Oppgave Idrett og samfunn, idrett og helse, 3ifa og 3ifb

15-åringer sitter mer stille enn pensjonister

Dobling av fedme i løpet av 20 år og tredobling av diabetes 2 siden 1980-tallet, er nye tall fra en rapport som helsedirektøren la fram idag.

AV: kristin høiland

Publisert: 15.feb. 2012 (16:09) Oppdatert: 15.feb. 2012 (16:09)
 

 
– Vi er særlig bekymret for at stadig flere unge rammes av diabetes 2 og ble veldig overrasket da våre tall viste at dagens 15 åringer sitter flere timer stille i døgnet enn aldersgruppen 67-85 år, sa helsedirektør Bjørn-Inge Larsen på dagens pressekonferanse om rapporten Nøkkeltall for helsesektoren.
 

Undersøkelsen fra Helsedirektoratet viser at 15-åringer nå er mer stillesittende enn både voksne og pensjonister. En gjennomsnittlig 15-åring bruker 70 prosent av sin våkne tid til stillesittende aktivitet. For niåringene er tallet 60 prosent.

– Bekymringsfull trend

– En bekymringsfull trend er at aktivitetsnivået går ned, og vekten opp – og at ingen land foreløpig har klart å snu denne trenden. Det at de unge i Norge ser ut til å sitte mer stille, vil på sikt spille en rolle for vekt, diabetes og hjerte-karsykdom og er viktig å gjøre noe med. Bare 20 prosent av den voksne befolkningen oppfyller  idag helsemyndighetenes anbefaling om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig, sa Larsen.

Rapporten viser at en av fem nordmenn har en kroppsmasseindeks på over 30, noe som tilsvarer fedme.

– En stor folkesykdom i årene fremover ser ut til å bli diabetes 2, som er nært knyttet til fedme. Men dette er en utvikling vi kan påvirke ved å være mer fysisk aktive, og det kan hende skolene må aktivisere elevene mer, sa helsedirektøren.

Mindre røyking

Det har vært en dramatisk reduksjon av hjerte- og kardødsfall de siste 20-30 årene på grunn av røykekutt og bedre behandling, og stadig flere overlever kreft fordi nye behandlingsmetoder tas i bruk over hele landet, viser rapporten.

– Det er også gledelig at antallet dagligrøykere fortsatt går ned. De unge bruker mer snus, og dette er ikke noe vi vil anbefale, men det er likevel mindre skadelig enn røyking, ifølge helsedirektøren.

Vi spiser ellers mer grønnsaker og drikker mye mindre H-melk enn for 20-30 år siden, og sukkerforbruket er på vei ned.

Økt levealder

Forventet levealder i Norge er 1,5 år høyere enn i OECD og i stadig økning. Har man blitt 60 år, kan man forvente å leve 23,7 år til.

Idag er det drøyt 637 000 nordmenn over 67 år, mens det i anslås å være 1,6 millioner i 2060. Idag er det omlag fem yrkesaktive pr. alderspensjonist mens det om tretti år vil være rundt 2,5, ifølge rapporten Nøkkeltall for helsesektoren .

– Det er viktig at den oppvoksende slekt holder seg så friske som mulig samtidig med at de eldre kan være selvhjulpne så lenge som mulig, mener helsedirektøren.

Nøkkeltall fra rapporten

  • Forventet levealder ved fødsel i Norge er 1,5 år høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene.
  • 20 prosent av den voksne befolkningen oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om 30 minutters moderat fysisk aktivitet daglig.
  • Av de med bare grunnskoleutdanning er det nesten 40 prosent som røyker, mens det av de med høyskoleutdanning kun er 10 prosent.
  • En av fem nordmenn har en kroppsmasseindeks på over 30, noe som tilsvarer fedme.
  • Alkoholomsetningen har fra 2000 til 2010 økt tilsvarende fra 5,7 til 6,7 liter ren sprit pr innbygger 15 år og eldre.
  • Bare 47 prosent av de 1 527 legene som ble autorisert i Norge i 2010, hadde norsk statsborgerskap.
  • I 2010 oppgav 19 prosent av befolkningen på 15 år og eldre at de var dagligrøykere, mens det i 2009 var 20 prosent.
  • Har man blitt 60 år kan man forvente å leve i 23,7 år til.
  • Fra perioden 1985-1989 til perioden 2005-2009 økte overlevelse etter tykktarmskreft fra om lag 47 til 61 prosent.
  • Vi hadde i løpet av 2010 gjennomsnittlig fem kontakter med fastlegen.
  • Fire av ti nordmenn som for tiden studerer medisin, gjør det utenfor landets grenser.
  • I dag er det drøyt 637 000 personer over 67 år mens det anslås å være 1,6 millioner i 2060.
  • I dag er det om lag fem yrkesaktive per alderspensjonist mens det om tretti år vil være rundt 2,5.
  • Gjennomsnittlig liggetid pr sykehusopphold var i 2010 på 4,4 døgn, mens det i 1974 var på 11,7 døgn.
  • Antall pasienter som har blitt behandlet i LAR er fordoblet i perioden fra 2004 til 2010, fra 3 003 til 6 015 personer.
  • 15 åringer er mer stillesittende enn aldersgruppen fra 65-85 år.
  • I 1979 drakk vi 160 liter helmelk pr innbygger, mens vi i 2010 bare drakk 20 liter.
  • Helsetjenestens driftsutgifter øker prosentvis mest i psykisk helsevern for barn og unge, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og ambulansetjenesten.

Kilde: Helsedirektoratet

Hvorfor er denne artikkelen bekymringsfull?

Hva kan gjøres for å snu denne trenden?

Hva er positivt med artikkelen?

Oppgave idrett og samfunn 3 klasse, forberedelse før vurdering.

I NIFs formålsparagraf definerer organisasjonen grunnverdiene sine slik: glede, ærlighet, fellesskap og helse. Dette er alle flotte verdier, de er grunnpilarene i norsk idrett.

I norsk idrett er glede en stor ingrediens. Barn og voksne opplever glede ved å mestre, ved spenningen og i fellesskapet. Vi fryder oss i bevegelsen og i samhandlingen med andre mennesker.

Idretten har en oppdragende funksjon i idretten lærer vi gjøre det som er rett. Barn og unge lærer seg gjennom idrett å respektere regler, dommere, med og motspillere. I idretten har vi mange flotte rollemodeller som inspirerer oss til å handle moralsk ansvarlig.

I idretten oppleves fellesskapet veldig sterkt. Idretten er en av de viktigste sosialiseringsarenaer i det norske samfunnet. I idretten konkurrerer vi, vi samarbeider og vi jobber mot et fellesmål. Idretten er for alle. Her stilles det ikke krav til hudfarge eller religion. Innenfor idrett råder toleransen, respekten og rasisme er et ikke tema. I idretten er alle like mye verdt og vi deltar på like vilkår i en rettferdig konkurranse. Alle grupper får tilbud i idretten slik at ingen skal føle seg utenfor.

Idrett fremmer god helse. Helsegevisntene ved fysisk aktivitet er mange. Samfunnet tjener milliarder på at ungdom og voksne regelmessig driver med idrett. Idrettsmiljøet er preget at et sunt kosthold og er et tilnærmet rusfritt miljø. I idretten formidles et sunnt kroppsyn og det legges stor vekt på allsidighet og skadeforebyggende trening. I idretten har vi forbilder som formidler et sunt og naturlig kroppssyn.

Diskuter påstandene i teksten ovenfor. Legg igjen 1 kommentar på minst 200 ord.