«Fifty Shades og Grey» og frykten for å si noe.

Når man har fødselspermisjon har man bedre tid en vanlig. Noe av det jeg får gjort mer av i denne tida er å lese aviser. I skrivende stund handler det meste om Fifty Shades of Grey som skal ha premiære på fredag. Jeg følger debatten rundt denne filmen med stor interesse. Ifølge Jan Zahl i torsdagens kommentar i aftenbladet har boken om milliardæren Grey og studinen Anastasia solgt i over 100 millioner eksemplarer og er oversatt til 51 språk. Bare i Norge er bøkene trykket i 550 000 eksemplarer. Den norske filmdistributøren UIP sier ifølge Zahl at de aldri har opplevd maken til forhåndsinteresse for en film. Storstova på Bryne melder om rekordinteresse ifølge NRK Rogaland, dette har mange virkelig sett frem til.

Bryne_9

I sin filmanmeldelse i Aftenbladet sier Elisabeth Bie at mange vil bli skuffet av filmen. Christians Greys «I dont do romance, and i dont make love. I fuck. Hard.» Har blitt nettopp til en skildring av en romanse som utvikler seg i ekstremt luksuriøse omgivelser ifølge Bie.

Bie

Jeg har ikke lest boka og kommer ikke til å se filmen så i likhet med kvinnegruppa Ottar så uttaler jeg meg på syltynt grunnlag, men for meg så forteller sitatet i foregående avsnitt en hel del. Kvinnegruppa Ottar og sosiologen Birgitte Dambo advarer sterkt mot filmen i Aftenbladet. De mener boka formidler et dystert budskap og frykter at filmen skal gjøre det samme. Ifølge Ottar og Dambo tegner forfatteren Erika Leonard et dystert bilde av forholdet mellom mann og kvinne der voldelig sex forherliges. Dambo henviser til noe hun kaller «rape culture» som visstnok er et økende problem i amerikanske universitetsmiljøer. Jenter mener ja når de sier nei er ekkoet innenfor dette miljøet, ifølge Dambo er Anastasia i boken med på å bekrefte denne antagelsen. Ottar oppfordrer til boikott ettersom filmen romantiserer undertrykkelse og indikerer at kjærlighet kan oppstå når kvinner sier opp seg selv og underkaster seg mannen.

Dambo

Jan Zahl mener at kvinnegruppas oppfordring til boikott bare vil bidra til flere seere. Fifty Shades of Grey skildrer tema som er problematiske og krenkende dette er ikke nytt og er en av kunstens viktigste roller ifølge Zahl og trekker paralleller til Life of Brian og Hannibal Lector. Kunst er et relativt vidt begrep i disse dager, men dette er en helt annen debatt. Jeg mener Ottars boikott aksjon er viktig selv om den kan gi filmen enda mer blest fordi den fører til debatt og meningsutveksling omkring et særdeles viktig tema. Debatten i etterkant av Life of Brian var en viktig debatt, noen av argumentene ble nylig hentet frem etter terroren mot Charlie Hebdo. Om alle gjesper og trekker på skuldrene uteblir debatten.  Jeg forstår Ottar godt, like godt som at Amnesty reagerer når noen blir fenglset uten lov og dom. Hvis ikke Ottar reagerer på en film som romantiserer undertrykkelse av kvinner, har organisasjonen mistet sitt opprinnelige mandat.

ottar

Da jeg vokste opp på 80-tallet og tidlig 90-tallet fantes det også populærkultur og sterke meninger. Hjemme hos oss var man som regel sjelden i tvil. «Vi ser ikke X-files her i huset, sånt  fyller vi oss ikke med», var den klare beskjeden. Jeg husker en gang jeg gråt mine modige tårer fordi jeg ville se Karate Kid. Min mor hadde forhåndsdømt filmen ettersom tittelen inneholdt ordet karate. Etter mye om og men gikk hun med på å se filmen sammen med meg, samtidig som hun gav klart uttrykk for at veien var kort til av-knappen om det skulle bli for drøyt. Da Karate Kid sparket sitt siste legendariske flygespark jublet både jeg og mamma i sofaen.

Vi trenger flere tydelige rollemodeller som Mr Miyagi

Dette var imidlertid unntaket. Som regel viste det seg at mamma og pappas forutanelser stemte på en prikk. Selv om jeg ikke fikk se X-files og Silke så visste både jeg og foreldrene mine at jeg hadde et lite reise – tv som før stod i mormor og morfars campingvogn oppe på gutterommet. Når det nærmet seg sendetid la helt sikkert mine foreldre mange ganger merke til en tenåring som listet seg stille opp loftstrappa. Etter at Mulder og Scully hadde gjort sitt var det greit å bare ha lyset på. Jeg har vært velsignet med foreldre som har våget å være tydelige med meg. Jeg var aldri i tvil om hva de mente og er idag svært takknemlig for mange av de verdiene jeg fikk med meg som ballast hjemmefra.

x_files

Sex er ment innenfor en ramme av kjærlighet. Kjærlighet handler om å gi og gjensidig underordning. Kjærlighet handler om respekt og trygghet. Håndjern og pisk hører ikke hjemme på soverommet men på politistasjonen og i stallen. Like lite som ris og spanskrør hører hjemme i barneoppdragelsen hører pisking, kveling og binding til i samlivet. Det er leting i mørket, man bommer grundig på målet. Verdens meste leste bok kaller det å bomme på målet for synd, vårt samfunns mest forhatte ord.

Etter min mening bør håndjern brukes på folk som er en fare for sine omgivelser istedet for kjæresten.

Vi trenger tydelige verdier å navigere etter. Vi er tydelige når vi snakker om fordeling av goder og om helse men vi trenger også tydelighet innenfor samliv og seksualitet. Når årets konfirmant spør mor om penger fordi han vil på kino og se Fifty Shades of Grey fortjener han mer enn et gjesp og et skuldertrekk. Da er det bedre med min mors gamle råd: «Tenk nå øve kå du fylle deg med». Det er i hvert fall et signal, det er et utgangspunkt for refleksjon og diskusjon.

Et samfunn som sier at alt er greit så lenge man holder seg innenfor lovverket er etter min mening på galt spor. Utroskap er lov, men moralsk forkastelig. Moralen er ikke en diger grå størrelse der det er opp til hver enkelt å avgjøre hva som føles rett. Moralen må defineres av noe større en enkeltindividet. Fjodor Dostovjevski advarer mot ateisme i praksis og sier at uten Gud er alt lov, vi må aldri komme dithen.

Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner sier Paulus.

Idag virker det som om vi er livredde for å bli stemplet som moralister, dommere, mørkemenn eller fundamentalister, derfor velger vi det trygge, vi holder kjeft. Det er langt flere enn kvinnegruppa Ottar som har sterke meninger om Fifty Shades of Grey.  men disse kommer sjelden til uttrykk i det offentlige rom. Mens Gerhardsen og Hallesby hadde kalt en spade for en spade gjemmer kristne, muslimer og humanister seg bak gapestokken. Vi rister på hodet innenfor bedehusets fire vegger mens merkelappene blir hengt på kvinnegruppa Ottar. Det er best å snakke om kontroversielle tema med de som er enige med oss.

Einar var ikke redd for å si det som det var.

Istedet for å peke på det vi mener er sannheten og på den som blir undertrykket er vi lammet av frykt som et brent barn skyr vi ilden. Vi vil ikke bli oppfattet som Nei – folk. Vi vil ikke virke fordømmende. Vi vil ikke komme på kant med de progressive  liberalistene. De som har veietFifty Shades of Grey og funnet den for lett og som henviser til langt mer pirrende erotisk litteratur. Vi vil ikke kritisere tidsbruken til horder av nordmenn som går mann av huse, kanskje naboen er en av dem.

Gjesp

Dette er ikke frihet og ikke toleranse, det er feighet i stor skala. Frihet er at jeg kan kritisere Fifty Shades of Grey i denne bloggen og samtidig vær trygg på at de av vennene mine som har forhåndsbestilt billetter fortsatt er mine venner. Toleranse er ikke å unnlate å nevne det man er uenige om men å akseptere og leve med at vi er grundig uenige i fredelig sameksistens. Idag gjør de fleste det som er enklest, de gjør som Jan Zahl og sier hver med sitt.

Zahl_2

Den gamle alliansen mellom sex, penger og makt står like sterkt idag som den alltid har gjort. Uansett hvor opplyste og sofistikerte vi er kan man være sikker på at sex, penger og makt selger. Fifty Shades of Grey oppfyller alle kriterier. Når romanene forsvinner fra butikkhyllene og kinosalene fylles opp beredes grunnen for nye bøker og nye filmproduksjoner. Hvem har noe imot husmorporno ispedd vold og ydmykelse? Jeg har faktisk det, på samme måte som jeg har noe imot filmer som glorifiserer rasisme, slaveri og terror.

American history x gjorde det motsatte av å idyllisere.

Selv om sexbutikker rapporterer om økt salg av sexleketøy og håndjern i kjølvannet av Fifty Shades har jeg ingen tro på at denne filmen vil spille er sentral rolle i nordmenns sexsvaner. De aller fleste klarer seg utmerket godt uten. Det er ikke konsekvensene av filmen som bekymrer meg mest men frykten for merkelapper og simple hersketeknikker.

Pitter er en fryktet herremann

Jeg er ikke alltid enig med kvinnegruppa Ottar men her vil jeg stå skulder til skulder med dem og sosiologen Birgitte Dambo fordi de tør å stå for noe og fordi de tør og mene noe. I dette tilfellet finnes det en taus horde som skulle stått ved siden av dem. Det er positivt at det blir debatter når nye grenser overskrides enten det er Life of Brian eller Fifty Shades of Grey fordi det forteller meg at demokratiet fortsatt er levende. Er det noe vi trenger i dette samfunnet så er det engasjement og at noen av og til hisser seg opp litt. Vi trenger mennesker som mener og brenner for noe og som tør og gå mot strømmen. Vi trenger mennesker som bærer hedersbevisninger som reaksjonære, bakstreverske, konservative, mørkemenn med verdighet. Død fisk som flyter med strømmen og skuldertrekk har vi allerede mer enn nok av.

død_fisk

Welcome to Norway

Onsdag 11.1 hadde vi på Bryne VGS besøk fra selveste Amerika. En reiselektor jeg ikke husker navnet på nå hadde først et foredrag om borgerkrigen for elevene. Kl. 14.15 var det duket for et nytt foredrag, denne gang for lærerne.

Tema for foredraget var særdeles interessant: «The praying south». Reiselektoren skulle fortelle oss om religion i sørstatene og forsøke å si noe om hvorfor veldig mange er religiøse i noen områder mens veldig få er religiøse i andre områder. Hvorfor er det slik? Hva kjennetegner sørstatene der veldig mange er religiøse?

Reiselektoren viste seg raskt som en god formidler. Tidlig i foredraget påpekte lektoren at folk i sørstatene var varmere, åpnere og mer kontaktsøkende enn yankene lenger nord. Yankeene er kalde og reserverte sa lektoren. Dette var før lektorens møte med lærerstaben på Bryne VGS.

Lektoren begynte tidlig å utfordre oss tilhørere. «What do you think about this map?» «What do you think about these numbers?» Lektorens spørsmål ble møtt med  stillhet. Lektoren innså raskt at dette kom til bli utfordrende, men fortsatte i samme stil.

Jeg får vondt av mannen. Her kommer han fra andre siden av kloden for å fortelle oss om noe han brenner for, det som møter ham er stillhet. Jeg setter meg selv i hans posisjon. Usikkerheten som sprer seg. Spørsmålene som raser inne i hodet. Er dette totalt irrelevant? Kan jeg endre noe underveis? Hvordan fremtvinge en respons? Fremstår jeg som en idiot? Denne powerpointen er fryktelig!

Amerikaneren takler situasjon på imponerende vis, han er rolig, avslappet, profesjonell fortsetter. Ingen tegn til ubehag.

Det hindrer ikke mitt ubehag. Det er klamt.  Her sitter vi pedagoger, vi som er vant til å snakke foran andre mennesker. Vi kaller oss fagfolk, vi er intellektuelle. Nå er vi forvandlet til stumme østers, ingen tør å si noe, ingen tør å mene noe. Vi er livredde for å avsløre grammatiske feil i engelsken vår. Vi er redde for å si noe politisk ukorrekt, vi er redde for å hva de andre vil tenke, vi vil ikke stikke oss frem. Vi er redde for å være uenig med en kapasitet på område. Utfallet blir at alle ser ned i bordplata nå lektorens flakkende blikk leter etter en opprekt hånd i auditoriumet. Det er en absurd situasjon, vi vil så gjerne gjøre det enklere for amerikaneren, vi vil gi ham noe å ta tak, gi ham noen spørsmål, kommentere noen av kartene hans, svare på noen av spørsmålene, men vi kan ikke vi er bundet på hender og føtter. Vi er bundet med av et rep flettet sammen av tre slitesterke tråder. Trådene heter stolthet, redsel og Jantelov, de utgjør et sterkt rep. Ingen av oss kommer løs.

Lektoren er modig på tross av ikke eksisterende respons fortsetter han å utfordre salen. «Do you know what an evangelical church is?» Dette vet jeg svaret på, jeg tilhører selv en evangelikal apostolisk kirke. Lektoren ser forundret ut i rommet ingen ser ut til ville besvare hans spørsmål. Kollegaen som sitter til høyre for meg skubber sitt kne i mitt. «Dette vet du Mong», sier kneet hans. Jeg ser ned i bordplata. Jeg velger det sikre, jeg forholder meg i ro. Hvorfor? Fordi jeg er redd for å si noe feil på engelsk, jeg er redd for å eksponere en mulig svikt. Lektoren venter en stund til, han bruker stillheten for å få oss på banen. Ingenting kan få oss på banen. «Evangelikale kristne er mennesker som tror at Jesus er dere frelser, de tror på frelse og helvete, de tror at de er født på ny og at de kan ha en personlig relasjon til Jesus», sier lektoren. Det er stille i auditoriet.

Det går bedre etterhvert. Fire lærere kommer faktisk på banen, den ene er brasilianer, den andre er amerikaner, den tredje er heller ikke av norsk opprinnelse, den fjerde er det nærmeste vi kommer en helt i den bloggen, en engelsklærer fra Undheim. Vi andre er lettet så bra at noen gav foredragsholderen litt drahjelp.

Når foredraget er over forlater jeg rommet med en litt dårlig følelse. Det er ikke problemstillinger knyttet til sørstatene og religion som gnager i meg,  spørsmålene er mer alvorlige. Hva er det som binder oss nordmenn? Hvorfor er vi så livredde for å gjøre oss sårbare? Hvorfor er vi så stolte?

Reiselektoren reiser nok fra Bryne en erfaring rikere. Han har muligens møtt sitt vanskeligste publikum så langt i karrieren. Han snakket til en kald vegg av taushet. Jeg håper at den modige amerikaner rister av seg opplevelsen i en fei.

På vei hjem tenker jeg på hva jeg skulle ha sagt, dette er noe jeg gjør ofte. «I am sorry, you seem to be a good teacher. We enjoy listening to you, but dont ask us about anything because we are scared stiff. We are so afraid of exposing our english. There can be grammatical errors and the thought of that is terrifying. This may seem strange to you, but this is Norway. Again we are sorry, but there is nothing we can do.»

Seansen idag ble for meg nok en bekreftelse på at jeg fortsatt sitter bomfast i Jantelovens og stolthetens jerngrep, der er jeg i godt selskap.

Markus 1-10

Denne uka leser vi Markus 1-10 i huskirka. Evangeliet er skrevet av Johannes Markus som var en nær medarbeider av Peter, evangeliet er datert til mellom 65 og 7o e.kr. Det skal nevnes at mange moderne teologer mener at Matteus og Lukas baserte seg på Markus når de skrev sine evangelier. Disse datererer følgelig Matteus og Lukas senere enn Markus. Denne uka stoppet jeg opp med disse versene:

 1.6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning.

Dette er da en underlig diett

1.10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over ham som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.

Fader, Sønn og Ånd i skjønn forening, vi er skapt i Guds bilde, skapt til fellesskap.

1.15 «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»

Guds rike er her, tilgjengelig nå.

1.17«Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»

Å tro er å følge. Vi har fiskeutstyr, vi har fiskere, vi har vært på utallige fiskekonferanser, når starter fiskingen?

1.24«Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»

Det er ikke bare barn som forteller sannheten

2.17 «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

Hvem er det som trenger lege og som er syke i vårt lokalsamfunn?

3.14 Han pekte ut tolv, [som han også kalte apostler,] for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne 15 og ha makt til å drive ut de onde åndene.

Fellesskap, misjon, kraft.

3.29 Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd.

Hva vil det si å spotte Den Hellige Ånd?

«Se, her er min mor og mine søsken! 35 For den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»

Disipler er søsken, familie

4.18 Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet, 19 men dette livs bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.

Hva hindrer oss i å bære frukt?

4.26 Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. 27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. 28 Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. 29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»

Vi skal så ordet, ordet forvandler.

4.31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»

Fra tolv ungdommer til milliarder.

5.13 Det ga han dem lov til. Da fór de urene åndene ut av mannen og inn i grisene, og flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de.

Mye mat på sjøen.

5.36 «Frykt ikke, bare tro!»

Frykten hindrer oss i fra å gå i ferdiglagte gjerninger.

6.5 Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der; han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem.  6 Og han undret seg over deres vantro.

Når vantroen regjerer ser en lite til kraften.

 6.7 Han kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut, to og to, og han ga dem makt over de urene åndene.  

Fårene går ikke ut til ulvene alene.

6.11 Er det et sted de ikke vil ta imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.

Hvilke mennesker velger vi å investere i?

6.12 Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om. 13 De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.

Forkynnelse, utdrivelse og helbredelse.

7.9 Dere avskaffer Guds bud for å innføre deres egen overlevering!

Settes Guds ord til side idag?

7.21 For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, 22 ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. 23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»

Menneskehjertet er fullt av synd.

8.43 Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. 36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? 37 Og hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel?

Disippelskap koster.

9.5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»  

Skyt først, spør siden.

9.24 «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»

Dette er en bønn jeg tror jeg forstår.

9.35 «Om noen vil være den første, må han være den siste av alle og tjener for alle.»

Evangeliet er av og til litt motsatt.

9.37  «Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.»

Bare gjennom Sønnen kan en komme til Faderen.

9.50 Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!

Enhet i det sentrale, frihet i det perifere, Augustin

10.21 «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» 

Jesus utfordrer og inviterer.
10.31 Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.

Opposite world