Gode nyheter fra Klepp frikyrkje!

Mens et sprudlende Liverpool lag anført av trollmannen Suarez ydmyket Tottenham på White Hart Lane satt familien Mong på første benk på Klepp ungdomsskule. Til tross for den beste bortekampen siden 4-1 på Old Trafford i 2009 angrer jeg ikke. Det er ikke mye som er større en Jon Flanagans ansiktsuttrykk etter sin første obligatoriske Liverpool scoring men det finnes noe.

Suarez, Sterling og co nådde ikke helt opp mot denne gjengen.

Suarez, Sterling og co nådde ikke helt opp mot denne gjengen.

I en time og et kvarter satt jeg, min kone og mine gutter på 1,4 og 6 år klistret til stolene. Frikyrkja på Klepp klarte det verken NRK eller Disney har klart nemlig å holde tre aktive gutter i ro i mer enn en time. Her var det liv og glede hele veien.

Ikke alle har en musikalstjerne som søskenbarn.

Ikke alle har en musikalstjerne som søskenbarn.

I en travel og hektisk tid for de fleste av oss var det godt å få sitte ned å bare lytte og se. Midt i ei julestri som er preget av ønskelister, julenisser og visakort som går varme var det befriende å høre at jula ikke handler om å få men å gi. I en verden av iphoner, ipader, ipoder og imacer fikk vi se og høre at det er noe som er større enn apple. Vi ble minnet om at den største gaven av alle er Jesusbarnet, verdens frelser. I en tid der mye handler om forskning og avansert vitenskap som forteller oss at verden ikke trenger å gå fremover, skjærer den enkle fortellingen og den lille familien fra Nasaret gjennom som et lysglimt i vintermørket.

Ett av høydepunktene i den største av alle fortellinger.

Ett av høydepunktene i den største av alle fortellinger.

Mellom overskrifter om et Europa og et klima i krise, bringer julefortellingen oss håp og glede. Midt i et samfunn der meningen med livet for mange er redusert til å ha det gøy så lenge man lever, er julevangeliet begynnelsen på noe som forteller oss at livet er så mye mer. Mens dugnadsånden kveles under kapitalismen jerngrep, og grådighetens ekko «whats in it for me» durer i ørene våre, blir vi avbrutt av en gjeng vanlige folk fra Klepp. Som en kontrast til mange av samfunnstrømningene står Musikalen Like til Betlehem satt opp og fremført av Klepp frikyrkje opp som en bauta i kraftig nordavind.

Motstrømsfolk.

Motstrømsfolk.

I selve musikalen fikk vi se helt vanlige mennesker som gjorde så godt de kunne. Vi fikk se barn og voksne i alle slags aldre, farger og fasonger smile og uttrykke seg. Her var det ikke fasader, glam og effekter som var det sentrale, men det enkle, naturlige og fortellingen selvfølgelig. I en drøy time forsvant generasjonskløfter, barn, ungdom, voksne og eldre gjorde noe sammen, de skapte ett uttrykk, gjorde fortellingen levende. Det var nesten som treet med grenene og legemet og lemmene ble levendegjort for oss. Det var nydelig å befriende. Det gjorde ikke noe at noen bommet på noen toner, at en slo en salto ekstra og noen av de minste vinket til bestemor når de egentlig skulle danse, tvert imot gjorde det alt enda flottere, enda mer ekte og levende. Hva skal man med svindyre julekonserter med masse prakt og stas når man kan gå på Klepp ungdomskole å se ekte juleglede og skaperkraft fra sambygdinger.

Idag har vi mye perfekt og kunstig, men lite ekte og normalt.

Idag har vi mye perfekt og kunstig, men lite ekte og normalt.

For meg var opplevelsen søndag noe mer enn musikk og dans. Det var vel så mye en påminnelse om at vanlige mennesker kan utgjøre en forskjell. «Jesus, hjelp meg å spre Din vellukt over alt hvor jeg går. Overstrøm min sjel med Din ånd og kjærlighet. Gjennomtreng og ta i eie hele mitt vesen så fullstendig at mitt liv bare blir et gjenskinn av Ditt». Denne bønnen ba Mor Theresa hver dag. «For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv.» forteller Paulus oss i hans andre bre til korinterne. Jeg tror syntes jeg kunne kjenne denne vellukten der jeg satt tett sammenstuet sammen med andre jærbuer. Den samme vellukten tror jeg steg opp mot himmelen som røkelse for han som sendte oss barnet i krybben.

Finnes det noe vakrere enn englesang?

Finnes det noe vakrere enn englesang?