«Nytt på Nytt – generasjonen»

Morgenen for en uke side var en travel morgen. Ungene skulle i finstasen, jeg skulle i skjorta og kona skulle innta bunaden. Da jeg endelig hadde funnet de norske flaggene på øverste hylle på vaskerommet tumlet vi oss ut døra og satte kursen mot Kåsenhallen i typisk 17 mai vær. Etter at toget hadde sneglet seg frem og tilbake. Startet kampen om bord og sitteplasser inne i hallen. Etter nasjonalsanger og andre sanger fra den nasjonalromantiske epoken, taler og korpsmusikk startet en ny kamp, kampen for pølser, lapskaus og kaker. Vi sitter der inne som sild i tønner mange i klesdrakter som man brukte i Norge for flere hundre år siden, vi synger de samme sangene og knipser febrilsk med de digitale kameraene våre.

elia3

Et av bildene jeg rakk å ta…..

(mer…)

Verdien av fortellinger

«En siste», sier min sønn på tre år. Jeg har fortalt tre historier, nå vil han høre en siste før han legger seg. Han har allerede sagt setningen to ganger. Det er tid for leggetid. Jeg har ikveld fortalt tre historier og Levi har fortalt historien om geitekillingen som kunne telle til ti, (det ble mye å holde styr på) men Elia vil ha mer. Guttene mine elsker fortellinger. Spesielt liker de godt når jeg forteller om da jeg var liten, og om når de var litt mindre. Fortellingen om da tippolderfaren deres i Mong ble tatt av tyskerne og sendt til Grini er en annen favoritt. Bibelfortellingene inntas også med stor appetitt, særlig de som inneholder mye spenning er gjengangere. Historiene om Daniel i løvehulen, David og Goliath, Jerikos fall, Korsfestelsen og om Sadrak, Mesak og Abed Nego som blir kastet i ildovnen er mye «gøyere» enn lignelsen om den bortkomne sønn og Sakkeus. Selv om guttene fortsatt er små, er de ivirge etter å få vite mer om seg selv, sitt opphav og sine røtter.

Hjemme hos oss bruker vi mye tid på å fortelle fortellinger. Faktisk så ser jeg på min hjemlige historiefortelling som noe av det mest meningsfulle og viktigste jeg gjør. Jeg skal i det følgende forsøke å forklare hvorfor.

Fortellingen om lynet McQueen er for øyeblikket guttenes favoritt, lynet er følgelig den største helten tett fulgt av Simba, Jesus, Emil og Kaptein Sabeltann

Noe av det beste jeg vet er å få lov å være sammen med mennesker som er fortellere. Fortellere forteller historier med innlevelse, engasjement, glimt i øyet og alvor. Noen fortellinger er morsomme, noen er spennende, noen alvorlige, noen triste, noen storslåtte, noen tankevekkende og noen kan til og med være livsforvandlende.

Frode Olsen er en av de beste fortellerne jeg har møtt

De store fortellingene har alltid vært viktige for menneskene. Fortellingene om Akilles og den Trojanske hesten formet de greske dyder og den greske identitet. Fortellingen om Muhammed er det sentrale element for araberne. Uten Noah, Abraham, Isak, Jakob, Josef og Moses hadde det neppe idag funnes et jødisk folk. Alle stammer, folk og sivilisasjoner har fortellinger som betyr mye for dem. Fortellingen er et sentralt element i deres identitet. Fortellingene sier noe om hva som er godt og hva som er ondt, hva er moralske handlinger og hva er umoralske handlinger. Fortellingene inspirerer oss og forener oss. Fortellingene gir oss mål og retning. Fortelllingene kan gi oss forbilder. Alle europeiske byer med respekt for seg selv hadde en forteller på torvet, fortellingen har en uvurderlig verdi for mennesket.

Historien om Akilles og erobringen av Troya er en av europas klassikere

Idag fortelles ikke fortellingene av en forteller på torvet, fortellinger er milliard business. Vår tids største fortellere heter Steven Spielberg, J.K Rowling, J.R. Tolkien og Walt Disney. Noen fortellinger er sanne, noen er oppdiktede mens noen vet vi ikke helt hva er, de er legender, myter. Fortellinger fortelles i bøker, på filmlerretet, muntlig, det finnes et virvar av ulike medium. De spiller en sentral rolle i det moderne samfunn og utøver massiv innflytelse.

Walt Disney kanskje vår tids vikitigste forteller

Fortellingene har spilt en sentral rolle i livet mitt. På mange måter har fortellingene vært med på å forme meg. Min oppvekst i et evangelisk luthersk hjem på 80 og 90-tallet på sørvestlandet var full av fortellinger. Min farfar fortalte om krigen og gamle dager, om livet i Mong. Min mor leste om Kardemomme by, Ole Brum, Hakkebakkeskogen og Espen Askeladd. Disse ble fulgt opp av Robinson Crusoe, Robin Hood, Greven av Monte Cristo, Ronja røverdatter, Brødrene Løvehjerte, Mio min Mio listen er lang, fortellingene fascinerte og hadde innflytelse.

Vi nordmenn elsker beretningen om outsideren som vinner Prinsessen og halve kongeriket. En av mine favoritt askeladder er Hugh Grant i Notting Hill og Reodor Felgen i Flåklypa. Vi elsker Askeladder!

Selvsagt var det fortellingene fra Bibelen som dominerte i vårt hjem.  Historiene om Adam og Eva, Noah, Abraham, Josef, Moses, Tårnet i Babel, David og Goliat, Daniel i løvehulen, Samson og Delilah, Josva og Jeriko, Jesu fødsel, Jesus og disiplenes liv, alle lignelsene, oppstandelsen og himmelfarten alle gjorde de sterkt inntrykk. Historiene var spennende, men hadde også en dypere mening. Disse eldgamle fortellingene var aktuelle i mitt liv og sa noe om hva som var riktig og hva som var galt, hvem jeg var, hvem Gud var og ikke minst hvordan jeg skulle forholde meg til Gud. Ved hjelp av mine foreldre og et kristent barnearbeid ble fortellingene forklart og gjort forståelig for et enkelt barnesinn. Fortellingene formidlet et budskap om synd, om frelse, om å stole på Gud, om å lyde Gud, om nåde, om utvelgelse, om løfter, om mirakler, om en allmektig Gud, om en kjærlig og nådig Gud, om en rettferdig Gud, om fristelse, om djevelen.

Dette bildet av Bartimeus skremte vettet av meg og sørget for utallige mareritt. Barnebok illustratøren skulle etter min mening aldri sluppet unna med dette.

Fortellingene og budskapet i fortellingene påvirket i ekstrem stor grad mine oppfatninger. Mine oppfatninger om meg selv, menneskene rundt meg, Gud, hva som er rett og hva som er galt, hvem som er god og hvem som er ond. Hele min virkelighetsoppfatning er ennå formet av disse fortellingene. Fortellingene har på mange måter gitt meg svar på livets store spørsmål. Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Hva skjer etter døden? Hvordan ble vi til? Hva er viktig? Svarene fortellingene har gitt meg på disse spørsmålene har ikke alltid vært enkle å akseptere men idag 20 år etterpå holder jeg fortsatt fast på dem.

Mange synes å flykte fra de store spørsmålene idag.

De bibelske fortellingene har formet meg, mitt land og det kontinentet jeg bor i. Verdiene som kom til syne dagene etter 22 juli 2011 har en opprinnelse. Frihet, åpenhet og solidaritet. Hat ble møtt av kjærlighet. Det er som ekkoet av»vend det andre kinnet til» «men størst av alt er kjærligheten». Fjernt fra vikingenes blodhevn og æresdrap (for meg er det en gåte at mange nordmenn ønsker å identifisere seg med vikingene, og kaller kristningen et overgrep). Kristendommen endret Norge og Europa. Barbarene ble siviliserte.  Fortellingen om jødefolket og nasareeren og kameratene hans har vært hovedrivkraften bak det Norge og det Europa vi kjenner idag. Bibelens budskap om frihet, nåde, kjærlighet, likeverd, håp og frelse utgjør bærebjelkene i vår norske og europeiske kulturarv. Demokrati, menneskerettigheter, trosfrihet, ytringsfrihet springer ut av evangeliets surdeigskraft. Slaver har blitt satt fri, kvinner og barn har fått et nytt verd. Vi har så mye å være takknemlige for. Vi har et slikt vakkert land, så gode verdier, så mange gode mennesker og en så fin historie.

Filmen Amazing Grace forteller historien om William Wilberforce og hvordan slaveriet ble opphevet i England. Han var under sterk innflytelse av forfatteren og den tidligere slaveskipperen John Newton som skrev sangen Amazing Grace

Bibelfortellingene har gitt oss rytme. Vi hviler en dag i uka, vi feirer jul, påske, himmelfart og pinse. Tida regnes ut fra Jesu fødsel. Livene vår er innrettet etter fortellingene. Dåpen i vann, oppreist med Jesus. Konfirmasjonen, bekreftelsen av dåpen. Monogamiet, ekteskapet mellom mann og kvinne. Begravelsen av jord er du kommet…. Hele lovverket er gjennomsyret av de bibelske forordninger. Norge og Europa har vært under massiv kristen påvirkning. Våre verdier, rytmer, ordninger står i et symbiotisk forhold til den kristne tro.

2012 A.D betyr 2012 år etter "Det Herrens År"

Idag mener mange at de europeiske og norske verdier og ordninger er i ferd med å tape terreng. Ekteskapet står svakere og angripes fra mange kanter. Kvinner diskrimineres i en pornoindustri som stadig blir mer omfattende, voldtektene bli flere. Stadig flere barne nektes livet, de lir under skilsmisser, rus og overgrep av ulike slag. Skolene er fulle av barn og unge uten retning, uten motivasjon. Atferdsproblemene er mange, diagnosene også. Skolen skal nå både undervise og oppdra, og kveles av stadig flere og større oppgaver. Selvmord og psykiske lidelser har blitt mange, her kunne det vært skrevet side opp og side ned. De guddommelige ordninger er under angrep. Vi skulle egentlig vært så lykkelige men så er vi så misfornøyde.

Gary Speeds tragiske selvmord rystet nylig en hel fotballverden

Verdiene og lovene har i større og større grad blitt løsrevet fra deres opphav. Mange barn og unge idag aner ikke hvorfor det feires pinse. Stadig færre kjenner til den norske kulturarven, røttene våre. Vi står i fare for å kunne bli et rotløst folk uten identitet.

men hva er det egentlig........

Det er på høy tid å løfte frem de viktige fortellingene. Fortellingene om Holocaust, om okkupasjonen, om 17 mai må fortelles. Et fritt land med plass til alle, et fritt folk og en egen grunnlov er ingen selvfølgelighet. De viktigste historiene finnes imidlertid i bøkenes bok, Bibelen. Budskapet om synd, nåde, frihet, kjærlighet, håp og fred gir oss mening, retning, enhet og fellesskap. Beretningen om Jesus, ikke som morallærer, men som frelser må ut til folket, de gode nyhetene må ut. Den oppvoksende generasjon trenger fortellinger, fortellinger som former og skaper mening.

En bok med fortellinger som forandret, forandrer og vil forandre en hel verden.

Markus 1-10

Denne uka leser vi Markus 1-10 i huskirka. Evangeliet er skrevet av Johannes Markus som var en nær medarbeider av Peter, evangeliet er datert til mellom 65 og 7o e.kr. Det skal nevnes at mange moderne teologer mener at Matteus og Lukas baserte seg på Markus når de skrev sine evangelier. Disse datererer følgelig Matteus og Lukas senere enn Markus. Denne uka stoppet jeg opp med disse versene:

 1.6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning.

Dette er da en underlig diett

1.10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over ham som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.

Fader, Sønn og Ånd i skjønn forening, vi er skapt i Guds bilde, skapt til fellesskap.

1.15 «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»

Guds rike er her, tilgjengelig nå.

1.17«Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»

Å tro er å følge. Vi har fiskeutstyr, vi har fiskere, vi har vært på utallige fiskekonferanser, når starter fiskingen?

1.24«Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»

Det er ikke bare barn som forteller sannheten

2.17 «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

Hvem er det som trenger lege og som er syke i vårt lokalsamfunn?

3.14 Han pekte ut tolv, [som han også kalte apostler,] for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne 15 og ha makt til å drive ut de onde åndene.

Fellesskap, misjon, kraft.

3.29 Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd.

Hva vil det si å spotte Den Hellige Ånd?

«Se, her er min mor og mine søsken! 35 For den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»

Disipler er søsken, familie

4.18 Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet, 19 men dette livs bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.

Hva hindrer oss i å bære frukt?

4.26 Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. 27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. 28 Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. 29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»

Vi skal så ordet, ordet forvandler.

4.31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»

Fra tolv ungdommer til milliarder.

5.13 Det ga han dem lov til. Da fór de urene åndene ut av mannen og inn i grisene, og flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de.

Mye mat på sjøen.

5.36 «Frykt ikke, bare tro!»

Frykten hindrer oss i fra å gå i ferdiglagte gjerninger.

6.5 Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der; han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem.  6 Og han undret seg over deres vantro.

Når vantroen regjerer ser en lite til kraften.

 6.7 Han kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut, to og to, og han ga dem makt over de urene åndene.  

Fårene går ikke ut til ulvene alene.

6.11 Er det et sted de ikke vil ta imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.

Hvilke mennesker velger vi å investere i?

6.12 Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om. 13 De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.

Forkynnelse, utdrivelse og helbredelse.

7.9 Dere avskaffer Guds bud for å innføre deres egen overlevering!

Settes Guds ord til side idag?

7.21 For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, 22 ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. 23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»

Menneskehjertet er fullt av synd.

8.43 Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. 36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? 37 Og hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel?

Disippelskap koster.

9.5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»  

Skyt først, spør siden.

9.24 «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»

Dette er en bønn jeg tror jeg forstår.

9.35 «Om noen vil være den første, må han være den siste av alle og tjener for alle.»

Evangeliet er av og til litt motsatt.

9.37  «Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.»

Bare gjennom Sønnen kan en komme til Faderen.

9.50 Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!

Enhet i det sentrale, frihet i det perifere, Augustin

10.21 «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» 

Jesus utfordrer og inviterer.
10.31 Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.

Opposite world