Spørsmålet ovenfor er kanskje et av de mest stilte spørsmål i norske småbarnshjem. Jeg forstår spørsmålet godt. Jeg husker godt da jeg nede i Symrebakken 9 første gang ble presentert for et helt nytt univers. Etter lang tid med sparing hadde kameraten min Arild endelig nok penger til en flunkende ny Commodore 64. «Summer games», «Winter games» og «California games». Snart kunne vi melodiene på alle verdens nasjonalsanger, med joystickene hoppet vi på ski og gikk rytmisk våre strafferunder. Det var helt utrolig.
All posts tagged lek
Uke 3 i frokostklubben 3.0
Da var en ny uke til veis ende i frokostklubben. Mye har skjedd denne uka. Fra å være en kjerne på 10-20 er vi nå en gjeng på 40-50. Dette er først og fremst veldig gøy. For min egen del synes jeg det er veldig kjekt å møte nye mennesker. Idag for eksempel hilste jeg på broren til en av mine barndomsforbilder, Kristen Skjeldal. En utfordring når vi blir så mange er at ikke alle kan snakke med alle. Selv er jeg opptatt av at alle skal føle seg sett og bli inkludert i frokostklubben. Jeg vil oppfordre alle til å hilse på nye folk som dukker opp, da blir det lettere å bli en del av laget. At det dannes uformelle grupperinger gjør ingenting, dette er naturlig. Det som er viktig er at alle har et felles ansvar for at alle blir inkludert i et sosialt gruppefellesskap. Dette synes jeg har gått utrolig bra sålangt og jeg håper denne holdningen og innstillingen vil prege oss fremover selv om vi har blitt en del flere.
Forrige torsdag spilte jeg tennis og beachvolleyball mens resten av familien hadde reist til Åpta. Frokostklubben derimot gikk ufortrødent videre takket være Elisabeth Alsvik som initierte tur til Bryneholmen. Ifølge rapportene ble frokostklubben overrumplet av en million mygg som hadde ligget i bakhold. Etter en hard kamp om frokosten mellom mygg og mennesker, blåste Elisabeth retrettsignalet. Det ble hjemmelek og kurs for lekeplassen. Til tross for moderat vær var konklusjonen positiv.
Dagen etter var det igjen tid for høykultur. Min gode kollega Marianne Risdal fattet sammen med noen ikke navngitte personer en beslutning om å reise til Hanabergsmarka. Her ligger en av Jærens best bevarte tyskerbunkerser. Ifølge rapportene var det mye spennende å se på inne i bunkersen.
Jeg kunne også lese på facebook at familien Teigen endelig hadde meldt sin ankomst. Konsekvensen av dette ble geocatching som må sies å passe som hånd i hanske til vårt konsept. Det ble også hvisket meg i øret at Hr. Teigen hadde med gassbrenner til stormkjøkkenet sitt, noe en annen stormkjøkken fantast Bjørnar Tollaksen la godt merke til. Været denne fredagen kunne ifølge rapportene vært bedre.
Lørdag ble en merkedag for frokostklubben ettersom to avdelinger var i sving denne dagen. Avdeling vest tok turen til Tjoratjødnet ved Lyefjell mens avdeling sør tok turen til Åptakulpen. I vest stod bading og geocatching på programmet. Det var en fin tur i ett noe «tråkig» vær i følge rapporten.
I sør møtte misjonsfolket på bibelcampen opp i hopetall. Etter frokost, bar det inn i skogen hvor en ny hentelek ble introdusert med umiddelbar suksess. Oppdraget bestod i å hente: 1 kopp med vann, ett blåbær, en pinne, en blomst og en maur. Vinnerlaget leverte etter 2. 47 sekunder. Etterpå lekte vi boksen av før vi hoppet fra steinen og ned i kulpen. Etter badingen var det duket for motbakkeløp. Det ble mange løp og mange trøtte bein.
Søndagen tok avdeling vest turen til Tjødnå på Bryne. I følge rapporten var det bare familien Alsvik og deres «never say die attitude» som våget seg ut i regnværet. Etter å ha kranglet med katter, måker og ender om frokosten satte familien Alsvik kursen mot mormor. Vi i frokostklubben er glade for å ha slike stabeister med på laget!
Avdelingen sør ruslet til Åptafossen. Her spiste vi frokost, før vi trakk ned i skogen for å leke. Undertegnede hadde på forhånd gjemt fem a4 ark inne i skogen. Her gjaldt det å finne bokstavene og sette sammen løsningsordet. Løsningsordet var ikke overraskende for de mange fremmøtte JESUS. Vinnerlaget stemplet inn på 2.11. Etter dette prøvde vi «gi et lide vink» som ble en umiddelbar suksess. Svetne og slitne frydet ungene seg til slutt i kulpen rett ovenfor fossen. Etter en flott formiddag kunne vi takke offensive campinggjester for oppmøtet og samværet.
Mandag var vi tilbake til gode gamle Jæren og det evige jærske sommervær. Til tross for mørke skyer og yr møtte vi mannsterke opp i Salteskogen. Inne i gapahuken Sjøsprøyt koste vi oss med frokosten. Etter frokost var det tid for sprint. Med vannstøvler og pågangsmot ble det sprintet atskillige meter. Aller raskest var Niklas Tingvik som løp inn til respektable 8.6 sek. Senere lekte vi gjemmeleken inne i skogen før vi avsluttet med alle mine duer kom hjem og 1,2,3, rødt lys utenfor gapahuken. De sistnevnte lekene frembragte en stort engasjement særlig hos familien Tingvik, Trine klarte seg glimrende som fredsmegler. Helt på tampen innførte vi en ny lek. Den gikk ut på å kaste stein så nært en strek i grusen som mulig. Dette slo til min store overraskelse veldig an.
Igår kjørte en kolonne på ca 20 biler gjennom anleggsområdet på Øksnevad jordbruksskole med kurs mot elven. Dette ble særdeles folksomt rundt gapahuken og noen av oss måtte bruke kreftene på å flytte en av de mest solide benkene som har blitt laget på Jæren slik at folk fikk bordplass. To fiskere var allerede på plassen da vi ankom og hadde nok sett for seg en «frea» stund, men dette ble pulverisert av en ivrig frokostklubbgjeng. Heldigvis var fiskerne særdeles fleksible og trakk lenger ned i elva.
Etter frokost lekte ungene med vannet. Noen var vel offensive i strandkanten og Olav Ueland ble nødt til å friske opp gamle livredder kunster. Foruten bading ble det tid til gjemmelek og presisjonskasting.
Idag har vi vært på Orrestranda. Selv om vi ikke så mye til sola var det «stilt» og veldig god temperatur. Det var artig å se variasjonen på aktivitetene idag. Noen spilte fotball, noen sendte frisbee, noen laget sandslott, noen badet, noen rullet ned sandbanker og noen holdt på med finurlige strandleker. Til tross for mye sand smakte frokosten utmerket.
Flere av de innfødte ble skremt av den lange kolonnen av biler som parkerte ved friluftshuset. Ett rykte om at romfolket hadde kommet til Orre spredte seg raskt og politiet ble kontaktet i hu og hast. Politiet pustet imidlertid lettet ut da de så alminnelige små og store frokostklubbere komme traskende mot bilene.
Takk for nok en fin uke, satser på at neste blir lika bra, over og ut!
«En klem skader ikke miljøet»
Posted by Jarle Mong on juli 17, 2013
https://jarlemong.wordpress.com/2013/07/17/uke-3-i-frokostklubben-3-0/
Uke 2 i frokostklubben 2.0 – Vi blir lagt merke til!
Det har vært en begivenhetsrik andre uke i frokostklubben, det er skikkelig gøy å se noe som utvikler seg. For litt over ett år siden satt jeg sammen med Levi og Elia på en trebenk ved Melsvatnet i pøsende regn. Guttene var leie og far var også litt lei. Det var en trøst at mor og minstemann fikk en rolig start etter fødselen, men dette med å ta ut på tur hver dag uansett vær, hadde jeg gått ut for hardt nok en gang? Idag er vi en solid gjeng hver dag og både jeg og guttene synes at alt er mye kjekkere med så mange gode folk og med mor og Kaleb på slep.
Første tur denne andre uka gikk til Tinghaug og Krosshaug, for første gang denne sesongen lot vi bilene stå. Vi var en god gjeng som trasket oppover den fryktede Tinghaugbakken, været var sånn passe, det blåste temmelig friskt på toppen.
Vel fremme på Tinghaug spiste vi frokost og speidet utover byen vår. Midt i frokosten skrider royalist og kongefamilieentusiast Egil Rimestad frem. Han har med seg ett norsk flagg som han resolutt driver ned i jorda. «Dronningen har bursdag idag», utbryter han.
Under frokosten og drøsen utforsker ungene en skyttergrav fra andre verdenskrig like nedenfor, etterhvert blir noen foreldre litt urolige ettersom Trygve og Tobias mangler. Det viser seg at de er i en hulegang også den fra krigen. Like etterpå krummer vi voksne ryggene og vi famler oss inn i mørket med Iphonene lysene. Lenger inne åpner det seg opp ett rom som trolig har vært ett ammunisjonslager ifølge lokalhistoriker og skogmann Bjørnar Tollaksen. Journalist og nybakt trebarnsfar Øyvind Sandsmark knipser noen bilder inne i bekmørket, jeg prøver det samme men får konstatert at kameraet på Iphone 5 er mye bedre i mørket enn kameraet på en Iphone 4s.
Etter andre verdenskrig bar det videre til steinalderen. Etter litt frem og tilbake bestemte vi oss for å krysse beiteområdet med kurs for Krosshaug. Ferden mellom alle «kjyene» gikk som smurt og alle kom trygt frem til krossen. Etter nærmere øyesyn kunne vi se at krossen en gang hadde vært brukket, Øyvind leste litt høyt fra informasjonsskiltet og noen vi ikke skal nevne navnet på påstod hardnakket at synderne måtte være fra Hå.
Da vi gikk hjemover var jeg godt fornøyd med turen. Ekstra fornøyd var jeg med at barna våre kommer i kontakt med sine historiske røtter og sin kulturarv.
Dagen etter ble nok en dag spekket med røtter, historie og kultur ettersom turen gikk til Knudaheiå. Oppmøte denne fredagen var imponerende og folket på Undheim lurer nok enda litt på hva som traff dem. Rett utenfor den store dikters stue benket vi oss til. Frokostdrøsen gikk som vanlig, men det var en ting som det var umulig å ikke legge merke til: Tollaksen – Landro kontrasten. Mens Bjørnar møysommelig gjorde istand stormkjøkkenet og fant frem lønnesirupen fisket Brynekapteinen frem en skogsbæryoughurt som han hadde rukket å få med seg i forbifarten. Etter å ha blitt gjort oppmerksom på slurvet lovet Vegar å gå i seg selv og komme sterkere tilbake.
Etter frokosten bar det avgårde til statuen av den store dikter. En litt filosofisk Øyvind Sandsmark henvendte seg til sine voksne turkamerater og spurte oss om hva vi trodde den store dikter hadde ment om denne statuen og ikke minst den digre vindmølleparken, vi fikk noe å tenke på.
Etter å nytt utsikten ved ansiktskopien ruslet vi ned til Garborghytta igjen. På plenen innenfor steingarden lekte vi haien kommer, 1,2,3 rødt lys, alle mine duer kom hjem og fisken i det røde hav. Etter mye skrik og skrål satte vi oss inspirert i bilene.
Lørdag bar det avgårde til Kongeveien, det er visstnok her Trond Atle Olsen gikk kveldene før viktige eksamener som vernepleier student. På parkeringsplassen ved Grødaland fikk vi konstatert at årets første familie fra Vigrestad var på plass. I nydelig vær gikk nedover mot Kongeveien. Etter en liten stopp ved steinaldergravene fortsatte vi innover i skogen og slo oss ned i et stikryss.
Ungene svelget fort frokosten og gikk løs på busker og trær med spikkeknivene mens vi voksne drakk kaffi og koste oss i sola. Etter en stund ruslet vi ned i fjæra, her kastet vi stein, vasset, fant skjell og en sandkrabbe. Begeistringen over livet i fjæra og utforskertrangen som gjorde seg gjeldende ble registrert og beslutningen om å reise til Obrestad havn dagen etter ble tatt kort etter.
Da kolonnen med atten biler durte innover Obrestad tidlig søndag morgen var det nok flere på Obrestad som undret seg. Ett rykte om en reunion for gamle marxist- leninister spredte seg raskt utover bygda uten at dette ble bekreftet. Parkeringsplassen ved båthavna fyltes til randen og ivrige «frokostklubbere» la ivei.
Midt på jordet stoppet undertegnede opp og speidet utover det jærske landskap, Kaleb smattet fornøyd i bæremeisen. Mens jeg står der får jeg en fornemmelse av å bli stirret på, tiddeler etterpå møter jeg blikket til noen. Jeg leter febrilsk etter jurene men ser ikke noen. «Er dette forsvarlig?» utbryter jeg. Den erfarne turmannen og dyrekjenneren Olav Ueland beroliger undertegnede og de andre med å informere om at dette er et såkalt «ungdyr» og at det ikke er noe å være redd for. Vi fortsetter men jeg ser meg over skulderen og går litt fortere enn normalt.
Etter litt diskusjon blir vi enige om å slå leir midt i det jeg tror er endemorene. Oppå og mellom steinen spiste vi vår søndagsfrokost. Etter frokosten bar det ned i havgapet. Her nede storkoste vi oss og med Aksel Uelands krabbefiskestang fanget vi fem sandkrabber. Det ble funnet «kuunger», blåskjell og albueskjell. Det var kjempegøy å se så mange ivrige unger. Da klokka nærmet seg halv tolv tok vi hjemveien fatt.
Mandagen reiste vi til Selestranda. Etter en del sommel og ubesluttsomhet fant vi til slutt en kjempeplass som lå i ly for vinden, det var nesten skremmende å se hvor stor rolle geografien kan spille for turopplevelsen. Denne dagen var dagen for klubbens første bestefar. At ikke flere bestefedre og bestemødre har sett potensialet i frokostklubben som en katalysator for verdifulle opplevelser sammen med sine barnebarn er og forblir et mysterium, gledelig var det at Jostein Tollaksen lot generasjonskløfter være generasjonskløfter og ble med på tur.
Været ble etterhvert bare bedre og bedre og jeg ble nødt for å løpe tilbake til bilen etter badetøy. Spreke unger og ei sprek mor boltret seg i bølgene, for ett syn!
Etter bading, ble stranda utforsket, noen brukte det de fant til å skape ett kunstverk.
Da vi stod opp tirsdags morgen kjente i hvert fall far og mor i Mong familien på en viss spenning. Klokka åtte presis banket det på døra og norges beste lokalsakjournalist ifølge Øyvind Sandsmark stod smilende på trammen. Cecilie Jåsund Berntsen hadde med seg en kameramann fra øverste hylle (noe vi fikk bekreftet senere da vi så innslaget på TV). «Hjemme hos» seansen gikk greit selv om det gikk utover tegnsetting og skovalg. Da den ene bilen etter den andre rullet inn ved Kåsenhallen steg troen på at dette kom til å bli en kanondag. Synet av en full parkeringsplass ved Hå gamle var til å smile av. Da vi parkerte satt allerede bussjåføren og kjentmannen Jakob Aardal med kaffikoppen i en campingstol, dette måtte jo bli bra.
Etter den gode starten gikk det bare slag i slag. Frokost, amerikanske pannekaker, fotball og leker, her var det materialet for en hel dokumentar. Høydepunktet for meg var da journalisten spurte Elia om han hadde badet og Elia kvitterte med å si: «ja i klepphallen».
Da vi kjørte hjemover var i hvert fall vi i den hvite corollaen enige om at det hadde vært en dag som hadde gått over all forventning. Et par timer senere var noen av oss på vei sørover for å telte mens mor og Kaleb ble igjen på Jæren.
Dagens tur gikk til Gunnarsberget. I skrivende stund har jeg ikke bilder fra turen men den korte rapporten jeg fikk fra en kona i reisemodus var at det hadde vært en fin tur med en god gjeng. Imorgen går turen til Bryneholmen, kjempegøy at andre griper stafettpinnen. Fredag reiser jeg også til Åpta og satser på å kjøre frokostklubb som ifjor. Det hadde vært skikkelig artig om vi hadde to frokostklubber i sving denne helga.
Til slutt ett Garborg sitat til ettertanke: Kvifor er folk så uglade? Dei gjeng og ventar si glede frå andre. Dei skulle sjølv glede andre, so vart dei glade.
Posted by Jarle Mong on juli 10, 2013
https://jarlemong.wordpress.com/2013/07/10/uke-2-i-frokostklubben-2-0-vi-blir-lagt-merke-til/
Frokostklubben 2.0, uke 1
Da er først uka unnagjort for frokostklubben 2.0. En del har iløpet av uka spurt meg hva konseptet går ut på og om hva som er hensikten. Frokostklubben er et enkelt konsept som består av tre kjerneverdier, disse er: mat, natur og glede. Hensikten, visjonen, drømmen er at klubben skal være en tilrettelegger for at barn og voksne skal bli bedre kjent med hverandre og naturen. Hvis frokostklubben kan være med på å styrke båndene mellom mann – kone, foreldre – barn, naboer og venner ja da virkeliggjøres visjonen. Jeg håper også at frokostklubben kan være en arena der man treffer helt nye folk og kan etablere nye relasjoner.
Det er ingen hemmelighet at naturen blir mer og mer fjern for oss. Vi kjøper melk og papir i butikken uten å tenke så mye over det. Mer og mer tid brukes foran skjermer i innemiljø og bymiljø. Jeg håper at frokostklubben kan være et vindu mot naturen, der vi sammen kan erfare og betrakte skog, sjø, strand, fjell og sletter. Det er først når mennesker blir glad i naturen og lærer seg å sette pris på den, det skapes miljøengasjement.
Som idrettslærer er jeg glad i lek og det å være i bevegelse. Jeg håper frokostklubben kan være en fin bevegelsesarena hvor barn og voksne kan få hengi seg til lekens verden. Jeg håper at vi iløpet av sommeren kan utvide vårt lekreportoar og kjenne på gleden av å være i bevegelse.
Jeg kunne sagt en del mer i forhold til drømmer og visjoner men det får komme senere. Vi har etter min mening fått en veldig fin start. Første tur gikk til Øksnevadskogen. Etter en runde og en lang stigning nådde vi målet. Gapahuk og diverse lekinnretninger i naturen gav oss nærmest perfekte rammer for en fin formiddag. Kathrine bød på kaffe og Hilde på te, det var høytidsstemning inne i gapahuken. God drøs, skiver og drikke herlig fellesskap. Anders Olsen imponerte oss alle med nykokte egg.
Etter måltidet gled det over fra uorganisert lek til boksen av før guttene fant fram spikkeknivene. Da klokka passerte elleve ruslet vi glade og fornøyde hjemover.
Torsdagen gikk turen til Njåskogen. Til tross for det jærske sommerværet var det igjen mannsterkt oppmøte. Inne i skogen spiste i frokost. Høydepunktet var bursdagssang og feiring av Hilde som fylte året, jubilanten hadde selvsagt med kake for anledningen, et eksempel til etterfølgelse.
Etter frokosten var det tid for spikking, gjemmelek, tampen brenner og 1,2,3 rødt lys. Særlig på den siste leken var engasjementet stort hos de voksne særlig hos Bjørnar Nøkland som var i strålende humør.
Fredag var målet Stemmen på Kverneland. Dette er kort og godt en kjempeplass. De fleste av ungene hadde med sykler og boltret seg på skatebanen, de minste rusjet ned halfpipene. Elia har nylig lært å sykle men forsøkte likevel å hoppe fra et hopp som ikke egner seg for sykler, det kunne gått galt men gikk mye bedre enn det så ut. Etter å ha fått injisert sjokoladekjeksmedisin roet han seg fort.
Etter frokost var det duket for pinneløp, det er ennå uklart om det var Hanna Ueland eller Levi Mong som vant, diskusjonen pågår enda. Etter pinneløpet bar det til treningsapparatene som ikke ser ut til å bli utslitt med det første, vi brukte dem i hvertfall. Til sist på programmet stod bading. Levi, Elia og Karina dukket under med hele seg og ble belønnet med sjokoladekjeks, ingen tar skade av litt behaviorisme. Etter et slitsomt skifteshow som satte vi kursen hjemover noen kaldere enn andre.
Jeg og ungene reiste til familien Søyland i Lyngdal umiddelbart etter frokostklubben fredag (mor realiserte seg selv i Oslo) og var ikke med på frokostklubb lørdag og søndag. Selv om jeg ikke har bilder har jeg hørt gjetord om en super formiddag særlig på søndag med rekordstort oppmøte. Det var Kathrine og Kjetil Wetteland som tok initiativ og vakte til livet drømmen om en folkebevegelse.
Mandag våknet vi opp til skikkelig regnvær og fryktet dårlig oppmøte. Frykten viste seg å være uberettiget. Fem biler parkerte med Melsvatnet med en fandenivolsk innstilling. Da vi kom frem til turmålet hadde den tidligere speideren og skogmannen Bjørnar Tollaksen hengt opp presenning og gjort det koselig for oss andre, til og med Kjetil Wetteland lot seg imponere av tjenersinnet.
Etter frokost under tak bar det ut i oppholdsvær. Vi «skjeinte» med steiner og lekte gjemmeleken. Trygve Lygren gjemte seg så godt at han nesten ble glemt, men ble heldigvis funnet i siste liten. I forhold til HMS var dette et høydepunkt for frokostklubben ettersom det fantes både en brannmann og en politimann i turlaget.
Igår svingte vi av fra motorveien og inn til et fredfullt Postman Pat landskap kalt Gruda. På vei innover ble vi slått av roen og freden som slo mot oss fra området. De innfødte gikk nærmest i sjokk da de så kolonnen av biler komme kjørende og gjemte seg trolig bak gardinene.
Vi gikk først inn i Grudaskogen og hadde frokost her. Etter frokosten lekte vi hjemmeleken før alle fant ut samtidig at det var tid for bading. De fleste ungene kom seg uti det kalde vannet til tross for myten om den daue hesten i bunnen av vannet. Denne myten som ble bekreftet av Elisabeth Aanesen og min kone gjorde nok sitt til at ungene holdt seg langs strandkanten med unntak av Joakim. Joakim virket å være immun mot kaldt vann og plasket rundt som om han skulle ha vært på Amadore stranden mens de andre ungene stod og frøs med et håndkle godt rundt seg. Etter å ha sett på hestene og fortært litt for mange kjeks etter undertegnedes syn bar det tilbake til byens larm.
Idag har vi storkost oss i Kleppelunden. Været var ymse men fellesskapet supert. Før ankomst hadde vi vært innom og hentet Statoilkopper til de voksne. Det er ingen hemmelighet at rekken av sponsorer har vært lang, at Bernt Thomas Falkum og Statoil trakk det lengste strået var ingen overraskelse.
I Kleppelunden spiste vi frokost lett duskregn. Speideren og skogsmannen Bjørnar Tollaksen imponerte igjen resten av turfølget da han trakterte stormkjøkkenet på glimrende vis og disket opp med egg og bacon. Etter denne seansen lekte vi 1,2,3 rødt lys og tampen brenner og avsluttet med stafetter der den tidligere friidrettsutøveren Elisabeth Aanesen demonstrerte glimt av ferdigheter fra en svunnen tid. Da klokka passerte elleve ville de voksne hjem, men ungene ville bli. De to Elisabethene ble igjen et godt kvarter slik at alle bel fornøyde. Familien Mong svingte innom Statoil på hjemveien og fylte koppene med henholdsvis kaffe og kakao.
I skrivende stund kjenner jeg at jeg er iferd med å komme inn i frokostklubb modus og må innrømme at jeg gleder meg til fortsettelsen. Hilser til slutt med noen gode ord fra den store filosofen Aristoteles:
Posted by Jarle Mong on juli 3, 2013
https://jarlemong.wordpress.com/2013/07/03/frokostklubben-2-0-uke-1/
The Breakfast Club
14 juni ble vi foreldre for tredje gang, Kaleb kom til verden. Mor og baby foretrakk rolige morgener, Levi og Elia foretrakk bråkete morgener. Far ble lei, hysjing og sanksjoner. Dette og det faktum at Levi og Elia ikke lenger virket trette 19.30 som tidligere førte til etableringen av «Frokostklubben». Frokostklubben er et ganske enkelt konsept. Jeg smører skiver når ungene tar morgen. Skiver med skinke og majones pakkes sammen med melk, krus og frukt i sekken. Far velger et turmål og vi durer av sted.
Vi begynte 26.6, vårt første turmål var Vagleskogen. Været var fint, men far var trett, vi tok avgårde ca 07.30. Vi slo leir i tømmergapahuken ved elva. Etter steinkasting og litt utforsking langte vi i oss skivene, frokosten smaker bedre i det fri. Levi og Elia spiser nå to grove skiver mot normalt en.
Jeg fullførte prosjektet jeg startet på i Njåskogen dagen før nemlig «springsmykke». Etter at den første utgaven med røde strikker (de på gamle syltetøyglass) ble noe veik, ble den nye utgaven med springer klippet fra innerslangen på et bildekk langt mer robust. Etter noen forsøk med det nye leketøyet som dugde (gikk greit å skyte til andre siden av elva) bar det innover i skogen. Her ble det pinneløp nedover elva og gjemsel før turen munnet ut ved en rideplass der en ung jente trakterte hesten sin på imponerende vis. Vi ruslet tilbake til basen vår, pakket og gikk mot bilen. Første dag hadde vist seg å være en positiv opplevelse både for far og gutter.
Dagen etter gikk turen til Borestranda. Litt vind men sol og klart. Frokost i sanddynene og gjemsel i sandbunkersene. Etterhvert gikk vi ned i bølgene og lekte flaskeleken. Vi kaster flaskene på sjøen, bølgene skyller flaskene i land, nytt kast, kjempegøy. Gode og bløte kunne vi sette kursen hjemover. Fantastisk flott morgen i det flotteste miljøet Jæren har å by på.
Neste morgen var vi klar for Garborgs verden. Vi reiste hjemmefra 07.30 med kurs mot Knudaheiå. Først gikk vi opp til Garborgs steinansikt. «Kem e han?» spurte Levi. «De e Arne Garborg» svarte jeg. «Bur han her?». «Nei han e døe». «Blei an te stein då?» I frokostklubben er spørsmålene mange og svarene utfordrende så tidlig på morgenen. Etter å ha hilst på Arne i stein gikk vi ned til Garborghytta. Her tok vi en titt på gravene, det ble flere vanskelige spørsmål. Etter en titt på utedassen satte vi oss til rette ved østveggen.
Etter nok en god frokost ruslet vi ned til bilen, på hjemveien svippet vi innom Garborghjemmet. Far fant imidlertid fort ut at nå hadde guttene fått nok av Garborg så stoppet her varte ikke lenge. Elia konkluderte på vei hjem med at det hadde vært kjekt å se hvor Borghild bodde.

Ingen kunne forstå hvorfor Garborg kjøpte landstykket oppe på Knudaheiå, da jeg tok dette bildet forstod jeg hvorfor.
Den fjerde dagen stod vi klar på parkeringsplassen i Kleppelunden ca kl. 8.15. Overskyet og regn i lufta men god temperatur. Vi tok frokost med treningsapparatene og fikk besøk av sultne og tamme spurver. Etter trimmen gikk vi rundløypa. Vi stoppet med kikkerten og forsøkte å få øye på «morbro» utpå garden på Refve men dette lyktes ikke. Etter kappløp i BMX løypa var vi passelig slitne da vi satte oss i bilen.
Hå gamle prestegård og Obrestad fyr var våre mål lørdagen. Mye vind men godt med ly mellom de gamle husene. Etter å ha utforsket området fant vi en kjekk hengebro og det var igjen duket for pinneløp. Etterpå bar det ned til sjøen hvor vi så på havet og bølgene. Far prøvde å si noe om de gamle vikingegravene men til døve ører. På hjemveien stoppet vi ved Obrestad fyr. Elia var lei men jeg og Levi tok oss tid til å betrakte det fine kunstverket.
Søndagen var frokostklubben på besøk i Egersund. Det naturlige målet var den nye gapahuken på Låvaberget i «vannbassengan». For første gang fikk vi følge av to andre familier. Dette ble en kjempemorgen og formiddag. Tom Asbjørn hadde med ferske reker. Vi hadde boksen av i en snau time og avsluttet med bading. Knallgøy å ha med flere, mersmak.
Idag gikk turen til Salteskogen. Også her var en fin Gapahuk. Frokost og tampen brenner, så skogen. Midt i lysløypa ble vi tatt på sengen av regn, men i skogen finnes det alltid ly.
Etter en uke med frokostklubb er vi kjempefornøyde. Ungene sovner som slips gode og utslitte på kvelden og vi har virkelig fått et innblikk i hva Jæren har å by på. Vår visjon er enkel: Vi skal ha det gøy og bli mette i jærsk natur. I frokostklubben har vi tre verdier: Mat,glede og natur. Til nå har alle disse verdiene blitt godt ivaretatt ved alle anledninger. Vi prøver som regel å leke minst en lek og målet er å stadig introdusere og finne på nye lekkonsept. Hvorfor leke sjekk https://jarlemong.wordpress.com/2011/11/26/det-lekende-mennesket/.
Har du lyst til å se mer av Jæren? Har du lyst til å leke? Har du lyst til å bli bedre kjent med barna dine? Bli med på frokostklubben da vel. Om du heter Ali, Per eller Trude, det er det samme for oss. Om du er tenåring eller pensjonist, det er plass til alle i frokostklubben. Vi er skikkelig gira på å bli kjent med nye mennesker og gleder oss til å bli kjent med dere.
Her er planen for de kommende dagene i frokostklubben:
Tirsdag 3.7: Melsvatnet, vil dere være med møt på Esso kl 08.30
Onsdag 4.7: Tinghaug, møt med Fargerike Rosland kl 08.30
Torsdag 5.7; «Strånne» i Svånes. Mot opp ved Pedersen hytta kl.09.00
Lenger fremover kan jeg ikke si noe med sikkerhet. Følg med på Facebook eller send SMS til 92224925.
Har du gode turtips så kom med disse. Turmålene må være sør for Skjævelandsbrunå (ett skilje mellom rett og galt som Silo og saft synger) og Varhaug. Vi har som mål å holde på hele sommeren så vi trenger gode turmål. Ett krav et at målet er i naturlige omgivelser.
Morgenstund har i gull i munn!
Posted by Jarle Mong on juli 2, 2012
https://jarlemong.wordpress.com/2012/07/02/the-breakfast-club/