Uke 7 i frokostklubben: Punktum finale!

Da er første sesong av frokostklubben over. Det har vært 7 innholdsrike uker med mye natur, glede, mat og gode minner. Uke 7 føyer seg fint inn i denne rekken.

Før stranda en tur på hengebroa.

5 august gikk turen til Selestranda. Været var som det pleier god temperatur men lite sol. Vi testet først hengebroa men droppet pinneløp av hensyn til fiskerne som allerede hadde dratt opp en del flotte lakser.

Store og flotte lakser

Vi satte retning stranda og fikk klærne av oss i en fei. Temperaturen i sjøen var overraskende høy og vi frydet oss i de små bølgene. Etter badingen var vi selvsagt sultne og frokosten gikk ned på høykant. Nybadet og mette gikk vi bort til elvemunningen og så laksen som hoppet i elva. Snart oppdaget vi at mange av steinene ved elva var runde og flate og det begynte og krible i «steinskeinearmen».

Elia kjører en bombe.

Etter mye steinskeining ble vi trette i armer og skuldrer. Vi pakket sakene våre som var dekket med sand og tok fatt på hjemveien fornøyde etter en god start på dagen. Fem biler kjørte ut fra parkeringsplassen.

Isak og Annabell Kjøllesdal lager frokostklubbvarde

Sandfrokost

Dagen etter bar det til Gruda. Etter at undertegende kludret litt med veivalg fant vi til slutt frem til turmålet. Vi ruslet inn i skogen som er omkranset av en travbane etter 200-300 meter fant vi en slags gapahuk med benker foran. Her spiste vi frokost og lekte tampen brenner. Jakob Aardal hadde lenge sett seg lei på at det meste var på ungenes premisser og hadde laget en quiz for de voksne. Quizen var utfordrende nok, ikke overraskende var to representanter for det legendariske quizlaget Wernham Hogg som delte seieren, begge med 7 poeng.

Frokostklubb og klatring, en symbiose.

Sedvanlig frokostklubb atmosfære

Etterhvert gikk vi tilbake mot Grudavatnet, sugne på bading. Økonomistudenten Erlend Aanestad ble første mann uti med Elia Mong på en god andreplass. Temperatruren i vannet var overraskende høy og vi svømte ut til flytebrygga et stykke utpå vannet. Her hoppet vi med fart og koste oss skikkelig. Etter ett drøyt kvarter begynte vi å bli kalde og steg opp fra det ikke helt rene vannet. 20 minutter etterpå satt vi nybadet og fornøyde i bilene på vei hjemover etter nok en frisk morgen.

Bading er livsglede

Etter advarsel om beitende okser bestemte vi oss for å dra til Åsenvatnet dagen etter. I lett duskregn la vi innover mot skogen som omslutter Åsenvatnet. Langs presteveien fant vi blåbær og ungene langet i seg, det vil si nesten alle, Tage Hauge kunne fortelle oss at han verken likte blåbær eller grønnsaker og nøyde seg med å smake, men det ble med smakingen.

Det er i møte med slike skogbrannskilt det går opp for oss hvor farlig skogbrann egentlig er.

Sunt og smakfullt armbånd, laget av Kaia Bore

Jærsk snitt

Mens vi stod der i blåbærbuskene hørte vi det begynte å knake nedenfor i krattskogen. Greiner ble bøyd til sides, kvister knakk, lyden kom nærmere hva er på gang? En vettskremt Bjørn Ingvar Kydland ser intenst mot krattskogen. Ut av skogen kommer en besluttsom Glenn Madland med sin sønn Are på armen, begge fulle av barnåler og våte etter formelig å ha gått gjennom skogen. Det virker som om dette er det naturligste i verden for Glenn, vi andre er litt lamslått.

Skogmann og Ironman, Glenn Madland

Etter å ha fulgt presteveien som visstnok går helt til Gjesdal et stykke lenger tok vi rast langs veien. Etter frokost arrangerte vi et slags frokostklubb OL. På programmet stod sprintstafett, stillelengde, lengde med tilløp og presisjonskasting. Glenn hadde god kontroll på kravene til et eventuelt idrettsmerke, særlig på stille lengde fant vi voksne ut at vi hadde stort utviklingspoltensialet.

På historiske stier

Turen hjemover gikk sakte med litt trøttere bein enn vanlig, vi var alle enige om at dette hadde vært en flott tur i et flott område som bare Glenn hadde vært tidligere.

I frokostklubben har vi skapt en gentlemannkultur

Neste dag var vi klar for Fotlandsfossen. På vei til turmålet måtte vi rose de ansvarlige for utmerket skilting. Vel fremme kunne vi nyte frokosten utenfor bygninger som formelig oste av historie og kultur med drønnet av den mektige Fotlandsfossen i bakgrunnen.

Kulturfrokost

Det raskeste pinneløpet så langt

Etter å ha sett oss omkring gikk vi over til andre siden av elven hvor vi betraktet det gamle kraftverket. Her fikk vi se et intakt kraftverk fra «gamle dager». Vi kunne konstatere at det solide tyske konsernet Siemens hadde levert maskinene. Jakob Aardal poengterte at nettopp Siemens profiterte grovt under andre verdenskrig, ingen var istand til å bekrefte disse opplysningene.

Forventningene til kraftverket var skyhøye

Flere av turdeltakerne hadde med badetøy og var innstilt på bading i fossen. Etter en kort drøfting kom de voksne i frokostklubben frem til at Fotlandsfossen ikke var en egnet badeplass for barn i treårsalderen. Noen av oss tok derfor turen direkte tilbake til Grudavatnet hvor vannet fortsatt var varmt og flytebrygga fortsatt intakt. Vi kunne også tilfreds konkludere med at vannet kjennes varmere når det regner.

«Fyssde mann udi»

Et lite stykke Jæren

Torsdag tok frokostklubben turen til Tjåland etter forslag fra bussjåfør Aardal. Kort etter ankomst bestemte vi oss for å bestige Husafjedlet. Etter en noe strabasisøs klatreferd nådde alle toppen i god behold. Fra toppen kunne vi kikke ned på heimgarden til min kollega Arne Tjåland, gården så fra toppen av Husafjedlet uforskammet  velholdt ut. Videre kunne vi se innover Bue, til Bryne og til Sola, Bjørn Ingvar bemerket også ironisk at vindmøllene virkelig er prikken over ien.

Finnes større Gudsbevis?

Etter å ha nytt frokost, dessert( Aardal kunne by på rykende fersk stratos) og utsikt begynte vi nedstigningen. Vi valgte en litt annen rute nedover noe som gjorde tilbaketuren langt mindre utfordrende enn turen opp. Vel nede fikk undertegnede telefon fra nabo Borghild som sammen med sønnen Ole hadde mistet oss av syne. En redningsaksjon senere var vi alle samlet på parkeringsplassen. Husafjedlet var en fin oppvarming før overnatting i lavo.

Garborg hadde nok ristet litt oppgitt med hodet

Dagens mann

Fjellfrokost i fjellsalong

På ettermiddagen samme dag rullet vi ut soveposene inne lavoene ved Holmavatn. Etter å ha etablert leir gikk vi ned til vannet og badet, den hjemmesnekrede vannrusjebanen ble veldig populær. Mens vi andre skiftet etter badingen gjorde Bjørn Ingvar opp bål.

Sommeridyll

Ifarta

Ikke lenge etter samlet vi oss rundt leirbålet og grillet hamburgere, pølser og kylling. Ungene slukte maten raskt før de lekte videre mens de voksne tok seg langt bedre tid. Etter marshmallows og gjemmelek var det klart for kveldstell og legging. Trette unger sank ned i soveposene og sløknet nok fortere enn det vi voksne hadde fryktet på forhånd.

Hva er mer uskyldig enn et sovende barn?

Etter at stillheten hadde senket seg kunne vi voksne finne frem godsakene og drøsen gikk uavbrutt frem mot midnatt.

Kveldsstund i det fri

Neste morgen var det duket for eksamen, den store styrkeprøven. Etter en sommer med kontinuerlig turgåing var kandidatene klare. Oppgaven var i drøyeste laget Steikjerringa var det store, hårete målet. Ca 1.5 time senere kunne vi strekke armene i været, alle hadde nådd frem til Steinkjerringa. Fulle av mestring langet vi i oss brødskiver og Gjende kjekser dette var virkelig en brukbar prestasjon. Veien hjem var lang men vi bet tennene sammen, trette og slitne satte vi oss i bilene, nå bar det hjem i dusjen før banketten.

Bragden et fakum

Veien, sannheten og livet

Endelig!!!!

Klokka 16.51 svingte en feststemt bilkolonne ut fra Shellen på Voll. I strålende sommervær dynket vi grillene med tennvæske og gjorde oss klar til grilling.

Det beste et menneske kan gjøre er å spise, drikk og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Forkynneren 2.24

Etter grilling var det klar for premiesermoni. Alle ungene fikk applaus og medalje for deltskelse, rørende øyeblikk både for store og små. Etterpå lekte vi i sandkassen, svingte oss i slengtau og utforsket tyskebunkere, en finfin fest og et verdig punktum etter en sommer jeg vil huske så lenge jeg lever.

For en gjeng!

Reklamer

Uke 6 i frokostklubben: Vi holder stand!

 Da nærmer uke 6 i frokostklubben seg slutten. Til tross for varierende vær har vi nok en gang hatt fine turer med masse moro. Vi har fått konstatert at regntøyet holder mål og vi voksne har fått erfare at det er fullt mulig å kose seg ute selv om regnet plasker ned (Tormod Gausel er muligens et unntak).

Når det er vått, kaldt og mørkt er det viktig at brennende friluftsliventusiaster er med.Vi takker Tormod Gausel for all oppmuntring og inspirasjon.

Søndag 29/7 gikk turen til Selandskogen. Regnet plasket ned hele turen og til tider slet barnevognene i gjørma som tyske tanks i Russland. Vi slo oss ned i ly for regnet i tett barskog. Her spiste vi frokost og lekte tampen brenner. Ettersom regnet datt jevnt ned var vi nødt til å være i bevegelse for å holde varmen. Vi lekte gjemmeleken, motsatt gjemmeleken og 1,2,3 rødt lys. Etterpå koste vi oss med safarikjekser fulle av palmeolje.

En alltid godt forberedt Mari Rake, legg spesielt merke til medbrakte plastikklommer slik at bestikket er tørt.

Frokost er topp uansett vær

På turen hjemover hoppet vi i sølepytter, studerte maurtuer og sprang om kapp. Utrolig gøy at familene Rake, Gausel og Lygren ble med på tur en slik regnværsdag.

Interessant……..

Mandag 30/7 kjørte vi over høgjæren i strålende sommerlys med kurs for Holmavatn. Familiene Mong, Nese, Jess og Kydland gikk fra parkeringsplassen mot Steinkjerringa. Etter ca 20 minutts gange slo vi oss ned ved noen steiner i en skråning. Her spiste vi frokost og koste oss med mors kringle fra selskapet søndag. Ellinor (Jess) introduserte en  ny lek: Henteleken. Ungene hentet ulike blomster, steiner, blåbær, bregner og mose. Læring, konkurranse og lek i ett, supert! Etter en god dose med drøs og lek ruslet vi hjemover.

Frokost i naturlig stressless

Morgenstund har gull i munn

På vei tilbake til bilen fant vi en stein på toppen av en skråning. Her rullet vi steiner, «dette var knallgøy» utbrøt Elia. Etter steinrullingen lekte vi på leirstedet og betraktet geitene som vandret fritt på taket. Norsk Luthersk Misjonssambands leirsted er virkelig imponerende. Lekeplass, ballbinge, kanoer, skøytebane og minogolfbane er slett ikke verst. Leirstedet virker velholdt og ligger utrolig fint i naturen.

Minigolf er ikke lenger like populært som på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Virker som om sporten går en tung tid i møte.

Er dette fremtiden for balløkkene etter «ballbingerevolusjonen»?

Da vi skulle se om det var liv i den gamle gressbanen bak leirstedet oppdaget vi en «lavolandsby». Dette var spennende! 1 time etterpå hadde vi bestemt oss for å overnatte, førstkommende mandag tar vi avgårde det er flere laovoer så her er det bare å pakke sekken.

Vi gleder oss til å overnatte

Tirsdag 31 juli gikk turen til Njåskogen. Regnet to dager i forveien kunne ikke måle seg med det vi ble møtt av denne dagen. På vei til skogen så jeg to biler parkert et par hundre meter før innkjørselen til skogen. Bilene tilhørte Glenn Madland og Kjetil Wetteland. Ingen av dem var komfortable med å betale tieren det koster å parkere ved inngangen til Njåskogen og la i vei like etter at jeg hadde passert.

Vi begynner å bli vant til våte frokoster

Undertegnede bidro som den gode sosialdemokrat jeg er til fellesskapet og parkerte på parkeringsplassen til tross for hoderystende Madland og Wetteland. Like før klokka klang svingte også Torbjørn Jess inn på plassen også han vurderte det slik at han kun avse en tier.

Wetteland klar for kaffi

I øsende regn bar det innover i skogen. Som søndagen i forveien trakk vi inn i barskogen i ly for regnet. Her spiste vi frokost og lekte 1,2,3 rødt lys og gjemmeleken. Det morsomste var imildertid å hoppe i sorpe og søledammer. Etter kaffi og god drøs vendte vi nesa hjemover. Levi la igjen den nye speiderkniven i skogen. Undertegnede var ute og leitet torsdags kveld men kniven er fortsatt savnet. Bortsett fra dette med speiderkniven var turen til tross for plaskregnet en suksess.

Det regnet noen millimeter denne morgenen…..

Litt store sølepytter denne dagen

Onsdag 1 august forlot fedrene Mong og Espedal hytta på Koldal og kjørte med Espedals caravelle med fire unger i baksetet mot Hålandsdammen. Til tross for advarsler om flom hadde vi pakket badetøy og frokost. Undertegnede var skeptisk da han så to hester beite midt i turruta men en besluttsom Bjørn Mikal Espedal minnet om Robert Redford da han i hestehviskerstil roet hestene slik at jeg og ungene kunne passere.

Frokost i Hålandsdammen

Trygt fremme ved Hålandsdammen spiste vi forkost og lekte tampen brenner. Etterpå skiftet vi til badetøy og badet i det iskalde vannet som ifølge Bjørn Mikal ikke holdt mer enn 10 grader. Alle ungene kom seg uti og fikk belønning i form av godteri. Ytre motivasjon og behaviorisme er virkelig pedagogikk som fungerer.

Yes we can!

Turen hjemover gikk uten vansker, hestene virket glade for å se oss og undertegnede klarte neste å slappe av imøte med disse majestetiske kolossene på x antall kilo.

Hestehviskere

I varme klær igjen

Torsdag 2 august ble en historisk dag i frokostklubben med negativt fortegn. Vi har iløpet av sommeren vært særdeles striksne på tidspunkter og det å møte presist har vært viktig for oss. Dette har vært en viktig brannfakkel for oss i en tid der flere og flere nordmenn er i ferd med å fjerne seg fra sine germanske røtter. Denne gangen var det altså vi som var frekke nok til å ødsle av andres tid. Onkel Hans ventet i uvisshet i 20 minutter på Rema tusen i Årstaddalen før Espedals caravelle svingte inn på plassen.

Ut mot havet….

Frokost med onkel Hans

Etter tilgivelse, forsoning og lovnader om at dette ikke skulle gjenta seg satte vi bilene i gir og peilet oss inn mot Egersunds svar på Sørlandets skjærgård, Mong. Fra «Tuå» gikk vi ned til sjøen. Midt i havgapet spiste vi frokost og lekte tampen brenner noe som var utfordrende på svaberg der det er sparsomt med gode gjemmesteder. Etter å ha latt oss fascinere av sjø og jettegryter fulgte vi berget langs sjøen til Skjellsjøen som kan skilte med de høyeste badetemperaturene i Eigersund kommune.

Badeløver

I langt varmere vann enn dagen før lekte vi på seilbrettet og hoppet fra steinen. Med saltvannshud gikk vi mot sjøbua, på veien fant vi frosk til manges fornøyelse. Etterpå bar det ut i bølgene med onkel Hans ved påhengsmotoren. Barn og voksne frydet seg i bølgene på havet, alle ungene fikk prøve seg som båtførere. Det ble svidd av bensin i stor stil til ingen nytte som min far og min farfar ville ha sagt det.

Elia i luftig svev

3 august var vi vel hjemme på Jæren, turmålet for dagen var Kongeveien. Representanter fra familiene Landro, Mong og Jess gikk over det gamle gårdstunet på Grødaland mot Kongeveien. Såvidt inne på kongveien slo vi oss ned med noen gravhauger fra vikingetiden. Ungene likte seg i de runde steinene mens vi voksne nøt utsikten og noen kaffien.

Gavhaugfrokost

På den smale vei…

Et godt bevart jærsk gårdsbruk

Etter frokost delte vi oss. Vetle, Elia og Levi gikk videre og tok turen inn i skogen og ville finne tilbake til bilene. Vegar, Hermine, Selma, Torjørn og Thale gikk samme vei tilbake. Undertegnede lusket etter guttene utenfor synsvidde. Guttene klarte seg godt på egenhånd og gjorde gode veivalg. Godt inne i skogen fikk jeg øye på guttene ca 150 m lenger fremme. Jeg klarte ikke dy meg og satte i et brøl. Guttene stopper og ser seg omkring jeg gjemmer meg bak noen trær, de ser litt engstelige ut. Jeg brøler en gang til det jeg er kar for, nå ser de litt mer urolige ut og jeg bestemmer meg for å avbryte bjørnebrølingen. Guttene viste vei det siste stykket og kunne stolte løpe mot bilen de siste metrene proppfulle av mestring og ville bringebær.

Skogen, mysteriet

Idag har vi vært på Høgahåland. Seks biler kjørte i kolonne fra Essoen og jammen dukket også jærens mest sosiale bussjåfør Jakob Aardal opp med eldstemann.

Godt oppmøte

I lett duskregn bar det innover i skogen. Lavoen og aktivitetsløypa som stod inne på Høghåland var fjernet, vi ble dermed nødt til å stå for moroa selv. Etter frokost lekte vi «speedtampen brenner» og boksen av. Jakobs svigermor hadde laget lapper av røre som skulle kastes etter gladmaten til glede for unge og voksne i frokostklubben.

Denne skulle vært kastet

Gøy å spise frokost med Jonas igjen

 Etter at jentene gjentatte ganger hadde vist seg som de vanskeligste å finne på boksen av tok vi fatt på turen hjemover. Glade og fornøyde ruslet vi mot parkeirngsplassen.

Imorgen pakker vi igjen badetøyet og reiser til Selestranda. Mandag tar vi turen til Gruda før vi reiser til Holmavatn og overnatting i lavo senere på ettermiddagen. Fredag 10 er det duket for den store avslutningsfesten mye og se frem til med andre ord. Vi gleder oss, snakkes!