Påskebudskapet på svart lerret

Sist tirsdag tok er passasjerfly avgårde fra flyplassen i Barcelona ombord satt 150 mennesker. 144 passasjerer i tillegg til besetningen på 6, de skulle til Dusseldorf. De fleste i flyet var tyskere, en av disse het Andreas Lubitz. Det var en helt vanlig dag, en helt vanlig flyavgang. 10.01 forlot flyet rullebanen i Barcelona, 10.41 var siste observasjon av flyet på Flightradar.

fly_1

Andreflygeren Andreas Lubitz overtok kommandoen over flyet da kapteinen måtte på do. Like etterpå satte Lubitz manuelt og med vilje flyet til bratt nedstigning. Ferden mot bakken tok i overkant av 8 minutter, underveis prøvde en desperat kaptein og komme seg tilbake i cockpiten, men døren var lukket og låst.

En helt vanlig dag, en helt vanlig flyavgang og en tilsynelatende helt vanlig andreflyger.

En helt vanlig dag, en helt vanlig flyavgang og en tilsynelatende helt vanlig andreflyger.

Nyheten fra de franske alper minner oss om død, smerte, meningløshet og egoisme. Tyskland og resten av Europa er rammet at et stummende mørke i forkant av påskefeiringen.

fly2

For alle som liker å ta bilder spiller kontrastene en vesentlig rolle, slik er det i livet også. Kontrastene tydeliggjør forskjeller, vi ser klarere. Kontrastene tåkelegger ikke, de er skarpe, de skiller lyset fra mørke. På grunn av et menneske måtte alle i flyet dø. En skyldig, 149 uskyldige. Der satt de, mange var tyske studenter, de gledet seg sikkert til gjensynet med venner og familie, istedet stuper de i døden. Ingen hadde fortjent en slik skjebne, det er grenseløst urettferdig.

kontrastene

I påsken dør et menneske for alle folk og folkeslag. Menneskesønnen var like lytefri som lammet i Egypt, han var uten feil og mangler. Du og jeg er som Jean Valjean i Victor Hugos «de elendige» vi er skyldige men blir møtt av nåde. Istedet for straff og dom rekker Biskopen av Digne oss to sølvlysestaker. Den uskyldige dømmes for våre overtredelser, helt ufortjent får vi livet og håpet.

Valjeans møte med biskopen av Digne er min favorittscene i Hugos berømmelige roman.

Valjeans møte med biskopen av Digne er min favorittscene i Hugos berømmelige roman.

Blodet i snøen oppe i de franske alper minner om død og meningsløshet. Fortvilelsen og sorgen er aller størst for de som har mistet sine nærmeste. Det er ikke liv i blodet lenger, det er kaldt og har stivnet, snart dekkes det av snø.

Blodet fra påskelammet smørt på dørkarmene gjorde at døden passerte. Påske kommer fra ordet pesach, og betyr å gå forbi. I påsken minnes vi blodet som gir liv. Jesu blod utfrir ikke bare et folk men en hel verden. Ved hans blod blir vi gjort rettferdige. Jesu blod er ikke kaldt, det har ikke forsvunnet under snøen, det lever i beste velgående. I påsken og ellers i året drikker vi hans blod til minne om livet og håpet, «inntil han kommer!»

En hel verden! En herlig lapp i Tjøttaparken barnehage.

En hel verden! En herlig lapp i Tjøttaparken barnehage.

 

Da flyet styrtet inn i fjellene mistet noen slektninger, kjærester, koner, ektemenn, bestemødre og venner. Slektsbånd og vennskapsbånd ble kuttet plutselig og uventet. Døden har skilt mennesker som var glade i hverandre, mange relasjoner har blitt historie.

Når Jesus roper ut at alt er fullbrakt, revner forhenget i det aller helligste. Med ett gir ordene: «Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg» mening. Relasjonen mellom Gud og mennesker er gjenopprettet gjennom Jesu død på korset. Atskillelsen er opphevet. Vi er ikke lenger fortapte syndere og fiender av Gud, men rettferdige og hellige. Synden som har atskilt Gud fra oss er betalt for, Jesus er broen over avgrunnen.

Bro

Idag tror jeg mange føler på hat, sinne og bitterhet i forhold til ugjerningen som ble begått. Hvordan kunne du Andreas Lubitz? For noen vil navnet Lubitz frembringe bitterhet og hat i mange år fremover. Et av hovedtemaene i påskebudskapet er det motsatte. Som respons på vårt opprør ofrer Gud sin egen sønn. I påsken gjengjelder Gud opprør og ulydighet med kjærlighet. Påskeuken er tilgivelsen og forsoningens uke.

forgive

Nyhetene om flystyrten føyer seg fint inn i rekken av menneskehetens nederlag. HMS og sikkerhetstiltak til tross, strømmen av dårlig nyheter nekter å stoppe. Menneskehetens beholdning av ugjerninger tar aldri slutt. Vi kjemper en kamp vi aldri kan vinne, Andreas Lubitz var den siste som minnet oss om nettopp det.

defeat

I sterk kontrast til dette kan vi 1 påskedag stå opp til seier. «Han er ikke her, han er oppstanden» er universets viktigste setning, det er setningen som utgjør hele forskjellen. Uten oppstandelsen har vi ingen tro sier Paulus og har helt rett. I vår tradisjon springer troen ut av korsfestelsen og bare den. Vi lever på det mørke fastland, vi er en langfredagkirke. Hovedbudskapet er at Jesus døde for våre synder. Dette er helt sant men kristentroen kommer ikke bare av korsfestelsen, men også av oppstandelsen. Den kristne bevegelse oppstod i bevisstheten om at Kristus oppstod. I påsken kan vi med rette ta for oss fra påskeeggene og spise vår Kvikk lunsj fordi det er en feiring. Det gode har vunnet, «evig skal døden være Kristus underlagt». Oppstandelsens kraft er ikke forbi. Han som bar verdens synd bærer fortsatt. Lyset fra den tomme graven lyser ennå.

graven

Korsfestelsen sammenfatter de tre viktigste ordene vi har i vårt vokabular. Jesus uttrykket en grenseløs kjærlighet, han gav verden et håp og røveren på nabokorset trodde. Fra Lubitz egoistiske handling på tirsdag ser vi nå frem mot Jesu kjærlighetshandling langfredag. Egoismen er et av ondskapens mange barn, sluttproduktet er smerte, fortvilelse og død. Kjærligheten har sitt opphav i Gud, sluttproduktet er glede, håp og liv. Lubitz satte seg selv foran alle, Jesus satte alle foran seg selv.

Golgata

I stummende mørke skinner lyset enda klarere, denne påsken skinner påskelyset på en mørk bakgrunn. I alpenes mørke stråler et lysglmt fra Golgata, en håpets og kjærlighetens lysstrime.

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Du, jeg og fortellingen

Vi satt inne i Storstova på tirsdag og sitret av spenning jeg og nevøen min. Hvordan skulle det gå med helten vår Bilbo Baggins? Ville han møte sin mester Gandalv igjen? Dverger, alver og mennesker mot orker og nazguler. Det gode mot det onde. Vi visste det ville ende godt men forventningene og spenningen var der likefullt.

En herlig gjeng!

En herlig gjeng!

Etter å ha sett Gandalv, Bilbo, Legolas, Bard og Thorin overliste ondskapen reiste vi oss fornøyde fra stolene. Det var fred, lyset og håpet hadde vunnet. Da jeg kom hjem satte jeg resolutt «Atter en konge» inn i DVD spilleren, jeg ville ha mer. Jeg måtte se at både begynnelsen og slutten av fortellingen endte godt til slutt.

Langt utpå kvisten satt jeg med tårer i øynene og så Aragorn kysse Arwen. Frodo og Sam hadde klart oppdraget, ringen var tillintetgjort, Sauron var død. Nå gjallet hyllningsropene over Gondors juv og sletter, freden og gleden hadde senket seg over riket. En ny tidsalder står nå for døren, fredsfyrsten Aragorn skal lede riket inn i en ny epoke. Jeg kan forsynt subbe mot senga.

Gandalvs seiersglis får oss til å juble.

Gandalvs seiersglis får oss til å juble.

Heltene og antiheltene fra Hobbiten og Ringenes Herre har sprengt alle mål på suksess. J.R.R Tolkien og C.S. Lewis`fortellinger har berørt millioner. Disse «happily ever after» fortellingene bryter tvert med det som i dag går for å være moden kunst.

Samtidig som jeg sitter her og skriver om håpet og lyset holder verden på å gå fra hengslene. Kaoset, volden og hatet gløder i Syria og Irak, som er i ferd med å smuldre opp. I Sentral – Afrika kan man vasse i blod mens Ebola viruset herjer vilt i Vest – Afrika. Fra Ukraina kjenner vi det kalde gufset fra den kalde krigen. Alt dette havner i skyggen av klimakrisen som rykker stadig nærmere, vi nærmer oss det berømte isfjellet uten at politikerne klarer å endre kursen.

Kald_krig

I Sverige opprettet de i 2011 «Framtidskommisjonen». Etter at en av verdens ledende klimaeksperter hadde avsluttet sitt foredrag på det første møtet, var dysterheten total blant de svenske politikerne. Statsminister Fredrik Rheinfeldt brøt tausheten: «Vad fan kan man gjøra, egentligen». Et samfunn som blir stående igjen uten håp blir stående apatisk ovenfor utfordringene i samtiden. Hvis man mister troen på en annen og bedre verden lammes menneskeheten (Kilde: Strek nr 5, 2014).

En som sa det mange tenker.

En som sa det mange tenker.

«Gud er død» proklamerte Nietzsche i 1889. Fornuften og vitenskapen har gjort Gud overflødig sa modernistene. Logos hadde endelig tatt knekken på mythos. Et drøyt hundreår senere kan vi fastslå at Nietzsche tok feil. Gud lever i beste velgående, noe til og med Klassekampen har skrevet under på. Vitenskapen og fornuften har ikke klart å tilfredsstille menneskenes lengsel og tørst etter noe større. Kanskje er det nettopp derfor vi stimer til kinosalene for å se det gode vinne mot det onde. Lengselen etter fred, harmoni og en bedre verden driver oss inn i Narnia og Middle Earth. I fortellingene hører, og ser vi noe vi gjenkjenner som sant. De store fortellingene er i vinden som aldri før. De står som påler mot modernismens rasjonalisme.

Braanen

Fortellinger har vært viktige for mennesket til alle tider, de store fortellingene sier noe om de sentrale eksistensielle spørsmål. Fortellingene forteller oss hvem vi er, og hvor vi kommer fra. Gjennom fortellingene finner vi mening og retning, fortellingene sier oss noe om hva som er godt og hva som ikke er godt. Som mennesker bærer vi med våre egne historier, som preger våre verdier og valg. Historier skaper identitet ikke bare for enkeltmennesker, men også for land og sivilisasjoner. Hva hadde Hellas vært uten Homers Iliaden og hva hadde Norge vært uten Askeladden? (Mer om dette på: https://jarlemong.wordpress.com/2012/02/13/verdien-av-fortellinger/)

Jesus_11

Mitt liv er sentrert rundt en gammel fortelling om et folk og en snekker fra Nasaret. I motsetning til mine forfedre skal jeg ikke feire Solen og lyset i slutten av denne måneden. Jeg feirer et helt annet lys. Viktigst av alle fortellinger i vår sivilisasjon er fortellingen om verdens lys. Til tross for 300 år med systematisk forfølgelse overlevde fortellingen om Menneskesønnen fra en bortgjemt romersk provins. Fortellingen spredte seg så fort i Middelhavsområdet at det viktigste imperiet verden har sett ikke klarte utslette den. Til tross for utallige bokbål og henrettelser sitter vi idag tilbake med ca 6000 skriftlige kilder som stammer fra før år 350. Til sammenligning har vi færre en 20 manuskripter fra den romerske historikeren Tacitus og hans beretninger om de romerske keisere, med en tidsavstand til hendelsene på 800 år. Historien om Jesus fra Nasaret er utvilsom den best dokumenterte historien vi har fra Antikken! Det er en fortelling vi kan støtte oss til og kjenne at den bærer (Kilde: Strek, nr 5, 2014).

Kildematerialet om keiser Augustus er svakere enn kildematerialet som omhandler Jesus Kristus

Kildematerialet om keiser Augustus er svakere enn kildematerialet som omhandler Jesus Kristus

I julen feirer vi starten på Guds store redningsaksjon. Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, er en Gud som strekker seg ned mot menneskene og besvarer vår lengsel. I Bibelen møter vi ikke en Gud som vi må strekke oss etter ved egen kraft og våre egne gjerninger. Bibelen forteller oss om en Gud som strekker seg ned etter oss midt i vår elendighet. Guden den store fortellingen forteller om er en nådens Gud.

Buddhistene forsøker å meditere seg nærmere, muslimene ber og faster og hinduistene ofrer og varter opp. Alle strekker de seg mot en Gud i det fjerne. Vår Gud er fundamentalt annerledes.

Buddhistene forsøker å meditere seg nærmere, muslimene ber og faster og hinduistene ofrer og varter opp. Alle strekker de seg mot en Gud i det fjerne. Vår Gud er fundamentalt annerledes.

Julefortellingen begynner med en vanlig jente på landsbygda som får englebesøk. Hun får vite at hun skal føde Guds sønn, og hun skal gi ham navnet Jesus som betyr «Gud redder». Maria blir gravid før hun har giftet seg med sin Josef og dramatikken stiger ute på landsbygda. Her hadde man helt andre synspunkter i forhold til rekkefølge enn det som er tilfelle idag. Heldigvis får også Josef englebesøk. Augustus ville ha oversikt og det bærer avgårde til Betlehem. Guds egen sønn fødes i en stall. De første han stifter bekjentskap med er noen fattige gjetere etterfulgt av noen vise menn fra østen. Ondskapen lurer i kulissene, den onde Herodes vil ødelegge lyset og håpet men kommer for sent, Josef varsles igjen på guddommelig vis. Mens Josef og Maria flykter mot Egypt gjaller barneskrikene i Betlehem.

Ord blir fattige.

Ord blir fattige.

Fortellingen om barnet i Betlehem er en bemerkelsesverdig fortelling. Fortellingen handler om en kvinne som blir gitt verdens viktigste oppdrag lenge før kvinnefrigjøring og feminisme. De gode nyhetene ble ikke fortalt først til konger og fyrster, men til de nederste på rangstigen. Gjeterne fra Betlehem var de første til å bøye kne foran Mesteren. Vismennene fra østen forteller oss at denne fortellingen ikke bare tilhører det jødiske folk, men strekker seg ut mot de fire verdenshjørner. Julefortellingen inneholder så mye, den likestiller kjønn og hvisker ut klasseskiller. Julefortellingen utgjør en viktig del av en større fortelling som har drevet frem menneskerettigheter, menneskeverd, demokrati og frihet.

På årets julekort forsøkte vi å gjenskape et øyeblikk i fortellingen vi er så glad i.

På årets julekort forsøkte vi å gjenskape et øyeblikk i fortellingen vi er så glad i.

Det er allikevel engelen ute på marken som oppsummerer julens hovedbudskap:»Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Det sentrale budskapet i fortellingen er slik jeg ser det frelse, glede og nåde. Juleevangeliet forteller historien om en Gud som ønsker å gjenopprette fellesskapet med menneskene koste hva det koste vil. Gud sender sin egen sønn til jorden som en stedfortreder for oss, det er han som skal ta all vår skyld på seg. I Betlehem møtes himmel og jord, mennesker og Gud. Guds rike kommer ned til oss, det er startskuddet for en ny tidsalder. Han gløtter frem fra krybben i en vesal stall. Der i Betlehem starter ferden mot korset, mot det godes seier. Ferden vil ikke gå for seg i pomp og prakt. Stallen i Betlehem, sammen med en enkel snekker fra Nasaret og en ung landsbyjente omringet av noen fillete gjetere, tjener som et betegnende bilde på det livet som ligger foran det lille barnet i krybben.

Min medbyer Rune Vidar Fjelde har laget en herlig sang om nådens mysterium, følg linken under.

Via Dolorosa, lidelsens vei.

Når vi nå i julen samles som familie og kommer sammen med våre venner er vi et vitnesbyrd på fellesskapet som julen handler om. Når vi gir hverandre gaver og mottar gaver gjør vi det julefortellingen dypest sett beretter om. En Gud gir sin sønn i gave til oss som vi mottar uten å ha fortjent det. På samme måte får våre barn julepresanger ikke fordi de har vært så snille men fordi vi elsker dem. Dette er hva julen handler om, en gave større enn alt, helt ufortjent.

Julefortellingen rommer så mye at den ikke får plass i våre bokser og systemer. Den lyser mot oss som et mysterium, den formidler lys, håp og fremtidstro midt i stummende mørke. Jeg har kalt denne bloggen det viktigste i livet. Noe av det viktigste i livet for meg er å formidle disse gode nyhetene videre til mine barn og til alle mennesker jeg møter på min vei. I Jesus blir vi de vi egentlig skal være. I Jesus finner vi håp, mening og fred. Alt dette starter i Betlehem.

Lyset

Vi må for alt i verden ikke erstatte denne vidunderlige fortellingen med nisser, troll og rudolfer. Fortellinger om fjøsnisser og reinsdyr med røde neser gir ikke håp og fremtidstro, men penger og profitt. «Musevisa», «På loven sitter Nissen» og og «Hei hå nå er det jul igjen» vil aldri kunne erstatte «Deilig er jorden» og «Det lyser i stille grender». Vi kan ikke erstatte lys, håp og fremtidstro med tomhet. Finnes det noe hulere enn nissens Ho ho? Denne tilværelsen er ikke som «Nissen på loven». Livet har en mening, vi er ikke skapt til tomhet og død, men til glede og evighet. Fremtiden er ikke mørk og dyster men lysende, vi omfavner den fulle av forventning. En dag skal gleden og freden atter en gang herske på jorden akkurat som i Narnia og Middle Earth. Vi må ikke frarøve oss selv og våre barn den viktigste fortellingen, håpet, lyset og livet. Vi har aldri trengt den så sårt som nå.

Nissen

Med disse ordene ønsker jeg dere alle en velsignet julehøytid. Vi har sannelig noe å feire!

 

Fordi du fortjener det

Det er kaldt og mørkt,  det er november i Norge. Morgenstellet er unnagjort klokka på dashbordet i corollaen viser 07.48. Vi er på vei til barnehagen. Ungene er trette de gjør seg klar til nok et møte med institusjonssamfunnet. Jeg slår på radioen, det eneste jeg får inn er jærradionen. Bjarne Berg har morgenshow. Idet jeg parkerer sier Berg: «Jeg håper du har en fantastisk, magisk og glitrende morgen……….det fortjener du». Min morgen er helt normal, travel og rutinepreget, den er ikke magisk. Hva i all verden er det som gjør at jeg fortjener en fantastisk, magisk og glitrende morgen Bjarne Berg? Alle vi som ikke har en fantastisk, magisk og glitrende morgen bør jo være særdeles misfornøyd, vi har jo ikke fått det vi har fortjent!

"Fordi du fortjener det"

Vi fortjener så enormt mye idag, vi lærere fortjener mye bedre lønn, elevene fortjener mye bedre karakterer, innvandrerne fortjener mer respekt, de eldre fortjener bedre eldreomsorg, ungene fortjener bedre oppfølging og omsorg, ungdommen fortjener bedre fritidstilbud. Vi pusser opp i stua fordi vi fortjener det, vi spiser gourmetmåltid fordi vi fortjener det, vi reiser til syden fordi vi fortjener det. Listen av grupper som fortjener og ting vi fortjener er forferdelig lang. Hva er det som gjør at vi nordmennn fortjener så utrolig mye mer en foreskesempel sudanesere?

Når ytekultur endres til kravkultur

«Fordi du fortjener det» har blitt et mantra i vårt samfunn. De fleste av oss får ikke alt vi tilsynelatende fortjener. Vi har mye men fortjener mer. Istedet for å glede oss over det vi har ergrer vi oss over det vi ikke har men som omgivelsene sier at vi fortjener.

Midt inn i en slik kontekst skjærer Guds rike inn som en solstråle i et mørkt rom. Jesus sier: «Dere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. 26 Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, 27 og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres.28 Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» Guds rike står i en sterk kontrast til kravsamfunnet. Guds rike handler om å gi og om å tjene.

Det ufortjente

Jeg for min del baktaler, misunner, begjærer, setter meg selv i bedre lys, lyver, sier ting jeg burde si, lista er lang også her. Kanskje finnes noe av det foregående også i ditt liv. Vi fortjener ikke spaa hotell på Jørpeland, vi fortjener død og fortapelse. Fokuset må være på det som vi ikke fortjener og det er det som er de gode nyhetene. Budskapet om Jesus, veien, sannheten og livet er budskapet og den ufortjente nåden. Vi må ikke la gleden og takknemligheten over det vi har fått helt ufortjent drukne i alt det vi tror vi fortjener. En dag våkner vi opp en fantastisk, magisk og glitrende morgen i himmelen ikke fordi vi har fortjent det men fordi en tok på seg all synd og skam.

Johannes 1-10

Denne uka leser vi Johannes 1-10 i huskirka. Evangeliet er skrevet av apostelen Johannes. Evangeliet dateres fra 50 – 90 e.kr. Denne uka stoppet jeg opp med disse versene:

Joh. 1.1. I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys

 Jesus er Gud, han er evig, han er lyset og livet.

 1.9 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.

 Jesus er lyset for hver enkelt av oss, lyset er sterkere enn mørket.

 1.12 Men alle de som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

 Jesus har gitt oss barnekår.

 1.14b Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far, full av nåde og sannhet.

 Jesus er nåde og sannhet

 1.29 Se der Guds lam, som bærer verdens synd

 Jesus er lammet

 1.47 Natanael sa til ham: Kan det komme noe godt fra Nasaret?

 Fra en liten landsby i et fattig område (Galilea) i en liten romersk provins kom verdens frelser. I fra rikdom og ære, men fra trange kår.

 1.50 Natanael svarte ham: Rabbi du Guds sønn, du er Israels konge.

 Jesus er Rabbi, han er sønn av Gud og Israels konge.

 3.5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.

 Å være disippel innebære å bli født på ny i dåpen og i ånden.

 3.17 For Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

 Jesus er frelseren.

 3.19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden og menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde.

 La oss leve i lyset, la oss bekjenne våre synder og leve i konstant omvendelse.

3.29 Den som har bruden han er brudgommen.

 ”Han er min brudgom, jeg er hans brud”, Jesus er brudgommen.

 3.30 Han skal vokse, jeg skal avta.

 Disippellivets DNA, Jesus vokser, vi blir mindre.

 3.36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.

 Alle skal ikke med.

 4.9 Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg en samaritansk kvinne om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere.

 Jesus er radikal, for Jesus er nåde og sannhet viktigere enn sosiale konvensjoner.

 5.14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

 Jesus er det levende vann.

 5.19 Kvinnen sier til Ham: Herre jeg ser at du er en profet.

 Jesus er profet

 4.23 Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.

 Nåden og sannheten er bærebjelkene i all tilbedelse, alt det andre er underordnet, selv lydanlegget.

 4.34 Jesus sier til dem: Min mat er ågjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.

 Hva er det vi livnærer oss på? Et godt spørsmål å ta med seg i uka som kommer.

 4.38 Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid.

 Jesus er utsender. Vi er hans kirke, vi er kommet inn i hans arbeid.

 5.4 For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet.

 Englebesøk var vanlig i dammen ved Saueporten i Jerusalem.

 5.19b Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser faderen gjøre. For det han gjør, det gjør sønnen likeså.

 Jesus er avhengig av faderen, slik vi er avhengig av Jesus.

 5.22 For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til sønnen

 Jesus er dommer

 5.38 Og hans ord har dere ikke værende i dere, for den han har sendt, ham tror dere ikke.

 Vi har Guds ord i oss, Jesus er Ordet.

5.40 For dette er min fars vilje, at hver den som ser sønnen og tror på ham, skal ha evig liv.

 Gud vil at de som tror på Jesus skal leve evig. Gud er god.

 6.9 Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker. Men hva er det til så mange?

 Jesus kan bruke lite til å gjøre noe stort. Har du noen brød og noen fisker som du kan gå til Jesus med?

 6.21 De ville ta ham opp i båten. Og straks kom båten til landet de seilte til.

 Jesus har makt over tid og rom

 6.35 Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.

 Jesus er livets brød.

  6.66 Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

 For Jesus er sannhet viktigere enn popularitet.

 7.7 Verden kan ikke hate dere. Men meg hater den, fordi jeg vitner om den at dens gjerninger er onde.

 Å være nær Jesus innebærer å bli konfrontert med egen synd og utilstrekkelighet.

7.37 «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»

Tørster vi etter ham? Jesus er kilden til livet. Når vi drikker av kilden ja da skal det renne elver av levende vann.

8.10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»•

Jesus tilgir og formaner, sannheten formidles i kjærlighet.

1.12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys»

Jesus er verdens lys.

8.36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Jesus er befrieren

9.39 «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.»

Ikke alle skal se.

10.7 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene.  8 Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem.  9 Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. 10 Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.

Jesus er en port

10.11 Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.

Jesus er en gjeter

10.28 Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. 30 Jeg og Far er ett.»

Jesus er livgiveren, han er beskytteren og i ett med Faderen. Hvilken venn vi har i Jesus.

10.34 Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: Dere er guder’?

Vi er skapt i Guds bilde. Er vi ødelagte guder?

Tree of life

Da jeg gikk på skolen hadde vi et kjempespennende fag som het o – fag (orienteringsfag). Det faget tok for seg et mildt sagt bredt utvalg av emner. I faget hadde vi to bøker en bok som het Faktaboka og en bok som het Undreboka. Undreboka hadde som mål å få oss håpefulle til å undre oss, undre oss over livet på jorda.
Forfatteren av Undreboka og regissøren av filmen Tree of Life Terrence Malick har samme visjon. De ønsker at leser/seer skal undre seg. Filmen Tree of Life tar opp noen av de viktigste temaene i livet. Hva er meningen? Hvordan bør vi leve? Hvordan skal vi forholde oss til Gud? Er Gud god? Kan vi stole på Gud?

Nedenfor kan du lese noen av de viktigste sitatene etter min mening. Jeg mener de gir en klar pekepinn på hva filmen forsøker å kommunisere.

Jobs bok (38.4): «Where were you when I laid the foundation of earth?» Hva er vel et mennesket sammenlignet med en allmektige.

«The nuns taught us there were two ways through life – the way of nature and the way of grace. You have to choose which one you’ll follow.» Alle må velge hvilken vei de vil gå. Bare en vei fører til livet.


Mrs O`Brien personifiserer nåden

«The nuns taught us that no one who loves the way of grace ever comes to a bad end.» Den som elsker med nåde vil få en god utgang.

«The only way to be happy is to love. Unless you love, your life will flash by.» Hvordan bli lykkelig? ELSK!

«Grace doesn’t try to please itself. Accepts being slighted, forgotten, disliked. Accepts insults and injuries.» Nåden setter andre foran, nåden er forsakende, de siste skal bli de første, størst er den som gjør seg til tjener for de andre.

«Nature only wants to please itself. Get others to please it too. Likes to lord it over them. To have its own way. It finds reasons to be unhappy when all the world is shining around it. And love is smiling through all things.» Nådens motstykke. Dette sitatet utfordrer vår tid og vårt samfunn.

«I will be true to you. Whatever comes.» Du skal ikke ha andre guder enn meg.

«Where were You? You let a boy die. You let anything happen. Why should I be good ? When You aren’t.» Gud hvorfor tillater du så mye ondskap?

«I give him to you. I give you my son.» Alt mitt er ditt, selv barnet mitt.

«Help each other. Love everyone. Every leaf. Every ray of light. Forgive.» Hjelp, elsk og tilgi. Finnes det bedre grunnverdier?

What I want to do, I can’t do. I do what I hate. Som Paulus, som alle mennesker.


Gutten Jack står midt i spenningsfeltet mellom nåde og unåde

«I didn’t know how to name You then. But I see it was You. Always You were calling me.» Skapt til realsjon med Gud, lengselen etter noe større. Gud kaller oss til fellesskap.

«He is in God’s hands now.He was in God’s hands the whole time. Wasn’t he?» Vi er ikke bare i Guds hender når vi dør, vi er det hele livet.

«I wanted to be loved because I was great; A big man. I’m nothing. Look at the glory around us; trees, birds. I lived in shame. I dishonored it all, and didn’t notice the glory. I’m a foolish man.» Hva er viktig?


Mr O`Brien personifiserer unåden

Nåde, Gud, mennesket, relasjon, kjærlighet, tro, tvil, utholdenhet.

Malick har laget et mesterverk, måten Malick skildrer spenningen mellom nåde og unåde på er til tider forbløffende. Kontrastene er Malick bruker er kreative og spennende, noen av scenene vil jeg aldri glemme. Dette er en koloss som skaper undring og stiller flere spørsmål enn den gir svar. Hvis du er opptatt av livet og de store spørsmålene er dette en film du ikke kan gå glipp av.