istand til å bekrefte disse opplysningene.

Forventningene til kraftverket var skyhøye

Flere av turdeltakerne hadde med badetøy og var innstilt på bading i fossen. Etter en kort drøfting kom de voksne i frokostklubben frem til at Fotlandsfossen ikke var en egnet badeplass for barn i treårsalderen. Noen av oss tok derfor turen direkte tilbake til Grudavatnet hvor vannet fortsatt var varmt og flytebrygga fortsatt intakt. Vi kunne også tilfreds konkludere med at vannet kjennes varmere når det regner.

«Fyssde mann udi»

Et lite stykke Jæren

Torsdag tok frokostklubben turen til Tjåland etter forslag fra bussjåfør Aardal. Kort etter ankomst bestemte vi oss for å bestige Husafjedlet. Etter en noe strabasisøs klatreferd nådde alle toppen i god behold. Fra toppen kunne vi kikke ned på heimgarden til min kollega Arne Tjåland, gården så fra toppen av Husafjedlet uforskammet  velholdt ut. Videre kunne vi se innover Bue, til Bryne og til Sola, Bjørn Ingvar bemerket også ironisk at vindmøllene virkelig er prikken over ien.

Finnes større Gudsbevis?

Etter å ha nytt frokost, dessert( Aardal kunne by på rykende fersk stratos) og utsikt begynte vi nedstigningen. Vi valgte en litt annen rute nedover noe som gjorde tilbaketuren langt mindre utfordrende enn turen opp. Vel nede fikk undertegnede telefon fra nabo Borghild som sammen med sønnen Ole hadde mistet oss av syne. En redningsaksjon senere var vi alle samlet på parkeringsplassen. Husafjedlet var en fin oppvarming før overnatting i lavo.

Garborg hadde nok ristet litt oppgitt med hodet

Dagens mann

Fjellfrokost i fjellsalong

På ettermiddagen samme dag rullet vi ut soveposene inne lavoene ved Holmavatn. Etter å ha etablert leir gikk vi ned til vannet og badet, den hjemmesnekrede vannrusjebanen ble veldig populær. Mens vi andre skiftet etter badingen gjorde Bjørn Ingvar opp bål.

Sommeridyll

Ifarta

Ikke lenge etter samlet vi oss rundt leirbålet og grillet hamburgere, pølser og kylling. Ungene slukte maten raskt før de lekte videre mens de voksne tok seg langt bedre tid. Etter marshmallows og gjemmelek var det klart for kveldstell og legging. Trette unger sank ned i soveposene og sløknet nok fortere enn det vi voksne hadde fryktet på forhånd.

Hva er mer uskyldig enn et sovende barn?

Etter at stillheten hadde senket seg kunne vi voksne finne frem godsakene og drøsen gikk uavbrutt frem mot midnatt.

Kveldsstund i det fri

Neste morgen var det duket for eksamen, den store styrkeprøven. Etter en sommer med kontinuerlig turgåing var kandidatene klare. Oppgaven var i drøyeste laget Steikjerringa var det store, hårete målet. Ca 1.5 time senere kunne vi strekke armene i været, alle hadde nådd frem til Steinkjerringa. Fulle av mestring langet vi i oss brødskiver og Gjende kjekser dette var virkelig en brukbar prestasjon. Veien hjem var lang men vi bet tennene sammen, trette og slitne satte vi oss i bilene, nå bar det hjem i dusjen før banketten.

Bragden et fakum

Veien, sannheten og livet

Endelig!!!!

Klokka 16.51 svingte en feststemt bilkolonne ut fra Shellen på Voll. I strålende sommervær dynket vi grillene med tennvæske og gjorde oss klar til grilling.

Det beste et menneske kan gjøre er å spise, drikk og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Forkynneren 2.24

Etter grilling var det klar for premiesermoni. Alle ungene fikk applaus og medalje for deltskelse, rørende øyeblikk både for store og små. Etterpå lekte vi i sandkassen, svingte oss i slengtau og utforsket tyskebunkere, en finfin fest og et verdig punktum etter en sommer jeg vil huske så lenge jeg lever.

For en gjeng!