Bryne FK er en flott klubb, jeg er glad i mange av menneskene som er involvert i denne klubben. Klubben har de siste årene fått gjort en hel del på anleggssiden og er nok en av de fremste i regionen fra knott til junior. Klubben er et flaggskip for Jæren og har en stolt historie, mange på Bryne og omegn har følelser for klubben.

Bryne stadion revitaliseres trinnvis.

Fredag tok jeg turen til stadion for å se Bryne spille mot Sandnes Ulf. Jeg forventet et aggressivt og revansjesugent Bryne som virkelig skulle være giret på å vise Sandnes og de fremmøte at «lillebror» statusen ikke vil bli permanent. Et Sandnes Ulf i feriemodus valset over Bryne og virket bedre i alle spillets faser. På 4-0 tok jeg og guttene hiven, vi hadde sett nok. Da jeg kom hjem så jeg at Sandnes Ulf hadde lagt ytterligere 4 baller i nettet.

Bryne FK har vært et hett diskusjonstema de siste tre fire månedene. Debatten har rast i ulike forum, engasjementet rundt klubben er stort, det er bra! B-gjengen virker å ha bestemt seg for at Bergersen ikke er rett mann. Jeg kjenner Tommy Bergersen først og fremst som en god og klok fotballspiller. Tommy er jordnær, sosial og har glimt i øyet. Han tar andre mennesker på alvor og bryr seg. Hvordan Tommy er som trener har jeg for lite kunnskap om. Det er godt mulig at Tommy ikke er rett mann for Bryne FK men mitt poeng i dette innlegget er å understreke at Bynes problemer er av en langt alvorligere art. Hvis problemene ville bli løst ved et trenerskiftet hadde saken vært enkel, dette er imidlertid ikke tilfelle.

Jeg skal i det følgende reflektere litt rundt særlig a-laget. A-laget er klubbens flaggskip og a-lagets prestasjoner får ringvirkninger for hele klubben. Det kunne vært skrevet veldig mye i dette innlegget. Bryne FK kan bli bedre på nært sagt alle områder. Jeg vil i det følgende fokusere mest på de store linjene, på klubbens identitet, verdier og visjon.

Stort engasjement rundt Bryne FK

Jeg har fulgt Bryne FK fra innsiden og utsiden siden 2004. Det som slår meg mest i skrivende stund er at klubben for meg fremstår uten klar nok identitet, retning og verdigrunnlag. Bryne ansatte i 2004 Hans Olav Frette og begynte på en måte litt på ny. Det måtte ryddes opp i økonomiske rot etter en sportslig satsing som mildt sagt var overambisiøs. Galskapen skulle erstattes av nøkternhet og jordnærhet. Bryne skulle spille en enkel fotball ved hjelp av lokale krefter der innsats og drivkraft skulle være vinnerfaktorene.

Etter at Frette gikk høsten 2006 ansatte Bryne Magnus Johansson. Johansson med bakgrunn i IFK skulle videreutvikle Bryne og ta dem et steg videre. Selv spilte jeg både under Frette og Johansson. Jeg har mye positivt å si om dem begge og begge har kvaliteter som trenere. Poenget mitt er at de er ekstremt ulike, på mange områder rene kontraster etter mitt syn.

Etter at Johansson gikk i 2007 overtok Frette igjen roret ut sesongen før klubben hentet inn Rolf Teigen. Teigen var igjen særdeles ulik Johansson og Frette. Etter at Teigen måtte gå midt i 2009 sesongen hentet klubben inn Mons Ivar Mjelde. Den direkte, jordnære og enkle Mjelde var igjen en kontrast til akademikeren Teigen som snakket et språk bare hans assistent Mathias Haugasson forstod. Etter at Mjelde hadde reddet stumpene i 2009 satset klubben lokalt og hentet «hjem» Tommy Bergersen.

Rolf Teigen var vel ingen jordnær og enkel skikkelse, som jærbuer flest identifiserte seg med.

For meg virker det som om det er tilfeldigheter og slump som styrer Brynes trenervalg. Jeg sliter med å finne en rød tråd og en retning i Brynes treneransettelser de siste 8-10 årene. Her er trenere med veldig ulik personlighet, ulike filosofier, ulikt verdigrunnlag og bakgrunn. Sett utenfra virker det som om Brynes toppsatsning styres av den trener som ved enhever tid sitter ved roret. Dette mener jeg er uheldig. Konsekvensen av en slik strategi er at klubbens a-lag hele tiden blir styrt ut fra prinsipper som hele tiden varierer.

Det blir som stadige regjeringsskifter og skolereformer, ett skritt fram og to tilbake. Reform 94 og kunnskapsløfter er ingenting mot de endringer og omveltninger Kai Ove Stokkeland har opplevd på sin arbeidsplass. Stokkeland har vært med siden Rosen. Spillestiler, filosofier, trender og strategier har kommet og godt. En god del av Bryne spillerne har vært med en god stund. Landro, Midtsian, Helle, Ertzied, nevnte Stokkeland, de har hatt trenere som Frette, Teigen, Johansson og Mjelde et videre spenn er vanskelig å oppdrive. Det er slitsomt å hele tiden endre kurs, det tærer på kreftene å stadig reise mot nye mål. At resignasjon og frustrasjon og en holdning om å gjøre det beste ut av det kommer i et slikt klima er naturlig. På mange måter har Tommy Bergersen overtatt en spillergruppe som har vært med på mange mislykkede prosjekt, det kan ikke ha vært enkelt. Fotballklubber trenger kontinuitet, se på Rosenborg og Man#######.

I Rosenborg har de postulater som er konstante, på jæren heter det samdrift og ikke samhandling

Bryne som klubb må snarest stille seg noen sentrale spørsmål: Hva drømmer vi om? Hvorfor er vi her? Hva er det som skal kjennetegne oss? Hvordan ønsker vi å spille fotball? Klubben må finne tilbake til seg selv. Bryne må ha en plattform, et rammeverk, noen prinsipper som er konstante som ligger fast uansett. Skal en bli trener i Bryne FK må en stille seg bak klubbens filosofi og verdier. Bryne trenere skal slippe å bygge huset fra bunnen, de overtar en grunnmur, en bakgrunn og så kan de male og bygge og få sette sitt preg på byggverket eller maleriet oppå dette rammeverket.

Jærbuer kjenner viktigheten av et godt fundament

Spillere som kommer til Bryne FK er nødt til å internalisere, ta opp i seg de verdier og den filosofi klubben innehar. Bryne må hente de spillerne som passer inn i deres klubbkultur eventuelt må spillerne integreres og læres opp i Bryne kulturen. Bryne må fokusere i større grad på å hente de rette typene med de rette holdningene.

Mange vil innvende at Bryen har en sportsplan. Sportsplanen til Bryne er et imponerende dokument. Her finner en informasjon om målsetninger, plikter, retningslinjer, tiltak, sportslige krav og formelle krav. Mye av det som står i sportsplanen er ikke implementert sagt med sportsplan språk. Det er mange flotte ord og mye relevant informasjon men det er stor avstand mellom sportsplan og virkelighet. Hvor mange har lest sportsplanen? Hvor mange kjenner til sportsplanen? Hvem forstår hva som står i sportsplanen?

Sportsplanen inneholder som sagt mye informasjon om hvordan n toppklubb bør bli drevet. Det jeg savner er noen enkle klare prinsipper og verdier. Hvordan ønsker vi å spille fotball? Hvilke verdier er viktige for oss i Bryne fotballklubb? Dette finner jeg ikke i sportsplanen. En sportsplan formulert av en liten gruppe på toppen av et hierarki har liten effekt. 70-80% av innholdet i Brynes sportsplan er standardinformasjon som finnes i alle andre sportsplaner, standardformuleringer fra NFF, den begeistrer ikke, den vekker ikke entusiasme.

Det som etter min mening er det interessante er hva som er spesielt med Bryne? Hva kjennetegner oss? Hva er det som skiller oss fra resten? Hva er er vår identitet vårt DNA? Disse spørsmålene besvarer ikke sportsplanen. Disse spørsmålene må besvares av Bryne FK, ikke treneren, ikke styret men så mange som mulig av de involverte i klubben. Bryne FK trenger visjoner, mål og verdier som de involverte kan stille seg bak og ha et eierforhold til.

De gamle romerne trengte et Casus Belli: en mening, en hensikt, noe å gå til kamp for. Ingebrigt Steen Jensen sier at en visjon er en kort energigivende setning som forteller oss hvorfor vi finnes til, og hvor vi skal reise sammen. Bryne FK har ingen enkel energiviende visjon. De fleste involverte i Bryne FK kjenner ikke engang til klubbens visjon. Vi mennesker trenger mening og hensikt,det å jobbe sammen mot noe meningsfullt er stort og viktig, alle i Bryne FK trenger og fortjener et Casus Belli.

Hva som skal kjennetegne Bryne FK og hvilken fotball a-laget skal spille må som sagt klubben selv snarest finne ut av. For meg er dette interessante temaer og jeg tillater meg å synse litt.

Bryne FK er ikke en isolert klubb men er del av Jæren. Jeg mener at klubben bør gjenspeile de verdier som er bærebjelkene i det lokalsamfunnet klubben er en del av. Bryne bør ettet min mening spille en enkel, effektiv og direkte fotball. Ballen skal gå målrettet og hurtig langs bakken. Bryne skal spille soneforsvar og ha inneha et aggressivt presspill. Laget skal ha en lokal profil. Spillerne skal komme fra Varhaug, Nærbø, Undheim og resten av den sørlige delen av Rogaland og ikke fra Ørebro og Stockholm. Flere kriterier trengs ikke. 

Jærbuer er effektive, de liker det enkle og er direkte, fiksfakserier og støttepasninger kan de ha på kontinentet, jærbuen vil ha mål, mening og taklinger det lukter svidd av. Jærbuen skal komme på Bryne stadion og nikke gjenkjennende han/hun skal kunne idenfisere seg med en fotballen som spilles. Han/hun skal helst ha en form for relasjon til minst ett par av spillerne.

Hva bør kjennetegne Bryne FK? Det første jeg assosierer med Jæren er hardt arbeid. Når jeg kjører sørover mot okka by ser jeg på kilometervis med steingjerder. Jæren er bygget på hardt arbeid. Jærbuer vet hva blod, svette og slit er for noe. Hardt arbeid mener jeg bør være en sentral verdi i Bryne FK. Trenere, spillere, oppmenn, administratorer skal til enhver tid gjøre sitt ytterste.

Den jærske bonden jobber ikke bare hardt i slåtten, han vet at «de e jabnå så dræge». Slik skal det også være i Bryne FK. Det er ikke bare på kampdagen det skal jobbes eller under sesongen. Hele oppkjøringen og treningsuka skal det jobbes knallhardt for å bli bedre. Det koster å få graset i hus og det koster å bli best trent i adeccoligaen. For meg virker det som om flere av spillerne på a-laget rett og slett ikke er godt nok trent. Det koster å opparbeide seg løpskapasitet, trenes det hardt nok? Er hardt arbeid en grunnpilar blant spillerne på a-laget? Hvor er den jærske drivkraften? Hvor er de dravskitne sokkene, de sugende sklitaklingene og krampen i utslitte bein?

Klubben må legge stein på stein og slutte å ta snarveier. Klubben må bruke de pengene de har og må videreutvikle de spillerne som kommer opp fra egne rekker. Det er det jevne, harde arbeidet som gir gode avlinger.

Entrepenørskap er en annen ting jeg forbinder med jæren. Jærbuer får det til! Få gang! På jæren finnes det massevis av personlig initiativ. Folk tar ansvar på Jæren. Dette bør prege Bryne FK. Da stadionplanene ble lagt på is for noen år siden brøt dette med den jærske ånden. Bryne fikk det ikke til. Bryne fikk ikke gang som de gjorde på Nærbø. Klubben sank litt sammmen. Lufta gikk litt ut av ballongen. Optimismen, drømmen og troa svant litt hen. Dette må vinnes tilbake. Initiativet må fremelskes. Spillere og trenere må bli ansvarliggjort. Folk må ta tak.

Drømmen som brast.

Mot Sandnes Ulf på lfredag var det ingen som tok tak, ingen som tok intiativ og ingen som tok ansvar. Bryne FK bør være en klubb der ledertyper dyrkes frem. Bryne skal være et lag som aldri gir opp, et lag som ikke tillater seg å henge med hodet.

Gode entrepenører er utadrettet. De er utforskende av natur og henter kunnskap, impulser og informasjon fra sine omgivelser. Bryne kan bli mer utadrettet, klubben kan lære noe om gjennomføringskraft og dugnad fra Kåsen og Nærbø, de kan lære om brobygging av Undheim, om spillerutvikling av Egersund IK og Eiger, om trivsel og miljø av Frøyland, om toppidretts av Bryne VGS, om innovasjon og kulturbygging av Aarbakke. Det er mange med kompetanse på Jæren. Bryne skal være en klubb som hele tiden leter etter nye og bedre løsninger, en klubb som hele tiden søker læring.

For meg virker det som om Bryne idag vet litt best selv. Det er riktig at klubben har mye å lære de andre klubbene rundt, men kommunikasjonen må i større grad bli en toveiskommunikasjon. Veven og delekulturen blant klubbene på jæren tettere og bedre, det er alle tjent med, Bryne FK bør etter mitt syn være katalysatoren i denne prosessen.

Bryne skal igjen bli nyskapende og kreative. Det skal være rom for å feile. Det skal være miljø for å utforske. Bryne skal være kreative på banen og innovative utenfor. Bryne var den første klubben i landet med VIP tribune, klubben må ta mål av seg å igjen bli et mønsterbruk.

Aarbakke, Underhaug, Tralfa, Kverneland og Brøyt, jærsk innovasjon!

På jæren finnes vi det jeg vil kalle en symbiose av individualisme og fellesskap. Jærbuen er en «self made man» men er en del av noe større. Ei bygd, ei grenn, et bondelag. Jærbuer står sammen, mot staten, mot byen og mot EU. Jærbuen har forstått at sammen står vi sterkere. Fellesskapet, kollektivet må være en grunnpilar i Bryne FK. Spillere, trenere, supportere og ledere må stå sammen. Vinne sammen og tape sammen.

I Bryne bryr man seg om hverandre, alle har verdi. I Bryne respekterer man hverandre. En klubb som Bryne er helt avhengig av frivillighet, kjærlighet bør derfor være klubbens drivstoff. Her blir man bekreftet, tatt på alvor og oppmuntret. A-laget skal være lag med stor L. Gel faktor, hårstrikker, solarium og hælspark kan de ha i byen. Jærbuen vil ha et lag, et lag som jobber sammen og som utfyller hverandre. Bryne bør være et lag der kollektivet er stjernen. Bryne skal være gode på samdrift.

Idag er ikke Bryne FK preget av enhet og fellesskap. Klubbens supportere kritiserer klubbens trenere og styret i offentligheten. Laget opptrer ikke som en synkronisert enhet på banen. Og avstanden mellom barne og ungdomsarbeid til junior og ikke minst a-lag synes lang.

Visst hadde me ikkje rett!

På Jæren er folk flest reale, de er ærlige og redelige mennesker. Jærbuen jukser ikke med melkekvotene. Bryne FK bør etter min mening være fair som jærbuen. I Bryne snakkes det til hverandre og ikke om hverandre. I Bryne må det være rom for å være åpen og direkte. Konfrontasjoner og oppgjør må foregå i lyset. Det må være rom for at vi tenker ulikt og har ulike oppfatninger om ting. Uenighet skaper utvikling. Et visst konføliktnivå er nødvendig for dynamikk. Den store kirkefader Augustin sa: Enhet i det sentrale, frihet i det perifere.

God representant for Bryne og Fair play.

 Ærlighet og fairplay skal være noe som kjennetegner alle lag i Bryne. I Bryne legger en seg ikke ned hvis det ikke er vondt og en løper ikke mot cornerflagget på overtid. Slike handlinger forakter jærbuen.

Jeg står da igjen med fire verdier som bør kjennetegne Bryne FK etter mitt syn: Arbeid, entrepenørskap, felleskap og ærlighet.

Hva så med visjon? Jeg synes klubben allerede har en god visjon nemlig å levere gode fotballopplevelser. De opplevelsene a-laget leverer for tida er ikke gode, men vil i fremtiden bli gode hvis klubben tar grep. Jeg mener at klubben bør ha som mål å spille i tippeligaen. Dette er ikke umulig selv om Bryne er en liten klubb på landet. Når Auxerre kan prege fransk fotball i en mannsalder kan Bryne prege norsk toppfotball fremover. Bryne må våge å drømme stort, våge å tro, bli enda bedre på det de allerede er gode på. Ambisjonen om å bli litt bedre hver dag synes jeg er utrolig fin og passer som hånd i hanske til arbeidsverdien.

I Stabæk satte man seg mål en kunne strekke seg etter

Bryne FK må bli enda bedre på det de er best i regionen på barnefotball og spillerutvikling for de helt unge. Klubben må ha en rød tråd fra knott til a-lagspiller.

Hva er det jeg har prøvd å si egentlig? Bryne trenger en ny realitetsorientering, klubben trenger å finne tilbake til sine gamle røtter, den trenger en reformasjon. For meg virker det som sentrale verdier i lokalmiljøet som innsats/arbeid og entrepenørskap/ansvar ikke gjenspeiles på banen. Vi har på mange måter fått en verdikollisjon, nettopp derfor blir frustrasjonen så stor blant publikum.

Det må også understrekes at jeg ikke mener at en må være jærbu for å spille på Bryne FK. En må derimot tenke litt som en jærbu og ikke minst gjøre litt som en jærbu.

Ikea har aldri glemt sine røtter og verdier

Jeg tror Bryne FK må begynne litt på nytt. Klubben må igjen stille seg de sentrale spørsmålene og fremfor alt finne mening og retning. Når dette er på plass får klubben noen knagger og kriterier. Når kompasset er på plass vil det bli lettere å finne postene. Den største utfordringen er imidlertid alltid å faktisk finne postene, her tengs gjennomføringskraft, fremtiden vil vise om klubben har den nødvendige gjennomføringskraften.