Janteloven og misforstått lutherdom

«Hva drømmer dere om?» spørsmålet dirrer i luften. Det er tyst i klasserommet, ingen er interessert i å dele drømmene sine i plenum. Slike ting må gjøres anonymt. Tenk på hva de andre kan tro. De kan tro at jeg tror jeg er noe, at jeg tror at jeg har talent, at jeg smisker, at jeg tror jeg er bedre enn dem. Janteloven hindrer mange interessante dialoger og diskusjoner rundt om i norske klasserom. Loven har dessverre stor autoritet også i kristne sammenhenger. Den kveler ideer, initiativ, frimodighet, oppmuntringer, bønner og handlinger.

I 1516 taler Martin Luther på Thomasdagen han sier: «Mens de som regner seg selv som rettferdige og kloke, og tror de er noe, er fientlig innstilt til Guds fremmedartede som er Kristi kors og vår Adam.»

Luther blir i filmen fremstilt som sterk, ledet av ånden, radikal og utadvendt.

Aksel Sandemose skriver i 1933 verket «En flyktning krysser sitt spor», det er i dette verket vi første gang hører om Janteloven.

For Aksel Sandemose representerte Janteloven menneskets ondskap

Jantelovens første bud: Du skal ikke tro at du er noe

Jantelovens tredje bud: Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.

Martin Luther hadde et sterkt behov for å understreke at nåden er en gave, det er ingen som kan gjøre seg fortjent til den. Mennesket er syndig og utestengt fra fellesskap med Gud. Jesus har rettferdiggjort mennesket gjennom sin død på korset og hver den som tror på Jesus kan ta del i nåden. Luthers læresetninger var sårt tiltrengte i en kirke der folket betalte seg ut av skjærsilden, kysset relekvier, pisket seg og gjorde alskens fromme gjerninger for å gjøre seg fortjent til nåden. Luther var nødt til å peke på menneskets utilstrekkelighet.

Når mynten i kassen klinger, sjelen ut av skjærsilden springer

Danmark/Norge var et av de første landene som tok Luthers lære til sitt bryst. 7 år etter Sverige i 1536 ble Norge Luthersk, vi har mye å være takknemlig for. Mange vil si at vi gikk fra loviskhet til frihet.

Mennesket ble ofte omtalt som en stakkarslig synder, et støvkorn, en trell. Har disse karakteristikkene gjort noe med oss? Kanskje ble frykten for loviskhet for stor. Er det å være klok og rettferdig motsetninger? Hva ligger det i å tro at en er noe? Er alle kristne enfoldige og ubetydelige? Jeg er helt sikker på at dette er stikk i strid med det som Luther mente. Jeg tror imidlertid at en misforstått lutherdom kan ha skapt en uheldig kultur. En kultur som entydig sier at du er ingenting,  som sier at du er en trell under synden, en stakkar, en tviler…….. Dette er forsåvidt sant, men disse sannhetene må balanseres. Som kristne er vi Guds barn, han elsker oss, vi er unike og har uvurderlig verdi, han har en plan for livene våre, du har synd i livet ditt men Jesus vasker deg ren og kan hjelpe deg å bli mer lik ham, du er en disippel og etterfølger.

Balanse og harmoni er vanskelig fra grøft til grøft er lett.

Kanskje har frykten for loviskheten blitt så stor at den har skadet balansen. De stakkarslige synderne har blitt så små og ynkelige at de samler seg trygt inne i sauegarden bak bedehusveggene. Her lever de i gettoer godt beskyttet fra omverdenen. Pass dere for kinoen, pass dere for alkoholen, styr unna idretten, se opp for musikken og hold dere for all del unna diskotekene og ungdomsklubbene. Dere kan fare vill, vips så er dere i verden. Slike utsagn avslører identitet. Frykten for å falle i fra er mye større enn trangen til å nå nye mennesker med evangeliet. Ingen får tør lenger å gå ut blant ulvene. Vrengebildet sier oss at ulvene er sterkere enn korset. Du kan ikke gjøre noe, ikke tro at du er noe. Du er svak du er ynkelig, du vakler. Hold deg her sammen med oss.

Matt. 10.16, Luk. 10,3, Apg. 20,29

Det er få som har forventninger, hvordan kan Gud bruke en stakkar som meg? Få har frimodighet, få utfordrer, pass deg for loviskheten. De færreste ser Guds kraft, pass deg for svermeriet? Ingen må tro at de er mer kristne enn oss. Janteloven har hatt gode vekstvilkår i en misforstått lutherdom.

Luther trodde på kraften, han utfordret, han var utadrettet. Mitt håp er at jantelovens lenker en dag blir brutt, slik at vi kan settes i frihet. I frihet fra skammen og angsten. Flere drømmer, flere smil, flere initiativ, mer latter, mer glede, mer galskap, mer formaning, mer utfordring.

Oppgave 3 idrett og samfunn 30.9 Idrett og kjønnsroller

Teksten under er hentet fra Aftenposten. Avisen la opp til en nettprat med daværende fotballpresident Sondre Kåfjord. En av innsenderne etterlyser en kvinnelig trener.

Fotballpresident Sondre Kåfjord svarte leserne om trenerjakten. Les alle svarene!

Publisert: 10.12.2008 kl. 17:00 , endret: 10.12.2008 kl. 17:34

 Denne uken tok han farvel med landslagssjef Hareide. I etterkant har blant annet Kjetil Rekdal anklaget ham og kollegene for manglende kompetanse. Jakten på en etterfølger er i gang for Sondre Kåfjord og NFF-ledelsen.

Under tirsdagens møte avslørte Kåfjord at han allerede har klare krav til en ny sjef:

«Personlig mener jeg egenskaper som tydelighet i sin ledelsesutøvelse, gode kommunikasjonsevner, og evne til å skape begeistring/entusiasme i gruppa er helt sentrale egenskaper «, svarte Kåfjord på spørsmål fra Andreas Knudsen.

Les alle svarene her:

kvinnelig trener

Kunne det vært aktuelt med en kvinne som herrelandslagstrener? Norge er jo et foregangsland på likestilling – kunne ikke dette vært en bra ting?
Fra: Laffen I. Paffen
 
Svar: Hei Laffen! Det er nok litt for tidlig! Sondre
 
Kommenter fotballpresidentens svar. Begrunn enighet eller uenighet. Minst 100 ord.

Oppgave 2 idrett og samfunn 30.9. Idrett og kjønnsroller

Se på videoklippet under og listen (2009) under klippet.

http://www.nrk.no/video/luselonn_i_kvinnefotball/30E4B9F92D480927/

1. Steffen Iversen, RBK: 7 mill
2. Martin Andresen, VIF: 4,5 mill
3. Thomas Myhre, Viking: 4 mill
4. Eirik Bakke, Brann: 3,7 mill
5. Erik Huseklepp, Brann: 3,3 mill
6. Axar Karadas, Brann: 3,1 mill
7. Rune Lange, VIF: 3 mill
7. Vidar Riseth, LSK: 3 mill
7. Roar Strand, RBK: 3 mill
10. Hassan El-Fakiri, Brann: 2,8 mill
11. Marek Sapara, RBK: 2,75 mill
12. Dan Thomassen, VIF: 2,7 mill
13. Njogu Demba Nyrén, Brann: 2,6 mill
14. V.P. Gunnarsson, Stabæk: 2,5 mill
14. Daniel Nannskog, Stabæk: 2,5 mill
14. Andrius Velicka, Viking: 2,5 mill
14. Thomas Holm, Molde: 2,5 mill
18. Kristofer Hæstad, VIF: 2,3 mill
18. Ronny Johnsen, VIF: 2,3 mill
18. Bjørn T. Kvarme, RBK: 2,3 mill
21. Nicolai Stokholm, Viking: 2,2 mill
21. Peter Ijeh, Viking: 2,2 mill
23. Martin Fillo, Viking: 2 mill
23. Allan Gaarde, Viking: 2 mill
23. Shane Stefanutto, Lyn: 2 mill
23. Per C. Skjelbred, RBK: 2 mill
23. Pat Noonan, AaFK: 2 mill
23. Christer Basma, RBK: 2 mill
29. Thorstein Helstad, Brann: 1,9 mill
29. Jan Gunnar Solli, Brann: 1,9 mill

Det er naturlig at det er store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i idretten. Mennene driver idrett på et helt annet nivå og det kreves langt mer for å lykkes. Herreidrett er langt mer attraktivt å se på og genererer følgelig også mye mer penger. Det er markedet som bestemmer også i idretten det må kvinnene finnes seg i å akseptere. At kvinneidrett er så lite attraktiv at det blir vanskelig å drive toppidrett (leve av idretten) er først og fremst kvinneidrettens problem. Kanskje bør det meste av kvinneidretten fortsatt drives på amatørnivå.

Kommenter filmklippet. lønnslisten og kommentaren. Kommentaren din må være på minst 100 ord. Alle lager minst 1 kommentar.

Oppgave 1 idrett og samfunn 30.9. Idrett og kjønnsroller

 I Norge har vi et kjønnsrollemønster. En kjønnsrolle defineres som den summen av forventninger som det knyttes til det å være gutt og mann, og til det å være jente og kvinne. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret står fortsatt sterkt i Norge. Det forventes at kvinnene har hovedansvar for barna de første leveårene, at de har hovedansvar for matlaging og renhold. Mennene har hovedansvar for den økonomiske forsørgingen. Dette gjør at det er langt flere kvinner enn menn som jobber deltid. Barn har tette bånd til mor de første leveår og det er derfor naturlig at mødrene har hovedansvar de første årene. Vasking og matlaging blir også naturlig å ha hovedansvar for siden kvinnen er hjemme store deler av dagen.

Grafen ovenfor viser at menn og kvinner er like aktive i alderen 16-24 år henholdsvis 33 og 31% driver med organisert idrett. Ialderen 25-44 år hvor de fleste stifter familie endrer dette seg. Langt færre kvinner forblir aktive. Dette er en konsekvens av kjønnsrollemønsteret kommentert ovenfor. Kvinner må trappe ned mens mennene fortsetter. Er dette rettferdig?

Diskuter denne problemstillingen. Kommentaren skal være på minst 100 ord.

De store visjonene/drømmene

Jeg har i innlegget «Hva jobber vi for i Krf» ( https://jarlemong.wordpress.com/2011/09/09/hva-jobber-vi-for-i-krf/) vist til ulike måter å definere en visjon på. En jeg hørte nylig (ledersamling Saron, Thomas Rake) sier at en visjon er et bilde av fremtiden som skaper begeistring. Visjoner/drømmer skaper mening, energi, drivkraft og retning. Visjoner og drømmer er viktige. Martin Luther King proklamerte: I have a dream! Har du en?

Luther King drømte om like rettigheter

Dette spørsmålet har jeg de 2 siste årene stilt mine elever. Spørsmålet er et ledd i en oppgave alle mine elever får i historiefaget. På bakgrunn av de drømmene jeg har fått innblikk i kan jeg si at de aller fleste ungdommer idag drømmer om å få seg en flott kropp, livspartner med et godt utseende, en jobb med høy inntekt, et stort fint hus som ligger sentralt og mange opplevelser. Mange av de ungdommene jeg omgås daglig på idrettslinja drømmer selvfølgelig også om å drive det langt i sin idrett.

Drømmekropp for gutter og jenter

Når det gjelder drømmene til godt voksne og eldre så er jeg ikke så sikker, men jeg tror jeg har en fornemmelse. De godt voksne har allerede fått oppfylt mange av drømmene sine. De har et stort hus, hytte ved sjøen eller fjellet, en flott og sikker bil, de er gjeldfrie og reiser på interessante ferier. Nå drømmer de om barn og barnebarn som lykkes, om nye perser i nordjørittet, om mindre kroppsfett, og om ny innredning i stua.

Når det gjelder de eldre er jeg enda mer usikker. Kanskje har mange eldre sluttet å drømme. Kanskje drømmer de om barn og barnebarn som bryr seg, om god helse, trygg økonomi og større pensjon.

Det som slår meg er at vi drømmer så smått i vår tid og i vårt område. Hvor har det blitt av ungdommen som vil forandre verden? Hvem drømmer om å utgjøre en forskjell for andre? Om å ta sivilisasjonen et steg videre? Om å skape fred, frihet og forsoning?

Armstrong tok oss et skritt videre

Tidligere drømte vi mye i Norge. Vi drømte om 8 timersdag. Om arbeid til alle. Om Amerika. Om et klasseløst samfunn. Om fred i Midtøsten. Om frihet fra union og senere okkupasjonsmakt. Hvor er vår tids Roald Amundsen og Fritjoff Nansen? Hvor er Thor Heierdahl og Max Manus? Hvor er Einar Gerhardsen og Håkon Lie? Hvor er visjonene og drømmene som strekker seg lenger enn vår egen navle? Hvor er drømmene om noe større og dypere? Lever vi i et visjonsløst samfunn?

Amundsen trosset naturen og erobret nytt land

          

 Håkon Lie og det klasseløse samfunnet                                                       

                                         Arbeiderpartiet drømmer fortsatt
 
 
Illusjonen om lykken, karrieren, pengene, suksessen, annerkjennelsen og endeløse opplevelser rir oss som en mare. Det oppstår tomhet der håpet dør, sier en av historiens største drømmere Leonardo Da Vinci.

Forkynneren kap. 2 forteller om Salomos tanker etter et liv med ufattelig rikdom, nytelse og makt. Salomo stikker hull på ballongen, han avslører løgnen.

        Jeg sa i mitt stille sinn:
        Nå vil jeg prøve gleden
        og nyte det som er godt!
        Men også dette var tomhet.
     Om latteren sa jeg: «Den er tåpelig»,
        og om gleden: «Hva skal den tjene til?»
        Da kom jeg på den tanken
        at jeg skulle kvikke meg opp med vin,
        men la forstanden styre meg med visdom.
        Jeg ville holde meg til dårskapen
        inntil jeg fikk se hva som er best
        for menneskene under himmelen
        den korte tiden livet varer.
     Så satte jeg store ting i verk:
        Jeg bygde hus og plantet vingårder,
        anla hager og parker
        og plantet alle slags frukttrær i dem.
        Jeg bygde dammer for å vanne
        en skog med voksende trær.
        Jeg kjøpte treller og trellkvinner,
        og andre treller ble født i mitt hus.
        Storfe og småfe fikk jeg også,
        i større mengde enn noen annen
        som levde i Jerusalem før meg.
     Jeg samlet meg også sølv og gull
        og rikdom fra andre konger og land.
        Jeg skaffet meg sangere og sangerinner
        og det som er mennenes lyst,
        kvinner og atter kvinner.
     Jeg ble stor, ja, større enn noen
        som levde i Jerusalem før meg.
        Men min visdom beholdt jeg.
        Alt det mine øyne begjærte,
        lot jeg dem få;
        jeg nektet meg ingen glede.
        Hjertet gledet seg over alt mitt strev,
        og det var lønnen for all min møye.
     Jeg gav meg til å tenke over
        alt det jeg hadde gjort med mine hender,
        det jeg hadde strevd og slitt med.
        Se, alt var tomhet og jag etter vind.
        Det er ingen ting å vinne under solen.

Mitt håp er at flere vil gjennomskue den store løgnen. Livet handler ikke om å konsumere, nyte, forbruke, produsere og oppleve. «Dont buy that dream» sier John Piper i sin «Dont vaste your life» tale (http://www.youtube.com/watch?v=0sIqvQmT5IU).

Jeg drømmer om mennesker som lever for noe større enn seg selv. Gud har gitt oss et oppdrag, han har lagt en drøm og en visjon ned i hjertene våre. Nye disipler, Guds rike på jord, intimt fellesskap med hverandre og Ham himmelens og jordens skaper. Jesus har gitt oss mening, retning, håp og et bilde av fremtiden som begeistrer oss. Denne drømmen trues kontinuerlig av ovennevnte drøm. The American dream vs The Christian dream. Tomheten eller livet. Hvilken drøm velger du?

Hans Nielsen Hauge valgte den drømmen Jesus har gitt oss

Et trist syn

Idag tok jeg mot til meg, jeg var nødt til å foreta meg noe. Leveransene av enslige sokker til de to pappeskene i garderobeskapet, har vært regelmessige og altfor hyppige. Eskene er i ferd med å bli fulle. Det er med vemod jeg foretar disse leveransene, enda en mulig skilsmisse.

Noen ganger tømmer jeg eskenes innhold ofte etter en vask av klærne nederst i skittentøyskurven, da hender det at separerte finner sammen igjen, det er alltid gledelig. De flytter hjem i sokkeskuffen med alle de andre, det blir fest og glede.

Nå kan jeg ikke bare overse og ignorere situasjonen lenger, jeg er nødt til å se realiteten i øynene, hva er status? Er det så galt fatt som jeg frykter?

Et trist syn

Det viser seg å være verre en fryktet. Familien Mong har pr dags dato 36 sokker som mangler sin faste følgesvenn. 36 sokker ligger bortgjemt innerst i et skap. Det er trist. Disse sokkene skulle vært på reise land og strand, deres livsoppgave er å varme damebein, mannebein og guttebein, vi har tatt jobben deres fra dem, selve meningen og følgelig også livsgleden. Av de 36 sokkene er 26 barnesokker, dette er jo tross alt en trøst, har en mistanke om at en del forsvinner i barnehagen, må vurdere merking. Av disse 26 er 7 ullsokker. Det er nesten det verste, enslige ullsokker. Ullsokkene er unike de er så gode på det de skal være gode på. De er varme og myke og gode å ha på foten. Det beste er allikevel den unike egenskapen til å bli kvitt fuktighet, ikke rart at ullsokker koster en hel del mer. Ulvang, Janus, Trysil noe av det beste på markedet, men nå ligger de her.

Ullsokker

Blant voksensokkene finnes heldigvis bare 1 ullsokk. Det som verre er, er at det blant voksensokkene finnes en Nike løpssokk, en Hummel tennissokk og en adidas tennissokk. Selv foretrekker jeg merkesokker, de er som regel gode og samtidig sender jeg ut signaler om at jeg ikke velger sokker helt tilfeldig, synd å se dem i dette selskapet.

Merkesokker

Hvor lenge kan en sokk være separert før skilsmissen er et faktum og den havner i søppelbøtta? Sliterne i vår samling nærmer seg nok 2 år. Er alt håp ute? Finnes det noen retningsregler her? Jeg har hørt om en seks måneders regel, vet ikke om det gjelder sokker.

Sliterne

For oss blir det nødvendig å reorientere oss. Hva kan vi trekke ut av dette resultatet? Sier antallet enslige sokker oss noe om ordenssansen i vår familie? Befinner vi oss i en kosmossituasjon eller en kaossituasjon? Kanskje bør vi som familie sette oss ned å gjennomgå rutinene våre, lage klare retningslinjer og analysere årsakene, bare da kan vi hindre et likt sokkeinferno i fremtiden. Vi er åpne for tips.

Matt. 21-28

Denne uka leser vi Matteus 21-28 i huskirka. Evangeliet er skrevet av apostelen og den tidligere tolleren Matteus, evangeliet er datert til mellom 50 og 65 e.kr. Denne uka stoppet jeg opp med disse versene:

21.16 «Hører du hva de sier?» «Ja,» svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
           Fra småbarns og spedbarns munn
           har du latt lovsang lyde

Jesus er barnas mann og barna tilhører Jesus. Barn kan lære oss mye om tro.

21.21 Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Også om dere sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ så skal det skje.

Å tro på Jesus er noe mer enn å tro at fortellingen om ham er sann. Å tro er å handle.

21,28  En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: ‘Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.’ 29 ‘Nei, jeg vil ikke,’ svarte han. Men senere angret han og gikk. 30 Faren gikk så til den andre og sa det samme til ham. ‘Ja, herre, det skal jeg,’ svarte han. Men han gikk ikke. 31 Hvem av disse to gjorde som faren ville?» «Den første,» svarte de.

Å tro er å velge

22″ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.‘ 38 Dette er det største og første bud. 39 Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.‘ 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

På dette hviler også all etterfølgelse. Å tro er å elske.

23.11 Den største blant dere skal være deres tjener. 12 Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.

Å tro er å tjene

23.23 Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde gjøres, og det andre ikke forsømmes. 24 Blinde veiledere, som siler bort myggen, men sluker kamelen!

Å tro er å gi

24.13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. 14 Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.

Å tro er å holde ut. Å tro er å dele evangeliet.

 24.34 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. 35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. 36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Far.

Mange har forsøkt å stoppe den kristne bevegelsen opp gjennom tidene. Noen ganger har kirken vært ens egen verste fiende. Ingen vil noen gang klare å tillintetgjøre vår bevegelse, den vil bestå inntil han kommer.

Å tro er å akseptere at en aldri kan få vite alt.

24.42 Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. 43 Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. 44 Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.

Å tro er å være forberedt

25.19 Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. 20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ 21 Hans herre svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ 22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ 23 Hans herre svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’

Å tro er å investere

25.34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’

Å tro er å vise barmhjertighet

26.26 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» 27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! 28 For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.

Å tro er å spise hans legeme og drikke hans blod.

26.30 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget

Å tro er å lovsynge

Da husket Peter hva Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.

Å tro er å angre.
 
27.51 Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker.
 
 
Kontakten gjenopprettes!
 
«Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

 
Å tro er å gå ut.

Oppgave 3ifa/b idrett og samfunn 26.9 2011

Idretten en landeplage

Idretten gjennomsyrer hele samfunnet vårt. Vi ser og leser på og om idrett hver eneste dag. Vi kjører barna våre på treninger og trener for harde livet selv. Idretten blir fremstilt som en arena for fellesskap, glede, sunnhet og moral. Er dette virkeligheten?

Konkurranseidretten skaper tapere. For at noen skal vinne må noen tape. Mange opplever nederlag i møte med idrett. Noen kommer til kort. Det blir tap og nederlag på idrettslaget og i kroppsøvingen på skolen. Idretten skaper hierarki. De beste soler seg i glansen mens mange sitter igjen med dårlig selvtillit.

Skal en lykkes i konkurranseidretten idag er egoisme en viktig egenskap. Tid og penger prioriteres på en selv. Det gjelder å bli best, å slå sine konkurrenter. Relasjoner, familie, sin neste er ikke så viktig bare en har god progresjon i treningen. Folk rundt må selvfølgelig hjelpe til og gjøre sitt ytterste for at JEG skal lykkes. Kollektivet og samarbeidet taper for individet og jakten på seierskransen.

Konkurranseidretten skaper press. Press på utøvere, press på foreldre. Nytt og dyrt utstyr. Kjøring land og strand på bortekamper og stevner. Kroppen skal være slank og konkurransedyktig, kun resultater gir støtte og annerkjennelse. Rus og doping blir stadig vanligere enten for å feire sin egen fortreffelighet, slukke sine sorger eller fremme sine prestasjoner. Sluttsummen er mange utslitte foreldre og barn og undommer med knuste drømmer.

Konkurranseidretten styres stadig mer av penger. Denn ytre motivasjonen som penger og annerkjennelse kveler egenverdien. Sponsorer og agenter jakter som glupske ulver på talenter som setter deres produkt i et positivt lys eller kan selges til en toppklubb. Pengene truer mangfoldet og verdiene. Fristelsen for å jukse stiger i takt med premiepengene. Alle midler er lovlige. Fair play må gi tapt for pengejaget, det viktigste er ikke å delta men å vinne.

Idretten blir brukt til å splitte nasjoner, samfunn og mennesker. Rivalisering og hat har en fin inngangsport i idretten. By mot by, land mot land, ideologi mot ideologi. Forskjeller forsterkes. Det er typisk norsk å være god. Vold og brutalitet får fritt utløp. Skattebetalerne må betale regningen for hooligans og dyre sikkerhetsrutiner. Forsoning toleranse og samarbeid kveles av konkurransen.

Konkurranseidretten skaper store utgifter. Sykehuskøene hadde ikke eksistert uten konkurranseidretten. Miljøet må vike for store anlegg og eksos.

Kommenter påstandene i dette innlegget. Skriv navn foran kommentaren.

Kreftsvulsten jeg ikke visste om

Trodde du at slaveriet ble avskaffet en gang på 1800 – tallet ? Det trodde i hvert fall jeg. Heldigvis hadde vi i huskirken vår besøk av vår gode venninne og medsøster, Kristin Thorsen. Hun hadde en del interessante opplysninger.

 

Visste du at:1. Det er omlag 27 millioner slaver i verden idag. 2 Menneskehandel sammen med våpenhandel og narkotikavirksomhet er verdens mest innbringende kriminelle økonomi. 3 Hvert år blir rundt 2.5 millioner mennesker solgt til tvangsarbeid hvert år. ca halvparten er barn. 4 Norske myndigheter ifjor identifiserte 319 mulige ofre for menneskehandel. 5 Britisk politi nylig oppsporet en slavefarm utenfor London.

Dette var for meg ganske urovekkende informasjon. Vil du vite mer om trafficking sjekk ut www.thea21campaign.org. For Gud er alle mennesker unike. Alle har verdi. At noen mennesker frarøver andre mennesker deres verd og identitet er uakseptabelt.

Undskyld og takk Jesuitter!

I 1491 ble Ignatius av Loyola født på et gammelt slott i den baskiske provinsen Guipuzcoa i kongedømmet Castilla. Ignatius ble født inn i en baskisk adelsfamilie. I år 1517 under et bombardement i krigen mellom Castilla og Navarra fikk Ignatius begge bena kvestet av en kanonkule. Ignatius blir operert tre ganger, den andre operasjonen holder på å ta livet av ham. Etter tredje blir han liggende til sengs i flere måneder. Ignatius ber om bøker som handler om tapre riddere. Når disse bøkene er fortært må han ta til takke med legender som handler om de store helgenene.

 

Legendene fengsler Ignatius. Ignatius bestemmer seg for å gi livet sitt til Jesus. Ignatius valfarter til Jerusalem, han studerer og vandrer rundt i renessansens europa. Han livnærer seg av tigging og bor på fattighuset. Han er bestemt på å leve live i evig kyskhet og fattigdom. I Paris gjør Loyolas utmagrede kropp og oppsyn inntrykk på studiekameratene. Under Loyolas ledelse gikk de igang med åndelige øvelser i bønn, bot og meditasjon.

I 1537 bestemmer Ignatius og tre av hans følgesvenner seg for å resie til det hellig land. Krigen mellom Venezia og tyrkerne gjør imidlertid dette umulig. Istedet blir Loyola og vennene hans tuslende rundt i Italia. På veien til Roma fikk Ignatus et syn. Loyola fikk beskjed fra en høyere maktom at hans orden skulle være som en militær avdeling skapt for å kjempe mot åndelige fiender. Den skulle bestå av mennesker som hengav seg til»vår herreJesu Kristi med liv og sjel». Ignatius tilbød seg å stille til tjeneste for paven og i september 1540 tok paven imot tilbudet. Ordenen Societas Jesu, Jesu selskap er en realitet. Paven overøser ordenenen med privelegier og pengene strømmer inn i bevegelsen.

Dette er begynnelsen på historien og Jesuitten. Det jeg ble fascinert av da leste om Jesuittene i Carsten Alnæs første bind om Europa var skolene deres. Skolene jesuittene skapte stod åpne for alle. I undervisningen la jesuittene vekt på forståelse, innlevelse og inspirasjon. Pugging, fysisk avstraffelse og lange økter tilhørte fortiden mente jesuittene. Jesuittene innførte kroppsøving, turer i skog og mark og lek som atspredelse. De passet på at elevene ikke overanstrengte seg og oppmuntret dem gjennom ros og belønning. Jesuittene innførte et karaktersystem som brukes den dag i dag. Lærerne måtte være faglig dyktige og ta hensyn til elevenes individulle evner og interesser. «Utmerket klokskap og jevn hellighet er mer verdt en større hellighet med mindre klokskap»,sa Ignatius av Loyola.

      

Som ansatt i skoleverket har jeg vært uvitende om jesuittenes massive påvirkning. At jesuittene opprettet skole for ALLE og drev med tilpasset opplæring på 1500 – tallet, mens vi i Norge hadde spanskrør og byer i Belgia til langt inn i vår tid. En av grunnene til av jesuittenes undervisningsprinsipper ikke nådde Norge er muligens at de var nektet adgang her til lands frem til 1956. På vegne av Norge vil jeg si undskyld til alle jesuitter, mange gjør sikkert ennå en uvurderlig jobb. Samtidig vil jeg takke for alt dere har lært meg og mine kolleger om skole, synd at så få er klar over hvor mye så få har lært så mange.