Kommunikasjonsrevolusjon

For ikke så lenge siden skjedde det noe i ei historieøkt som fikk meg til å tenke litt. Vi hadde reist tilbake til sivilisasjonens vugge Sumer. Etter en god stund med kileskrift, ziggurater, vanningsanlegg og jordbruk spurte en frimodig sjel om en femminutter. Denne ble innvilget. Jeg kikket ned på PC skjermen for å orientere meg litt om hva som skulle skje resten av økta, mens jeg hørte elevene strømmet ut av klasserommet. Stillheten senket seg. Jeg så over det jeg hadde forberedt om jordbruksrevolusjonen, den som gjorde den sumeriske siviliasasjon mulig, jeg var sikker på at jeg var alene i rommet. Da jeg skottet opp fra PC skjermen oppdaget jeg at det fortsatt satt 10-12 elever igjen i klasserommet. De var musestille. Alle så ned i iphoner og smarttelefoner, fingrene løp over de små skjermene. Det gikk opp for meg at jeg var vitne til en ny revolusjon. Innledningen til den andre bolken om jordbruksrevolusjonen ble endret, historien er nå……

Det er ikke alt her jeg har tiltro til, men bildet illustrerer et poeng.

Ordet revolusjon kommer fra det latinske revolutio som betyr omveltning, endring. En av de store endringene i den brytningstiden vi lever i skjer innenfor kommunikasjonen. Mens jordbruksrevolusjonen tok omlag 10 000 år ifølge historikeren har denne omveltningen skjedd så raskt at jeg ikke en gang har rukket å legge merke til den. Jeg er vant med at kjeftamentet går i ett idet femminutteren blir innvilget, det er syklubb. «Ud i helgå?» «Sleden itte helgå?» «Kamp idag?» «Dama på gang?» He du hørt kå så skjedde med……., kødde du!» Innfallsvinklene er mange, poenget mitt er at feminnuttere har vært synonymt med drøs. Den muntlige kommunikasjonen har vært intensiv.

Situasjonen i klasserommet viser at flere og flere foretrekker digital kommunikasjon fremfor den tradisjonelle orale kommunikasjonen. Jeg opplever stadig at mennesker i sosiale settinger driver med multikommunikasjon. De er en del av en sosial setting samtidig som de kommuniserer digitalt. Dere deltakelse i den sosiale settingen situasjonen de er en del av styres av hva som foregår på iphonen. Hvis det er stor sosial trafikk på iphonen er den sosiale deltakelsen lav og grenser mot passiv, hvis den digitale trafikken er lav øker den sosiale deltakelsen.

Menneskelig kommunikasjon er en sammensatt prosess. Kommunikasjon med mennesker ansikt til ansikt har en del elementer i seg som den digitale ikke uten videre klarer å erstatte. Det verbale spiller selvsagt en vesentlig rolle, men kroppsspråk, setting/atmosfære, gruppesammensetning, timing komponentene er mange. Combs og Slaby definerer sosiale ferdigheter  som evnen til samspill med andre på en måte som er sosialt akseptabelt eller positivt verdsatt, og som samtidig er gagnlig for en selv, for de andre eller som er til felles gagn. For meg virker det nærliggende å anta den digitale kommunikasjonsrevolusjonen kan ha negative såvel som positive konsekvenser. Hvis mennesker i større og større grad kommuniserer digitalt tror jeg at det kan gå utover de sosiale ferdighetene og på lengre sikt empatien, evnen til å sette seg inn i andres situasjon.

Å møtes «på orntli» er etter min mening av høy verdi. Det ligger et stort potensial i et møte mellom to eller flere mennesker, ett større enn i ett digitalt møte. Jeg håper at den digitale kommunikasjonen kan bli et supplement og en brukbar erstatning når omstendigheter gjør ansikt til ansikt kommunikasjon umulig. Det er ingentvil om at sosiale medier åpner for mange fantastiske muligheter, jeg er samtidig overbevist om at en mer bevisst bruk blir viktig i årene som kommer. Jeg håper ikke at blikkkontakt, et smil, aktiv lytting fulgt av relevante spørsmål, nikk, latter, omfavnelse, tårer, gestikulering, tonefall og varierende stemmevolum blir erstattet med klemz, koz, :(, :)!!!!!!!, likes osv. Vi vil da miste en del verdifullt på veien.

Min råd og min konklusjon blir: Vær tilstede i samtalen, konsentrer deg om en ting av gangen. Oppdatere facebook, twitre og sende bilder på instagram kan gjøres senere. Samtalen har du her og nå, vis din samtalepartner respekt og gi ham din oppmerksomhet.

Anne Louise Hubert, en vaskekte haugianer.

I sommer har jeg lest litt om haugianerne (C.F. Wisløff, Norsk kirkehistorie bind 2 og deler av en Hauge biografi). Å lese om haugianerne er interessant lesning, bedehuskulturen jeg selv er en del har sitt utspring i den haugianske vekkelsesbevegelse. Det finnes mye i våre haugianske røtter som tilsynelatende har gått i glemmeboken. Hva er haugiansk i 2012? Hva ville Hans Nielsen Hauge og vennene hans gjort idag?

Bedehuskirke

I forgårs bladde jeg i Dagens helgebilag Velsignet helg. Her kom jeg over historien om en norsk jente ved navn Anne Louise Hubert. Inervjuvet med Hubert inspirerte meg. Hennes historie er ekstraordinær. Etter russefeiring  bestilte A.L. jorden rundt bilett. Hun hadde så lyst til å utgjøre en forskjell. Dette var begynnelsen på et lite eventyr. Eventyret er for langt til å fortelles i denne bloggen, men jeg vil anbefale deg å klikke deg inn på A.Ls blogg: http://anneblogger.no/

Velsignet helg anbefales!

Kort versjonen på wikipedia oppsummerer eventyret slik:

På en backpackertur i 2008 kom Hübert til landsbyen Ngumbulu i Sør-Øst Kenya som var rammet av tørke og sultkatastrofe. Det gjorde sterkt inntrykk på henne å se alle barna som sultet. Hun begynte å samle inn penger i Norge for at barna på den lokale barneskolen skulle få mat. Resultatet var at 1500 barn fikk skolemat under den verste tørken.

Hübert samlet også inn penger til boring av brønn. De fant grunnvann til tre landsbyer, inkludert fire skoler (ca 8700 mennesker). Nå er det blitt et stort vanningsanlegg og over 10 km rør er lagt. Det er også boret ny brønn i Kiukuyuni landsby.

Fra september 2008 var innsamlingen drevet på privat initiativ, men ettersom arbeidet vokste så Hübert behov for å starte en formell organisasjon for å fortsette arbeidet i Kenya. Aid in Action ble derfor grunnlagt i 2010. Hübert opprettet en bedrift med 250 damer i Ngumbulu for produksjon av vesker, interiørkurver og smykker som håndlages av kvinnene i landsbyen og selges i design- og interiørbutikker i Norge.

I 2011 ledet Hübert byggingen av barnesenteret ACDC (Annes Children Development Center), i Ngumbulu for ca. 100 foreldreløse og svært trengende barn. Gjennom Aid in Action har hun også fått i gang skolesponsing for til nå 30 elever.

Det mest nyskapende prosjektet Hübert har startet er en plantekonkurranse som blant annet er dokumentert i en reportasje fra NRK. Første halvår plantet de 10 000 trær og fram til oktober 2011 er nærmere 40 000 nye trær plantet. En stor andel av disse er papayatrær. Aid in Action jobber i dag med å lage en mottaks og salgs-avdeling i landsbyen for å hjelpe familiene å selge frukten sin.

Sommeren 2011 engasjerte Hübert seg sterkt for å hjelpe flest mulig av de hardest rammede barna i Gedo-regionen i Somalia. Kirkens Nødhjelp er en av få organisasjoner som er i området og Hübert samlet inn penger på vegne av dem med bruk av Facebook som hovedkanal. På den måten nådde hun også mange unge givere.

(http://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Louise_H%C3%BCbert)

Livsmottoet til A.L er: Du trenger ikke forandre verden, men du kan. Hun er klar på at uten Gud hadde ingenting av det hun har fått være med på vært mulig.

Etter å ha lest intervjuvet med Anne Louise ble jeg nødt til å lese mer. Anne Louise twittrer, blogger og filmer så her manglet det ikke på informasjon. Det som imponerte meg mest var nettsiden til bedriften som er opprettet på hennes initiativ. Morembo selger vesker som er laget av kvinnene i Øst-Kenya. Morembo gir levebrød til flere hundre kvinner. A.L. designer vesker som de kenyanske kvinnene lager. Morembo selger veskene på det norske markedet. Sjekk ut siden her: http://www.morembo.no/

Trendy

Det finnes mange likhetstrekk mellom Anne Louise og haugiansk tankegang. Carl Fredrik Wisløff sier om haugianerne at de var opptatt av å bruke verden i arbeidet for Guds rike. Haugianerne levde ikke av verden men i verden og brukte de hjelpemidler som var tilgjengelige for å nå andre mennesker. Hauge tok selv tildlig initiativ til trykkingen av sin  egen forkynnelse. Hauges skrifter kom ut i flere opplag og ble raskt spredd over hele landet. Haugianerne var opptatt av å være der «folket» var. De engasjerte seg i politikk, næringsliv og kultur, dette var en forutsetning for å nå folk med evangeliet. 

Hvor er folk idag? Mange er på sosiale medier. A.L bruker sosiale medier for å fortelle sin historie, for å samle inn penger og for å selge sine produkter. Hun er et lysende eksempel for vår bevegelse etter min mening. Jeg tror at vi som bevegelse har mye å gå på når det gjelder «å bruke verden» som våre forgjengere var så opptatt av. 

Hauge og hans venner var pionerer, de var kreative grundere som sørget for økonomisk vekst og var viktige bidragsytere i mange næringer. Hauge selv er mest kjent for sitt bidrag i den norske saltproduksjonen, utallige arbeidsplasser ble skapt takket være haugiansk driftighet og pionerånd. Flittighet var et viktig ideal, mens latskap en stor synd.

Hauge norges første moderne bedriftsleder.

Når jeg leser om A.Ls mange prosjekter er det først og fremst pionerånden og kreatviteten som slår mot meg. Designervesker og plantekonkurranser, økonomisk vekst og verdiskapning. A.L. er prinsippfast på at en må arbeide for å få bistand. Dette er haugiansk.

Anne Louise organiserer plantekonkurranse

Det som kjennetegnet Hans Nielsen Hauge og hans medarbeidere var et liv i etterfølgelse. De levde for noe større enn seg selv. De satte seg selv tilside og begynte å vandre med Gud, dette gjorde at Haugevekkelsen ble en av de mest omfattende vekkelser i europeiske historie. A.L. har gjort som de første haugianerne. Hun har lagt livet sitt i Guds hender og vandringen så langt har vært bemerkelsesverdig. Haugianerne og A.L. er representanter for et disippleskap som oppmuntrer, inspirerer og gir oss håp.

Hauge og haugianerne stod for en aktiv sosial holdning skriver Wisløff. Haugianerne var opptatt av å hjelpe de som hadde det vanskelig, de satte iverk tiltak for å bedre folks levekår, de ville utgjøre en forskjell for landet og samfunnet. Haugianerne var pådrivere og etablerere av skoler og biblioteker. De var sentrale i opprettelsen av de norske misjonsorgansiasjoner og det norske bibelselskap i 1816.

 A.L. har med sitt engasjement vist hvilket enormt potensial og hvilke enorme ressurser vi rår over i Norge. Gjennom sosialt engasjement kan vi som disipler vise nestekjeærlighet i praksis. Frelsesarmeen, haugianerne og A.L modellerer en kristendom der ord og handling går hånd i hånd, det er tro virksom i kjærlighet som Paulus skriver i sitt brev til Galaterne. Enn om flere av oss kunne få utgjøre en forskjell for nabolaget, samfunnet og landet vårt. Hva om flere av oss levde litt mindre for oss selv og litt mer for andre?

Haugianerne var opptatt av å utruste og istandsette. Haugianerne flagget sine standpunkter og Wisløff går så langt at han sier at haugianerne frigjorde lekfolket fra statskirken. Hauge frigjorde en bundet reserve av evangelisk forkynnergave som fantes i de norske menigheter, skriver Wisløff videre. Haugianerne spiller en sentral rolle i etableringen av bondeforeninger og leseselskaper, avholdsforeninger og arbeiderforeninger. Bevegelsen fremmet en demokratisk tankegang. Bønder lærte å argumentere, lytte, ta ansvar. I 1836 var formannskapslovene en realitet.

Det norske totalavholdselskap har sett bedre dager.

A.L. gjør noe av det samme i Kenya. Hun er opptatt av å istandsette og utruste.  Gjennom Morembo, treplanting, fruktproduksjon og brønnboring blir hundrevis av familier frigjort fra bunnløs fattigdom ikke på grunn av nødhjelp men på grunn av egen virksomhet. Kanskje vil arbeidet også på sikt kunne bedre kvinnenes situasjon ute på den kenyanske landsbygda.

I en bedehuskultur der det ofte snakkes om passive konsumenter, trengs utrustning og istandsetteing mer enn noen gang. Kanskje er det på tide å skue bakover mot våre egne røtter…

Wisløff skriver at gjennomgangsmotivet i Hauges forkynnelse var advarselen mot den døde tro og et liv i syndig sikkerhet. For meg er Anne Louise Hubert en helt vanlig norsk ung  jente eksempelet på det motsatte. Hun fremstår som en vaskekte haugianer i vår tid. Hennes visjon er å virkeliggjøre andres drømmer. Hun er utadrettet og lever for noe større enn seg selv. Slike eksempler og inspirasjonskilder trenger vi flere på vår vandring.

Anne Louise har flere ganger vært i mediebildet, sjekk mediedekningen av hennes organisasjon Aid in action her: http://aidinaction.com/mediedekning/