Kroppens slaveri

«He du sekspakk pappa?» Jeg sitter ved sengekanten, leggetid er tida for de store viktige spørsmål. «E d sixpack du meine?» «Ja». «Ikkje i nærheden». «He eg?». «Ikkje i nærheden du hellar». «Kå gær me då?». «Kor he du hørt om sixpack?». «På skulen». «Det går fint uden».

Lite som minner om sixpack her, ser ut som jeg enda er litt oppblåst etter fødselen :)

«Ska me ha en t?» spør Elia mens vi sitter rundt middagsbordet. «Kå meine du?» spør Olene. «Det ser jo ud så der e en t der inne» sier Elia og peker på magen til Olene. Vi ser på magen til Olene og så bryter latteren løs.

Var det tvillinger vi fikk?

Kroppene vår spiller en viktig rolle i livene våre. Kroppen er noe vi må forholde oss til enten vi vil det eller ikke. Aldri før tidligere har kroppen fått så mye oppmerksomhet som nå. Da jeg vokste opp var det ingen som hadde duracellkaniner som mødre. Istedet for spinning og step laget mamma verdens beste boller. Mammas favn bestod ikke av bein og muskler men av noe mykt og trygt. Mamma duftet ikke hudkrem, men nylagt middag. Mens mamma brukte fritiden på å samle inn penger til barn i Kenya og Ethiopia, står vi og hiver etter pusten etter den sjette bakkeintervallen. Det er fire igjen før vår tids vanligste narkotikum sprøytes inn i kroppene våre. I dusjen nyter vi skuddet, nå kan vi slenge oss i sofaen med god samvittighet, før vi begynner å grue oss til den neste intervallen.

TRENING_1

Aviser, tv, blogger og blader er fulle av tips om hvordan vi skal få drømmekroppen. «Har du fått det løpt?» «Har du meldt deg på nordsjørittet?». «Jeg synes Marit har lagt seg litt ut». «Per må ha tatt av et kilo bare i ansiktet». Kroppene våre preger samtalene våre.

Det finnes et utall undersøkelser som hevder å kunne fortelle om vårt syn på kroppen. Det er nedslående lesning. De mest pessimistiske konklusjonene forteller at 8 av 10 kvinner er misfornøyd med egen kropp. 7 av 10 vil takke ja til en operasjon for forbedre utseende om denne var gratis. 6 av 10 skammer seg og er direkte misfornøyde med kroppen sin. Mennene kommer noe bedre ut men også menn og gutter opplever et markant større kroppspress. Folk løper på melkesyre mot uoppnåelige mål, og ender opp med stive liv sier Per Fuggelli.

mISFORNØYD

Dette er gode nyheter for markedskreftene som gjør sitt ytterste for å holde oss misfornøyde og skamfulle. Mens vi kjøper nye joggesko, pulsklokker, tights, protein shaker, energibarer og ny tredemølle er det noen som ler hele veien til banken. Reisen mot drømmekroppen er en dyr reise. Det er ikke bare lommebøkene det går utover. Tretthetssyndrom, utbrenthet, depresjoner, høye skuldrer og et negativt selvbilde preger også fakturaen, heldigvis har de lykkepiller på apoteket. Om natten våkner i egen kaldsvette av at vi brøler wienerbrød så høyt at boksen med rosenrot detter ned fra nattbordet.

Kopperudene er øverst i hierarkiet.

I et samfunn der flere og flere har alt de trenger vokser det frem nye klasseskiller. Et av de nye klasseskillene står mellom de trente og de ikke fullt så trente. Det er ikke lenger nok å være slim, man skal være slimfit, sier vi mens vi åler oss inn 2XU.

I 2XU får du drømmekroppen

Det har vært skrevet mye om utslitte ungdommer i det siste. Selv er jeg så heldig at jeg får jobbe med norske ungdommer hver dag. De fleste av de ungdommene jeg jobber med er idrettsungdom og har sunne og friske kropper som de skulle vært takknemlige for. Mange er allikevel misfornøyde, det hadde vi vært alle om vi sammenlignet oss med Christiano Ronaldo og Katy Perry. Hver dag bombanderes vi av perfekte kropper, mens det vi trenger å se er normale kropper. «Kom på familiebading i klepphallen», sier jeg.

Ronaldo_9

Levi, Elia og Kaleb tilhører den første generasjonen som har sett hele utvalget av filmer på kidsen på Elixia. «Tar dere imot spedbarn?» «Hva?» «Jeg kan amme i pausene». Mens vi vrikker på rumpene våre og tramper på stepbrettene før vi «kyler til håls» en shake sender vi ut en del signaler. Facebook og Instagram proppes fullt av bilder som forteller hvor sunne friske og trente vi er. Vi teller kalorier og kilometer. Vi forteller omgivelsene hvor ansvarlige og flotte vi er, mens vi planter dårlig samvittighet. Det er ikke rart at fotballsko, håndballer og klarinetter i større og større grad blir utkonkurrert av medlemskort på Elixia og Sport for you.

eLIXIA_KIDS

Etter min mening blir det for lettvindt å skylde på markedskrefter og urealsitiske rollemodeller. Årsaken til at elevrådet foreslår båser uten innsyn i skolegarderoben og til at mange gruer seg til svømming og dusjer når de kommer hjem ligger først og fremst i våre egne hender. Barn og ungdom er våre egne speilbilder. «Attitude reflects leadership» ble det sagt i en film jeg så en gang. Døtre sammenligner seg med mødre, sønner med fedre. Hvordan vi snakker og hvordan vi prioriterer går ikke upåaktet hen.

Stadig færre nyter garderobelivet.

De gamle grekerne trente før de utformet sin filosofi, de var opptatt av balanse. Mennesket består av kropp, sjel og ånd. Livet handler om balansekunst. Når vi får dårlig samvittighet når naboen jogger forbi huset vårt, eller blir sure og sære fordi vi ikke har fått trent på to dager går alarmklokkene. Hvis vi må trene hver dag for å føle oss vel har noe gått galt. Kroppen har slått knockout på sjelen og ånden. Kroppen har blitt en slavedriver som aldri får nok. Den påfører oss skam og dårlig samvittighet uten grunn. Antall treningstimer skal ikke være utslagsgivende for humør og følelser.

Mens treningsmusikken dundrer i ørene lurer jeg på om vi har glemt noe underveis. «Jeg liker å lese men får ikke tid». «Jeg kan ikke huske sist vi var på kino» sier slitne småbarnsforeldre. Når kroppen alltid skal sitt, blir det lite til overs. Under kroppens diktatur lider sjelen og ånden, vi blir slitne og får ikke sove. Når leste du sist en bok som handlet om noe annet en krim, helevetesuker, oppskrifter eller treningstips? Når sang du en sang sist? Hvor lenge er det siden du kjedet deg? Husker du hvordan stillheten er?

slavedriver

Jeg leser regelmessig i en svart bok som kalles bøkenes bok. Her står det at mennesket er mye mer enn kropp. Denne eldgamle boka forteller meg at kroppen er en av livets flotteste gaver. Her kan jeg lese at kroppen min er unik og at alle mine hårstrå er telt av min skaper. Kroppen vår er et tempel for sjel, ånd og Kristus selv. Vi skal ta vare på kroppen vår, men vår verdi defineres ikke ut ifra hvilepuls eller hvordan vi ser ut.

Kroppen_min

Aldri før har behovet for et alternativt syn på kroppen vært større enn idag. En av de viktigste oppgavene vi voksne står ovenfor er å være en motkraft istedet for å kaste bensin på bålet. Istedet for å henge oss opp i for små pupper og bicepser bør vi se på alt som virker, på alt det kroppen vår setter oss istand til. Isteden for misnøye og skam må vi formidle glede og takknemlighet. Kunstige idealkropper må erstattes med naturlige kropper. Vi må legge til rette for at flest mulig får kjenne på bevegelsesglede og ikke kroppspress. Vi må lære ungene å ta vare på kroppen sin uten at de trenger å bekymre seg for sixpacken de ikke har. Det er på tide å avskaffe kroppens slaveri.

Oppgave Idrett og samfunn 2ifb, Kropp, makt og press.

Les denne artikkelen som er hentet fra Bergens Tidende og som ble publisert i 2011.

Unge jenter sliter med livskvaliteten

Tenåringsjenter har så store kroppslige komplekser at det går ut over livskvaliteten.

– Jenter har et mer negativt kroppsbilde enn gutter. De er mindre fornøyde med seg selv, sier forsker Kristin Haraldstad.

Hun har undersøkt helserelatert livskvalitet og smerter hos barn og unge i sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Bergen.

Haraldstad fant markant forskjell i opplevd livskvalitet mellom gutter og jenter. Livskvaliteten var lavest hos ungdom mellom 16 og 18 år.

BMI ikke avgjørende

Undersøkelsene ble gjennomført på 20 skoler på Østlandet, der elever mellom åtte og 18 år deltok. Elevene ble blant annet spurt om fysiske og psykiske plager, selvbilde og trivsel på skolen og hjemme. Langvarige smerter, mobbing og et negativt kroppsbilde påvirket barn og unges livskvalitet. Negativt kroppsbilde forklarte mest av variasjonen i opplevd livskvalitet.

Studien viste ingen sammenheng mellom BMI og livskvalitet.

– Du kan ha et dårlig kroppsbilde selv om du er slank. Det er din egen opplevelse av deg selv som har noe å si, sier Haraldstad.

Videre fant hun at jenter oftere enn gutter opplever å ha langvarige smerter.

– Flere jenter har vondt i hode, mage og rygg, sier Haraldstad.

– Negative kommentarer

Venninnene Frida Rød (17), Helene Hollevik (16) og Eline Garen (16) er ikke overrasket over at jenter er så kritiske til egne kropper. 

– Det er ikke rart, når TV og media fremstiller jenter så perfekt som de gjør. I musikkvideoer er jenter alltid lettkledde og slanke, mens guttene har klær på seg, sier de. Selv er det opptatte av utseendet, men opplever ikke slankepress.

– Jeg vet at veldig mange opplever kroppspress. Det er jenter som trener mye og alltid har negative kommentarer om seg selv, sier Hollevik.

– Jeg hører ofte tynne jenter klage over at de er for tykke, sier Rød. De tre tror kommentarer fra guttene også kan bidra til negativt selvbilde hos jentene. – De kan kommentere helt tilfeldige jenter på gaten. Om de er tykk, om de har fine former og pupper, om de har for lite eller for mye sminke. Det skal ikke være lett, sier de.

Pornofisering

Runi Børresen er ekspert på spiseforstyrrelser og forebygging ved Høyskolen i Buskerud. Hun mener en av årsakene til dårlig selvfølelse blant unge jenter er pornofisering av en hel generasjon. Det som for få år siden ble sett på som lett porno, er i dag normalt for jenter i tenårene.

– Mange strekker seg langt veldig langt og tøyer grensene for hva de ønsker å være med på. Glamourmodeller er blitt legitimt og det er nærmest et krav at alle skal ha et seksualliv – også ungdom tidlig i tenårene. Objektifiseringen av kroppen kan føre til at egenverdet og selvrespekten brytes ned, sier Børresen.

Vanskelig pubertet

Ifølge førstelektoren knytter jenter egenverdet sitt til kroppens form og størrelse i langt større grad enn gutter. Perioden mellom 16 og 18 år er spesielt vanskelig, da puberteten fører dem lenger bort fra det kvinnelige kroppsidealet.

– Guttene vokser seg inn i idealet. De blir høyere og sterkere, og legger på seg muskler. Jenter i puberteten legger på seg fett som fjerner dem fra idealet om å være smal og tynn, sier hun.

Ingen motkultur

Slanking og kroppsfiksering er likevel ikke forbeholdt tenåringsjenter. Mange foreldre er også svært opptatt av å holde seg slanke og veltrente. Hvis dette fokuset blir altoppslukende kan det påvirke i feil retning, mener Børresen.

– Voksne er fanget i den samme kulturen. I mindre grad enn tidligere danner de en motvekt til presset unge opplever utenfor hjemmet, sier hun.

Børresen anbefaler foreldre å være bevisste sin rolle og bygge opp selvfølelsen hos barna fra de er svært små.

– Det aller viktigste er at foreldre og andre voksne er bevisste på hvordan de omtaler sin egen og andres kropp. Hvis man f.eks. latterliggjør overvektige sender det et veldig sterkt signal til de unge, sier Børresen.

 

Oppgaver:

1. Hva vil du si er det viktigste i denne artikkelen?

2. Runi Børresen sier i artikkelen at kroppen har blitt objektifisert, hva vil det si? Hvilke konsekvenser får et slikt dualistisk kropssyn?

2. Hva må gjøres for å endre situasjonen som blir beskrevet i artikkelen?

Oppgave idrett og samfunn 3 klasse, forberedelse før vurdering.

I NIFs formålsparagraf definerer organisasjonen grunnverdiene sine slik: glede, ærlighet, fellesskap og helse. Dette er alle flotte verdier, de er grunnpilarene i norsk idrett.

I norsk idrett er glede en stor ingrediens. Barn og voksne opplever glede ved å mestre, ved spenningen og i fellesskapet. Vi fryder oss i bevegelsen og i samhandlingen med andre mennesker.

Idretten har en oppdragende funksjon i idretten lærer vi gjøre det som er rett. Barn og unge lærer seg gjennom idrett å respektere regler, dommere, med og motspillere. I idretten har vi mange flotte rollemodeller som inspirerer oss til å handle moralsk ansvarlig.

I idretten oppleves fellesskapet veldig sterkt. Idretten er en av de viktigste sosialiseringsarenaer i det norske samfunnet. I idretten konkurrerer vi, vi samarbeider og vi jobber mot et fellesmål. Idretten er for alle. Her stilles det ikke krav til hudfarge eller religion. Innenfor idrett råder toleransen, respekten og rasisme er et ikke tema. I idretten er alle like mye verdt og vi deltar på like vilkår i en rettferdig konkurranse. Alle grupper får tilbud i idretten slik at ingen skal føle seg utenfor.

Idrett fremmer god helse. Helsegevisntene ved fysisk aktivitet er mange. Samfunnet tjener milliarder på at ungdom og voksne regelmessig driver med idrett. Idrettsmiljøet er preget at et sunt kosthold og er et tilnærmet rusfritt miljø. I idretten formidles et sunnt kroppsyn og det legges stor vekt på allsidighet og skadeforebyggende trening. I idretten har vi forbilder som formidler et sunt og naturlig kroppssyn.

Diskuter påstandene i teksten ovenfor. Legg igjen 1 kommentar på minst 200 ord.