4 gode grunner for å støtte Bryne FK i 2015

Perioden fra januar til april er norsk fotballs advent. Vi venter oss gjennom treningskamper og treningsleirer. Vi lurer på om dette er sesongen der alt skal klaffe. Hvordan passer de nye spillerne inn? Er laget i rute? Blir Skartun endelig helt skadefri? Kan noen av de unge ta steget i år? Jeg som alle andre er spent, det er noe fint med ventetida, alt ligger foran oss, ingen drømmer er knust, foreløpig ingen innslupne mål. Ingen poeng har glippet på overtid ennå. Foran oss ligger bare muligheter, sånn tenker vi i januar og det er fint.

Få beskriver ventetida som Frode Grytten i «Frostnettene».

Bryne FK er langt mer enn a-laget. Bryne FK innebefatter en stor samling flotte mennesker som hver dag jobber for å bli litt bedre. Både a-laget og klubben forøvrig er helt avhengig av støtte fra lokalmiljøet. Jeg skal i denne bloggen forsøke å redegjøre hvorfor du bør komme på stadion i år og hvorfor din bedrift skal støtte det røde og hvite prosjektet.

1. Det sportslige produktet

Jeg tror at Bryne i år har muligheter til å hevde seg helt i toppen i det som nå heter OBOS ligaen. Lagets potensial og toppnivå er vi klar over, vi har mange gode spillere med mange gode ferdigheter. Utfordringen for Bryne det siste halvannet året har vært å være gode over tid. Det nytter lite å ta seks poeng mot Tromsø når man samtidig taper klart mot Tromsdalen, Ull Kisa og Strømmen på dårlige dager. Bryne må i år kort og godt prestere jevnere. De må være istand til å hale inn seiere og uavgjorter på middels dager.

I fjorårets bortekamp på Alfheim viste bryneguttene hva de er kapable til.

Bryne har et spennende utgangspunkt foran sesongen. Forventningspresset er ikke så sterkt som foran fjorårssesongen. Bryne kan gå inn i sesongen med lavere skuldre i angrepsposisjon. Spillere og trenere er revansjesugne etter en sesong under pari. Nå kan de vise både publikum og konkurrenter hva som virkelig bor i dem. Tidligere år har troppen vært klar like før sesongstart og dette har følgelig preget oppkjøringen. I år har troppen vært klar i januar noe som gir gode rammer for maksimal forberedelse.

På spillersiden er vi forsterket sammenlignet med fjoråret. Inn i troppen har vi fått to unge lokale landslagsspillere i Tord Johnsen Salte og Magnus Retsius Grødem i tillegg til lovende Pål Åmodt og keeper Marius Halvorsen. Sammen med Truls Vagle utgjør disse en spennedne ung og lokal kvintett som det i fremtiden forventes mye av. Fra Viking har vi hentet Pål Fjelde mens Bjørnar Holmvik har kommet fra Fredrikstad. Fjelde er som Vevatne var ifjor en investering for fremtiden mens Holmvik er norsk serimester og bør være en solid forsterkning. I tillegg til nykomlingene tror jeg vi vil få se en helt annen Adnan Causevic og forhåpentligvis en skadefri Oddbjørn Skarthun.

Tord Johnsen Salte er en strålende ambassadør for Bryne FK

Slik jeg ser det må Bryne viderutvikle sider ved sitt spill om de vil kjempe i toppen. Gaute Larsens største utfordring blir etter min mening å komponere en forsvarsfirer som er trygge på hverandre. Mange av de innsluppne målene forrige sesong scores innenfor vår sekstenmeter selv om vi er i klart overtall. Vi må bli mer kyniske og tøffere innenfor egen boks, vi må se mer på motspillere og mindre på ball.

Offensivt mister vi ballen for lett og får dermed mange ugunstige brudd imot, feilprosenten må ytterligere ned. Den offensive samhandlingen må bli bedre, presisjonen og balltempoet må opp hvis vi skal klare å bryte ned motstandere som legger seg lavt. Løpskraften må økes slik at vi får flere genvinninger i gunstige områder og mer bevegelse foran ballfører. Tar man steg på disse områdene har jeg stor tro på at Bryne vil være med i toppen.

I år håper vi på flere Skartun øyeblikk.

En siste faktor som blir avgjørende er skader. Det er ingen tvil om at Oddbjørn Skartuns skade ifjor var en begrensning for vårt offensive spill. Vi er i år avhengig av å unngå skader på våre nøkkelspillere om vi skal være med helt der fremme.

2. Stort samfunnsansvar

Bryne tar etter mitt syn et særdeles stort samfunnsansvar. Mens andre klubber som Sandnes Ulf og Viking har vært avhengige av titalls millioner fra sine respektive kommuner, drifter og utvikler Bryne sitt anlegg tilnærmet alene. Flomlys og ny kunstgressbane, det er klubbens selv som har finansiert brorparten. Dette er noe klubben og alle de frivillige rundt skal være svært stolte av.

Klubben gir et tilbud til spillere med ulik bakgrunn og ulike ambisjoner. At klubben i år kan skilte med tre juniorlag er på grensen til sensasjonelt for en by på Brynes størrelse. Ungdommene i Bryne FK blir sett og blir tatt på alvor. De mottar et sportslig tilbud som er tilpasset deres nivå og ambisjoner. Oppslutningen tyder på at ungdommene selv er fornøyde. Bryne opplever ikke det store frafallet i ungdomsårene på samme måte som andre klubber. At klubben også tar bredden på alvor tror jeg er en medvirkende årsak til dette. Under juniorene er oppslutningen enda større. Gutter 16 laget består idag av over 40 spillere. Neste år vil Bryne sannsynligvis stille med formidable 5 juniorlag. I forhold til Brynes nedslagsfelt tror jeg dette er smått utrolig i europeisk sammenheng.

En spennende gjeng.

I tillegg til å gi barn og ungdom et godt aktivitetstilbud, driver klubben en populær fotballfritidsordning. Her får gutter og jenter leksehjelp og utfordringer på treningsfeltet tilpasset sitt nivå. Bryne FK er ikke bare opptatt av de beste, klubben gjør sitt ytterste for å også gi dem som aldri kan bli toppspillere et fullverdig tilbud. «Flest mulig, lengst mulig, best mulig» passer godt på det barne og ungdomsarbeid som drives i Bryne FK.

pfo

Det er ingen tvil om at idrettsaktivitet har en rekke positive gevinster. I en tid der kalorier og fysisk forfall står skrevet med store bokstaver spiller idrettslagene en stadig viktigere rolle med tanke på folkehelse. Her kan barn og ungdom få oppleve gleden ved å mestre og være i aktivitet. Her utvikles sunne rutiner og mange får erfare hvordan trening virker inn på kroppen.

pensjo

Bryne er også en viktig integreringsarena for mennesker med innvandrerbakgrunn. Gjennom idretten knytter man nye vennskapsbånd og etablerer nye relasjoner. Bryne FK er en av samfunnsaktørene som med sitt arbeid er med på å avsløre fremmedfrykt og fordommer. Bryne FK er idag og vil i fremtiden være en av Time kommunes viktigste støttespillere med tanke på integrering.

3. Verdiformidler

Bryne FK er tuftet på gode og sunne verdier. Brynes grunnverdier er kjærlighet, samhold, respekt og drivkraft. Disse verdiene skal integreres fra knott til a-lag, og verdiene kommer klart til uttrykk i den nye sportsplanen som vil bli et levende dokument for hele klubben.

Espen Undheim har vært sentral under utformingen av den nye sportsplanen.

For Bryne er det viktig å utvikle hele mennesket. Idrett handler om mye mer enn ferdighetsutvikling. Utfordringen for Bryne blir å implementere verdiene på alle nivåer. Verdiene må ikke bare bli flotte ord men prinsipper som klubben navigerer etter. Klarer klubben dette vil klubben også få en oppdragende rolle i lokalsamfunnet både for unge og voksne. De som involverer seg i Bryne FK vil stifte bekjentskap med verdier som de kan ta med seg senere i livet.

At Bryne er en verdiklubb kommer til uttrykk på drakten der Global Dignity har en fremtredende plass. Fruktene av samarbeidet med Global Dignity har allerede vist seg gjennom en rekke avisoppslag. I jærbladet har man kunnet lese om sterke historier som setter verdier og holdninger i søkelyset. Sentrale skikkelser som kapteinen Vegar Landro, treneren Gaute Larsen og den lokale profilen Marius Lode har vært tydelige verdiformidlere og tjener som gode forbilder. Jeg tror Bryne FK vil fortsette å være en viktig verdiformidler på Jæren i årene som kommer, dette er etter mitt syn en av klubbens aller viktigste oppgaver.

Global_dignity

4. Fremtidsrettet

Slik jeg ser det er Bryne en klubb som kan omfavne fremtiden. Som tidligere nevnt drives det godt under a-laget og vi må langt tilbake i tid for å finne årganger som har vært like spennende som de som er på vei nå. Bryne har iløpet av de siste årene tatt grep som viser at egenutviklingen prioriteres, dette har gitt resultater og vil gi resultater også i fremtiden. Jeg tror at den lokale profilen gradvis vil bli mer og mer tydelig som en konsekvens av dette.

 

Det er mange tydelige tegn på at det gror godt.

Den nye sportsplanen er et ledd i denne utviklingen og arbeidet med å lage et solid sportslig fundament og filosofi er godt igang. Den tiden der alt var avhengig av hvilken hovedtrener man hadde er forbi. Skal man trene eller spille for Bryne FK må man forholde seg til prinsipper, retningslinjer og verdier som ligger fast.

Foruten en målbevisst sportslig satsing tenker klubben også stort på anleggssiden. Det er usikkert når det nye stadion står ferdig, men arbeidet er godt igang. Når alt står ferdig er jeg sikker på at Bryne vil stå igjen med et kompakt anlegg som vil stå seg godt i årene som kommer. Knottespillere og a-lagspiller vil få gode rammer slik at de hver dag kan strekke seg litt lenger.

nye_stadion

Nytt i år vil være de nye storskjermene på stadion. Disse storskjermene vil trolig løfte kamparrangementet flere hakk og vil kunne gi våre sponsorer helt nye muligheter.

Noen ganger tenker jeg at Bryne FK og alle fotballklubber er som isfjell. Det er bare en liten del av isfjellet som er synlig over havoverflaten. Slik er det med Bryne FK også. Bryne FK består av mennesker. Noen scorer mål, noen vasker garderober, noen står på sidelinjen og heier, og noen setter ut kjegler og deler ut vester. De er alle vevere, sammen vever de et kunstverk som heter Bryne FK. Snakkes på stadion!

Reklamer

Oppgave Idrett og samfunn, idrett politikk og økonomi, 3ifb og 3ifc, 2013

Foreldre og barneidrett

(VG Nett) Idrettspresident Børre Rognlien (67) slår tilbake mot ishockeylandslagets trener Roy Johansen (52) som mener at foreldre som trener barna sine er en «katastrofe for norsk idrett».

VG Nett følger

Nederst i skjemaet

Johansen uttalte nylig til NRK at mange idrettstalenter går tapt fordi det som regel er barnas foreldre som har treneransvaret.

– I det store og det hele er det en katastrofe for norsk idrett. De som kunne ha blitt gode utøvere blir ikke det fordi de ikke har hatt gode trenere i barndommen, sa Johansen tilNRK.

– Vi må inn med profesjonelle trenere allerede i 6-7-årsalderen, la landslagstreneren til.

Hva mener du om foreldre som trener barna sine – er det generelt sett katastrofalt for norsk idrett? Diskuter i bunnen av artikkelen!

Roy Johansen, landslagstrener i ishockey med stor suksess.

Roy Johansen, landslagstrener i ishockey med stor suksess.

Store kostnader

Rognlien har lite til overs for Johansens utspill, og understreker at det bryter med Idrettsforbundets barneidrettsbestemmelser.

– Dette er en helt uaktuell problemstilling for norsk idrett. Det Johansen foreslår er i strid med barneidrettsbestemmelsene, sier Rognlien til VG Nett.

Idrettspresidenten

Idrettspresidenten

Han understreker at det er et poeng at barn under 12 år skal oppfordres til å trene mest mulig allsidig, og at det er helt urealistisk å ikke basere seg på at foreldrene stiller opp som trenere.

– Det vil ha en kostnadsside som vil være uoverstigelig – særlig hvis finansieringen skal lesses over på foreldrene. Dette kan ikke løses med statlige trenere, men klubbene må selv sørge for at trenerne får best mulig forutsetninger til å gjøre en god jobb, sier Idrettspresidenten.

Mener klubbene bruker opp pengene på toppen

Bengt Eriksen har vært fotballtrener på aldersbestemt- og A-lagsnivå i mange år, og VGs fotballekspert reagerer også på Roy Johansens utspill.

– Jeg forstår hva Roy Johansen mener, og jeg er enig i at det må være best mulig kompetanse hos trenerne. Men dette blir jo et regnestykke som ikke går opp. Hvis idrettsklubbene har penger tilgjengelig, så brukes jo det som regel i toppen til å betale høy lønn til folk som Roy Johansen, sier Eriksen til VG Nett.

Eriksen synes også det er betenkelig at det forutsettes at de som driver med barneidrett skal bli stjerner.

Ajax er kjent for tidlig spissing av talenter.

Ajax er kjent for tidlig spissing av talenter.

– Det snakkes mye om hvor flinke de er i Ajax til å utvikle talenter, men det snakkes lite om den rå og brutale utvelgelsen som gjøres der. Johansen vanker mye på Olympiatoppen, men han må ikke glemme at det er mange andre grunner til å drive med barneidrett enn å skulle bli topputøver, mener den tidligere Skeid-treneren.

Bengt Eriksen mangeårig fotballtrener og fotballekspert på tv2

Bengt Eriksen mangeårig fotballtrener og fotballekspert på tv2

– Jeg har et forslag som er langt billigere enn det Johansen kommer med, og man slipper å diskvalifisere alle foreldre. Hver klubb må ha en sportslig ansvarlig som har en fordømt plikt til å veilede foreldrene som vil bidra, sier Eriksen.

Tror ikke mange talenter forsvinner

Finn Aamodt er hovedtrener i Olympiatoppen for tekniske og taktiske idretter. Han tror ikke at Norge går glipp av mange idrettstalenter fordi det i hovedsak er foreldre som trener barna fra ung alder.

– Nei, jeg tror ikke det. Et godt eksempel er jo 18 år gamle Henrik Kristoffersen som ble nummer 11 i verdenscupslalåmrennet i går. Han har vært trent av faren sin i mange år, sier Aamodt til VG Nett.

Finn Aamodt far til en norsk topputøver og tidligere sjef for skøytelandslaget.

Finn Aamodt far til en norsk topputøver og tidligere sjef for skøytelandslaget.

– Jeg tror ikke det blir så veldig mye mer penger tilgjengelig, men jeg skulle jo ønske at trenerrollen kunne blitt et yrke på lik linje med lærere. Det bor veldig mye entusiasme blant foreldrene og den må man bruke, men kompetanse er nøkkelordet her, sier Aamodt som trente sønnen Kjetil Andre Aamodt frem til å bli en av verdens beste alpinister gjennom tidene.

PS! Rognlien vektlegger at det jobbes for at det skal bli mer fysisk aktivitet i skolen. – Vi håper at lærerne skal få den kompetansen de trenger og at det også kan gi en positiv effekt for klubbene, sier Rognlien.

Hvilke interesser og verdier har de ulike partene?

På hvilken måte har de ulike partene i diskusjon makt?

Hva er stridstemaet?

På hvilken måte handler dette om fordeling av goder og  byrder?

Hvem er overbevisende? Hvem er du mest enig i? Begrunn synspunktet ditt.

Kommunikasjonsrevolusjon

For ikke så lenge siden skjedde det noe i ei historieøkt som fikk meg til å tenke litt. Vi hadde reist tilbake til sivilisasjonens vugge Sumer. Etter en god stund med kileskrift, ziggurater, vanningsanlegg og jordbruk spurte en frimodig sjel om en femminutter. Denne ble innvilget. Jeg kikket ned på PC skjermen for å orientere meg litt om hva som skulle skje resten av økta, mens jeg hørte elevene strømmet ut av klasserommet. Stillheten senket seg. Jeg så over det jeg hadde forberedt om jordbruksrevolusjonen, den som gjorde den sumeriske siviliasasjon mulig, jeg var sikker på at jeg var alene i rommet. Da jeg skottet opp fra PC skjermen oppdaget jeg at det fortsatt satt 10-12 elever igjen i klasserommet. De var musestille. Alle så ned i iphoner og smarttelefoner, fingrene løp over de små skjermene. Det gikk opp for meg at jeg var vitne til en ny revolusjon. Innledningen til den andre bolken om jordbruksrevolusjonen ble endret, historien er nå……

Det er ikke alt her jeg har tiltro til, men bildet illustrerer et poeng.

Ordet revolusjon kommer fra det latinske revolutio som betyr omveltning, endring. En av de store endringene i den brytningstiden vi lever i skjer innenfor kommunikasjonen. Mens jordbruksrevolusjonen tok omlag 10 000 år ifølge historikeren har denne omveltningen skjedd så raskt at jeg ikke en gang har rukket å legge merke til den. Jeg er vant med at kjeftamentet går i ett idet femminutteren blir innvilget, det er syklubb. «Ud i helgå?» «Sleden itte helgå?» «Kamp idag?» «Dama på gang?» He du hørt kå så skjedde med……., kødde du!» Innfallsvinklene er mange, poenget mitt er at feminnuttere har vært synonymt med drøs. Den muntlige kommunikasjonen har vært intensiv.

Situasjonen i klasserommet viser at flere og flere foretrekker digital kommunikasjon fremfor den tradisjonelle orale kommunikasjonen. Jeg opplever stadig at mennesker i sosiale settinger driver med multikommunikasjon. De er en del av en sosial setting samtidig som de kommuniserer digitalt. Dere deltakelse i den sosiale settingen situasjonen de er en del av styres av hva som foregår på iphonen. Hvis det er stor sosial trafikk på iphonen er den sosiale deltakelsen lav og grenser mot passiv, hvis den digitale trafikken er lav øker den sosiale deltakelsen.

Menneskelig kommunikasjon er en sammensatt prosess. Kommunikasjon med mennesker ansikt til ansikt har en del elementer i seg som den digitale ikke uten videre klarer å erstatte. Det verbale spiller selvsagt en vesentlig rolle, men kroppsspråk, setting/atmosfære, gruppesammensetning, timing komponentene er mange. Combs og Slaby definerer sosiale ferdigheter  som evnen til samspill med andre på en måte som er sosialt akseptabelt eller positivt verdsatt, og som samtidig er gagnlig for en selv, for de andre eller som er til felles gagn. For meg virker det nærliggende å anta den digitale kommunikasjonsrevolusjonen kan ha negative såvel som positive konsekvenser. Hvis mennesker i større og større grad kommuniserer digitalt tror jeg at det kan gå utover de sosiale ferdighetene og på lengre sikt empatien, evnen til å sette seg inn i andres situasjon.

Å møtes «på orntli» er etter min mening av høy verdi. Det ligger et stort potensial i et møte mellom to eller flere mennesker, ett større enn i ett digitalt møte. Jeg håper at den digitale kommunikasjonen kan bli et supplement og en brukbar erstatning når omstendigheter gjør ansikt til ansikt kommunikasjon umulig. Det er ingentvil om at sosiale medier åpner for mange fantastiske muligheter, jeg er samtidig overbevist om at en mer bevisst bruk blir viktig i årene som kommer. Jeg håper ikke at blikkkontakt, et smil, aktiv lytting fulgt av relevante spørsmål, nikk, latter, omfavnelse, tårer, gestikulering, tonefall og varierende stemmevolum blir erstattet med klemz, koz, :(, :)!!!!!!!, likes osv. Vi vil da miste en del verdifullt på veien.

Min råd og min konklusjon blir: Vær tilstede i samtalen, konsentrer deg om en ting av gangen. Oppdatere facebook, twitre og sende bilder på instagram kan gjøres senere. Samtalen har du her og nå, vis din samtalepartner respekt og gi ham din oppmerksomhet.

Mål med mening

Jeg satt for noen minutter siden på kontoret og så ut av vinduet. Jeg har utsikt til skolegården som hører til Bryne barneskole. Fotballbanen er tom den er dekket med noe jeg kaller for slaps (snø som delvis semlter før den fryser, fryktelig underlag). Tom skolegård dekket med slaps er et trist syn. «Treningsoppdrag hjemme: Å snakke om å være et forbilde og med ord og handlinger vise at man bryr seg» det er min gode kollega Tore som bryter stillheten, vi deler et kontor på 10 m2. Han forteller om sin sønns utviklingsmål. Min kollegas sønn går i tredjeklasse på Buggeland skule.  Tore smiler han er fornøyd.

 

Lærere og elever ved Buggeland skole på høsttur til Kubbetjørn

 

Jeg er kanonimponert. Dette er utviklingsmål med mening. I tredjeklasse jobber de virkelig med det som er hovedessensen i livet. De fleste av oss er forbilder. På idrettsavdelingen er vi lærere, mødre, fedre og trenere. Vi er stort sett forbilder hele tida. Dette burde vært super relevant for oss. Hva slags rollemodell har du vært denne uka? Hva har vært bra? Hva ville du gjort annerledes? Dette er coaching. Har du oppmuntret noen denne uka? Hvordan viser du at du bryr deg? I mitt yrke er dette sentrale forutsetninger for læring. Professor Robert Goffe fra London Business school sier at virkelig gode ledere står sine medarbeidere nær fordi de virkelig bryr seg om dem. Vi som er ledere og i mitt tilfelle lærer forsøker å få elevene vi leder til å yte sitt beste. Vi forsøker å inspirere dem til realisere sitt potensial. Et viktig element i denne prosessen finnes i utviklingsmålet som tredjeklassingene ved Buggeland skole bevisstgjøres på denne uka.

 

I filmen om Arn Magnusson er demonstrerer munken og temperidderen Guilbert viktigheten av en god rollemodell

 

Noen ganger så virker alle kompetansmålene så livsfjerne og irrelevante. «Beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i religionen» er et kompetansmål hentet fra religionsfaget. «Forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette» er hentet fra historiefaget. Mange av målene i læreplanene er så abstrakte, det er så stor avstand frem til målet, det er vanskelig å få øye på nytteverdien, de inspirerer ikke. Da er det befriende å få servert mål som inspirerer, som er livsnært og som virkelig har verdi.

Kunnskap og kompetanse er viktig, men hvilke kunnskaper og ferdigheter er de sentrale og viktigste?

Tredjeklassingene på Buggeland skole bevisstgjør og ansvarliggjør hverandre dette er noe av basisen for all utvikling. I mitt fagmiljø snakkes det enormt mye om metoder om nye digitale hjelpemidler om vurderingspraksiser og målsamtaler. Vi er opptatt med å sende varselbrev i tide, vi lager vurderingsoversikter, vi lager flotte årsplaner, vi gjennomfører digitale fagsamtaler og analyserer kompetansemål og vurderingskriterier. Elevene fyller ut sikkerhetskjeamer, pc bruk skjeamer, forventningskjemaer og undervisningsevalueringsskjemaer.

Blir lærerrollen stadig mer byråkratisk?

Kanskje er vi i ferd med å miste det sentrale ut av syne. Hvordan være et forbilde? Hvordan vise at man bryr seg gjennom ord og handlinger.  Hvordan bevisstgjør vi hverandre? Hva med ansvarliggjøring?  Ofte føler jeg at vi i skolesammenheng lar det perifere overskygge det sentrale. Er vi så opptatt med utfylling av skjema, fraværsføring og vurdering at vi glemmer det viktigste? Kanskje dette bør være tema for neste avdelingsmøte.

Skolearena er skjemaenes Eldorado

Den beste lederen jeg kjenner til  ledet ved å være et eksempel. Han helbredet de syke, vasket føttene på de han ledet, han oppmuntret og gikk i døden for dem. For meg er han forbilde fremfor noen og personifiseringen av det å bry seg. Han har vist oss det sentrale i all ledelse. Utviklingsmålet til tredejklassingene ved Buggeland skole kunne vært hentet rett ut fra ett av evangeliene. Jeg tror utviklingsmålet for tredjekalssingene er vel så relevant for fedre, mødre, lærere, trenere alle som driver med ledelse. Kanskje har vi noe å lære av barneskolene?