Frelser eller løgner?

juende klasse skrev jeg en stil om hedersmannen Carl Lewis. Senere måtte jeg akseptere at Carl bare var litt flinkere å lure enn Ben. «Lei av å bli lurt» synger Postgirobygget, setningen kan stå som et banner for vår generasjon. Var det vinneren som vant? Bildemanipulering? Hva i all verden sier du Snowden! Hadde Orwell virkelig rett? Hva er sant? Finnes egentlig sannheten? Er  sannheten imidlertidig? Det som var sant igår er falsifisert idag. Hvem og hva skal vi tro på? Kan vi tro på regjeringen? Kan vi tro på naboen? Hva med kona? Kan man egentlig tro uten å være naiv, overflatisk og endimensjonal?

løgnere

I påsken blir spørsmålet prekært. Hvem var Jesus og hva skjedde egentlig? Jesus en historisk person ja, en annerledes tenkende ja, men oppstått fra de døde……… På dypet hører man den stille hviskingen: Kan jeg tro på oppstandelsen? Kan jeg tro på budskapet? Er kildene troverdige? Er oppstandelsen en seiglivet myte? Ble liket stjålet? Fikk vaktene beskjed om å si at de sov? Løy disiplene? En eneste stor sammensvergelse? Et strategisk velkjent splitt og hersk triks fra de romerske myndigheter? En fortelling skrevet av seierherrene, tilpasset og flikket på?

spørsmål

Det er fem ulike fortellinger om Jesu oppstandelse, de er skrevet av fem ulike personer i ulike tiår, det finnes overlappinger og forskjeller, de er ikke samstemte. Fortellingene er noe sprikende, det er ingen samlet plan bak denne beretningen. I mine øyne styrker dette troverdigheten, med fem identiske fortellinger ville kritikken og skepsisen vært betydelig større.

q_kilden

Det er imidlertid ikke Lukas eller Matteus som er vårt sterkeste vitne, det er Jesus selv som forteller om sin egen oppstandelse, ingen andre. Den oppstandne snakker til oss. Jesus viste seg for mange etter oppstandelsen, de første var kvinner. Det var kvinner som ikke var gyldige rettsvitner, hadde ikke Maria Magdalena vært prostituert? Tenk å la en umyndig prostituert bli det første øyenvitne. Mon tro om det var fristende for å utelate dette fra fortellingen.

maria_magdalena

Jesus viser seg først for sine nærmeste, men hver gang står det: Men de kjente ham ikke. Det var først da de hørte Jesus si det han hadde sagt. Det var først når han brøt brødet ved bordet slik han hadde gjort, at disiplene kjente ham igjen. Det er Jesus selv som lar Thomas kjenne på de verkende sårende. Det er Jesus som møter disiplene på stranden og spiser sammen med dem. Spøkelser og ånder er ikke sultne og de spiser ikke. Jesus er det jærbuen setter høyest, han er jordnær.

Thomas

Det er ikke en symbolsk metaåndelig abstrakt hendelse men en konkret fysisk hendelse. Etter påsken møter Jesus sine etterfølgere i sin helhet. Hans fysiske tilstedeværelse, hans ord, hans historie og hans ånd.

Påskefortellingen sett fra et fugleperspektiv skaper frykt, det handler om straff, blod, tortur, smerte, svik og grav. Frykt ikke sier Jesus hver gang han møter mennesker. Ut av infernoet kommer Jesus imot oss som den levende og den livgivende.

jesus_risen

Disiplenes møte med den oppstandne endrer dem. Den forskremte gjengen av ungdommer som gjemte seg for skriftlærde og myndigheter forvandles til martyrer. Med unntak av Johannes lider samtlige martyrdøden. Det er ikke korstog, inkvisisjon, heksebrenning og tvangskristning som preger kristendommens spede begynnelse. Jesus-vitnene ble kjeppjaget til og med av han som gjorde den oppstandne kjent i Europa. Det er blodet fra martyrene som preger de tre hundre første årene med kristendom. Hvorfor var så mange villige til å gå i døden for en løgn? For en myte, en juksemaker.

Forfølgelsens av de kristne har pågått helt frem til vår tid og pågår idag. Boenhoeffer er en av den moderne tids viktigste martyrer.

Forfølgelsens av de kristne har pågått helt frem til vår tid og pågår idag. Boenhoeffer er en av den moderne tids viktigste martyrer.

Makt, penger, kriger og sensur kom først etter at det største imperiet vi kjenner til måtte strekke våpen for etterfølgerne av en snekkersønn fra det stakkarslige Galilea. Mye har blitt gjort i den oppstandnes navn men dette rokker ikke med oppstandelsen.

Galilei ble fenglset for sine funn og meninger.

Galilei ble fenglset for sine funn og meninger.

Uten oppstandelsen reduseres Jesus til en stor filosof en morallærer som løftet frem de fattige, kvinnene og barna. En radikalist som talte de mektige imot. Men uten oppstandelsen er Jesus først og fremst verdenshistoriens største løgner. Han er Lance Armstrong ganger ti tusen. Jesus er klar på at han er noe annet. Jeg er veien sannheten og livet!

løgner_2

Påskefortellingen åpner ikke for kompromiss, det finnes bare to alternativer: løgner eller frelser. Mange mener at påskefortellingen er en overfladisk endimensjonal fortelling uten troverdige kilder. For meg er påskefortellingen det mest verdifulle og meningsfulle som finnes. Idag spiser jeg fra påskeegget med den største glede, jeg har ferie for å feire det største. Jeg tror på Jesu egne ord om seg selv, derfor kan jeg idag på selveste påskemorgen utbryte Halleluja og synge om sorgen som slokkes. God påske!

oppstanden

Deler av det som har blitt skrevet i dette innlegget er hentet fra Karsten Isachsens tre beretninger om Påsken i boken «Underveis til Guds evige sommerdag» (2012, kap. 4)

Reklamer

Påskebudskapet på svart lerret

Sist tirsdag tok er passasjerfly avgårde fra flyplassen i Barcelona ombord satt 150 mennesker. 144 passasjerer i tillegg til besetningen på 6, de skulle til Dusseldorf. De fleste i flyet var tyskere, en av disse het Andreas Lubitz. Det var en helt vanlig dag, en helt vanlig flyavgang. 10.01 forlot flyet rullebanen i Barcelona, 10.41 var siste observasjon av flyet på Flightradar.

fly_1

Andreflygeren Andreas Lubitz overtok kommandoen over flyet da kapteinen måtte på do. Like etterpå satte Lubitz manuelt og med vilje flyet til bratt nedstigning. Ferden mot bakken tok i overkant av 8 minutter, underveis prøvde en desperat kaptein og komme seg tilbake i cockpiten, men døren var lukket og låst.

En helt vanlig dag, en helt vanlig flyavgang og en tilsynelatende helt vanlig andreflyger.

En helt vanlig dag, en helt vanlig flyavgang og en tilsynelatende helt vanlig andreflyger.

Nyheten fra de franske alper minner oss om død, smerte, meningløshet og egoisme. Tyskland og resten av Europa er rammet at et stummende mørke i forkant av påskefeiringen.

fly2

For alle som liker å ta bilder spiller kontrastene en vesentlig rolle, slik er det i livet også. Kontrastene tydeliggjør forskjeller, vi ser klarere. Kontrastene tåkelegger ikke, de er skarpe, de skiller lyset fra mørke. På grunn av et menneske måtte alle i flyet dø. En skyldig, 149 uskyldige. Der satt de, mange var tyske studenter, de gledet seg sikkert til gjensynet med venner og familie, istedet stuper de i døden. Ingen hadde fortjent en slik skjebne, det er grenseløst urettferdig.

kontrastene

I påsken dør et menneske for alle folk og folkeslag. Menneskesønnen var like lytefri som lammet i Egypt, han var uten feil og mangler. Du og jeg er som Jean Valjean i Victor Hugos «de elendige» vi er skyldige men blir møtt av nåde. Istedet for straff og dom rekker Biskopen av Digne oss to sølvlysestaker. Den uskyldige dømmes for våre overtredelser, helt ufortjent får vi livet og håpet.

Valjeans møte med biskopen av Digne er min favorittscene i Hugos berømmelige roman.

Valjeans møte med biskopen av Digne er min favorittscene i Hugos berømmelige roman.

Blodet i snøen oppe i de franske alper minner om død og meningsløshet. Fortvilelsen og sorgen er aller størst for de som har mistet sine nærmeste. Det er ikke liv i blodet lenger, det er kaldt og har stivnet, snart dekkes det av snø.

Blodet fra påskelammet smørt på dørkarmene gjorde at døden passerte. Påske kommer fra ordet pesach, og betyr å gå forbi. I påsken minnes vi blodet som gir liv. Jesu blod utfrir ikke bare et folk men en hel verden. Ved hans blod blir vi gjort rettferdige. Jesu blod er ikke kaldt, det har ikke forsvunnet under snøen, det lever i beste velgående. I påsken og ellers i året drikker vi hans blod til minne om livet og håpet, «inntil han kommer!»

En hel verden! En herlig lapp i Tjøttaparken barnehage.

En hel verden! En herlig lapp i Tjøttaparken barnehage.

 

Da flyet styrtet inn i fjellene mistet noen slektninger, kjærester, koner, ektemenn, bestemødre og venner. Slektsbånd og vennskapsbånd ble kuttet plutselig og uventet. Døden har skilt mennesker som var glade i hverandre, mange relasjoner har blitt historie.

Når Jesus roper ut at alt er fullbrakt, revner forhenget i det aller helligste. Med ett gir ordene: «Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg» mening. Relasjonen mellom Gud og mennesker er gjenopprettet gjennom Jesu død på korset. Atskillelsen er opphevet. Vi er ikke lenger fortapte syndere og fiender av Gud, men rettferdige og hellige. Synden som har atskilt Gud fra oss er betalt for, Jesus er broen over avgrunnen.

Bro

Idag tror jeg mange føler på hat, sinne og bitterhet i forhold til ugjerningen som ble begått. Hvordan kunne du Andreas Lubitz? For noen vil navnet Lubitz frembringe bitterhet og hat i mange år fremover. Et av hovedtemaene i påskebudskapet er det motsatte. Som respons på vårt opprør ofrer Gud sin egen sønn. I påsken gjengjelder Gud opprør og ulydighet med kjærlighet. Påskeuken er tilgivelsen og forsoningens uke.

forgive

Nyhetene om flystyrten føyer seg fint inn i rekken av menneskehetens nederlag. HMS og sikkerhetstiltak til tross, strømmen av dårlig nyheter nekter å stoppe. Menneskehetens beholdning av ugjerninger tar aldri slutt. Vi kjemper en kamp vi aldri kan vinne, Andreas Lubitz var den siste som minnet oss om nettopp det.

defeat

I sterk kontrast til dette kan vi 1 påskedag stå opp til seier. «Han er ikke her, han er oppstanden» er universets viktigste setning, det er setningen som utgjør hele forskjellen. Uten oppstandelsen har vi ingen tro sier Paulus og har helt rett. I vår tradisjon springer troen ut av korsfestelsen og bare den. Vi lever på det mørke fastland, vi er en langfredagkirke. Hovedbudskapet er at Jesus døde for våre synder. Dette er helt sant men kristentroen kommer ikke bare av korsfestelsen, men også av oppstandelsen. Den kristne bevegelse oppstod i bevisstheten om at Kristus oppstod. I påsken kan vi med rette ta for oss fra påskeeggene og spise vår Kvikk lunsj fordi det er en feiring. Det gode har vunnet, «evig skal døden være Kristus underlagt». Oppstandelsens kraft er ikke forbi. Han som bar verdens synd bærer fortsatt. Lyset fra den tomme graven lyser ennå.

graven

Korsfestelsen sammenfatter de tre viktigste ordene vi har i vårt vokabular. Jesus uttrykket en grenseløs kjærlighet, han gav verden et håp og røveren på nabokorset trodde. Fra Lubitz egoistiske handling på tirsdag ser vi nå frem mot Jesu kjærlighetshandling langfredag. Egoismen er et av ondskapens mange barn, sluttproduktet er smerte, fortvilelse og død. Kjærligheten har sitt opphav i Gud, sluttproduktet er glede, håp og liv. Lubitz satte seg selv foran alle, Jesus satte alle foran seg selv.

Golgata

I stummende mørke skinner lyset enda klarere, denne påsken skinner påskelyset på en mørk bakgrunn. I alpenes mørke stråler et lysglmt fra Golgata, en håpets og kjærlighetens lysstrime.

 

 

 

 

 

 

Brent av kristendom

Jeg er TV2 sumo abonnent, jeg vil se Premier League. For en stund siden gikk det opp for meg at jeg som abonnent også har tilgang til en hel del andre programmer. Iløpet av den siste tiden har jeg sett en god del episoder fra en programserie som heter «Reisen hjem» med Egil Svartdahl som programleder.

I "Reisen hjem" møter Svartdahl Lahlum

I «Reisen hjem» møter Svartdahl Lahlum

Det som slår meg er at flere har et positivt syn på Jesus, men mange har brent seg på ulike former for kristendomspraksiser. Mange bærer med seg dårlige erfaringer og åpne sår i møte med kirken, bedehuset og de kristne.

Jeg vet at det ikke bare er kjendiser som har brent seg på kristendom og kristne. Veldig mange i vår region tror jeg sitter med lignende erfaringer. Arne Garborg skrev i 1893 teksten «Reiseindtryk fra Stavanger til Jæderen». Overskriften Garborg valgte for disse skildringene var: Det mørke fastland. Jæren er en del av det svarte bibelbelte, de aller fleste på Jæren må forholde seg til den kristne troen på en eller annen måte.

"Fred" av Arne Garborg er kanskje den romanene som har gjort størst inntrykk på meg. Ingen har beskrevet det pietistiske Jæren bedre. Garborg ble nok selv brent av kristendom.

«Fred» av Arne Garborg er kanskje den romanene som har gjort størst inntrykk på meg. Ingen har beskrevet det pietistiske Jæren bedre. Garborg ble nok selv brent av kristendom.

Phillip Jacob Speners Pia Desideria fikk ett bredt nedslagsfelt her på bondelandet. Pietismen som egentlig var et uttrykk for en inderlig lengsel etter en personlig Gudsrelasjon i kontrast til den konvensjonelle masse/statkristendommen, fikk dessverre mange merkelige og også uheldige uttrykksformer.

For mange er pietisme et negativt ladet ord. Få vet egentlig hva det var.

For mange er pietisme et negativt ladet ord. Få vet egentlig hva det var.

Jeg er på ingen måte noen lokal Egil Svartdahl men det hender relativt ofte at jeg i ulike sammenhenger snakker om tro med mennesker fra ulike miljøer. Mønsteret er ennå tydeligere enn i «Reisen hjem». De aller fleste er åpne for at det kan finnes en Gud. Mange har hatt opplevelser de ikke fullt ut kan forklare og kan fornemme en annen dimensjon, en annen virkelighet. De fleste er positive til Jesus. Mange forteller om en sterk barnetro. Årsaken til at man mistet troen relateres ofte til kirken og bedehuset. Mange har brannsår etter møter med vi som skal representere Jesus på jorda. Disse fortellingene er like forskjellige som alle menneskene, jeg skal i dette innlegget forsøke å si noe om enkelte gjengangere.

Noe av det som var med på å forme min barnetro var flanellografer.

Noe av det som var med på å forme min barnetro var flanellografer.

«Du meina de e synd å drikke øl, men du bør helle tenka på deg sjøl», synger Silo & Saft fra Varhaug. Å bli sett med en ølflaske var et synlig eksempel på at man var utenfor. Å gå på fest var det samme som om man hadde tatt et valg, et valg som innebefattet at man hadde valgt «verden» fremfor Guds rike.

Mange forbinder Silo & Saft med fyll og rølp. Det er en feilslutning.

Mange forbinder Silo & Saft med fyll og rølp. Det er en feilslutning.

Et uheldig utspring fra pietismen var et ensidig fokus på livsførsel. På mange måter ble det ytre viktigere enn det indre stikk i strid med pietismens egentlige mål. For å være «innenfor» måtte visse kriterier oppfylles. En kunne ikke drikke øl. En kunne ikke drive med idrett. Film var synd men lysbilder var greit, kino var bannlyst. Dans og fest var unevnelig. En skulle ikke lese for mange «verdslige» romaner og heller ikke høre på «verdslig» musikk. Spilte man Hotel California baklengs hørte man selveste djevelen. Arnt Olav Klippenberg forteller en artig liten historie fra Egersund i Aftenbladet fredag 13 mars som passer fint i denne sammenheng: Det gikk en gutt plystrende over Damsgårdsbrua, der møtte han prosten Rødland. «Du må ikkje plystra. Då komme du ikkje te himmelen» sa prosten. «Eg ska ikkje te himmelen, eg ska te slakter Larsen å kjøba pølsa», svarte gutten.

The Eagles Hotel California var lenge en fryktet sang innenfor  visse miljøer.

The Eagles Hotel California var lenge en fryktet sang innenfor visse miljøer.

Mange har opplevd at man i møte med troen nærmest får «klaus» og kvelningsfornemmelser. Livsrommet har blitt gjort lite. Man har gjort ting til synd uten tilstrekkelig grunnlag blottet for nyanser. Troen har for noen blitt en tvangstrøye istedet for å være noe frigjørende. I iveren etter kjennetegn på sann omvendelse har man havnet inn i en loviskhet som mange har opplevd som fordømmende.

«Så æ der då persona, så ikkje kan forstå at folk gjære helst det de sjøl finne på. Nei dei ska kritisera seie stopp det går ikkje an. Du kankje gjæra slike ting, det e ei store skam» synger Vind i gardhol i sangen «Fliså i bjelken». «Då æ dæ møje, møje bære, du passa på deg sjøl. For dæ du seie om andre e stort sett bara tøv. Nei sedd deg ner tenk deg om, æg trur ikkje på, at nogen ska bestemma kor andre folk ska gå», lyder refrenget med klar adresse til bedehusbevegelsen.

Jeg tror de blodrøde middelaldrende menn i Vind i gardhol har et poeng. Vi kristne har kritisert uten relasjon, vi har laget menneskebud uten bibelsk grunnlag. Møtet mange har fått med kristendom kan sammenlignes med å spise appelsin med skrellet på. Før man kommer til det saftige og søte appelsinkjøttet har man forlengst kastet appelsinen etter å ha erfart den forferdelige smaken av skrellet som omslutter smaken av det gode. Man ser ikke Jesus for bare kristne.

appelsin

Vi har påført Olav dårlig samvittighet fordi han elsket å spille fotball. Torleif fikk ikke spille på trommer. Karen likte godt å danse, mens Maren likte å høre på The Beatles. Øyvind ville gå på kino, mens ølene som Bjørn skulle kose seg med på fredagen etter ukas slit ble for vanskelige å skjule i bæreposen da han småsprang fra ølutsalget til bilen. Brannsårene er fortsatt åpne, fordømmelsens sår leges ikke av seg selv, brent barn skyr ilden. Vi skal være lys og salt, vi må ikke være som verden har det blitt sagt. Idag skulle jeg ønske at det var andre trekk ved vår bevegelse som uttrykte annerledeshet sterkere.

Djevelen bor ikke lenger i stortromma.

Djevelen bor ikke lenger i stortromma.

«For du går i det kvida hus, det lokala misjonshus, der he de penga å tru, d æ for seint å snu», utgjør refrenget i Silo & Safts Tru. Selv får jeg positive assosiasjoner når jeg kjører forbi eller er inne i et av de mange som regel hvite bedehusene langs jæren. En kjenner kaffilukta, en ser en håndfull stoler under en liten avsats med en talerstol vendt mot stolene, et stort maleri som regel av Jesus henger på veggen. Bedehusene rommer minner, minner om åresalg og bugnende fruktkurver, minner om Berentsen brus med sugerør gjennom ett hull i korken på juletrefester. Vennlige mennesker, de gode sangene som regel skrevet av Trygve Bjerkreim på morsmålet selvfølgelig.

Det "lokala misjonshus". Her hadde jeg noen fine ungdomsår.

Det «lokala misjonshus». Her hadde jeg noen fine ungdomsår.

Jeg har for lengst innsett at langt fra alle deler mine assosiasjoner. For mange er det «lokala misjonshus» et sted for de som får det til, for de som mestrer familieliv og økonomi for de som har fast inntekt og er friske. Jeg har ingen problemer med å forstå at misjonshuset fremstår som en institusjon som bryter med sitt formål. Hvor er de trette, de syke, de fattige, de motløse som Jesus snakker om? Kanskje noen av dem snudde da de så bilparken på parkeringsplassen.

I «Reisen hjem» snakker Jon Michelet mye om hykleri. Når Kristi vellukt erstattes med stanken av hykleri og perfekte fasader vokser avstanden, og dørterskelen i bedehuset vokser tomme for tomme. Hvorfor har misjonshuset bare blitt en sted for «de som har tru». Skulle ikke bedehuset også være en plass der mennesker skulle få komme til tru? «Hør hvor det stormer der ute, her inne er ferdfullt og tyst» lyder en god gammel slager på bedehuset. Jeg skjønner at noen sier at det later til at vi har nok med oss selv.

jon_michelet

Som gutt hanglet jeg meg gjennom mange møter på bedehuset. Det som ble formidlet fra talerstolen var et språk jeg ikke forstod. Vi satt ofte å tegnet. Noen ganger fikk vi en Dent pastill slik at vi kunne holde ut. Når klokken nærmet seg ni og sportsrevyen nærmet seg med stormskritt kom raseriet sigende. Taleren brydde seg som regel ikke om sportsrevyen han var i støtet og fast bestemt på å dra det ut.

På galleriet lengtet jeg etter Gleditsch, Scheie og Rike.

På galleriet lengtet jeg etter Gleditsch, Scheie og Rike.

Mange har gått på møter, søndagsskoler, i kor, på barnelaget, har konfirmert seg og giftet seg i kirken fordi noen andre forventer det. Troen strippes ned til å oppfylle andres forventninger. Det blir høye skuldrer og mange kvelder på galleriet. De har erfart en kristendom som handler om oppmøte. De har kjedet vettet av seg og rømt. Hvis kristendom blir redusert til stjerner i søndagskoleboka så skjønner jeg dem.

Fremmøte

Langt flere har kjedet seg i klasserommet enn på bedehuset. På skolen har mange møtt en kristendom blottet fra ånd og liv men mettet med salmevers og abstrakte dogmer. Mange har på skolen møtt en kristendom like tørr som ørkensand. De har pugget og lært for å få gode karakterer. De har sett på klokka og lengtet etter friminutt.

Religion redusert til teori er som å drikke Cola som har ligget timevis i solsteiken.

Religion redusert til teori er som å drikke Cola som har ligget timevis i solsteiken.

«Å bli kristen var for mange av oss å bli dratt inn i heseblesende aktivitet. Vel visste vi at det ikke var nødvendig for å bli akseptert av Gud. Men det var saktens nødvendig for å bli akseptert i miljøet….», skriver Erling Rimehaug i boka «Tørsten gir lys». Hvis kirken eller bedehuset defineres utfra dets aktiviteter står en til slutt igjen med bare aktiviteter og mange slitne mennesker. «Det er jammen travelt å være kristen», hørte jeg noen si for ikke så veldig lenge siden. Noen mennesker har forlatt det kristne fellesskapet aktivitetstrette.

Anbefales.

Anbefales.

Vi kristne får med jevne mellomrom merkelapper som fanatikere og fundamentalister. Det er urettferdig men noen ganger kan jeg forstå at merkelappene kommer. Vår bevegelse blir av mange oppfattet som en svart – hvitt bevegelse. Vi har svarene. Enten proklamerer vi sannheter eller trekker oss unna i frykt for å fremstå som usikre. Vi har ikke en spørsmål/dialog kultur. Møtelokalene våre vitner om ensidig enveiskommunikasjon.

Kirkene og bedehusene er designet for enveiskommunikasjon. Vi tilhørere sitter som vi gjør på bussen.

Kirkene og bedehusene er designet for enveiskommunikasjon. Vi tilhørere sitter som vi gjør på bussen.

I «Reisen hjem» stiller Egil Svartdahl spørsmål og lytter, jeg tror vi som kristne kan lære mye av tv pastorens tilnærming. Mange trenger å bli lyttet til, de trenger å bli hørt. Mange har et større behov for å blir forstått enn å bli forklart. Tvil, undring og refleksjon må man ta på alvor. Jeg tror dessverre at mange har erfart det motsatte. En av den kristne bevegelses største utfordringer blir å legge til rette for trygge arenaer til samtale, spørsmål og undring.

«Brent av tro» var temaet i det siste nummeret av magasinet Strek. I samme magasin slår redaktøren Asle Finnseth fast at alt som er verdt noe innebærer en risiko, så også med troen. Jesus gjør seg til kjenne gjennom feilbarlige mennesker som meg. I følge Finnseth er Gudsmøtet prisgitt relasjoner og miljøer som består av sånne som oss selv, en salig blanding av styrke og svakhet, godhet og egoisme. Tro er ikke et kontrollert eksperiment i henhold til alle HMS forskrifter. Tro handler om tillit, det er et risikoprosjekt.

strek

Ingen lever enkle liv sier Karsten Isachsen, og jeg tror han har rett. Mange har blitt sviktet, de har opplevd meningsløse ting som de ikke kan fatte at Gud tillater. Noen har blitt utsatt for fordømmelse. Mens Jesus talte sannhet i kjærlighet har vi litt for ofte bare holdt oss til sannheten. Resultatet er brannsår og brennmerker.

Jeg har i dette innlegget beskrevet en virkelighet fra en annen tid, klimaet idag er annerledes enn det var, men sårene er fortsatt like åpne. Jeg vil ikke ha en utvannet kristendom uten sannheter, men sannhetene må formidles innenfor en ramme av kjærlighet og trygge relasjoner.

Det er vår kanskje på flere fronter.

Det er vår kanskje på flere fronter.

Du, jeg og fortellingen

Vi satt inne i Storstova på tirsdag og sitret av spenning jeg og nevøen min. Hvordan skulle det gå med helten vår Bilbo Baggins? Ville han møte sin mester Gandalv igjen? Dverger, alver og mennesker mot orker og nazguler. Det gode mot det onde. Vi visste det ville ende godt men forventningene og spenningen var der likefullt.

En herlig gjeng!

En herlig gjeng!

Etter å ha sett Gandalv, Bilbo, Legolas, Bard og Thorin overliste ondskapen reiste vi oss fornøyde fra stolene. Det var fred, lyset og håpet hadde vunnet. Da jeg kom hjem satte jeg resolutt «Atter en konge» inn i DVD spilleren, jeg ville ha mer. Jeg måtte se at både begynnelsen og slutten av fortellingen endte godt til slutt.

Langt utpå kvisten satt jeg med tårer i øynene og så Aragorn kysse Arwen. Frodo og Sam hadde klart oppdraget, ringen var tillintetgjort, Sauron var død. Nå gjallet hyllningsropene over Gondors juv og sletter, freden og gleden hadde senket seg over riket. En ny tidsalder står nå for døren, fredsfyrsten Aragorn skal lede riket inn i en ny epoke. Jeg kan forsynt subbe mot senga.

Gandalvs seiersglis får oss til å juble.

Gandalvs seiersglis får oss til å juble.

Heltene og antiheltene fra Hobbiten og Ringenes Herre har sprengt alle mål på suksess. J.R.R Tolkien og C.S. Lewis`fortellinger har berørt millioner. Disse «happily ever after» fortellingene bryter tvert med det som i dag går for å være moden kunst.

Samtidig som jeg sitter her og skriver om håpet og lyset holder verden på å gå fra hengslene. Kaoset, volden og hatet gløder i Syria og Irak, som er i ferd med å smuldre opp. I Sentral – Afrika kan man vasse i blod mens Ebola viruset herjer vilt i Vest – Afrika. Fra Ukraina kjenner vi det kalde gufset fra den kalde krigen. Alt dette havner i skyggen av klimakrisen som rykker stadig nærmere, vi nærmer oss det berømte isfjellet uten at politikerne klarer å endre kursen.

Kald_krig

I Sverige opprettet de i 2011 «Framtidskommisjonen». Etter at en av verdens ledende klimaeksperter hadde avsluttet sitt foredrag på det første møtet, var dysterheten total blant de svenske politikerne. Statsminister Fredrik Rheinfeldt brøt tausheten: «Vad fan kan man gjøra, egentligen». Et samfunn som blir stående igjen uten håp blir stående apatisk ovenfor utfordringene i samtiden. Hvis man mister troen på en annen og bedre verden lammes menneskeheten (Kilde: Strek nr 5, 2014).

En som sa det mange tenker.

En som sa det mange tenker.

«Gud er død» proklamerte Nietzsche i 1889. Fornuften og vitenskapen har gjort Gud overflødig sa modernistene. Logos hadde endelig tatt knekken på mythos. Et drøyt hundreår senere kan vi fastslå at Nietzsche tok feil. Gud lever i beste velgående, noe til og med Klassekampen har skrevet under på. Vitenskapen og fornuften har ikke klart å tilfredsstille menneskenes lengsel og tørst etter noe større. Kanskje er det nettopp derfor vi stimer til kinosalene for å se det gode vinne mot det onde. Lengselen etter fred, harmoni og en bedre verden driver oss inn i Narnia og Middle Earth. I fortellingene hører, og ser vi noe vi gjenkjenner som sant. De store fortellingene er i vinden som aldri før. De står som påler mot modernismens rasjonalisme.

Braanen

Fortellinger har vært viktige for mennesket til alle tider, de store fortellingene sier noe om de sentrale eksistensielle spørsmål. Fortellingene forteller oss hvem vi er, og hvor vi kommer fra. Gjennom fortellingene finner vi mening og retning, fortellingene sier oss noe om hva som er godt og hva som ikke er godt. Som mennesker bærer vi med våre egne historier, som preger våre verdier og valg. Historier skaper identitet ikke bare for enkeltmennesker, men også for land og sivilisasjoner. Hva hadde Hellas vært uten Homers Iliaden og hva hadde Norge vært uten Askeladden? (Mer om dette på: https://jarlemong.wordpress.com/2012/02/13/verdien-av-fortellinger/)

Jesus_11

Mitt liv er sentrert rundt en gammel fortelling om et folk og en snekker fra Nasaret. I motsetning til mine forfedre skal jeg ikke feire Solen og lyset i slutten av denne måneden. Jeg feirer et helt annet lys. Viktigst av alle fortellinger i vår sivilisasjon er fortellingen om verdens lys. Til tross for 300 år med systematisk forfølgelse overlevde fortellingen om Menneskesønnen fra en bortgjemt romersk provins. Fortellingen spredte seg så fort i Middelhavsområdet at det viktigste imperiet verden har sett ikke klarte utslette den. Til tross for utallige bokbål og henrettelser sitter vi idag tilbake med ca 6000 skriftlige kilder som stammer fra før år 350. Til sammenligning har vi færre en 20 manuskripter fra den romerske historikeren Tacitus og hans beretninger om de romerske keisere, med en tidsavstand til hendelsene på 800 år. Historien om Jesus fra Nasaret er utvilsom den best dokumenterte historien vi har fra Antikken! Det er en fortelling vi kan støtte oss til og kjenne at den bærer (Kilde: Strek, nr 5, 2014).

Kildematerialet om keiser Augustus er svakere enn kildematerialet som omhandler Jesus Kristus

Kildematerialet om keiser Augustus er svakere enn kildematerialet som omhandler Jesus Kristus

I julen feirer vi starten på Guds store redningsaksjon. Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, er en Gud som strekker seg ned mot menneskene og besvarer vår lengsel. I Bibelen møter vi ikke en Gud som vi må strekke oss etter ved egen kraft og våre egne gjerninger. Bibelen forteller oss om en Gud som strekker seg ned etter oss midt i vår elendighet. Guden den store fortellingen forteller om er en nådens Gud.

Buddhistene forsøker å meditere seg nærmere, muslimene ber og faster og hinduistene ofrer og varter opp. Alle strekker de seg mot en Gud i det fjerne. Vår Gud er fundamentalt annerledes.

Buddhistene forsøker å meditere seg nærmere, muslimene ber og faster og hinduistene ofrer og varter opp. Alle strekker de seg mot en Gud i det fjerne. Vår Gud er fundamentalt annerledes.

Julefortellingen begynner med en vanlig jente på landsbygda som får englebesøk. Hun får vite at hun skal føde Guds sønn, og hun skal gi ham navnet Jesus som betyr «Gud redder». Maria blir gravid før hun har giftet seg med sin Josef og dramatikken stiger ute på landsbygda. Her hadde man helt andre synspunkter i forhold til rekkefølge enn det som er tilfelle idag. Heldigvis får også Josef englebesøk. Augustus ville ha oversikt og det bærer avgårde til Betlehem. Guds egen sønn fødes i en stall. De første han stifter bekjentskap med er noen fattige gjetere etterfulgt av noen vise menn fra østen. Ondskapen lurer i kulissene, den onde Herodes vil ødelegge lyset og håpet men kommer for sent, Josef varsles igjen på guddommelig vis. Mens Josef og Maria flykter mot Egypt gjaller barneskrikene i Betlehem.

Ord blir fattige.

Ord blir fattige.

Fortellingen om barnet i Betlehem er en bemerkelsesverdig fortelling. Fortellingen handler om en kvinne som blir gitt verdens viktigste oppdrag lenge før kvinnefrigjøring og feminisme. De gode nyhetene ble ikke fortalt først til konger og fyrster, men til de nederste på rangstigen. Gjeterne fra Betlehem var de første til å bøye kne foran Mesteren. Vismennene fra østen forteller oss at denne fortellingen ikke bare tilhører det jødiske folk, men strekker seg ut mot de fire verdenshjørner. Julefortellingen inneholder så mye, den likestiller kjønn og hvisker ut klasseskiller. Julefortellingen utgjør en viktig del av en større fortelling som har drevet frem menneskerettigheter, menneskeverd, demokrati og frihet.

På årets julekort forsøkte vi å gjenskape et øyeblikk i fortellingen vi er så glad i.

På årets julekort forsøkte vi å gjenskape et øyeblikk i fortellingen vi er så glad i.

Det er allikevel engelen ute på marken som oppsummerer julens hovedbudskap:»Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Det sentrale budskapet i fortellingen er slik jeg ser det frelse, glede og nåde. Juleevangeliet forteller historien om en Gud som ønsker å gjenopprette fellesskapet med menneskene koste hva det koste vil. Gud sender sin egen sønn til jorden som en stedfortreder for oss, det er han som skal ta all vår skyld på seg. I Betlehem møtes himmel og jord, mennesker og Gud. Guds rike kommer ned til oss, det er startskuddet for en ny tidsalder. Han gløtter frem fra krybben i en vesal stall. Der i Betlehem starter ferden mot korset, mot det godes seier. Ferden vil ikke gå for seg i pomp og prakt. Stallen i Betlehem, sammen med en enkel snekker fra Nasaret og en ung landsbyjente omringet av noen fillete gjetere, tjener som et betegnende bilde på det livet som ligger foran det lille barnet i krybben.

Min medbyer Rune Vidar Fjelde har laget en herlig sang om nådens mysterium, følg linken under.

Via Dolorosa, lidelsens vei.

Når vi nå i julen samles som familie og kommer sammen med våre venner er vi et vitnesbyrd på fellesskapet som julen handler om. Når vi gir hverandre gaver og mottar gaver gjør vi det julefortellingen dypest sett beretter om. En Gud gir sin sønn i gave til oss som vi mottar uten å ha fortjent det. På samme måte får våre barn julepresanger ikke fordi de har vært så snille men fordi vi elsker dem. Dette er hva julen handler om, en gave større enn alt, helt ufortjent.

Julefortellingen rommer så mye at den ikke får plass i våre bokser og systemer. Den lyser mot oss som et mysterium, den formidler lys, håp og fremtidstro midt i stummende mørke. Jeg har kalt denne bloggen det viktigste i livet. Noe av det viktigste i livet for meg er å formidle disse gode nyhetene videre til mine barn og til alle mennesker jeg møter på min vei. I Jesus blir vi de vi egentlig skal være. I Jesus finner vi håp, mening og fred. Alt dette starter i Betlehem.

Lyset

Vi må for alt i verden ikke erstatte denne vidunderlige fortellingen med nisser, troll og rudolfer. Fortellinger om fjøsnisser og reinsdyr med røde neser gir ikke håp og fremtidstro, men penger og profitt. «Musevisa», «På loven sitter Nissen» og og «Hei hå nå er det jul igjen» vil aldri kunne erstatte «Deilig er jorden» og «Det lyser i stille grender». Vi kan ikke erstatte lys, håp og fremtidstro med tomhet. Finnes det noe hulere enn nissens Ho ho? Denne tilværelsen er ikke som «Nissen på loven». Livet har en mening, vi er ikke skapt til tomhet og død, men til glede og evighet. Fremtiden er ikke mørk og dyster men lysende, vi omfavner den fulle av forventning. En dag skal gleden og freden atter en gang herske på jorden akkurat som i Narnia og Middle Earth. Vi må ikke frarøve oss selv og våre barn den viktigste fortellingen, håpet, lyset og livet. Vi har aldri trengt den så sårt som nå.

Nissen

Med disse ordene ønsker jeg dere alle en velsignet julehøytid. Vi har sannelig noe å feire!

 

Pappa har Jesus i lommen

Den eldste sønnen min Levi går annenhver onsdag på noe som heter Elna klubben. Elna klubben ble startet av nettopp Elna på Kåsen/Tu for snart førti år siden. Idag som en gang på 70-tallet tusler pjokker og småjenter til Tu skule for å møte Elna og etterhvert medhjelperne hennes. På Elna klubben fortelles det om Jesus og de synger sanger om Jesus. Noen av de mennesker som har bodd og bor på Tu møtte og møter Jesus første gang på Elna klubben.

Kåsen

 

Etter andakt og sang er det tid for lek og det ungene kaller for «laging». Hver gang blir ungene oppmuntret til å skape noe på egenhånd veiledet av voksne som har lang erfaring med å skape. De jobber med ulike materialer, papp, lim, filt, papir, pipestilker, tre, bomull og mye annet. Sluttproduktene er langt fra perfekte men ungene ser veldig fornøyde ut med det de har fått til. Kontrasten til skjermer er slående. Guttene er som regel ferdig først, de virker ikke å være så opptatt av detaljer. De synes tidlig at «det er godt nok». Når det er godt nok spiller de sjakk, et manuelt fotballspill eller andre brettspill.

Skaperglede

Skaperglede

 

Avslutningsvis arrangeres det en slags minibasar, der ungene kan vinne noe, dette kan være alt fra viskelær til små figurer, jeg vet ikke hvor Elna, tannlegene og doktorene kjøper disse tingene, men når de kobles sammen med belønning får de oppsiktsvekkende høy verdi for ungene. Utifra oppmøte i et ganske lite klasserom i en brakkebygning på Tu skule konkluderer jeg med at ungene koser seg her. Jeg har mange ganger blitt forbauset idet har jeg entret klasserommet, det er så rolig, så fredfullt mot formodning.

Igår syklet jeg og Elia, Levis lillebror på snart fem bortover mot Tu skule for å hente storebror. På veien treffer vi tre jenter som stolt viser frem det de har laget denne gangen. Det er en kurv med masse kunst på. I kurven ligger det bløt bomull og karsefrø. Alle som har gått på skole og har vært med i kristent barnearbeid har gjort dette noen ganger. Karsen som etterhvert spirer frem skal minne oss om livet, håpet sennepsfrøet som kan bli til et digert tre om du vil, for disse jentene er det første gangen, de skal forsøke å få noe til å gro. Frøene er avhengig av dem, de har fått et ansvar.

Levi laget den minst utsmykkede kurven. Men det er jo det oppi som teller.

Levi laget den minst utsmykkede kurven. Men det er jo det oppi som teller.

Vi treffer Levi på gangen utenfor klasserommet. «Se hva jeg har vunnet», sier Levi og smiler, han holder noe som ligner en pokal i hånden. «Få se» sier jeg og Elia i kor. Pokalen er noe som ligner en krystall med et bilde av Jesus inni. Jesus har gjeterstav og mange sauer rundt seg i den ene armen holder han en sau. Vi som har gått på søndagskole og guttelag vet instinktivt at sauen Jesus holder  hånden har gått seg bort men har blitt funnet igjen av gjeteren. «Den lyser i mørket», utbryter Levi. «Kom vi må skynde oss hjem og prøve». Jeg putter Jesuspokalen i lomma mens Levi kler på seg. «Har du husket på Jesus?» sier Levi idet vi går ut utgangsdøra.»Det kan du være sikker på» sier jeg. «Pappa har Jesus i lommen» sier Elia. «Og i hjertet» legger jeg til i et lyst øyeblikk. «Han er med overalt» sier en annen far som venter på datteren sin.

Denne har de ikke på tannlegekontoret.

Denne har de ikke på tannlegekontoret.

Har jeg Jesus i lommen? Spørsmålet kverner i hodet på vei hjemover. Hva er det som pleier å ligge i lommen min? Det er nøkler, penger, kredittkort og mobiltelefon. Dette er ting jeg trenger for å oppnå noe, det er midler. Jeg trenger nøkler for å komme inn, penger for å kjøpe det jeg trenger eller har lyst på, mobiltelefon for å ringe eller sende beskjeder. Har Jesus blitt redusert til et middel for å oppnå noe? Er Jesus en som skal fylle behov? Er Jesus et forsikringspapir jeg har i baklommen?

Lommer

En trenger klær for å ha lommer. Klær skiftes og tas av. Er det slik med Jesus også. Er han en vi har på oss ved passende anledninger og tar av oss når det blir for varmt ? Er det bare når det er kaldt og surt at jakken er god å ha?

Forskjellen mellom lommen og hjertet er stor. Mens lommen er et tomrom, er hjertet selve livskilden i menneskekroppen. Fra hjertet strømmer oksygenrikt blod til alle kroppens organer og muskler. Uten hjertet er vi fortapt. «Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Står det i åpenbaringsboken. «Når Jesus kommer og banker på mitt hjerte og spør om han kan få komme inn, da svarer jeg ja det kan du gjerne….sang vi på barnelaget, på søndagskolen og på guttelaget. Det høres kanskje banalt ut, men det er sant. Jesus vil komme inn og bli ett med oss, han vil ikke være i lommen han ønsker et intimt fellesskap med deg og meg. Han vil være i sentrum, i hans fellesskap strømmer livet ut. Ordet har blitt kjød, «han er min brudgom jeg er hans brud».

Hjertet

Midt i den travle hverdagen, kan Gud tale til oss, jeg liker å kalle det drypp fra himmelen. Nå som før kan Gud bruke de minste og de som folk ikke holder for noe. Igår var det en femåring. «Pappa!» utbryter Elia idet vi parkerer syklene i boden. «Ja» svarer jeg. «Ligger hjertet i lommen?»

Himmelen

Gode nyheter fra Klepp frikyrkje!

Mens et sprudlende Liverpool lag anført av trollmannen Suarez ydmyket Tottenham på White Hart Lane satt familien Mong på første benk på Klepp ungdomsskule. Til tross for den beste bortekampen siden 4-1 på Old Trafford i 2009 angrer jeg ikke. Det er ikke mye som er større en Jon Flanagans ansiktsuttrykk etter sin første obligatoriske Liverpool scoring men det finnes noe.

Suarez, Sterling og co nådde ikke helt opp mot denne gjengen.

Suarez, Sterling og co nådde ikke helt opp mot denne gjengen.

I en time og et kvarter satt jeg, min kone og mine gutter på 1,4 og 6 år klistret til stolene. Frikyrkja på Klepp klarte det verken NRK eller Disney har klart nemlig å holde tre aktive gutter i ro i mer enn en time. Her var det liv og glede hele veien.

Ikke alle har en musikalstjerne som søskenbarn.

Ikke alle har en musikalstjerne som søskenbarn.

I en travel og hektisk tid for de fleste av oss var det godt å få sitte ned å bare lytte og se. Midt i ei julestri som er preget av ønskelister, julenisser og visakort som går varme var det befriende å høre at jula ikke handler om å få men å gi. I en verden av iphoner, ipader, ipoder og imacer fikk vi se og høre at det er noe som er større enn apple. Vi ble minnet om at den største gaven av alle er Jesusbarnet, verdens frelser. I en tid der mye handler om forskning og avansert vitenskap som forteller oss at verden ikke trenger å gå fremover, skjærer den enkle fortellingen og den lille familien fra Nasaret gjennom som et lysglimt i vintermørket.

Ett av høydepunktene i den største av alle fortellinger.

Ett av høydepunktene i den største av alle fortellinger.

Mellom overskrifter om et Europa og et klima i krise, bringer julefortellingen oss håp og glede. Midt i et samfunn der meningen med livet for mange er redusert til å ha det gøy så lenge man lever, er julevangeliet begynnelsen på noe som forteller oss at livet er så mye mer. Mens dugnadsånden kveles under kapitalismen jerngrep, og grådighetens ekko «whats in it for me» durer i ørene våre, blir vi avbrutt av en gjeng vanlige folk fra Klepp. Som en kontrast til mange av samfunnstrømningene står Musikalen Like til Betlehem satt opp og fremført av Klepp frikyrkje opp som en bauta i kraftig nordavind.

Motstrømsfolk.

Motstrømsfolk.

I selve musikalen fikk vi se helt vanlige mennesker som gjorde så godt de kunne. Vi fikk se barn og voksne i alle slags aldre, farger og fasonger smile og uttrykke seg. Her var det ikke fasader, glam og effekter som var det sentrale, men det enkle, naturlige og fortellingen selvfølgelig. I en drøy time forsvant generasjonskløfter, barn, ungdom, voksne og eldre gjorde noe sammen, de skapte ett uttrykk, gjorde fortellingen levende. Det var nesten som treet med grenene og legemet og lemmene ble levendegjort for oss. Det var nydelig å befriende. Det gjorde ikke noe at noen bommet på noen toner, at en slo en salto ekstra og noen av de minste vinket til bestemor når de egentlig skulle danse, tvert imot gjorde det alt enda flottere, enda mer ekte og levende. Hva skal man med svindyre julekonserter med masse prakt og stas når man kan gå på Klepp ungdomskole å se ekte juleglede og skaperkraft fra sambygdinger.

Idag har vi mye perfekt og kunstig, men lite ekte og normalt.

Idag har vi mye perfekt og kunstig, men lite ekte og normalt.

For meg var opplevelsen søndag noe mer enn musikk og dans. Det var vel så mye en påminnelse om at vanlige mennesker kan utgjøre en forskjell. «Jesus, hjelp meg å spre Din vellukt over alt hvor jeg går. Overstrøm min sjel med Din ånd og kjærlighet. Gjennomtreng og ta i eie hele mitt vesen så fullstendig at mitt liv bare blir et gjenskinn av Ditt». Denne bønnen ba Mor Theresa hver dag. «For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv.» forteller Paulus oss i hans andre bre til korinterne. Jeg tror syntes jeg kunne kjenne denne vellukten der jeg satt tett sammenstuet sammen med andre jærbuer. Den samme vellukten tror jeg steg opp mot himmelen som røkelse for han som sendte oss barnet i krybben.

Finnes det noe vakrere enn englesang?

Finnes det noe vakrere enn englesang?

Julegaver

Julen er over nok en gang. Avslutningen av Julekongen ble enda bedre enn forventet. Julematen smakte utmerket. Gud lot seg føde i en skitten stall for vår skyld. Jul er glede, glede over å være sammen med dem man er glad i og glede over at det ble født oss en frelser som engelen sa til gjeterne på marken.

Jesusbarnet

En viktig ingrediens i julen for undertegnede og for mange andre er gavene. Selv i voksen alder synes jeg det er veldig kjekt med gaver. Det å gi hverandre gaver har røtter langt tilbake i tiden. Før kristendommen kom til Norge gav folk gaver til hverandre på nyttår, dette skulle bringe lykke i det nye året. Da kristendommen slo rot ble gavene integrert i julefeiringen. Den gamle feiringen av at det gikk mot lysere tider bel erstattet av feiringen av Jesusbarnet. Jesusbarnet fikk gaver, gull røkelse og myrra (kanskje var disse gavene viktig for den lille familien da de skulle etablere seg i et nytt land – Egypt. Josef var snekker og trengte muligens startkapital til materialer og verktøy. Kanskje hadde vismennene en dobbeltfunkjson. Antakelser fra min side…) med de tre vise menn som forbilde begynte kristne i Europa å gi hverandre gaver i julen.

de tre vise menn

En annen som bidro til å styrke denne tradisjonen var en gresk biskop ved navn Nicholas. Han var biskop i Myra som i dag ligger i Tyrkia. Den senere St Nocholas levde fra år 270 – 346 e.kr. St. Nicholas ble en helgen som en følge av alle de mirkalene som skjedde rundt biskopen. Mange mennesker i Lycia hvor Myra ligger ble helbredet gjennom Nicholas` håndspåleggelse. Han fikk tilnavnet thaumaturgos – som betyr wonderworker på engelsk.

Nicolas ble imidlertid mer kjent for noe annet. Nicolas var særdeles generøs og gav gaver til fattige. Det sies at fattige parkerte skoene utenfor døra slik at St. Nicholas kunne kaste en mynt oppi da han gikk gatelangs på kveldene. St. Nicolas er opphavet til Santa Claus som vi alle kjenner til.

St nicolas

Det nærmeste vi kommer et bilde av den berømte biskopen

Å gi en gave er som oftest et utslag av generøsitet raushet. En gir noen en gave av fri vilje oftest er gaven et uttrukk for at en setter pris på personen eller et utslag av takknemlighet. Jeg synes det å gi gaver en flott ting, det er en flott opplevelse å få en gave og det er en flott opplevelse å få gi en gave. Når gaver blir gitt av plikt eller for å oppfylle forventninger forsvinner litt av gleden med gaveutvekslingen etter mitt syn. For noen er plikten så påtrengende at de ifølge visse aviser ser seg nødt til å justere fleksilånet…

Julehandel 2012

For meg virker det som om frykten for å gå i minus er ganske utbredt i desember. For å unngå at noen skulle være så uheldige i «gå i minus» har de fleste familier og gaveutvekslere inngått avtaler. «Vi kjøper for 450 i år» «Skulle ikke vi kjøpe for 450?» Ulike avtaler, ulike reaksjoner. Tenk så trist det hadde vært å gå i minus. Jeg synes dette er en trist utvikling. Mange sier at de er så lettet når julepresangene har blitt handlet inn, det er som om en bør har blitt tatt bort fra skuldrene. De som ikke er ute i god tid løper febrilsk rundt på diverse kjøpesentre før hjul. De fleste er menn, de kjøper ting på måfå. Hva er hensikten? Ligner ikke gavene under treet mer på byttevarer. Noen har etterhvert gått så langt at de får penger til å kjøpe gaver til seg selv for. 3 juledag er det kaos, det er bytting av julegaver…..

Julehandel2

Å være generøs gavmild vil alltid være et minusprosjekt rent økonomisk enten en gir mye gaver, har mye besøk eller at en gir bort penger. Hvis fokuset i julen er på generøsitet og gavmildhet blir ikke pris og summer så viktig, det å gå i minus er ikke den største frykten det ligger derimot i generøsitetens natur.

penger10

Personlig synes jeg det å gi julepresanger og andre presanger er ganske utfordrende. Hva er det personen ønsker seg? Hva er han eller hun opptatt av? Hva vil være en god presang? Det å kjøpe eller enda bedre lage en gave kan være avslørende. Hvis jeg ikke aner hva kona ønsker seg, har jeg da vært særlig oppmerksom? Flere ganger har jeg fått presanger som jeg virkelig har ønsket meg, disse presangene har jeg fått av mennesker som er oppriktig interessert i å vita hva jeg er opptatt av. Et slikt menneske har jeg også lyst til å være. Det er trist når gaver blir kjøpt bare for å kjøpe noe. Gaveutveksling stiller høye krav til giver, disse kravene tror jeg vi kan ta mer på alvor. Hvis vi har vært skikkelig tilstede iløpet av året som har gått blir det lettere å gi julegaver som får betydning for giveren.

En presang jeg ønsket meg en gang...

En presang jeg ønsket meg en gang…

En gang ba jeg kona om en ønskeliste. Ønsket ble blankt avvist, «ønskeliste kan jeg gi til folk jeg ikke treffer så ofte, men du av alle skulle aldri trenge en slik liste, du skal jo kjenne med bedre enn som så…….» Jeg syntes det var et bra svar selv om det var avslørende.

Hva er det med Julekongen?

NRKs nye julesatsing Julekongen slår knockout på The Julekalender (157 000) og Nissene på loven (114 000). De to første episodene ble ifølge VG sett av 842 000 nordmenn. Jeg tror tallet er høyere nå etter 14 episoder. Hvis Julekongen opprettholder sine seertall bli serien Norges mest sette «førjulsserie» gjennom tidende. VGs annmelder gir Julekongen klink sekser og sier «at dette skal ikke barna få lov til å ha for seg selv». VGs annmelder er skråsikker på at serien vil fenge voksne med humor og ekstrem karikering.

Riktig terningkast, men tynn annmeldelse

Riktig terningkast, men tynn annmeldelse

VGs annmelder har helt rett, serien fenger tusenvis av voksne nordmenn over det vidstrakte land. Julekongen har blitt et samtaleemne på jobb. Her om dagen snakket jeg med en som hadde tatt opp en av episodene. Jeg for min del tuslet opp på loftet her om dagen selv om mine gutter som også er julekongen fans var hos en kamerat og skulle se julekongen der. Da jeg brøt opp fra håndballhysteri og gikk opp trappen sendte kona meg et forundret blikk og spurte hva jeg skulle opp å gjøre. Jeg svarte at jeg skulle opp å se julekongen. «Jamen Levi og Elia e jo ikkje heima» sa kona. Jeg fortsatte ufortrødent videre denne kvelden skulle det avgjøres Kevin mot Peder, fekting, det gode mot det onde, da kunne Sulland, Edin og Herrem seile sin egen sjø.

Her blir det avgjort.

Her blir det avgjort.

Hva i all verden er det med Julekongen? Spør jeg meg selv etter den beste episoden så langt. Hva er det som fenger oss? Er det humor og karikering som Camilla Norli i VG sier? Personlig tror jeg det er mer enn morsomme replikker og stereotype karakterer som fascinerer oss. Julekongen handler om noe større. Allerede i introen skjønner man at dette ikke er noe skomakergate. Den storslåtte musikken skaper en forventning, en forventning om noe større, noe mektigere.

Fantastisk intro, to verdener, to kontraster.

Fantastisk intro, to verdener, to kontraster.

For det første synes jeg det er befriende å få se en serie der det går klart frem hvem som er de gode og hvem som er de onde. Ofte er det som vises på skjermen så infløkt og tvetydig. Noen er ganske gode men jammen litt onde også og motsatt.

Gode på bunnen

Gode på bunnen

I samfunnet forøvrig er det meste relativt. I toleransediktaturet er det tabu å løfte frem vedtatte sannheter. Det som er sant for deg er ikke nødvendigvis sant for en annen. Hver enkelt må selv skape sin egen sannhet er vår tids mantra. Finnes det godhet og ondskap i vårt samfunn? Er ondskap sykdom? Er denne denne dimensjonen i ferd med å fordufte fra vår virkelighetsoppfatning?

Peder har ondskapens egenskaper.

Peder har ondskapens egenskaper.

 Julekongen står i befriende kontrast til denne beskrivelsen. Kevin og hans familie representerer de gode, selv om de har sine mangler. Peder, hans mor Randi og Snerk utgjør ondskapens galakse. Som seere tar vi tidlig parti. Da Kevin plantet hælen i på Peders tå og kom seg ut av det ungarske håndjerngrepet jublet vi, vi vil at det gode skal skje fyllest. Vi vil at Kevin skal skaffe snø i ridderdalen og lykkes med gave prosjektet sitt.

Det gode mot det onde

Det gode mot det onde

Manusforfatterne av Julekongen har fulgt suksessoppskriften. Oppskriften som alltid fenger oss. Det handler om en person, en som kan redde de andre. Denne personen er ikke et supermenneske, han er som Espen Askeladd, som Frodo eller som en snekkersønn fra Galilea. Ved å gjøre det gode, vise mot i avgjørende situasjoner vil helten klare det til tross for at alt har sett håpløst ut opp til flere ganger. Vi elsker denne historien om det er Bruce Willis som ofrer seg for verden og redder oss fra Armageddon eller om det er William Wallace som ofrer seg for skottenes sak er likegyldig for oss. Poenget er at noen må gjøre sitt ytterste ikke til egen vinning men for noe andre. Det kjennes så riktig, det er akkurat som denne historien ligger dypt inne i oss.

En moderne Espen Askeladd

En moderne Espen Askeladd

Eksra fint synes jeg det er når vi får en slik fortelling i julestrida, en fortelling som på mange måter kan minne oss om den store fortellingen. Gud, Jesus, Josef, Maria, Herodes, englene på marken og de tre vise menn er skiftet ut med en vanlig norsk familie, en gutt som ikke kan frelse verden men skaffe snø i ridderdalen, en annen gutt som ikke dreper guttebarn men som planter bevis og stjeler hansker og sist men ikke minst ikke en en fallen engel som utfordrer sin Herre, men en bror full av misunnelse som planlegger å ødelegge hele sulamitten. Det er et annerledes julebudskap NRK disker opp med, ikke like godt som det orginale men en av de beste kopiene jeg har sett så langt.

Den uhyggelige Snerk

Den uhyggelige Snerk

Det er helt tydelig av manusforfatterne ikke bare hare til hensikt å lage en morsom serie for barn. De vil også utfordre oss voksne. De setter ting på spissen, utfordrer oss, tvinger oss inn i refleksjonen. Kjønnsroller er et viktig tema i serien. Kevin representerer den klassiske mannsrollen på mange måter. Han utfordres hele tiden og lever hele tiden i en slags risiko. Han må overvinne utfordringer og problemer og må finne kreative løsninger. Kevin fremstår som handlekraftig når det gjelder og viser mot og karakterstyrke. Han har sine prinsipper og våger å stå for dem selv om det kan innebære flere timer i kald politibil sammen med mor.

Mot, hederlighet og offervilje

Mot, hederlighet og offervilje

Kevins motsats er hans far. Kevins far er grei og snill, men lever et liv i trygghet og komfort. Han sitter hver dag og trykker på noen apparater og jobber med papirarbeid som virker å være ren rutine. Kevins far er konfrontasjonsky og viker unna selv om det innebærer vasking for selveste ondskapen Randi og Peder. Kanksje står Kevins far som et symbol på den moderne mann. En mann som ikke lenger utretter store ting, drømmer om store ting og handler når det trengs. Kevins far er en koselig snill mann, han er en temmet kjøttslafsende tiger i en dyrehage.

"Et møkka kjedelig A4 liv" som Silo og saft synger

«Et møkka kjedelig A4 liv» som Silo og saft synger

Vi er tusenvs av menn som helst vil være litt mer Kevin og litt mindre Kevins far men som kveles av A4 kverna. Av papairer som skal fylles ut, av bleier som skal skiftes, av unger som skal hentes, når er vi menn? Er deltakerlistene på nordjørittet og Birken indikasjoner på et behov som er der men som ikke blir tilfredstilt?

Uforglemmelig scene!

Uforglemmelig scene!

Kevins mor står som et symbol på den moderne kvinne. Hun vil så gjerne være sterk, hun vil så gjerne være handlekraftig men får det liksom ikke helt til. Hun strever og svetter for å vise bygda at hun virkelig kan, hun vil så gjerne vise dem. Hun lengter etter den store saken som endelig skal få henne ut av skyggen.

Den sterke og utholdende kvinne

Den sterke og utholdende kvinne

Kevins søster er hennes motsats. Hun vil være vakker, hun vil være prinsesse, hun vil bli lagt merke til, hun vil være spesiell. Det er muligens ikke selvrealisering det skorter på når det gjelder dagens kvinner. Kanskje sitter det også noen damer som drømmer å bli lagt litt mer merke til, som drømmer om å føle seg litt spesielle og som trenger å bli bekreftet litt oftere.

Det var ikke alt med det gamle kvinneidealet som skulle skrotes

Det var ikke alt med det gamle kvinneidealet som skulle skrotes

Håpet og drømmen er kanskje Julekongens viktigste anliggende. Folket i ridderdalen drømmer om snø, de lengter etter snø slik at de kan feire jul igjen, de lengter tilbake til det opprinnelige designet.

Drømmen lever!

Drømmen lever!

Folket i Sølvskogen ser ut til å glemt håpet og drømmen midt i alt ståket det ser ut som om menneskene i Sølvskogen har glemt at de er drømmende skapninger.

Jeg tror at innerst inne er vi alle drømmere, vi har et håp om at alt skal gå bra til slutt. Vi drømmer om et sted der alt er perfekt og ondskap ikke finnes, vi drømmer om det opprinnelige designet om tiden før slangen, før fallet, vi drømmer om Eden. Folkene i Sølvskogen har nesten glemt denne drømmen, men når barna oppdager sølvskimmeret en kveld på skøytebanen blir drømmen vakt til live en kort stund. Seriens flotteste scene så langt var rygger små og store ikledd boblejakker og en himmel av sølvskimmer. Barn og voksne ansikt til ansikt med mysteriet med det udefinerbare, det som ikke kan forklares. Scenen lyser av stillhet, undring, fascinasjon, det er høytid, det er et kunstverk av en scene.

Uforglemmelig

Uforglemmelig

Det virker som om Eirils mor har fått gløttet inn i drømmen. Hus nynner ridderdalssangen, hun har en fot i ridderdalen og en fot i Sølvskogen, hn bærer på en hemmelighet, hun virker å være linken mellom to verdener. Hun blir trist av å være i sølvskogen. Hun er personifiseringen av den tapte drøm, hun er det lengtende menneske. Hun er mennesket som ikke klarer å leve a4 livet i Sølvksogen for hun vet om noe bedre, er hun en engel? Jeg vet ikke.

Sølvskimmeret_Herborg

Jeg tror mange av oss kjenner oss litt igjen i karakteren spilt på glimrende vis av Herborg Kråkevik. De fleste av oss hadde drømmer på ett tidspunkt, har vi drømmer idag? Er vi blitt som vanedyrene i Sølvskogen? Er vi mennesker på autopilot? Er vi mennesker som konsumerer spennende historier på TV i en sofa istedet for å leve spennende liv selv? Erils mor, Kevins far og alle snømåkerne utfordrer oss til å tenke i disse baner. Er det jeg eller omgivelsene som styrer livet mitt? Er jeg en av snømåkerne i Sølvskogen?

Gråe og triste mennesker, passive konsumenter.

Gråe og triste mennesker, passive konsumenter.

Rekkehusene, de effektive funkis husene i Sølvskogen symboliserer effektivitetens seier over kreativiteten i vårt samfunn. Husene er like og funksjonelle og del av et større nettverk, de er ett nummer i rekken. Det ser trist ut, ved skøytebanen står en brakke. Alt er kopier. Hvor er kraetiviteten, mangfoldet, drømmene?

Kreativitetens knefall!

Kreativitetens knefall!

Slottet i ridderdalen står i sterk kontrast til husene i Sølvskogen. Den uendelige skogen, ridderne, slottet det er så tiltekkende. Det er som om vi sammen med Kevin blir sugd inn i en en annen verden der mysteriet fortsatt lever. Til et sted hvor drømmen og håpet preger folket. Vi blir trukket vekk fra rigide boligkomplekser og tilbake til økologien, til naturen, til vår opprinnelse. Tilbake til det enkle det meningsfulle, bort fra det komplekse det uoversiktelig informasjonssamfunnet som er så vanskelig å navigere i.

 

Praktfullt

Praktfullt

 

I ridderdalen synger de sammen sangen, Kevin dras inn i fellesskapet, i varmen. Det er først når menneskene i Sølvskogen ser skimmeret at fellesskapet kommer til utrykk. Vi har har mange venner på facebook men har vi gode fellesskap? Ridderdalen utrykker flotte utrykk på fellesskap.

Fellesskap med utspring fra noe større

Fellesskap med utspring fra noe større

Det er så utrolig mange ting en kunne sagt og skrevet om Julekongen. I tillegg til alt det ovennevnte vil jeg også bare avslutningsvis si at jeg synes at serien formidler gode verdier og har en flott moral. Den inneholder one linere for evigheten og noen av scenene er som sagt direkte rørende.

Ett av mange visdomsord i serien

Ett av mange visdomsord i serien

Julekongen er såvisst ingen lettvekter. Den utfordrer meg og får meg til å tenke. Serien er etter mitt syn et mesterverk og jeg bøyer meg i støvet for det NRK har fått til. I skrivende stund gleder jeg meg til neste episode, hva vil skje med Kong Sølve som sitter innelåst i borgen? Hvordan skal Kevin komme seg ut av Peders tjuveri felle? Spørsmålene er mange men jeg har en anelse om at alt ordner seg til slutt…..

Det går vel godt til slutt

Det går vel godt til slutt

Stammefeiring 2012

Jeg sitter og oppsummerer Stammefeiringen 2012. Det har vært fantastiske dager. Mange flotte mennesker. Fellesskap på tvers av menigheter. Tilbedelse. Unger som har storkost seg og som har fått oppleve Gud gjennom bekreftelser og kjærlighet. Jeg tror det har skjedd noe med veldig mange denne helgen.

Jeg kunne skrevet mye om helgens begivenheter. I dette innlegget vil jeg imidlertid sette fokus på forkynnelsen/undervisningen. Jeg opplevde denne som banebrytende, inspirerende og utfordrende. Jeg tror faktisk også at den kan ha vært livsforvandlende. Når jeg nå går gjennom mine notater fra helgen så slår det meg at det bør deles med andre. Noen fikk ikke gått på Stammefeiring, noen var med på noe men ble forhindret fra å få med seg alt. Noen seminarer måtte velges bort. Noen hadde småbarn som krevde sitt. Noen synes gjerne at enkelte ting var vanskelig å få tak på. Kanskje var engelsken utfordrende for noen?

Noen ganger kan også god undervisning være vanskelig å oppbevare, den glir liksom stille og rolig ut av sinnene våre. Jeg vil i dette innlegget, dele noen komprimerte «onelinere», modeller, kommentarer og spørsmål fra undervisningen på stammefeiringen som jeg synes rommer mye. Jeg tror at ord kan gi visdom, kraft, inspirasjon, trøst, frimodighet og ord kan utfordre.

Under følger  en grundig oppsummering av en del av undervisningen under stammefeiringen. Noen setninger må forklares og kommenteres, noe jeg har forsøkt å gjøre med de beste hensikter. Direkte sitater er merket med anførselstegn. Noen av kommentarene til kommentarene er gjengitt etter hukommelsen som kan være upresis. Noen av spørsmålene er mine. Noen av oversettelsene mine er det muligens feil i. Langt fra alt er oversatt, mye står som det ble sagt. Jeg har tilført lite til det som kommer men det jeg har tilført står i kursiv, så forsøker vi i hvert fall å være «litt» ryddige. Jeg håper gjengivelsen kan være til hjelp på ulike måter.

Erik Fishs undervisning, fredag formiddag 18 mai.

«Love each other, love the world, love God». Elsk hverandre, elsk verden, elsk Gud, vi skal gjøre tre ting. Vi som er disipler og etterfølgere skal male verden i de primærfargene Gud har skapt oss til. La oss male omgivelsene våre i rødt, gult og blått.

Da Gud malte regnbuen for Noah og hans familie, brukte han primærfargene.

«Yes you have permission to paint». Ja du er en synder, ja du er hjelpeløs uten Jesus, men Gud har bedt deg om å male og du har tillatelse til å male, til å male i Kristus. «You have got power and permission from the Lord to create new churches.» Er du klar over hvilken autorietet Gud har gitt deg? Er du klar over at han har tro på deg?

«You will receive power». Gud vil gi deg kraft!

«Would you grab the paitbrush?»

«Go and recrate life». Mal verden som Gud egentlig ville ha den. Guds rike er her, la ditt rike komme! «Be an artist of God!» «Church is a creative place»

1 Kor.2.3 «Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven og min tale og forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts, for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft»

Hva er din tro grunnet på? Våger du å stole på Guds kraft? «if youre not failing, youre not fruitful, try stuff!!!!» og husk «Det er ingen motsetning mellom disippelskap og det å ha det gøy.»

«Colonianism, recreating the world after our own flesh». Hvilke farger maler vi med, våre egne eller Guds prmærfarger?

«Go and look fo darkness». Vi er lys, lys skinner i mørket. Vi trenger mørket for å skinne. Gud sender oss ut som får blant ulver. Hvem vil gå?

«There were posters, but no christians». Plakater og annonseringer har liten effekt på mørke steder, lys derimot. Kom å bli som oss, må erstattes med noe….

Det er i utgangspunktet ikke noe galt med plakater og annonseringer, men Ueland Bedehus er litt tidlige i mandagens jærblad.

«Mange er ikke så ivrige etter å besøke en kirke, men mange ønsker å møte Jesus». Kanskje har vi pakket Jesus inn i et innpakninspapir som ………..Mange har ikke hørt budskapet om Jesus, men har hørt mye Kristendom.

«i svakhet, under stor frykt og beven». Når vi er svake og redde, da må vi stole på Jesus, og det er kun Jesus som skaper liv. «Kraften fullendes i svakhet.» Er du villig til å møte svakhet og redsel?

Joh. 20.21 «som faderen har sendt meg, sender jeg dere.» Gud har gitt oss kraft til å helbrede syke, sette fangede fri, drive ut demoner og forkynne ordet i Jesu Kristi navn. «Tro er sterkere enn frykt».

Seminar med Dezi Baker, fredag ettermiddag.

«Dont become so well adjusted to your culture that you fit into it without even thinking.» Vi er lys og salt, vi er kalt til å være annerledes. Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hvorfor tenker vi det vi tenker? Hvorfor velger vi slik vi velger? Hvorfor sier vi det vi sier? Hvorfor……»Be different enough to make a difference»

«I am going to let you in in everything my father have told me.» «Mysteriet er ikke kunnskap, mysteriet er potensial vi må få tak i.» Ønsker vi å få gløtte inn i Guds «hemmeligheter»?

«Not just words, Spirit words». Ordet er ikke bare ord, det er ord med kraft, ord som forvandler.

«Vi frykter ikke vranglære, vi frykter hykleri» Ettersom vi kjenner sannheten, trenger vi ikke frykte løgnen, vi frykter hykleriet, handlinger som viker bort fra sannheten.

«An encounter with Jesus is a truth encounter, not a power encounter». Vårt møte med Jesus skjer i sannhet, kraften blir en konsekvens av møtet.

«Live inpowered lives». Lev i Guds kraft, bli fylt opp av Den Hellige Ånd alltid uansett.

«Aldri har behovet for evangeliet vært større enn det er nå»

«Styrke og skjønnhet er en symbiose». Hva er styrke? Styrke er vakkert. Gud gjenoppretter styrke og skjønnhet i sin kirke»

Gud er Fader, Sønn og Ånd.

Vi består også av tre komponenter, sjel, kropp og ånd. Vi er skapt i Gud bilde.

Sjelen vår er knyttet til Adam. Våre tanker, følelser er under påvirkning av synd. Ånden er vår forbindelse til Gud, når vi mottar den Hellige Ånd gjenopprettes forbindelsen. Når ånden vår blir fylt av den Hellige Ånd påvirkes sjelen og kroppen, tre komponenter men en enhet – holisme.

Gud innstiftet ekteskapet. Mann og kvinne skulle være ett. Ett guddommelig fellesskap.

Død betyr atskillelse, fienden stjeler, dreper og ødelegger. Herren gjenopretter.

Hva er egentlig sjelen?

Hva tenker jeg? Hva føler jeg? Hva gjør jeg? Må sjelen komme inn under Den Hellige Ånds innflytelse.»Be inspired in the Spirit»

«Fienden vil okkupere sjelen vår. Create in me a new Soul and renew a new Spirit within me»

«The Soul contains the knowledge of good and evil» Gud har skrevet sin lov i menneskers hjerter.

«Vi tok en egenskap fra Gud, da Adam og Eva smakte på frukten fra Livets tre. Vi røvet til oss kunnskapen om rett og galt. Gud har kunnskap om ondskap men gjør ikke ondskap, dette er en egenskap vi ikke har.» Vi mennesker er ikke slaver som dyrene undr våre instinkter, vi har kjennskap om rett og galt, men er fanget i vårt eget opprør og ulydighet.

De første kristen ble kalt: Children of the way. Vi følger etter Jesus, som er sannheten, den eneste som fører til livet.

«Kristen er et belastet begrep» Hva assosierer jærbuen ordet kristen med?

Jesus kaller oss til et liv i tro,håp og kjærlighet.

Når vi blir fylt av Ånden forandres vi, det oppstår nye muligheter og vi bærer frukt. «Be  an inpowered person in the Lord, God wants you to be the best person you can be. Ditt ekte jeg er Guds naturlige deg.We need to go back to our natural design. Most people dont really know who they are. Fienden gir oss løgnbilder på hvem vi er.»

Når jeg selv står i sentrum, vil jeg eie og vite for å imponere og for å bli opphøyd over de «andre».

«Hvis du eier mye, eier snart tingene deg. We are meant to be impressive but not in the worlds eyes»

Vi er skapt til å leve for noe som er større enn oss selv.

Som disipler må vi leve et liv der vi er tilgjengelige, vi lytter til Gud. Vi må våge å gjøre oss sårbare og vi må velge å leve i lyset, i sannheten. Lyset setter synderen fri.

Er du villig?

«Fienden kan ikke bevege seg fritt, de beveger seg i geometriske møsntre. Lever vi i forutsigbare mønstre? Er vi lette bytter? Et liv med Jesus er et liv i uforutsigbarhet. Hvordan ser ukeplanen din ut?

Lørdag formiddag, undervisning, Neil Cole.

Hvem er du i Kristus?

2 Kor. 4.15b og 16. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet. Jeg formaner dere latså: Bli mine etterfølgere.

 Å være kristen handler ikke om å klamre seg til bedehusbenkene og håpe at en klarer å klamre seg fast til Jesus kommer igjen. Å være en kristen er ikke noe statisk men noe dynamisk. Disipler går, de følger etter mesteren, de legger seg på hjul, de faller men blir hjulpet opp igjen.

«Believing is seeing the unseen.»

1 Mos 2.15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den.

Hvorfor vokte? Var ikke allting godt? Adam skulle vokte hagen fordi det fantes en trussel fra begynnelsen av. «Be on your guard».

Hvorfor stod livets tre midt i hagen? Elsk Gud eller ikke. Kjærlighet kommer av valg. Modenhet kommer fra valg. Gud ville at menneskene skulle velge å elske ham. Når treet stod midt i hagen ble de kontinuerlig stilt ovenfor et valg. Menneskene var ment til å bli drevet av kjærlighet. Adam og Eva manglet modenhet og visdom, de var ferske. Fienden angriper hvor vi er svakest. Eva trenger visdom. «Solve your needs as quickly as you can» er slangens råd. Han spør retorisk: Gud skapte deg med dette behovet og han tilfredstiller deg ikke? «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere eter av det vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.» Eva blir lovet kunskap nå, hennes behov vil bli tilfredstilt. Adam spiser også av frukten. Jesus er den andre Adam, fienden fører igjen samme strategi, men den andre Adam gir ikke etter for fristelsene i ørkenen.

1 Mos. 3.3b. Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere. Dette sier Eva til slangen. Men Gud har ikke sagt at Eva ikke kan røre treet. 1 Mos. 2.16b av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke ete av, for den dag du eter av dette tre skal du visselig dø.

Gud sier ikke at de ikke har lov til å røre treet. «Vi adderer til Guds ord». Konsekvensene blir løgn og misforståelser.

Keiser Augustus:»Love God and do as you please» Du skal elske Herren din Gud av hele din sjel og all din forstand…..Når vi elsker Gud, holder vi hans bud. «Do you want  kids who love, or kids who not become criminals? Give choices.»

Hva frister fienden oss med? «Lust of the flesh. Fienden frister Jesus som har fastet i 40 dager med brød. Lust of the eye, fienden frister Jesus med alle verdens riker. Pride of Life. Fienden sier at englene vil redde Jesus hvis han kaster seg utenfor klippen, fordi han er Guds sønn, den enbårne. Fienden frister oss på samme måte.

«We need to be more comfortable with temptations. Det er ikke synd å bli fristet, Jesus ble også fristet. Det er synd å gi etter for fristelsene. Guds kjærlighet gir oss kraft til å motstå fristelsene. Vi m ta på oss Guds fulle rustning og snøre sannhetens belte om livet. Det eneste våpenet fienden har igjen er løgnen. Tror du på sannheten eller løgnen?»

«Vi må innse at vi er i krig. Det er en grunn til at vi bærer rustning.»

«We need to get exposed. Stop covering up.» Når Adam og Eva har syndet dekker de til seg. Vi har en tendens til å dekke over våre synder. Dyr må ofres for Adam og Evas synd, blod og offer må til for å bli rettferdigjort. Vi må bekjenne våre synder, vi må leve i lyset. Vi får ikke på nye klær men blir rene.

«Your real enemy is not our flesh and blood. Your real enemy is spiritual.»

Kol.1.13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss inn i sin elskedes sønns rike. «The Transaction, God is raising you up for a new day.»

Ef.6.11-19a  Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16 Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, 19 også for meg.

Fienden har et hierarki, fienden er synkronisert. «Who should be afraid? Fear God and nothing else.»

We shold be noticeable. Det bør være merkbart at vi er fylt med Den Hellige Ånd. Det blir merkbart når den Hellige Ånd tar over styringen i våre liv. Do not drive under the influence of alcohol, drive under the influence of the holy Spirit. Bli fylt av Ånden! Å gjøre noe drevet av ånden er ofte det motsatte av hva folk forventer.

Åndelige gaver blir gitt deg for å gi noe videre til andre. Hvorfor ønsker du tungetale? Fokuset bør være på kjærlighet og ikke på gaven. Gaver gjør deg ikke mer åndelig. Guds gaver tas aldri tilbake. Kjærligheten er den største gaven av alle.

Ånden forandrer livet hjemme

Kraft kommer fra svakhet. Jesus kom fra Nasaret og var sønn av en snekker. Kraft kommer fra å være avhengig. Jesus var sterk fordi han v levde i den totale avhengighet.

«If you want power pursuit weakness in your life. Dont pursue strength. Are you willing to get noticed for your weakness? If you want to go to Powerville, go to weakness.» Vi må ikke bli synlige, men Gud i oss må bli synlig.

The Kingdom of God is upside down.

Seminar, Dezi Baker, lørdag ettermiddag

«Heavenly bound no earthly good, earthly bound no heavenly good. Kultur og strukturer hindrer oss i å erfare mer av Gud.»

Ondskap er ikke det du tror det er. Ondskapen på jorda er ondere enn du vet. Eksaminer deg selv.

Tempelet i Jersualem et bilde på oss.

«Most people are spiritually dead. A spritually active person influenced by demons is good soil.»

«The enemy is spreading doctrines and philosphies disguised as good.»

Et uttrykk i USA og i Norge er : De e godt alt. Alt er IKKE godt.

Når noen går på livets vei, vil det bli lagt merke til. Våre vaner påvirker måten andre mennesker ser oss på. Ekte tro er å gjøre det Jesus gjorde.

Ulike retninger:

«Måten vi lever på er tettere forbundet med fienden enn vi tror. Synden skygger for Guds sannhet. Synd er en forstyrrelse. Fienden stjeler, dreper og ødelegger.

De syv klassiske dødsyndene:

Stolthet: Jeg er hovedpersonen i alle situasjoner

Misunnelse: Ikke sjalusi som går ut på å ville ha det en annen har. Når en misunner ville en ikke ha det den andre har, men en vil ikke at den andre skal ha det.

Sinne: Sinne kan i utgangspunktet være en riktig respons, Jesus var sint da han velte pengevekslernes border overende i tempelet. Sinne er galt når vi mister kontrollen og beveger oss inn i galskapen der vi ikke foretar rasjonelle valg.

Latskap: Motvilje mot å handle, mot å gjøre noe aktivt. Mange bruker enormt med tid på å gjøre ingenting

Grådighet: En besettelse etter å eie mer. Det kan være å eie ting men også mennesker.

Fråtsing: Vi kan fråtse i mat, underholdning, ting…..aldri tilfredstillt aldri fornøyd.

Begjær: Besatt av å få tak i den tingen, den kroppen, den bilen……..

Motsatser til de syv dødssyndene

«The way of life makes a person of peace. We need to get involved in reality.»

Vekseltale Neil Cole og Erik Fish, søndag formiddag.

«Uncover lies from the enemy»

1. Identifiser løgnen

2. Tilgi alle som bidro til at du ble fanget i løgnen

3. Vend deg vekk fra løgnen. Bli tilgitt.

4. Motta Guds sannhet.

A dont sn life is impossible to live.

Opprøret startet ikke med en syndig handling men med å tro på en løgn. Eva tror på slangens løgn. Hva du tror får konsekvenser.

Festningsverk er en plass du flykter til istedet for å gå til Gud. Festningsverk og synd gir ingen beskyttelse mot fienden.

Planen med livet ditt står i nær sammenheng med at du tror på den Gud sier at du er, og at du ikke tror på fiendens løgner.

Tilgivelse fører til frihet. Det går ikke an å være litt fri. Å ikke tilgi er å akseptere den urett som har blitt begått mot deg.

I familien kan vi være åpen om synd, problemer og vanskeigheter, familien skal være et trygt sted.

I Norge er vi stolte av vår ydmykhet. Ekte ydmykhet er ikke å tenke lite om seg selv, men å tenke mindre på seg selv og mer på andre.

Gud er stolthetens fiende.

Vi må forvente vanskeligheter i livet. Whom the Lord love he discipline.

Ønsk andre lykke og velsignelse.

Husker du:

Historien om tekoppen

Historien om de den svarte atleten

Historien om den feite rumeneren på flyet

Historien om svulsten

Historien om Hank i rullestol

Historien om gutten som falt på skateboard

Historien om heksa

Historien om private fenglser

Historien går videre, lets recreate, la Guds rike komme……..

Narkissos vs Nasareeren

I den greske mytologien finner vi fortellingen om guden Pan. Pan vasser rundt i elver og i kilder og klatrer opp på snødekte fjelltopper. På sin ferd danser han med alle de nymfer han treffer på. Nymfene synger og virvler rundt Pan og hans melodi. En av nymfene Ekko forsøker å etterligne melodiene hans (for de som har lest Hamsuns Pan uten å kjenne til gresk mytologi vi muligens nå se en ny sammenheng), Pan liker godt å ha Ekko i sitt følge. Ekko liker den lystige guden Pan og de er venner i mange år inntil Ekko blir kjent med den unge Narkissos. Narkissos er sønnen til elveguden Kefisos. Narkissos sitter og stirrer i en klar bekk, han betrakter sitt eget speilbilde. «Jeg er den vakreste av alle» sier Narkissos til Ekko. «Jeg har så evig nok med meg selv» sier han videre. En dag styrter Narkissos seg ned i sitt eget speilbilde og drukner. Gudene forvandler Narkissos til en blomst, narsissen. Ekko sørger så hun blir magrere for hver dag. Til slutt forsvinner hun foran øynene på de andre nymfene. På slutten er det bare stemmen igjen av henne.

Caravaggios maleri av Narkissos

Sør- øst for Hellas og de greske mytene vandrer en mann somm kaller seg Guds sønn. Han er nasareer det vil si at han kommer fra det lille stedet Nasaret i Galilea. Han er Narkissos motsats. Han gir sitt liv for menneskene og forkynner et budskap som står i sterk kontrast til Narkissos og hans virkelighetsoppfatning. Jesu budskap vitner om noe som er større enn menneskene, om kjærligheten, om Gud, om nåde og frelse. Jesus oppfordrer oss til å elske vår neste, til å innta en tjeners skikkelse, til å forkynne de gode nyhetene om frelse og håp. I møte med Jesus og hans gjenskinn står mennesket nakent. Synden, smerten og utilstrekkeligheten skriker mot oss i møte med Ham. Vi er helt avhengig av noe utenfor for oss selv. Jesus kaller oss til å leve for noe utenfor oss selv for noe større, han har gitt oss et håp, gode nyeheter, han sender oss ut for å fortelle om lyset til alle mennesker.

van der Weydens maleri av Jesus

I 1979 gav den amerikanske sosiologen Christopher Lasch ut boka «Den narcissistiske kulturen». En narcissist virker jo å være et menneske med et altfor stort jeg, men Lasch viser at det tvert imot handler om et menneske med et svært oppløst og usikkert jeg. Nettopp derfor kretser narsissisten så sterkt om seg selv.Vi har så evig nok med oss selv kanskje mest av alt fordi vi mangler røtter og ikke vet hvem vi er. Image har blitt viktigere enn substans, vårt mål har blitt egen tilfredsstillelse. Vi lever for vårt og våre. Vi har blitt så uendelig selvopptatte. Klærne vi har på oss, maten vi spiser. Husene vi bor i, bilene, vi kjører, hyttene. Teknologien, hobbiene, kroppen, opplevelsene.

Fretex har ikke kapasitet til å ta imot alle klærne vi kaster, ikke fordi de er utslitt men fordi vi rett og slett ikke vil ha dem mer og trenger å frigjøre skapplass til nye. Vi vil ha Lacoste, Bergans, Dolce Gabbana, Diesel, Lindeberg, vi er kresne, vi vil ta oss godt ut vi speiler oss i glansen.

Løp og kjøp!

Vi spiser flottere og flottere, gourmetklubber og vinklubber er in, vi nyter. Interiørmagasinene må ha femdoblet sine opplag de siste 20 årene, design og stil er i vinden som aldri før. Stua pusses opp, kjøkkenet skiftes ut ikke fordi det er nedslitt, men fordi vi ønsker forandring og føler vi fortjener det. Bilene våre skal holde god standard, vi er opptatt av kjøreglede og den gode kjøreopplevelsen. De er ytstyrt med alle slags innretninger, og er bygget for å fylle den endeløse lista med behov.

Vi drømmer om fine boliger, hvorfor?

Når huslånet ikke lenger er noe problem så investerer vi i hytter og båter. Vi snakker ikke om virkelige hytter, men om fullt utstyrte hus som vi kaller hytter, med internettilgang og dusj. Det er ikke sjarker vi kjøper for å fiske, men båter med store motorer slik at vi kan frese rundt i skjærgården og nyte suksessen vår.

En hytte er ikke hva det en gang var.

Vi må ha de nyeste dubbedingsene, de største flatskjermene og det siste stereoanlegget. De er nyttige verktøy i selvdyrkelsen. Hobbiene våre blir viktigere og viktigere. Vi sykler, golfer, ser fotball, går på ski, løper og shopper. Premier League, handikapp, Birken og Berlin Marathon, det er dette vi jobber mot. Hva kan jeg klare? Hva kan jeg oppnå? Hva slags status kan jeg få? Hvilke nye produkt kan gjøre meg enda lykkeligere? Hva slags utstyr må til?

Utstyrshysteriet når stadig nye høyder, det er de takknemlige for på XXL

Kroppen vår fikses på. Brystoperasjoner, pedikyr, massasje, spa vi kaller det velvære. Vi reiser på ferier, vi freser rundt sultne på nye opplevelser, opplevelser som dokumenteres på facebook. Se så lykkelig jeg er. Vi har så nok med oss selv. Vi har blitt menneskelige Narkissosser.

Såkalt velvære

Er det galt å ha ambisjoner og mål? Er det galt å trene? Er det galt å være opptatt av estetikk? Langt ifra, men når dette kveler de virkelige verdiene og det sentrale rundt oss, ja da nærmer vi oss narsisissmens avgrunn, vi er i ferd med å drukne i vårt eget speilbilde. Vi kretser usikre rundt oss selv i mangel på bedre alternativer.

Vårt samfunn skriker etter mennesker som lever for noe mer enn seg selv. For noe større. Mennesker som har drømmer som strekker seg lengre enn hytte ved sjøen eller ferie til Thailand. Vi trenger å få tilbake de store visjonene, de virkelige drømmene. Drømmer som strekker seg lenger. Ofte virker det som om vi er fanget i Narkissos speilbilde. Vi skuer inn mot vår egen navle. All vår energi rettes mot oss selv. Vi har blitt tilbedere av Narkissos, han har dessverre blitt vår lederstjerne.

En drøm for Bryne

Nasareeren har større planer for oss, han har større drømmer. Vi som er hans etterfølgere er kalt til å leve for noe større og viktigere. Det er først når blikket rettes opp bort fra den klare bekken og på mesteren at forandring kan skje. Kanskje er det dette fremfor alt kristenheten i vår del av verden trenger å gjøre. En bevegelse fra Narkissos til Nasareeren. Det er i møte med nasareeren vi ser hvem vi er, da kan den hvileløse usikre selvsentreringen opphøre.

En drøm som strekker seg lenger

Kilder:

Veivisere, Magnus Malm, 1990

Historien om Europa, Besettelse. Carsten Alnes, 2004