Når det koster å stå for noe

I rundskriv1-4/2011 innskrenket helsedepartementet reservasjonsretten for allmennleger med fastlegeansvar i norske kommuner. Byrådsleder i Bergen Monica Mæland sier at «hvis man er fastlege, må man være fastlege for alle.Hvis man ikke kan gi alle pasienter like god behandling, bør man finne noe annet å gjøre enn å være fastlege». Hennes rådgiver Haakon Thuestad utdyper vurderingen: «Man kan ikke behandle pasientene ut fra sin religiøse overbevisning». Den 34 år gamle praksis som går ut på at leger seg imellom finner smidige løsninger som ivaretar abortmotstandernes samvittighet skal erstattes med ensretting. Ap Anne Grete Strøm Eriksen viser liten vilje til fleksibilitet og imøtekommenhet i forhold til viktige verdispørsmål for mange mennesker.

Gjør som vi sier!

Fastlege Eilif Haaland fremhever samvittigheten som et gode hos helsepersonell, videre sier Haaland at det er et alvorlig samfunnsanliggende dersom legers samvittighet så og si blir utmeldt av debatten. Høyres Julie Brødtorp beskylder Haaland  for å være egoistisk. Hun begrunner dette med at Haaland setter sin egen samvittighet over hensynet til pasientene.

Dagens helt, Eilif Haaland

La oss se nærmere på denne påstanden. En lege som reserverer seg mot provosert abort og assistert befruktning av lesbiske anklages for å være en egoist. La oss se litt i menneskerettighetserklæringen som Norge alltid har vært en forkjemper for. Allerede i artikkel nr 1 sier erklæringen at «alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.Når Brødtorp kaller mennesker som tydeligvis har andre samvittigehtskvaler enn seg selv egoister, er dette i brorskapets ånd? I artikkel nr 3 står det klart at enhver har rett til liv. Et foster i 12 uke har ben, fingrer, nese og ører. Det er 5-5.5 cm stort. Dette bekreftes av avdelingsoverlege Bo Sultan ved kvinneklinikken i Fredrikstad. Skal leger som definerer dette som liv og ikke en celleklump kalles egoister fordi de etter deres definisjon nekter å frata et menneskets rett til livet? Professorene i allmennmedisin Edvin Schei og Eivind Meland sier følgende om abort: Ingen har kunnet fremføre argumenter som på tvingende måte tilsier at abort er etisk uproblematisk, for eksempel ved å vise til kvalitative forskjeller mellom et foster og et nyfødt barn. Når professorer innen fagfeltet klart sier at abort ikke er etisk uproblematisk er det da riktig av staten og tvinge gjennom sitt syn i dette verdispørsmålet og dermed frata leger som ikke ender på samme svar retten til å reservere seg?

Et foster i 12 uke. Liv sier noen, celleklump sier andre.

Barnekonvensjonens artikkel 7 sier noe om barnets rett til identitet. Alle barne har rett til å vite om sitt biologiske opphav så fremt dette er mulig. Er det slik at leger som handler i samsvar med FN barnekonvensjon skal kalles egoister? Haaland får støtte fra fastlege Elisabeth Swensen som selv henviser til abort, hun er helt enig i at samvittigheten hos helsepersonell er et gode. Swensen mener at Haaland faktisk fremstår som pragmatisk. Haaland burde kanskje i ytterste konsekvens si til sine pasienter at abort ikke er et alternativ for dem sier Swensen. Swensen understreker at Haaland opererer med pramatissme og i respekt mot det lovverket som faktisk gjelder. Fastlege i Edland Gunnar Grøstad Johnson sier at leger i hverdagen løser disse utfordringene. Å henvise til andre leger er vanlig i norsk helsevesen sier han. Eilif Haaland får støtte fra sine egne men møter langt mindre forståelse fra politikerne. Politikere som vanligvis flagger toleranse og raushet fremstår i denne saken som intolerante . At politikerne ikke tar større hensyn til de som tenker annerledes rundt alvorlige verdi spørsmål er rett og slett skremmende!

Toleranse og mangfold er ikke alltid like ettertraktet

Eilif Haaland kan risikere å bli kontaktet av Bergen kommune med beskjed om at han ikke lenger får fungere som fastlege. Ved å fronte legers motstand mot å henvise til abort løper Haaland en betydelig risiko. Haaland forteller at aksjonen  for reservasjonsrett for fastleger får bred støtte fra andre leger. Han er skuffet over politikernes manglende vilje til å reflektere på et dypere etisk plan. Haaland er skeptisk til en totalitær tenkning som gir assosiasjoner til land vi ikke vil sammenligne oss med. Haaland frykter at legestanden blir redusert til funksjonærer for staten. Til slutt sier Haaland at han var nødt til å stå fram med navn da de skulle starte en aksjon for reservasjonsretten. Haaland sier at denne saken gjelder noe helt annet enn oss som privatpersoner. Eilif Haaland fremstår for meg som en slags hverdagshelt. I et samfunn der færre og færre står for noe, kjennes Haaland som et friskt pust. Å handle i tråd med sin egen samvittighet er langtfra alltid lett og ofte tar vi noe snarveier alle og enhver, nettopp derfor er Haaland et eksempel til etterfølgelse. Haaland er et menneske som står i en utfordrende situasjon. I den kampen han står i gir jeg ham uforbeholden støtte. Mot og gjennomføringskraft er idealer som trengs å bli løftet frem!

Vi mennesker trenger forbilder. Forbilder som inspirerer oss til å strekke oss litt lenger.

Med rundskrivet av 1-4/2011 fra helseministeren har norske kommuner nærmest blitt bedt om å sjekke hvilke leger som ikke henviser til abort. Veien mot et mer totalitært helsevesen ligger åpen. Dette blogginnlegget har hentet det meste av informasjonen fra Tarjei Giljes utmerkede kommentar i Velsignet Helg s 4 og 5, 18 februar.

Tarjei Gilje er journalist i Dagen.

EIK 2012

«Av alle uviktige ting er fotball det viktigste» sa en klok pave en gang. Året 2012 er forlengst godt igang. Som vanlig er i februar, er Liverpool for lengst hektet av i kampen om det gjeveste trofeet. Storkjøpene Carrol, Downing og Henderson (ca 650 mill) er i ferd med å finne sin plass på den lange lista av dyre bomkjøp det siste tiåret. Sammen med Djibril Cisse, El Hadji Diouf, Salif Diao, Chris Kirkland, Scott Carson, Harry Kewell, Robbie Keane, Fernando Morientes, Andrea Dossena og Joe Cole og helst sikkert en en hel del andre som jeg ikke kommer på i farten danner de en dyr liste i forhold til overgangssum og ikke minst i forhold til lønn. Et plaster på såret blir det hvis jeg får se en glisende Kenny Dalglish løfte ligacup trofeet, selv om vi selvsagt hadde ønsket oss andre trofeer.

.

Downing fremstår allerede som usikker og nervøs.

Mens fotballøya forbereder seg til ligainnspurt forbereder vi oss på sesongstart i Norge. Sandnes Ulf er for første gang med i det gjeveste selskap og ser ut til å ha forberedt seg godt. De lyseblå har sprudlet i treningskampene og det blir spennende å se om Asle Andersens menn kan bite fra seg i tippeligaen. Her på Bryne er det som det pleier å være, laget har vært varierende i treningskampene, men har på papiret et spennende lag. Blir dette året? Spør jærbuene. Spiller Marius Lode og Cato Hansen i den rød og hvite drakta kommende sesong? I så fall kan Herrem, Høiland, Helle og Hansen skyte Bryne til tippeligaen? Spørsmålene før sesongen her på Jæren er mange.

Blir dette Tommys sesong? Spørsmålene på Jæren er mange som vanlig.

For meg er det imidlertid guttene fra EIK som det knytter seg mest spenning til. Overbevisende resultater i treningskampene gjør at det brygger til fotballfeber i «okka by». Pila peker oppover for den tradisjonsrike byklubben. EIK skal igjen prøve å etablere seg på det tredje øverste nivå i norsk fotball (forrige gang var i 2005). Eiger er i ferd med å vokse inn i den rollen de har vært tiltenkt nemlig som et farmerlag for EIK, ikke rart egersundere med lojalitet til de gule og svarte smiler om dagen.

Fotball er utvilsomt verdens mest fascinerende spill, de fleste har en mening om spillet. Fotball engasjerer følelsene våre og fremtvinger forventninger, gleder og skuffelser. Dette innlegget vil handle mest om forventninger, mine forventninger til EIK for sesongen 2012.

Klubben

For en god måned siden var jeg på «idrettsmarke» for første gang på en god stund. Mye har skjedd iløpet av det siste tiåret. Tribuneanlegg og ny kunstgressbane er sannsynligvis de største og viktigste forbedringene. Etter omivisning på klubbhuset kunne jeg også konstatere at mye har skjedd her. At klubben har to ansatte i Owe Salvesen og Kenneth Andersen gjør at klubben nå ser langt mer profesjonell og robust ut enn for bare 5-10 år siden.

Kunstgressbanen er en kraftig forbedring i forhold til den gamle treningsbanen.

Jeg fikk æren av å ha ei fotballøkt med guttene på FFOen. Dette viste seg å være en fin gjeng der mange viste spennende ferdigheter. Etter økta fikk jeg se utstyrskorridoren med utstyrsbåser til respektive lag. Ordnung muss sein, imponerende! Jeg fikk også komme inn i det som Owe mente kom til å bli det nye Boot room. De av dere som kjenner dette utrykket vet hva som kan bli skapt i et slikt rom, spennende. Owe fortalte meg om strategi, visjon, sponsorer, rutiner, prioriteringer og daglig drift. Iløpet av en liten time fikk jeg et viener brød og et gløtt inn i hjerte av en klubb i rivende utvikling. På vei hjem til Jæren i øsende regn konkluderte jeg med at klubben har tatt sjumilsteg siden forrige gang i 2005. Plattformen og fundamentet for å lykkes i 2012 er langt bedre enn sist. Ekstra gledelig synes jeg det var å høre om klubbens nøkterne satsing på a-laget. De økonomiske ressursene klubben rår over ender ikke opp i enkeltspillere sine lommer. Klubben skal satse nøkternt og fornuftig og først og fremst basere seg på lokale krefter, videre vil klubben først og fremst satse på å videreutvikle det gode barne og ungdomsarbeidet som allerede gjøres. Det gror godt i Egersund listen av egersundere som har reist fra EIK for å spille på høyere nivå er lang. Jeg er helt enig i at klubben først og fremst må satse på talentutvikling og spillerforedling, dette vil følgelig komme a-laget til gode.

Verdens mest berømte "Bootroom"

Spillere og trenere

I januar fikk jeg være med på EIK2 i Tonstad turneringen. Jeg tilbrakte en hel dag med noen av de jeg tror vil være bærebjelker for a-laget i 2012 og noen som vil være det om to tre år. Iløpet av dagen observerte jeg en hel del. Etter å ha snakket med de fleste av spillerne kunne jeg konstatere at klubben rår over sultne og treningsvillige typer. Treningshverdagen til Stian Vigrestad er en helt annne en min egen da jeg var i klubben. For meg virket det som om langt flere av spillere hadde en helt annen bevissthet i forhold til trening, restitusjon og kosthold enn tilfellet var da jeg var i klubben.

En positiv opplevelse!

Videre var det gledelig å se at de rutinerte guttene Jostein Salvesen, Leon Angelvik og Martin Håland var opptatt av å oppmuntre de unge spillerne vi hadde på laget. Det var lov å gjøre feil. Dette er viktig i ethvert prestasjonsmiljø og jeg tror dette i langt større grad enn tidligere er realiteten i a-laget nå. De etablerte veileder og oppmuntrer de unge. Dette fungere bedre en brøling og selvhevdelse. Spillere som ikke våger og risikerer bli ikke bedre. Klarer en å skape en «vågekultur» har en kommet langt, «å våge er å vinne» er Spurs eldgamle slagord. Personligheter som Jostein Salvesen, Arild Nodland, Stian Hundestad, Jan Eric Wetteland og Martin Håland  har mye å bidra med både på et sportslig og et menneskelig plan. Asle Sirevåg må også nevnes i denne sammenheng her har det skjedd en del….

Fra "bølle" til leder.

En annen ting som slår meg når jeg ser på de spillerne EIK har idag og som jeg så under Tonstad turneringer er at det som preger de fleste av dem først og fremst er gode basisferdigheter. Gode pasninger, sikre mottak, flinke til å utfordre. Mange er fottrappe og bevegelige. Dette er ferdigheter for framtida etter mitt syn. Jeg husker med grøss og gru de ferdigheter som ble fremelsket i min første tid i klubben. Da handlet det meste om å «trø te» og om vinne dueller. Frispark på trening var uaktuelt, det hersket en atmosfære av lovløshet. Kulturen rundt a-laget idag fremstår for meg som totalt annerledes. Mye av æren for dette tillegger jeg pedagogen Jone Mathiesen. Han har utvilsomt hatt en god hånd om gruppa og tatt nødvendige grep. Han har iløpet av fire-fem år skapt en god treningskultur der det ser ut til å være plass til alle. Miljøet virker å være kjempegodt og samholdet og kameratskapet i denne gruppa tror jeg blir ett av lagets viktigste våpen i kampen om å overleve i divisjonen.

Noen ganger må man faktisk til "Haua" får å få tak i det en trenger.

Hva så med spillerstallen. I øyeblikket synes jeg a-stallen ser spennende ut. Asle Sirevåg er en solid keeper som har 2 divisjonsnivået inne. Han er viktig i forhold til tryggheten hos den bakre fireren og er en ledertype. Spørsmålstegnet er om han får trent nok, etter det jeg hører har han en utfordrende jobbsituasjon og dette kan helt klart bli en usikkerhetsfaktor. Sviktende treningsgrunnlag fører ofte til sviktende prestasjoner, jeg håper at klubb og spiller finner en løsning som er spiselig for begge parter.

Den bakre fireren er etter mitt syn den sterkeste lagdelen. Nils Petter Andersen er med sin fysikk og sin eminente pasningsfot en solid tilvekst. Andersen blir sjefen for fireren og vil etter alle solemerker løse dette på en god måte. Andersen tilfører seriøsitet, rutine og ærgjerrighet. Han er en som vil stå frem i en kald høstdag på en regntung bane i Åsane. Jeg tror Nils Petter blir en av bærebjelkene i dette laget, både i kamp og under trening.

Nils har fortid på Bryne VGS

Som makker tror jeg Andersen vil få Jan Eric Wetteland mens Arild Nodland flyttes ut på høyreback. Dette tror jeg er det mest hensiktsmessige. Wetteland er en Martin Skertl type som går i krigen når dette trengs. Han blir viktig på offensive og defensive dødballer og har masse rutine som virkelig trengs denne sesongen med nytt nivå og mange unge spillere. Wetteland gjør ting enkelt og bør overlate oppspillene til Nils Petter.

Jan Eric har talent innenfor flere områder i underholdningsbransjen

Arild Nodland er en spiller som jeg tror vil ha få problemer med å spille ett nivå høyere. Jeg har bare sett ham sporadisk de siste årene men det jeg husker fra den tiden vi spilte sammen er mer enn nok grunnlag for mitt utsagn. Arild har gode basisferdigheter, er god en mot en defensivt og offensivt, han er hurtig og er en god duellspiller, får han skikk på innleggene sine bli han en av divisjonens beste backer.

Arild blir stadig mer og mer lik sin far.

På motsatt back tror jeg vi vil finne Eirik Gohn. Gohn er offensiv av legning, han har gode basisferdigehter er rask og tør spille på risiko. Jeg tror Gohn blir et farlig angrepsvåpen for EIK. I bakhånd har EIK Vidar Nodland som alltid gjør manns jobb, Kristian Koldal hvis han får skikk på skadene, Kim Josef Håland som trolig har divisjonens mest presise fot og kan bli et farlig dødballvåpen og evigunge Rune Eik som med sin fotballforståelse og grunnteknikk godt kan gå inn å ta et tak når dette trengs. En skal heller ikke glemme Marius Andersen som har et stort uforløst potensial, utviklingskurven hans denne vinteren avgjør om han er istand til å true den fireren jeg har skissert.

Kirurgen fra "Haua"

På midtbanen finnes det også mange spennende spillere. Kenneth Grande er hentet fra Rosseland og kan under de rette omstendigheter bli en solid forsterkning. Grande er teknisk, klok og har et fint driv med ballen. Han er en lur avslutter og er flink til å operere i mellomrommet. Hvis Grande har motivasjon og vilje nok til å trene hele sesongen og holder seg skadefri vil han bidra med både mål og målgivende pasninger. Jeg håper Kenneth har funnet ut hva som kreves og at han i år leverer stabilt opp mot sitt toppnivå. Hans fortid er preget av ustabile prestasjoner og manglende treningsiver, jeg ble oppmuntret av å se videoen fra klepp kampen fra igår og håper dette er et tilbakelagt stadiet. Jeg tror vi denne sesongen vil få se Grande i en offensiv midtbanerolle.

På tide å realisere potensialet.

På den ene kanten vil Jan Eric Gløpstad operere. Jan Eric er uforutsigbar, hurtig og teknisk. Han er en kant som makter å ta seg til dødlinjen og jeg tror backene i 2 divisjon vil få nok å henge fingrene i hvis Jan Eric har dagen. Har han derimot ikke dagen er han ikke en trussel i det hele tatt. Her ligger etter min mening hans største utfordring nemlig å prestere jevnt. Hvem som tar den andre kantposisjonen er jeg usikker på. Thomas Leidland er en spennende spiller og er god på sitt beste men å prestere hver kamp i 2 divisjon er muligens for tidlig.

Jan Eric i fint driv

Stian Vigrestad kan spille på en kant men er en helt annen type en Gløpstad. Vigrestad har ikke den hurtigheten og det rykket som skal til for å komme seg ofte nok til dødlinja. Stian har imidlertid god fotballforståelse og en god fot. Han kan være en mer sentrert kantspiller og finne mellomrom. Han er god med ball på fot og kan spille fri back på overlapp. Selv foretrekker nok Stian en posisjon mer sentralt i banen men han vil også være i stand til å løse en kantrolle når dette er nødvendig.

Kurven til Stian peker oppover, det samme kan neppe sies om de to andre EIK spillerne på bildet.

Nykommer Jan Gunnar Eide er også en kandidat til å bekle en kantposisjon. Jan Gunnar er hurtig, uredd, frekk og er flink til å komme i avslutningsposisjoner. Selv foretrekker Eide muligens en spissrolle men her bli konkurransen for tøff. Eide må få skikk på det defensive spillet sitt og må nok ha litt tid på tilpasse seg spillestil og struktur. Forskjellen fra 4 div. til 2 div er stor. Jeg håper Jan Gunnar tar steget og sørger for skarp konkurranse om vingrollene.

Sentralt på midtbanen blir det knivskarp konkurranse. Stian Hunndestad er en brilliant spiller som i min tid kunne avgjøre kamper på egenhånd. Stian er teknisk god har gode avslutningsegenskaper og gode pasninger men er avhengig av å ha flyt i spillet sitt.  Stian er på sitt beste en solid midtbanespiller. Om kroppen er like lett og like godt trent som før er jeg usikker på. Hvis Stian skal kapre en plass på laget er han nødt til å være godt trent og må unngå skader som ofte har vært gjennomgangsmelodien tidligere. Uansett tilfører Stian rutine og viktig erfaring, videre er han oppmuntrende og inspirerende i forhold til de yngre spillerne i troppen.

Hvor mange mangler han i forhold til klubbrekorden?

En annen rutinert herremann i laget er Jostein Salvesen. Jostein har stor aksjonsradius og er en «veps» som leser spillet godt. Jostein er ingen duellspiller men plukker andreballer istedet. Jeg tror Salvesen blir en viktig bidragsyter. Han er en stabil spiller og gjør en nyttig jobb særlig i det defensive spillet. I tillegg er han relativt ballsikker og  bevegelig. Jostein er også en ressurs med sin fagkompetanse. Han kan mye om trening, kosthold, restitusjon og treningsplanlegging, at han har fått ansvaret for en del av den fysiske biten tror jeg er særdeles smart og vitner om et apparat og en klubb som akter å bruke den humankapitalen som er tilstede.

Irriterende spiller å møte.

Stian Vigrestad er som tidligere nevnt også en kandidat til en mer sentral midtbanerolle. Stian er seriøs i treningsarbeidet sitt og er dedikert i forhold til det han driver med. EIK har tre gode sentrale midtbanespillere, skader, treningskamper, motstander og form avgjør hvem som spiller.

Nykommer Marius Bjorheim virker å være utpekt til ankermann på midtbanen. Det er han som skal stabilisere midbaneleddet og skal bidra med duellkraft. Personlig er jeg skeptisk til Bjorheim i en slik rolle. Slik jeg ser det mangler Bjorheim den erfaring, fotballforståelse og ikke minst den aksjonsradius som kreves for å løse en slik rolle. Bjorheim er i mine øyne mer en midtstopper som kan være spillende i sine beste øyeblikk. Han har et klart fortrinn i sin enorme fysikk men denne kan også være hans store svakhet hvis han ikke er i toppform. Marius har hatt to utfordrende år i Bryne og har nok ikke hatt den utvikling han hadde håpet på. Jeg håper dette endrer seg i EIK og det vil glede meg hvis Bjorheim iløpet av sesongen motbeviser mine antagelser og løser den defensive midtbanerollen.

Prove me wrong!

Lengst fremme mener jeg EIK er i besittelse av et knippe særdeles spennende typer. Grande er allerede nevnt og kan fungere ypperlig i en rolle som hengende spiss. Denne rollen har Martin Håland innehatt de siste sesongene og har tidvis vært glimrende. Håland har gode basisferdigheter, har en utmerket forståelse for spillet og er en kald avslutter. Videre er Martin stødig og god med motstander i rygg og er flink i mottaksfasen. Når Martin i tillegg fremstår som godt trent og med bedre utholdenhet på lenge ja så tror jeg EIK her har en Pall Gunnarson type de kan dra stor nytte av.

Gunnarson-Nannskog?

Som spydspisser ser jeg for meg Stian Sleveland og Mathias Perttamo disse har ulike kvaliteter men felles for dem begge er at de har et stort potensial. Mathias er sterk med et lavt tyngdepunkt, han har god balanse og et gode skudd med begge bein. Han har målteft og er smart i bevegelsesmønsteret sitt. Hvis Mathias har vilje og ærgjerrighet nok til å trene og utvikle seg videre så tror jeg fort vil vil se denne gutten på et høyere nivå.

Matthias har evnen til å dukke opp når en trenger det som mest.

Når det gjelder Stian Sleveland så ser jeg på han som en litt annerledes spisstype. Stian er ernergisk og et konstant uromoment. Mens Mathias kan bli borte for så å dukke opp er Stian en konstant trussel. Stian er god med ball og kan føre ballen i stor fart med raske retningsforandringer. Han har en glimrende fysikk, med det mener jeg stor løpskraft, styrke, smidighet og brukbar fart. Stian virker i tillegg å være en vinnertype og er en type som tar ut alt. Foreløpig er det allikevel en del som ikke er på plass. Han kan bli langt mer effektiv og må bruke innsiden av hodet og foten oftere når han er i scoringsposisjon, videre må han bli mye flinkere til å vurdere hva han skal bruke kreftene sine på. Til sist må Stian finne ut hva han vil med fotballen. Det er vanskelig å være konge på fotballbanen og på Corner samtidig. Hvilket svar Stian lander på her blir avgjørende for hans videre utvikling. Personlig mener jeg at nettopp Stian har størst potensial i dette laget og vil også være et spennende alternativ på kanten.

Corner eller "idrettsmarke", valget er ditt

I tillegg til de spillerne som har vært nevnt er det hyggelig å se at flere av de aller yngste melder seg på. Sigmund Hundestad, William Meyer, Jarle Mong, Bernt Ollestad og Martin Tønnesen forhåpentligvis vil disse får sjanser og muligheter til å utvikle seg på på trening og i kamp. Med Svein Harald som skipper for B-laget tror jeg også dette kan bli en mer attraktiv læringsarena for mange av de unge.

Trenerne

Hva så med trenerne. For meg virker det som om både Jone og Jørgen så langt har gjort en solid jobb. De har allerede ført laget fra fjerde til tredje nivå og det er en prestasjon i seg selv. De har klart å bygge opp en imponerende treningskultur og har skapt et trygt og motiverende prestasjonsmiljø som jeg har vært inne på tidligere. Jeg tror vi her har en slags Clough/Taylor kombinasjon. Mathiesen er en helt sikkert en god pedagog og vet hvordan han skal få det beste ut av hver enkelt. Jone er en miljøskaper og innehar gode verdier som han har plantet ned i spillergruppa. Etter det jeg har hørt er han også en god motivator og en trener spillerne er trygge på. Jone er en sympatisk og likandes fyr og er en trener spillerne ofrer seg for, denne dimensjonen må ikke undervurderes.

Clough og Taylor, motivatoren og taktikeren.

Jørgen Tengesdal har kanskje en del av de samme egenskapene men har også ferdigheter som komplementerer duoen. Fra sin tid som toppspiller så vet Jørgen hva som kreves og hva det koster å bli god. Med en slik ballast er han trolig en god veileder og en inspirasjonskilde for mange i klubben. Videre er jeg sikker på at Jørgen må ha lært noe fra sine tidligere trenere. Her finnes personligheter som Benny Lennartson, Bjarne Berntsen og Roy Hodgson, hvis Jørgen klarer å videreformidle det beste fra disse så sitter klubben på uvurderlig kompetanse. Jeg tror klubben har et godt trenerteam som utfyller hverandre og som nyter stor respekt i spillergruppa. I kulissene vil disse få råd og vink fra Owe Salvesen, Lars Arne Stavnheim og Svein Harald Vigrestad (på jæren kalles han enda for Krig) som alle har vært ute en vinterdag før.

Vet hva som kreves

Når det gjelder formasjon så tror jeg denne vil variere etter hvilke spillere som er tilgjengelige og motstandere. EIK har tidligere spilt med en fleksibel 4-4-1-1 formasjon, men kan med det spillermaterialet de idag rår over også spille både 4-3-3, 4-51 og 4-4-2 etter min mening. Selv tror jeg måten EIK spiller fotball på er langt viktigere en formasjonen. Det virker nå som om EIK har ulike oppspillsmønstre der ballen primært skall holdes på bakken. Særlig virker de opptatt av å finne mellomrommet til motstanderen mellom forsvaret og midtbanen for så å spille gjennom sentralt eller tre ut på kant primært mellom stopper og back. Jeg tror EIK vil møte bedre presspill fra motstanderen i år enn tidligere og faren for brudd og målsjanser imot vil øke. Noen ganger vil det være fornuftig å slå langt det første kvarteret for å strekke motstanderen for så å utnytte rommet som da skapes. Når det gjelder formasjon, spillemønster, dødballer og soneforsvar så vil Jørgen her kunne bidra med veldig mye. Jeg er trygg på at han og Jone vil forsøke å spille en fotball i god EIK ånd nemlig langs bakken med full fart fremover. Fotball er underholdning og egersunderen skal få kose seg med finesser og hælspark også i 2 div.

Blir det flere "Klepp opplevelser"?

Styrker

De fleste styrkene har jeg vært inne på i det foregående. Klubben, apparater rundt, spillerne alt dette ser lovende ut.  Kameratskapet har vært nevnt men bør understrekes. Stammen i dette laget har spilt lenge sammen. De kjenner hverandres sterke og svake sider, de vet hvordan de skal spille hverandre gode og har et godt fellesskap. Laget fremstår som et kollektiv uten «stjerner». Treningsiver, entusiasme, samhold, samhandling, respekt, likeverd det finnes mange gode verdier i dette miljøet dette mener jeg er et av laget klareste fortrinn. Løpskapasitet er viktig i fotball og her tror jeg igjen EIK har et fortrinn. Mange av spillerne er forholdsvis lette og treningskampene tyder på av vintertreningen har vært effektiv. Publikummet og rammene rundt kampene er en annen klar styrke. Stemning og entusiasme fra tribunen frigjør mer energi og adrenalin hvis dette blir kanalisert på en god måte monner dette ofte ut i bedre prestasjoner.

Kenny Dalglish understreker i sin siste biografi kameratskapet som en av de viktigste forutsetninger for suksess i Liverpool på 70 og 80-tallet.

Svakheter

Hva er det da som tilsier at EIK ikke skal klare å holde seg i divisjonen? Slik jeg ser det er laget ganske sårbart. Det skal ikke mange skader til før laget etter min mening er vesentlig svekket. En annen ting er at mange av typene særlig på midtbanen er for like, hvem tar tak når flyten ikke kommer så lett? Hvem vil ha ballen når de ligger under 2-0 og må snu kampen? Balanse er for meg et spørsmålstegn foreløpig.  En tredje ting er mangel på erfaring og rutine fra dette dette nivået. Nils Petter, Asle, Vidar, Stian, Rune og Jostein har vært der tidligere ellers er det tynt. Særlig i motgang kan dette bli en mangelvare.  De fleste av spillerne på dette laget har stort sett vært vant med å vinne. Hvordan håndteres tre tap på rad? Hvordan er stemningen på trening påfølgende dag? I år tror jeg EIK står i fare for å tape minst like mange kamper som de vinner, dette er en ny opplevelse for mange av dem og utgjør dermed en usikkerhetsfaktor. En siste mulig svakhet er at mange av spillerne jeg har omtalt varierer mye i prestasjonene særlig en del av de yngre. Å være avhengig av flyt og form er risikofylt, igjen synes jeg dette er mest tilfellet i midtbaneleddet.

Vinnere er ikke de som vinner, men de som reiser seg etter nederlag

Konklusjon

Min konklusjon er at det finnes mer en nok potensial i denne gjengen til å ta 2 divisjon med storm. Med en god start og riktig flyt kan dette blir virkelig spennende. Jeg tror fort at EIK i en maks sesong kan komme foran alle sine lokale konkurrenter (Ålgård, Vidar og Randaberg). Unngår laget skader og unødvendige suspensjoner og trenerne foretar de riktige valgene ligger alt til rette for at klubben skal kunne etablere seg i divisjonen. For min egen del håper jeg å få med meg flere kamper enn tidligere år og ser spesielt frem til EIK – Jerv som blir et oppgjør med mye forvirrede følelser. Jeg håper begge lag får sving på sakene. Jeg ønsker med dette klubb, spillere, trenere og alle involverte lykke til!

Har en mistanke om at noen vil tråkke ekstra til når EIK møter Jerv

Verdien av fortellinger

«En siste», sier min sønn på tre år. Jeg har fortalt tre historier, nå vil han høre en siste før han legger seg. Han har allerede sagt setningen to ganger. Det er tid for leggetid. Jeg har ikveld fortalt tre historier og Levi har fortalt historien om geitekillingen som kunne telle til ti, (det ble mye å holde styr på) men Elia vil ha mer. Guttene mine elsker fortellinger. Spesielt liker de godt når jeg forteller om da jeg var liten, og om når de var litt mindre. Fortellingen om da tippolderfaren deres i Mong ble tatt av tyskerne og sendt til Grini er en annen favoritt. Bibelfortellingene inntas også med stor appetitt, særlig de som inneholder mye spenning er gjengangere. Historiene om Daniel i løvehulen, David og Goliath, Jerikos fall, Korsfestelsen og om Sadrak, Mesak og Abed Nego som blir kastet i ildovnen er mye «gøyere» enn lignelsen om den bortkomne sønn og Sakkeus. Selv om guttene fortsatt er små, er de ivirge etter å få vite mer om seg selv, sitt opphav og sine røtter.

Hjemme hos oss bruker vi mye tid på å fortelle fortellinger. Faktisk så ser jeg på min hjemlige historiefortelling som noe av det mest meningsfulle og viktigste jeg gjør. Jeg skal i det følgende forsøke å forklare hvorfor.

Fortellingen om lynet McQueen er for øyeblikket guttenes favoritt, lynet er følgelig den største helten tett fulgt av Simba, Jesus, Emil og Kaptein Sabeltann

Noe av det beste jeg vet er å få lov å være sammen med mennesker som er fortellere. Fortellere forteller historier med innlevelse, engasjement, glimt i øyet og alvor. Noen fortellinger er morsomme, noen er spennende, noen alvorlige, noen triste, noen storslåtte, noen tankevekkende og noen kan til og med være livsforvandlende.

Frode Olsen er en av de beste fortellerne jeg har møtt

De store fortellingene har alltid vært viktige for menneskene. Fortellingene om Akilles og den Trojanske hesten formet de greske dyder og den greske identitet. Fortellingen om Muhammed er det sentrale element for araberne. Uten Noah, Abraham, Isak, Jakob, Josef og Moses hadde det neppe idag funnes et jødisk folk. Alle stammer, folk og sivilisasjoner har fortellinger som betyr mye for dem. Fortellingen er et sentralt element i deres identitet. Fortellingene sier noe om hva som er godt og hva som er ondt, hva er moralske handlinger og hva er umoralske handlinger. Fortellingene inspirerer oss og forener oss. Fortellingene gir oss mål og retning. Fortelllingene kan gi oss forbilder. Alle europeiske byer med respekt for seg selv hadde en forteller på torvet, fortellingen har en uvurderlig verdi for mennesket.

Historien om Akilles og erobringen av Troya er en av europas klassikere

Idag fortelles ikke fortellingene av en forteller på torvet, fortellinger er milliard business. Vår tids største fortellere heter Steven Spielberg, J.K Rowling, J.R. Tolkien og Walt Disney. Noen fortellinger er sanne, noen er oppdiktede mens noen vet vi ikke helt hva er, de er legender, myter. Fortellinger fortelles i bøker, på filmlerretet, muntlig, det finnes et virvar av ulike medium. De spiller en sentral rolle i det moderne samfunn og utøver massiv innflytelse.

Walt Disney kanskje vår tids vikitigste forteller

Fortellingene har spilt en sentral rolle i livet mitt. På mange måter har fortellingene vært med på å forme meg. Min oppvekst i et evangelisk luthersk hjem på 80 og 90-tallet på sørvestlandet var full av fortellinger. Min farfar fortalte om krigen og gamle dager, om livet i Mong. Min mor leste om Kardemomme by, Ole Brum, Hakkebakkeskogen og Espen Askeladd. Disse ble fulgt opp av Robinson Crusoe, Robin Hood, Greven av Monte Cristo, Ronja røverdatter, Brødrene Løvehjerte, Mio min Mio listen er lang, fortellingene fascinerte og hadde innflytelse.

Vi nordmenn elsker beretningen om outsideren som vinner Prinsessen og halve kongeriket. En av mine favoritt askeladder er Hugh Grant i Notting Hill og Reodor Felgen i Flåklypa. Vi elsker Askeladder!

Selvsagt var det fortellingene fra Bibelen som dominerte i vårt hjem.  Historiene om Adam og Eva, Noah, Abraham, Josef, Moses, Tårnet i Babel, David og Goliat, Daniel i løvehulen, Samson og Delilah, Josva og Jeriko, Jesu fødsel, Jesus og disiplenes liv, alle lignelsene, oppstandelsen og himmelfarten alle gjorde de sterkt inntrykk. Historiene var spennende, men hadde også en dypere mening. Disse eldgamle fortellingene var aktuelle i mitt liv og sa noe om hva som var riktig og hva som var galt, hvem jeg var, hvem Gud var og ikke minst hvordan jeg skulle forholde meg til Gud. Ved hjelp av mine foreldre og et kristent barnearbeid ble fortellingene forklart og gjort forståelig for et enkelt barnesinn. Fortellingene formidlet et budskap om synd, om frelse, om å stole på Gud, om å lyde Gud, om nåde, om utvelgelse, om løfter, om mirakler, om en allmektig Gud, om en kjærlig og nådig Gud, om en rettferdig Gud, om fristelse, om djevelen.

Dette bildet av Bartimeus skremte vettet av meg og sørget for utallige mareritt. Barnebok illustratøren skulle etter min mening aldri sluppet unna med dette.

Fortellingene og budskapet i fortellingene påvirket i ekstrem stor grad mine oppfatninger. Mine oppfatninger om meg selv, menneskene rundt meg, Gud, hva som er rett og hva som er galt, hvem som er god og hvem som er ond. Hele min virkelighetsoppfatning er ennå formet av disse fortellingene. Fortellingene har på mange måter gitt meg svar på livets store spørsmål. Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Hva skjer etter døden? Hvordan ble vi til? Hva er viktig? Svarene fortellingene har gitt meg på disse spørsmålene har ikke alltid vært enkle å akseptere men idag 20 år etterpå holder jeg fortsatt fast på dem.

Mange synes å flykte fra de store spørsmålene idag.

De bibelske fortellingene har formet meg, mitt land og det kontinentet jeg bor i. Verdiene som kom til syne dagene etter 22 juli 2011 har en opprinnelse. Frihet, åpenhet og solidaritet. Hat ble møtt av kjærlighet. Det er som ekkoet av»vend det andre kinnet til» «men størst av alt er kjærligheten». Fjernt fra vikingenes blodhevn og æresdrap (for meg er det en gåte at mange nordmenn ønsker å identifisere seg med vikingene, og kaller kristningen et overgrep). Kristendommen endret Norge og Europa. Barbarene ble siviliserte.  Fortellingen om jødefolket og nasareeren og kameratene hans har vært hovedrivkraften bak det Norge og det Europa vi kjenner idag. Bibelens budskap om frihet, nåde, kjærlighet, likeverd, håp og frelse utgjør bærebjelkene i vår norske og europeiske kulturarv. Demokrati, menneskerettigheter, trosfrihet, ytringsfrihet springer ut av evangeliets surdeigskraft. Slaver har blitt satt fri, kvinner og barn har fått et nytt verd. Vi har så mye å være takknemlige for. Vi har et slikt vakkert land, så gode verdier, så mange gode mennesker og en så fin historie.

Filmen Amazing Grace forteller historien om William Wilberforce og hvordan slaveriet ble opphevet i England. Han var under sterk innflytelse av forfatteren og den tidligere slaveskipperen John Newton som skrev sangen Amazing Grace

Bibelfortellingene har gitt oss rytme. Vi hviler en dag i uka, vi feirer jul, påske, himmelfart og pinse. Tida regnes ut fra Jesu fødsel. Livene vår er innrettet etter fortellingene. Dåpen i vann, oppreist med Jesus. Konfirmasjonen, bekreftelsen av dåpen. Monogamiet, ekteskapet mellom mann og kvinne. Begravelsen av jord er du kommet…. Hele lovverket er gjennomsyret av de bibelske forordninger. Norge og Europa har vært under massiv kristen påvirkning. Våre verdier, rytmer, ordninger står i et symbiotisk forhold til den kristne tro.

2012 A.D betyr 2012 år etter "Det Herrens År"

Idag mener mange at de europeiske og norske verdier og ordninger er i ferd med å tape terreng. Ekteskapet står svakere og angripes fra mange kanter. Kvinner diskrimineres i en pornoindustri som stadig blir mer omfattende, voldtektene bli flere. Stadig flere barne nektes livet, de lir under skilsmisser, rus og overgrep av ulike slag. Skolene er fulle av barn og unge uten retning, uten motivasjon. Atferdsproblemene er mange, diagnosene også. Skolen skal nå både undervise og oppdra, og kveles av stadig flere og større oppgaver. Selvmord og psykiske lidelser har blitt mange, her kunne det vært skrevet side opp og side ned. De guddommelige ordninger er under angrep. Vi skulle egentlig vært så lykkelige men så er vi så misfornøyde.

Gary Speeds tragiske selvmord rystet nylig en hel fotballverden

Verdiene og lovene har i større og større grad blitt løsrevet fra deres opphav. Mange barn og unge idag aner ikke hvorfor det feires pinse. Stadig færre kjenner til den norske kulturarven, røttene våre. Vi står i fare for å kunne bli et rotløst folk uten identitet.

men hva er det egentlig........

Det er på høy tid å løfte frem de viktige fortellingene. Fortellingene om Holocaust, om okkupasjonen, om 17 mai må fortelles. Et fritt land med plass til alle, et fritt folk og en egen grunnlov er ingen selvfølgelighet. De viktigste historiene finnes imidlertid i bøkenes bok, Bibelen. Budskapet om synd, nåde, frihet, kjærlighet, håp og fred gir oss mening, retning, enhet og fellesskap. Beretningen om Jesus, ikke som morallærer, men som frelser må ut til folket, de gode nyhetene må ut. Den oppvoksende generasjon trenger fortellinger, fortellinger som former og skaper mening.

En bok med fortellinger som forandret, forandrer og vil forandre en hel verden.

Støysamfunnet

Onsdag, torsdag og fredag i forrige uke var jeg i siradalen sammen med 78 elever og 5 andre lærere. Da jeg tok heisen opp i fjelltrekket fredagen hørte jeg musikk. Det var typisk topp 20 musikk jeg klarte ikke identifisere sang eller artist. Da heisen avanserte oppover bakken så jeg hvor musikken kom fra. Ut fra høyttalere montert på snøkanonene strømmet musikken ut. Hvorfor er det slik at til og med når vi er på fjellet så må vi ha en form for stimuli? Er det ikke stimuli nok å se utover sirdalheiene, fjellformasjonene, himmelen, snøen det majestetiske landskapet? Er det ikke nok å høre ståLkantene på skiene skjære gjennom underlaget, kjenne glien, kjenne hvordan skien svinger når en legger trykk på ytterski? Er det ikke nok å kjenne lufta som biter seg fast i huden på vei nedeover bakken i stor fart? Hva er galt med å være sammen med naturen og bare høre på ingenting og eventuelt de lyder som naturen gir fra seg? Er vi redde for stillheten? Er vi avhengig av konstant stimuli?

Jeg ble nødt til å ta bildet av forordningen, et monument for støysamfunnet.

 
Mange av elevene hadde med seg mp3 spillerog  ipoder, øreklokkene hadde de på innsiden av hjelmen. Det er klart en må høre musikk mens en renner. På skolen sitter de med de samme øreklokkene og hører musikk mens de leser og løser oppgaver. Det er en stor diskusjon om de skal få lov til å høre musikk under vurderingssituasjoner. Det er visstnok vanskelig å prestere optimalt uten musikk. Når de trener hører de musikk, mange forteller meg at de heller ikke får sove uten musikk. Mange av elevene mine sovner hver kveld mens høyttalerne spyr musikk inn i ørene deres. På kjøpesentrene spilles det musikk, i bilen spilles det musikk. Det er snart bare på biblioteket hvor stillheten får råde.
 
Populærmusikkens beste distrubutør
Støyen har inntatt Norge. Stadig flere er avhengige av konstant støy. Musikk er egentlig en fin ting, musikk kan være vakkert, stimulerende, inspirerende og  avslappende. Musikk er en kunstform og har begeistret menneskene fra tidenes morgen. Det er ikke musikken i seg selv som er problemet. Når ungdommer må høre musikk mens de renner i trekket så ligger problemet andre steder (musikk, gjør at en ikke hører hva som skjer rundt en så dette utgjør faktisk også en sikkerhetstrussel i et alpint anlegg, ekstremt merkelig at alpinsentrene legger opp til økt risiko). Jeg frykter at musikken representerer en virkelighetsflukt. Musikken fortrenger stillheten. I stilleheten kommer tankene, realitetene. Om dagen har vært aldri så travel og stressende så var de siste minuttene på hodeputa en arena der tankene kunne flyte. Mange erkjennelser har blitt til på hodeputa, mange ideer, mange planer, nye tanker. For mange ungdommer avsluttes dagen med en pc i fanget oppå dyna og med øreklokkende stødig i ørene. Sakte men sikkert faller øyelokkene igjen til larmen av musikk og spill. Et samfunn uten stillhet og ettertanke tror jeg er et dårligere samfunn, kanskje må vi lære de unge om stillhetens verdi.
 

Vår tids sivilisasjon løper ut i et nytt barbari - av mangel på ro. Friedrich Nietzsche

 
 
 
 
 

Ådneram 3.2, tredje dag.

Tredje dag på disse turene er alltid en utfordrende dag. Det er nemlig klart for hjemreise og ikke minst utvask. Alle elevene ble vekket 07.00 og all vaskingen skulle være unnagjort til Siris inspeksjon 10.00. Tore og Fredrik var i trekket 08.00 og gikk igang med å lage parallellslalomløype, idag skulle vinneren kåres. Vaskingen gikk som forventet imøte med undertegnedes gardeinspeksjoner står elevene sjokkskadet tilbake. Verst var jentegjengen i annekset, her var det mye å gå. Etter uttallige omvasker og inspeksjoner var vi klar for den ordentlige inspeksjonen litt over 10.00. Sjefsinspektøren Siri var godt fornøyd med arbeidet som var gjort. «Dette var imponerende!» var den setningen undertegnede lot seg merke ved, slett ikke verst.

Etter godkjent vask bar det bort i trekket. Idag gikk fjelltrekket til Fredrik og Tores forskrekkelse, slalomkonkurransen ble fort droppet og deltakerlisten skrumpet inn til fire lærer og tre elever. Fredrik Berle var raskeste lærer og Patrick Svalland var raskeste elev. Patrick slo Fredrik i en finale selv om Fredrik hadde en grov tjuvstart.

Jeg tok turen opp i fjelltrekket for å se hva som foregikk der.

Are Reed viste seg å være langt dyktigere med ski og staver enn med vaskefille, her kjører han 360

 

Backflip

 

 

Galskap

 

 

Ungdommelig villskap

 

Et kunstverk!

 

 

Magnus Handeland svever høyt

 

Seraphin Kellerhals vil ikke være dårligere

 

Kellerhals demonstrerer noe som visstnok kalles "railing" i miljøet.

 

Etter mange triks er jeg mektig imponert men også kald. Etter siste lunch i varmestua leveres skiene, vi takker for god service og 13.30 triller bussene fra Vigrestad buss mot oss. Trette og fornøyde setter vi oss i bussen. Dette har vært en fin tur. Vi er hjemme ca 16.30.

 

«På skier har jeg rent,

jeg har spurt meg frem,

de frittet hvor jeg skulle,

jeg svarte, jeg skal hjem.

 

Henrik Ibsen

 

Over og ut!

Ådneram 2.2 andre dag

Torsdagen har i likhet med onsdag vært en fin dag i Ådneram. Været var ikke like bra som igår men snøen mykere og temperaturen atskillig mildere noe vi kystboere setter pris på. Vi fikk etter en del om og men alle på bena til kl. 08.00. Etter frokost og for noen nok en time i sengen bar det bort i trekket som åpnet klokka 10.00.

Ikke like bra som onsdag, men bra

Etter en god time med instruksjon i bakken bar det inn i varmestua, kjærkomment for mange.

Mat, drikke og liv og røre i varmestua.

Noen lærere er sunne

Noen lærere er livsnytere

Noen lærere vil være sunne, men får det ikke helt til!

Mens noen er usunne med stil!

Etter en god lunch bar det ut i bakken igjen. Ikke mer opplegg, frikjøring. Elevene kan utforske, prøve, øve og mestre. Masse smil, godt humør. Noen prøver seg utenfor løypene, noen renner fort, noen på skjær, noen hopper mens noen har mer enn nok med å komme seg ned. Mangfold, aktivitet, frihet kreativitet er det ikke egentlig dette skolen skal være? Det er godt å være lærer i Sirdalen. Tore og Fredrik setter opp slalom løype. Konkurranse, teknikk, taktikk, kjempegøy ettermiddag.

Samling på topp, klar for mer fart og moro

Etter en leken ettermiddag bar det tilbake til storhytta. Etter mye aktivitet og statisk styrketrening var mange trette og sultne.

Denne gjengen sørget for at vi ble mette denne gangen også, bra jobba gutta!

Biff stroganoff fra Håland kjøtt, en vinner!

En litt kresen gjeng lager Taco.

Vaskegjengen med Kristoffer Viste og Edgar Kverme i spissen gjorde en glimrende jobb

Etter god middag var det fri fram til underholdningen 20.00. Noen spilte kort, noen lurer til seg en middagslur og noen tilbringer litt tid med bestevennen (smart telefonen eller PC en) som har blitt forsømt de siste dagene. Det er god drøs og rolig i storhytta på ettermiddagene. 2ifb og 2ifc har ansvaret for kveldens underholdning.

Konkurranser preget underholdningens første del "livsnyteren" tar det rolig. Kjeksen skal nytes ikke slukes. (lærerne med Tore Helgesen som sin representant tapte følgelig denne konkurransen)

Shane Andre Vigre gjennomførte et "one man show" som vi sent vil glemme.

En skal se mye

Etter konkurranser, innslag, diktlesning og spising var et godt program over. Vi lærere koste oss med fruktsalat a la Kirsten og Magrethe og fikk besøk av en gammel kjenning (Terje Sinnes, kontaktlærer i 2ifa frem til jul). Klokka 23.00 gikk alle til rommene sine. Når lærerne hadde lagt seg listet de seg stilt på tå…………………..

Ådneram, 1.2 2012, første dag.

Klokka er 21.49 og vi kan allerede nå konkludere med at dag 1 i Sirdalen har vært knallbra! Strålende vær, gode forhold i bakken og mange livsglade ungdommer. Vi kom oss opp uten problemer og alle sto klar i trekket 10.30. Gradestokken viste – 13 men ingen vind, sol og stjerneklart.

Supre forhold

Mitt lille land........

 

Kongen, ingen over ingen ved siden

Forholdene i bakken var særdeles gode fast og fin snø i godt preparerte løyper. Elevene storkoste seg i bakken, de fleste på slalomski og noen på snowboard. Etter ca 1 time kom meldingen om den første skaden Tina hoppet men landet forkjært, ambulansen ble tilkalt og Tina ble kjørt hjem sammen med vår oppmuntrende lærer Magrethe. Etter hvert fikk vi melding om at det dreide seg om en kraftig forstuing, ikke brudd som vi fryktet. En halvtime senere fikk vi ny skade Kim Einar kolliderte med et tre, det gikk hardt ut over treet men også Kim Einar fikk seg en smell. Heller ikke denne var noe brukket og vi håper at Kim Einar er med for fullt imorgen.

Hvordan gikk det med treet? Det var det vi alle lurte på etter sammenstøtet med Kim Einar.

Etter god lunch i varmestuen var vi klar for en ny runde med kjøring. Noen er resere mens andre er nybegynnere. Selv om vi befinner oss på ulike nivå har vi sett mestring, glede og fellesskap. Mange har brutt barrierer og tatt nye steg. En av dem som har tatt størst steg er Florianta Bobaj. Etter ett par turer i barnetrekket bar det opp det store og på slutten av dagen bar det nedover noenlunde kontrollert, kjempegøy.

Florianta Bobaj i farta.

 

 

Bø og Arnason har vært uten en vinterdag før.

 

Mye lek, kreativitet og moro og litt instruksjon

 

Klokka fire ble trekket stengt, og alle vendte tilbake til hyttene til middag. Dagens rett var lapskaus fra Håland Kjøtt, den smakte fortreffelig og alle ble gode og mette. Både de som gjorde istand middagen og de som ryddet skal ha skryt, spesielt Robert Stangeland var en reser på gryterengjøring.

Herlig lapskaus fra Håland kjøtt

Etter middag slappet vi av med kortspill og god drøs. Det var tydelig at mange var trette etter en lang dag i bakken.

Born to deal

 

Hyttekos

2IFA hadde ansvaret for underholdningen. Den bestod i tre deler. Den første leken var en hentelek, deretter var det duket for en variant av Alias hvor lærerne viste seg å være utilnærmelige. Kvelden ble avsluttet med Beat for beat. Her viste elevene et engasjement og en konsentrasjon som vi så gjerne skulle sett oftere. Høyt lydnivå og masse entusiasme. Konferansier var Vuong som ikveld gikk Ivar Dyrhaug en høy gang. Nå håper vi på en rolig natt og nye drømmeforhold i bakken imorgen.

Vuong, kveldens utmerkede konferansier

 

Jan Ingve Tjåland, kongen av beat for beat.

 

Engasjement en mangelvare i klasserommet, men ikke i sirdalen.