Kan me spela?

Spørsmålet ovenfor er kanskje et av de mest stilte spørsmål i norske småbarnshjem. Jeg forstår spørsmålet godt. Jeg husker godt da jeg nede i Symrebakken 9 første gang ble presentert for et helt nytt univers. Etter lang tid med sparing hadde kameraten min Arild endelig nok penger til en flunkende ny Commodore 64. «Summer games», «Winter games» og «California games». Snart kunne vi melodiene på alle verdens nasjonalsanger, med joystickene hoppet vi på ski og gikk rytmisk våre strafferunder. Det var helt utrolig.

Skiskyting var kanskje min favorittøvelse

Skiskyting var kanskje min favorittøvelse

(mer…)

Takk KS!

Det har lenge pågått en debatt omkring lærernes arbeidstidsbestemmelser. I forhold til dette kan en mene masse. Mye har vært sagt og skrevet og i skrivende stund er saken i ferd med å bli utdebattert. Mitt innlegg handler ikke først og fremst om hvorfor jeg som lærer bør ha de ferieordninger som jeg har idag. Innlegget mitt handler om prosessen og konsekvensene av den prosessen KS utløste med sitt forslag. Hvordan prosessen har blitt ført i maktens korridorer vet jeg lite om, det jeg mener å ha fått et innblikk i, er hvordan denne prosessen har blitt ført av fotfolket, og hvordan dette har virket.

KS

Kampen mot KS har blitt kjempet med demokratiets og ytringsfrihetens fremste våpen, nemlig ordet. Jeg er imponert over mange av de argumenter og resonnement som har blitt ført i pennen av vanlige lærere. Lærerne har brukt ord, bilder og til og med filmer for å illustrere sine poeng. De sosiale mediene har vært hovedkanalen for å øve innflytelse, lærerne har vist seg oppdaterte, de har vært progressive, og aktuelle. Slik jeg ser det har denne kampen blitt kjempet av fotsoldater og ikke generaler. Utdanningsforbundets ledere må være stolte og kanskje kjenne seg litt overflødige etter denne prosessen.

Det meste av det som er sagt og skrevet synes jeg har vært preget av ærlighet og saklighet, på tross av sakens natur. Forslag som angriper vesentlige goder og verdier utløser alltid sinne, harme, oppgitthet og aggresjon. Ja det har vært sarkasme og ironi men mest som krydder og sjelden som hovedingrediens. Måten denne kampen har vært kjempet på gjør meg stolt. Jeg er stolt av å være en av lærerne.

Lærerne har vært der folk er.

Lærerne har vært der folk er.

Min opplevelse er at denne saken har forenet oss, den har styrket et kollegialt fellesskap som går på tvers av skoler og kommunegrenser. Det viktigste mener jeg allikevel handler om bevisstgjøringen. Gjennom denne prosessen tror jeg mange lærere og ikke minst våre omgivelser har blitt bevisst på hva lærerens rolle i samfunnet går ut på. Det er det dette innlegget handler om.

Det å være lærer er ikke noe en gjør for å motta lønn, for mange er læreryrket et kall, det er en livsstil. Vi lærere er ikke bare kalt til å formidle kunnskap, vi er kalt til å lede unge mennesker, vi er kalt til å utruste dem til et liv i det norske samfunnet. I skolen skal vi tilegne oss viktig kunnskap, men skolen er også en viktig dannelses arena. I skolen formes fremtidens nordmenn. Som lærer er jeg ikke bare en kunnskapsformidler, jeg er leder, veileder, oppmuntrer, samtalepartner, medmenneske og innpisker. Det viktigste er kanskje ikke det en sier men hvem en er og hva en gjør. Vi er kalt til samfunnets viktigste oppdrag. Vi har blitt gitt et stort ansvar. Vi er forbilder og leder gjennom vårt eget liv og eksempel.

Ledelse, relasjoner og samspill

Ledelse, relasjoner og samspill

Som lærer er det ikke rom for å «ha en dårlig dag». På jobb er vi nødt til å være opplagte, imøtekommende og engasjerte, det er kun det elevene våre fortjener. De dagene vi ikke klarer å være dette er vi et samtale emne rundt middagsbordene i bygd og by. Å være lærer handler om å bli eksponert både på godt og vondt.

Som lærer lever en tett på andre. Her er gode kolleger og elever på tur i England november 2013.

Som lærer lever en tett på andre. Her er gode kolleger og elever på tur i England november 2013.

Å være lærer handler om et liv i konstant bevegelse og forberedelse. Fagene endrer seg, kunnskapen tar nye steg i nye retninger, elevene og foreldrene forandrer seg, hjelpemidlene, metodene, verktøyene og ikke minst læreplanene endres i takt med samfunnsutviklingen, å være lærer er å være i endring. Et lærerliv er et liv i nysgjerrighet, hva er elevene opptatt av idag i februar 2014? Hva slags musikk hører de på? Hva slags filmer ser de på? Hva slags fritidsaktiviteter holder de på med? Hvilken idrett driver de med? Hvordan er miljøet de vanker i?Spørsmålene er mange men avgjørende for relasjon og læring.

Quizen fra samme tur. Skal en fenge trenger man kunnskap.

Quizen fra samme tur. Skal en fenge trenger man kunnskap.

Som lærere er vi kalt til å gjøre vår ytterste for at andre skal utvikle seg. Når vi utvikler oss er det for at vi skal bli enda flinkere til å utvikle andre. Å være lærer handler om å jobbe for noe større enn seg selv, det handler om idealisme og mening. Dette står i kontrast til næringslivets grenseløse jakt etter såkalte vinnerskaller.

Denne boka står til utstilling i skolebiblioteket vårt. Jeg spurte bibliotekaren om hun ønsket å bli en slik vinnerskalle. Hun var klar på at det ville hun ikke. Vi har kanskje nok.....

Denne boka står til utstilling i skolebiblioteket vårt. Jeg spurte bibliotekaren om hun ønsket å bli en slik vinnerskalle. Hun var klar på at det ville hun ikke. Vi har kanskje nok…..

Prosessen i etterkant av arbeidstidsbestemmelsene tror jeg har gjort oss enda mer bevisst på vårt samfunnsoppdrag. Dette tror jeg også er tilfellet med samfunnet forøvrig. Tidlig i debatten ble noen av oss møtt med flir og kommentarer som: «Nå er det på tide at lærerne også begynner å jobbe som vanlige folk….» og lignende. Min oppfatning nå er at folk oppmuntrer oss til å stå på videre, noen går så langt at de anerkjenner oss og den norske skolen. I media blåser vinden utvilsomt vår vei. De store avisene har innsett at norsk skole ikke er så gal likevel. Det finnes kanskje ikke så mange mange lærere som klarer å være 30 forskjellige elevers drømmelærere, men det finnes mange gode lærere. Hva læreryrket innebærer har kommet godt til syne gjennom debatten som har pågått alt det ovennevnte har blitt formidlet gjennom debatten, det har både vi og omgivelsene hatt godt av.

KS beskylder Stavanger Aftenblad for å være kjøpt og betalt av lærerne.

KS beskylder Stavanger Aftenblad for å være kjøpt og betalt av lærerne.

Å drive skole handler ikke om PISA og TIMMS resultater, det handler om så mye mer. Det er ingen tvil om at norsk skole har et stort forbedringspotensialet, vi kan bli bedre på alt. Idag vet vi at vi er gode på trivsel og inkludering, det er relativt lite mobbing i skolen selv om det er for mye, vår elever er selvstendige, de har evnen til å tenke kritisk, de er flinke til å danne relasjoner, de er flinke formidlere, de er kreative og initiativrike og de er gode til å samarbeide. I årene fremover skal vi bli bedre i matematikk, naturfag, fysikk og kjemi.

PISA undersøkelsen, hva måler den egentlig?

PISA undersøkelsen, hva måler den egentlig?

For å realisere potensialet i norsk skole trenger en flere enn lærere. En trenger foreldre, elever, ledelse, besteforeldre, næringsliv og politikere.

Å drive skole er et samspill mellom mange aktører.

Å drive skole er et samspill mellom mange aktører.

Jeg skylder KS en stor takk, dere har utløst en massiv vitamininnsprøytning, prosessen dere har satt i gang har gjort oss mer bevisst på vår egen identitet, vi er stolte, omgivelsene forstår i større grad hva vi holder på med og hvilke utfordringer vi møter hver dag. Vi står mer samlet en noensinne. I ettermiddag tar jeg avspasering med god samvittighet i den tro at jeg gjør det samme i årene som kommer.

Drømmelæreren kan kun eksistere i et fellesskap i samspill.

Drømmelæreren kan kun eksistere i et fellesskap i samspill.

Oppmuntring

Lørdag ca 09.30 jeg er ute og jogger den vanlige turen til Klepp stasjon, rundt Gunnarsberget og hjem igjen, rytme, forutsigbarhet, herlig.  På øret hører jeg at Britney Spears synger at hun ikke er en jente men heller ikke en dame enda, hun er midt i mellom. Det er tungt, det går seint, jeg jogger i tredje gir men det føles som femte jeg ser fremover, over halveis nå. Jeg er i min egen verden.

Sykkelryttere har det som regel veldig travelt

Plutselig suser en sykkelrytter i stor fart forbi meg farlig nær. Jeg støkker, dette er ulempen med musikk på øret. Der passerer enda en til jeg støkker igjen, så passerer et helt kobbel. De freser av gårde. Midt i kobbelet er det en som snur seg idet han passerer meg, han smiler. Ikke et hånlig flir som sier «ja der ble du tatt på sengen» men et oppmuntrende smil. Et smil som er oppriktig, et smil som sier vi er ute i naturen du og jeg, vi trener, heng i dette går bra! Noen sier at 70% av kommunikasjonen foregår gjennom kroppspråket vårt, det er godt mulig. Syklistene forsvinner rundt neste sving. Det er utrolig hva et smil kan gjøre, jeg er oppmuntret jeg har fått nytt mot.

Noen ganger føler jeg livet mitt er som et sykkelritt, vi konkurrer om å komme først, vi har alltid et mål i sikte, neste bakke, neste løp. Vi haster av gårde gjennom livet som om det var et ritt. Mannen som snudde seg i kobbelet av ryttere inspirerte meg, han var litt annerledes enn de andre. Jeg ønsker å være en slik person. En som har et øyeblikk i all travelheten. En som smiler, en som oppmuntrer, en som hjelper.

Jesus forteller oss om den barmhjertige samaritanen. Samaritanen hadde nok et destinasjonsmål, men han så behov og valgte å stoppe. Jesus kaller oss til å være annerledes. Jesus kaller oss til å møte mennesker, til å møte behov. 

Jesus sier: Gå du og gjør likeså

Den kristne bevegelse blir og har blitt identifisert ved det de ikke er og det de ikke gjør og ikke ved det de er og det de gjør.

De kristne er de som ikke drikker, de som ikke går på kino, det er de som ikke hører på rockemusikk, det er de som ikke banner, det er de som ikke fester, det er de som ikke danser, det er de som ikke mister fatningen, de som ikke har humor, de som ikke følger med i utviklingen, de som ikke tør å tenke selv, de som ikke gjør noe gøy osv.

Et bedre alternativ: de kristne er de som lytter, de som hjelper, de som smiler, de som har tid,  de som skaper fred, de som er rettferdige, de som ler, de som gir, de som ber, de som er ærlige.

En annerledes bevegelse, en motsats til sykkelrittlivet.

 

 

Oppgave idrett og samfunn 3 klasse, forberedelse før vurdering.

I NIFs formålsparagraf definerer organisasjonen grunnverdiene sine slik: glede, ærlighet, fellesskap og helse. Dette er alle flotte verdier, de er grunnpilarene i norsk idrett.

I norsk idrett er glede en stor ingrediens. Barn og voksne opplever glede ved å mestre, ved spenningen og i fellesskapet. Vi fryder oss i bevegelsen og i samhandlingen med andre mennesker.

Idretten har en oppdragende funksjon i idretten lærer vi gjøre det som er rett. Barn og unge lærer seg gjennom idrett å respektere regler, dommere, med og motspillere. I idretten har vi mange flotte rollemodeller som inspirerer oss til å handle moralsk ansvarlig.

I idretten oppleves fellesskapet veldig sterkt. Idretten er en av de viktigste sosialiseringsarenaer i det norske samfunnet. I idretten konkurrerer vi, vi samarbeider og vi jobber mot et fellesmål. Idretten er for alle. Her stilles det ikke krav til hudfarge eller religion. Innenfor idrett råder toleransen, respekten og rasisme er et ikke tema. I idretten er alle like mye verdt og vi deltar på like vilkår i en rettferdig konkurranse. Alle grupper får tilbud i idretten slik at ingen skal føle seg utenfor.

Idrett fremmer god helse. Helsegevisntene ved fysisk aktivitet er mange. Samfunnet tjener milliarder på at ungdom og voksne regelmessig driver med idrett. Idrettsmiljøet er preget at et sunt kosthold og er et tilnærmet rusfritt miljø. I idretten formidles et sunnt kroppsyn og det legges stor vekt på allsidighet og skadeforebyggende trening. I idretten har vi forbilder som formidler et sunt og naturlig kroppssyn.

Diskuter påstandene i teksten ovenfor. Legg igjen 1 kommentar på minst 200 ord.