Liverpool, lidelse, kjærlighet og lengsel

Mandag ettermiddag satt jeg og leste avisen i godstolen og ante fred og ingen fare. Plutselig gikk stuedøra opp med et rykk. «Pappa, kan eg begynna å heia på Arsenal og United au?». Det er min egen sønn, Elia på fem og et halvt år. «Kå va de du sa?», jeg trodde jo først at jeg måtte ha hørt feil. «Kan me heia på Arsenal å United au»? Det er Levi på syv. Det slår meg at dette begynner å bli alvorlig. «Tulle dåkke med meg?», det er jo lov å håpe. «Kå meine du…?» Ikke det nei. «Det e ikkje lov å heia på Liverpool, Arsenal og United på ei gong»! Olene, kona mi, som sitter i stolen på siden med avisen vendt mot guttene, sender meg et spørrende blikk. Det blir ignorert, jeg har sett nok av fårete United glis og vil definitivt ikke se slikt i mitt eget hjem.

Harmonien er plutselig truet....

Harmonien er plutselig truet….

«Du tulle! Der e mangen på skulen så holde med to og tri lag!», sier Levi. «Det kan godt vær, men de e ikkje lov hær i huse», svarer jeg kontant. «Det kan ikkje du bestemma!» slår Elia fast. Olene senker avisen. Jeg innser at samtale bare fører til mer kaos, det er på tide å dra frem tyngre skyts. «Då vett dåkke kå det blir te jul i år» sier jeg med rolig bestemt og behersket stemme. «Kådå?» spør Levi med engstelig stemme. «Det vett dåkke». «Onnebukse?» spør Elia. «Med bremsespor», sier jeg for å være på den sikre siden. «De selle ikkje onnebukse med bremsespor så alligavel», sier Levi men han er i ferd må å innse at de har kommet på defensiven. «Bremsespor e jo ikkje vanskelig å laga», svarer jeg og er samtidig klar over at jeg strekker strikken. Olene gir meg ett blikk som ligner blikket til den legendariske italienske dommeren Collina når han tar frem det røde kortet. Jeg later som jeg ikke ser det, akkurat som når Martin Skertl duellerer i egen sekstenmeter.

Collina hadde et kroppsspråk som selv overbetalte fotballspillere forstod.

Collina hadde et kroppsspråk som selv overbetalte fotballspillere forstod.

Klassisk Skrtel situasjon. Det er bare å se vekk og håpe at dommeren ikke blåser.

Klassisk Skrtel situasjon. Det er bare å se vekk og håpe at dommeren ikke blåser.

«Med bremsespor» sier Levi og ser på Olene som rister på hodet. Jeg innser at guttene er i ferd med å inngå en allianse, når situasjonen krever det er man nødt til å kaste esset. «Me må visst au droppa den turen til Liverpool me hadde tenkt å reisa på. Dåkke vil jo hellar te Manchester, å der reise ikkje eg!» Der fikk de noe å tenke på. «Pappa he sagt at det e greit at eg holde me Barcelona, men ikkje viss de møde Livarpool i Champions League», forsøker Elia å hviske i øret til Levi men alle hører hva han sier. De tusler ut i gangen og videre ut i hagen. Etter noen minutter hører jeg igjen den herlige lyden av barneføtter som sparker til fotballer. Jeg hører at både Lallana, Sterling, Gerrard og Sturridge scorer flotte mål ute på plenen. Alt er som før. «Du e ikkje rektige!» sier Olene og ser på meg. Jeg løfter skuldrene og strekker ut hendene slik som Suarez gjør etter a han har tatt et jafs av en eller annen midtstopper. «Kå meine du? Kå va det nå?».

Suarez

Det er ikke alltid man er like pedagogisk som man ønsker å fremstå. Men hvorfor er egentlig dette viktig?

Forelskelsens rus er over, Suarez er borte og Sturridge er skadet. I fjor jublet vi for S.A.S og Captain Fantastic, skulle det endelig bli vår tur? Jeg stopper der for fortsettelsen gjør fortsatt vondt. (For du som vil fortsette: https://jarlemong.wordpress.com/2014/04/28/when-you-walk-alone/). Guttene har møtt Liverpoollivet slik det egentlig er, virkeligheten er brutal og hverdagen er her. Vi er igjen litt bedre enn middels, mineleggeren Kolo Toure fremstår som vår beste forsvarsspiller. Lucas Leiva er vår beste midtbanespiller, og fremme er vi nødt til å satse på 32 år gamle Rickie Lambert. Det lukter ikke svidd av Liverpool i år. For meg er ikke dette noen ny opplevelse. At håpet tennes noen måneder bare for å bli etterfulgt av et stummende mørke har vi sett tidligere. Det skjedde i 97/98 under Evans, det skjedde i 2000/2001 under Houllier og i 2008/2009 under Benitez. Vi som har fulgt Liverpool er vant med denne evige runddansen rundt lengselen, for guttene er det derimot en ny opplevelse.

Den utskjelte italienske backen Dossena har akkurat lobbet inn 4-1 på Old Trafford, vi var så nær 2008/09, året etter gikk lyset igjen.

Den utskjelte italienske backen Dossena har akkurat lobbet inn 4-1 på Old Trafford, vi var så nær 2008/09, året etter gikk lyset igjen.

Ifjor scoret vi i bøtter og spann, mens i år stokker alt seg, de ser på meg med forvirrede øyne.  «Pappa, det må vær en feil med kortet» sa Elia og viste meg fotballkortet av Mario Balotelli. «Kå meine du?». «Han he jo 86 på attack, men score jo aldri. Pelle he jo 69 å score heile veien». «Må vær en trykkfeil». «Hadde vi bare hatt Suarez», sier Elia. «Kå mye koste det å kjøba Suarez tilbage?», spør Levi. «For mye», svarer jeg».

Fotballkortene fra Topps genererer mange interessante spørsmål og diskusjoner hjemme hos oss.

Fotballkortene fra Topps genererer mange interessante spørsmål og diskusjoner hjemme hos oss.

Det er kanskje ikke rart at guttene vender blikket mot Sanchez og London eller Di Maria og Manchester. Det er tøfft å være lojal mot Lambert, Balotelli og Lovren.  Plutselig ser det grønnere ut på andre siden av gjerdet. Det guttene må lære først som sist er at kjærlighet og fotball handler om mer enn følelser. Kjærlighet handler om forpliktelse og trofasthet. Kjærlighet handler vel så mye om på tross av som på grunn av. Kjærlighet handler om å velge. Kjærligheten kan ikke være basert bare på følelser, men på et valg og en bestemmelse.

Elia har nettopp fått ny drakt og tar frem Gerrard uttrykket, det var liten om hva som var laget i mai.

Elia har nettopp fått ny drakt og tar frem Gerrard uttrykket, det var liten om hva som var laget i mai.

Når følelsene varierer er man nødt til å være rotfestet i valget og bestemmelsen. Kjærligheten er forpliktende, ingen supportere som skifter lag etter hvem som spiller den mest attraktive fotballen eller vinner flest trofeer blir tatt på alvor. De er å regne for troløse og prostituerte, man skifter ikke lag. Det er bare i rammen av en pakt som står for evigheten at kjærligheten til et fotballag kan bli virkelig, levende og ekte. Dette er jeg overbevist om, og dette må guttene lære nå når hvetebrødsdagene er over. Kjærligheten koster, den er tålmodig og utholdende.

Liverpoollivet er ikke som de fleste norske smågutters liv. Liverpoollivet svinger fra 3-0 over United på Old Trafford til 3-1 tap på Selhurst Park. Liverpoollivet handler mer om lengsel, frustrasjon og lidelse, enn om jubel og glede. Det handler oftere om «onnebukse» med bremsespor, enn sexy silkeundertøy. Dette må guttene lære først som sist. Guttene må lære at lengselen og lidelsen er verdifull i seg selv. Vi lengter etter at Gerrard endelig skal løfte Premier league trofeet. Vi lengter etter at Sturridge skal bli frisk. Vi lengter etter et mål på overtid, eller at dommeren skal blåse for full tid. Vi lider når vi ser Lovrens tabber. Ballotellis kroppsspråk får oss til å lide enda mer. Aller mest lider vi av å se på tusenvis av tversoverpasninger og støttepasninger, vi lengter etter løp i bakgrunn, ideer, visjoner og en liten kjapp prins fra Uruguay.

Trollmannen fra Uruguay er dypt savnet.

Trollmannen fra Uruguay er dypt savnet.

Lidelsen og lengselen binder oss sammen og forener oss, vi er Liverpool. Lengselen og lidelsen peker frem mot noe, mot ekstase mot fullendelse mot drømmer som skal gå i oppfyllelse. Lidelsen og lengselen gjør gleden enda større! Dette vil jeg at guttene mine skal få erfare. Holder man med de som til enhver tid er øverst på tabellen får man ikke ta del i ekstasen og gleden når seieren er et faktum. Etter at Brann vant den norske serien i 2007 minket interessen rundt laget i Bergen, lengselen var borte. I år har lengselen kommet tilbake til Brann stadion.

En pave sa en gang at «av alle uviktige ting er fotball det viktigste». Jeg er uenig i denne påstanden. For vi som kjenner at tårene presser på og at hårene reiser seg på ryggen når You never walk alone runger utover The Kop er fotball viktig. For fotball handler om kjærlighet, trofasthet og lengsel for alle oss som har valgt et lag. Jeg sier som Bill Shankly: …..«det er langt viktigere enn som så…»

10 råd som gir kvinner større sexlyst

Jan Zahl gjennomførte nylig et interessant eksperiment i Stavanger Aftenblad. Zahls hypotese gikk kort fortalt ut på at ord som inneholder sex generer langt flere klikk enn analytiske dybde artikler. Zahl publiserte en sak der overskriften inneholdt ordet analsex og responsen var nøyaktig som Zahl forventet.

Jan_Zahl_2Ettersom dette er min første blogg i denne avisen har jeg bestemt meg for å ta Zahls funn på alvor som dere ser av overskriften.  Jeg er enig med Zahl i at det er trist at journalistikken og pressen formes etter det som genererer mest klikk og dermed mest inntekter. Pressen må tilpasses menneskenes dragning mot sex, makt og penger, for å overleve, det er som om pressen trer inn i keiserens rolle i det gamle Rom og deler ut brød og sirkus til folket. Dette er en interessant sak som det kunne vært artig å mene mye og mangt om, men det er ikke dette som er tema for min første blogg. Mitt eksperiment går ut på å skrive annerledes om ett tema som oftest kynisk blir brukt for å tjene penger.

sexlyst_2

Jeg vil i denne bloggen skrive om det jeg brenner mest for: Jesus, familie og fotball. Min første blogg handler om sexlyst som jo er særdeles relevant i de fleste familier. At far og mor har regelmessig sex tror jeg er et stort pluss i familieregnskapet. Sexlyst er noe vi i Norge er ekstremt opptatt av. Hvis man skriver sexlyst inn i søkefeltet på VG forsiden får man 2700 treff.

Det er interessant å scrolle nedover. Her kan man lese om piller, plaster og nesesprayer som garantert vil få fart på sexlivet, mens for mye trening, høyt kolestrol og lavt stoffskifte reduserer sexlysten.

nesespray

De fleste av oss som er voksne er opptatt av sex enten vi vil innrømme det eller ikke. Sex er simpelthen en vesentlig ingrediens i de fleste menneskers liv. Så vidt jeg vet tilhører vi mennesker en bitteliten minoritet som har sex for sexens skyld. De aller fleste av oss opplever formeringsprosessen som særdeles lystbetont. Jeg tror mange skulle ønske de kunne hatt sex oftere særlig menn.

Det er småbarnsperioden som tar knekken på sexlivet sier forskningen. Ifølge en undersøkelse utført av Babyverden i 2013 der 1700 nordmenn deltok er det par mellom 30-34 år som har minst sex av alle! Dette er ikke bra! Småbarnsliv trenger absolutt ikke være synonymt med lite sex.

Familylife

Jeg er ikke sexolog, farmasøyt eller noen form for fagmann på området men noe sier meg at de løsningene de tabloide mediene skisserer er totale skivebommer og på grensen til kvakksalveri.  Jeg vil i dette blogginnlegget være så frimodig å komme med 10 tips jeg har langt større tro på.

Jeg tror mange opplever den seksuelle forskjellen mellom mann og kvinne som utfordrende. «Hvordan er det mulig å bli så usigelig trett når vi skal legge oss?». «Han vil jo ha sex hele tiden, får han aldri nok?». Er ikke dette et klassisk mantra?

Kvinner har et helt annet tenningsmønster enn menn. Romantikk, forpliktelse, ikke seksuell berøring og nærhet tenner henne mye mer enn brystmusklene til en sliten småbarnspappa. Hennes tenningsmønster er ikke så tett knyttet til det visuelle og fysiske men styres mer av følelser. Armhevinger på stuegulvet i bar overkropp, det vil seg liksom ikke allikevel.

Jeg og de fleste andre menn er enklere sammenskrudd. Vi er særdeles forutsigbare og er alltid klar når hun er klar, dette gjør utvilsomt noe med maktbalansen i relasjonen enten vi liker det eller ikke. Fem ganger i døgnet får vi våre testosteroninjeksjoner, den kraftigste om morgenen. Tenningsmønsteret vårt er konkret og fysisk. Vi er visuelle og tenner på nakenhet, tilgjengelighet og det meste som er «sexy». Frode Øverlis illustrasjon av kvinnen som et romskip og mannen som en trehjulsykkel gir med ett mening.

Det er ikke alltid like lett å vite hvilken knapp man skal trykke på.

Sexlysten til mann og kvinne er ulik, hvordan møter vi denne utfordringen? Jeg tror at steg 1 er å akseptere at vi er forskjellige. Aksepten og kunnskapen om denne forskjellen er essensiell og får konsekvenser for hvordan vi nærmer oss hverandre.

Til tross for at VG den 19 september skriver at den moderne mannen sliter med lav sexlyst så tror jeg ikke at dette er et reelt problem. I anledning min bursdag for noen år siden fikk jeg et kort som jeg syntes oppsummerte forskjellen på en god måte. På den ene siden stod det om alt en mann burde gjøre for at hans kone skulle elske ham, det var en lang liste. På den andre siden stod det hva kona skulle gjøre for å vinne mannens gunst: «Møt opp naken ta med mat!» . Menn har mer enn nok sexlyst, kvinner gjør mer enn nok bare med sin tilstedeværelse. Hovedspørsmålet er hva vi menn kan gjøre, hvordan forholder vi oss til den seksuelle forskjellen som påvirker parforholdet og det psykososiale miljøet i familien?

ta med mat

Mange menn er misfornøyd med sexfrekvensen. Jeg tror noen menn har resignert og har slått seg til ro med at en får smøre seg inn med tålmodighet og vente til kona får lyst, «det er lite jeg kan gjøre fra eller til» lyder ekkoet. Andre menn tror jeg luller seg inn i selvmedlidenhet, de sutrer, er gretne, er kalde og tause og føler seg så urettferdig behandlet. Noen menn søker andre kilder ettersom deres egen har tørket ut. Dette er onde sirkler som er med på å redusere ektefellens sexlyst ytterligere.

Jeg har ingen tro på at det finnes en suksessformel som øker kvinners sexlyst, i noen tilfeller er det lite mannen kan gjøre i forhold til dette, men i mange tilfeller tror jeg at mannen i vesentlig grad kan påvirke sin kones sexlyst. Skal man påvirke sexlysten i positiv retning må man kjenne til kjærlighetens innerste vesen.

Kjærlighet

Sex er knyttet til kjærlighet, til det å elske, sex handler vel så mye om å gi som å få, kjærligheten søker ikke sitt eget skriver Paulus. Jeg tror at en kvinne som føler seg elsket har større sexlyst enn en som ikke gjør det. Min påstand er at måten vi menn uttrykker vår kjærlighet til vår bedre halvdel på er avgjørende for sexlysten. Jeg vil avslutte dette blogginnlegget med 10 konkrete tips knyttet til dette:

  1. Let etter anledninger til å oppmuntre. Hva har hun på seg? Hva gjør hun? «Er den toppen ny? Den satt som et skudd!». «Hva har du hatt oppi denne suppen, dette må vi ha oftere!» Vi har vel ingen sterk kultur for å oppmuntre verbalt her på Jæren. Janteloven rir oss fortsatt som en mare men enn så godt det er å bli oppmuntret. Hvis dette er vanskelig, begynn med å gjør dette skriftlig, lapper, snapchat, mail, sms, mulighetene er mange.

sms

  1. Vis at du er oppriktig interessert i henne, at du faktisk er opptatt av hva som rører seg i livet hennes. «Hvordan har din dag vært?». «Hvordan gikk det med leggingen?». «Du er litt taus i dag, har det skjedd noe på jobb?». Lytt til henne, vent med alle de enkle løsningene du har på lager, prøv å vise forståelse. Legg vekk telefon og ipad og vær tilstede.
  2. Bruk tid sammen, ha det gøy sammen. Tid er nøkkelordet for mer sex, Går tiden bort til jobb, barn, surfing på mobil, ipad eller pc, ja da blir det mindre sex. «I dag reiser vi på kino, jeg har allerede ordnet med barnevakt». «Skal vi gå en tur?». Reis bort minst en helg i året bare dere to. Ta dere pauser og timeouter, drikk kaffe og snakk sammen etter middagen. Sett dere ned i godstolene når ungene har falt til ro.
  3. Gi henne noe som viser henne at du er glad i henne. Kjøp blomster, ikke de billige på obsen. Kjøp noe du vet at hun ønsker seg men som hun ikke vet at du vet noe om.

Familiemål

  1. Gjør tjenester. Vask badet på eget initiativ. Skift laken og sengetøy. Gjør rent i kjøleskapet, ikke proklamer bragdene dine med en gang hun stiger inn døra, la hun selv få oppdage det.
  2. Berør henne. Mange har redusert berøring til å kunne gjelde forspill. Ta på henne for berøringens skyld.
  3. Anerkjenn henne i andres påhør. Skryt av henne og snakk positivt om henne også når andre hører på.

vasking bad

  1. Vær morsom, ikke vær selvhøytidelig. Le sammen. Ikke vær så seriøs hele tiden, vær litt sprø, overrask. Hverdagen byr som regel på et vell av spissfindigheter det er verdt å le av.
  2. La valgene dine avspeile hvor høyt du setter henne og ungene. Prioriter riktig. Vis at du er til å stole på. La det komme frem at kone og barn er viktigere enn jobb og nordsjørittet neste uke.
  3. Lek, altfor mange voksne har glemt å leke. Spill, konkurrer. I leken engasjerer vi oss, vi fryder oss, «mennesket er bare helt menneske når det leker», sier Friedrich von Schiller.

Disse tipsene skaper ikke overskrifter og krever mer enn å sette et plaster eller svelge en pille. Den overhengende faren er at alle disse tingene bare blir et middel for å oppnå et mål, slike motiver og drivkrefter har imidlertid en tendens til å avsløre seg selv. Det er ikke tanken men hjertet det kommer an på. Kanskje er noe på listen noe for deg? Lykke til!

Den gode sexen

God respons har ført til at jeg ikke helt vil gi slipp på forrige bloggs hovedtema. Responsen og tilbakemeldingene jeg har fått den siste uken bekrefter det jeg skrev forrige uke, nemlig at sex er viktig for de fleste av oss.

Mange har spørsmål og undrer seg over ting som har med seksualitet å gjøre. Forrige blogg skrev jeg litt om sexlyst, denne gangen skal jeg forsøke å si noe om det de fleste er mest opptatt av, det som så mange streber, leter og søker etter: Den gode sexen.

Vi lever i et gjennomseksualisert samfunn aviser, filmer, tv serier og ikke minst internet bobler over av sex. Det har ikke alltid vært slik. For bare tyve år siden var verden og Norge et helt annet. Selv husker jeg godt mandagskvelder med polske, norske, ungarske og franske dramafilmer på NRK foran et svart hvitt reisefjernsyn på gutterommet i håp om å få se noen pupper noen få sekunder. Idag er tenåringene bare noen tastetrykk unna et univers som består av langt mer enn polske pupper til en dame i overgangsalderen.

Vestavind var ikke uten grunn en serie de fleste i 6b ville ha med seg på søndagene en gang på nittitallet.

Leder all informasjonen vi har tilgang på mot den gode sexen? Svaret mitt her er dessverre et rungende nei. Jeg vil faktisk gå så langt at jeg hevder at 99% av det som beskriver og uttrykker sex på fjernsyn, på internet og i trykte medier leder oss i motsatt retning, vekk fra den gode sexen.

Det som etter mitt syn preger den informasjonstrømmen vi er utsatt for er et overdrevet fokus på kropp og metoder. Menn har begynt å barbere nedentil, og smører seg inn med alskens hudkremer. Damene spinner, stepper og danser zumba i tights som er litt for trange. Å være fysisk attraktiv er viktigere enn noensinne, kroppshysteriet når stadig nye høyder, men nesten alle føler at de ikke strekker til. Til tross for at skoleboller og vienerbrød er byttet ut med oppskårne kiwier, avokadoer og jeg vet ikke hva, så viser en norsk undersøkelse at over 90% av landets kvinner er misfornøyd med egen kropp. Jeg er overbevist om at den seksualiserte virkeligheten vi lever i er en sentral årsak.

En god kollega i offentlig sektor har fortalt meg mens han knasket på en oppskåren gulrot at dette var pausemat på planleggingsdager i gamle dager. Hvorfor var alt så mye bedre før?

Foruten kroppen er det metodene som dominerer sexdebatten i hvert fall her til lands. Den gode sexen finnes i kamasutra virker å være gjennomgangsmelodien. Teknikker og et utall stillinger som krever en bevegelighet bare landets beste turnere besitter er det som skal til. Hvis dette blir for krevende må en tenke alternativt. Håndjern, pisker og diverse sexleketøy skal lede oss inn i ekstasen. Når dette blir kjedelig venter rollespill, kostymer og grupper.

Alt dette er etter mitt syn snubling i det stummeste mørke. Selv er jeg en stor NRK fan og mener at NRK fortsatt er en viktig verdi og kunnskapsformidler. I forhold til seksualitet derimot mener jeg at NRK la sin sjel på de kommersielle krefters alter med produksjonen av serien Trekant, som visstnok tok mål av seg å være ett informativt program. Programmet forsynte ungdom og voksne med det det allerede flommer over av, NRK gav bakeren brød.

Episodene av Trekant er NRKs desidert mest sette program på nett- tv.

Målet med denne bloggen er ikke å lesse ut av meg eder og galle. Målet er å peke på lyset og håpet, det er å avsløre mørket. Jeg mener at sex handler om langt mer enn metoder og kropp. Å redusere sex til dette er et hån mot noe av det vakreste og mest dyrebare vi mennesker har. Jeg tror mennesket er skapt til fellesskap, i sexen fullbyrdes det vi egentlig er skapt til, to blir ett.

Mennesket består av mer enn kropp, mennesket har sjel og ånd. Vi har følelser, temperament, vilje og flere andre ting som gjør at jeg er jeg og du er du. Når sexologer advarer mot å blande følelser inn i sexen blir jeg mildt sagt overrasket. Den gode sexen handler om det hele mennesket, der følelsene på mange måter er den viktigste ingrediensen. Den gode sexen er den helhetlige sexen. Stripper man sex ned til kropp og metodikk er det ikke rart en blir lei og ligger fastlåst i håndjern før en har passert tredve.

Tips

Fokuset må flyttes fra kropp og metoder til rammer. Det er rammene som er avgjørende for sexen, i hvert fall den gode mener jeg. Den beste rammen for sex tror jeg er ekteskapet. Den gode sexen får man oppleve sammen med den man elsker og har forpliktet seg til å elske hele livet. Kjærlighet og forpliktelse skaper trygghet og tillit. Det er i et slikt klima mann og kvinne kan utfolde seg, utforske og være kreative sammen nettopp fordi de er trygge og har tillit til hverandre. Denne rammen er privat, det er bare oss to, vi deler noe sammen. Vi er begge eksklusive for hverandre.

Kjærlighet er den nødvendige ingrediensen i den gode sexen. Kjærligheten innerste vesen var jeg inne på sist men gjentar igjen med stor frimodighet at kjærligheten handler om å gi vel så mye som å få, den er tålmodig og velvillig sier Paulus. Sex handler ikke bare om hva man gjør men vel så mye om hva man er. Det er viktig å kjenne seg elsket for hvem man er ikke bare for man gjør og har gjort. Kjærligheten har ikke betingelser som en supersexy kropp, den er betingelsesløs. I den gode sexen er den andre like viktig som en selv, den handler ikke om å maksimere egen nytelse men om å gi og motta nytelse.

Sex er et uttrykk for kjærligheten som er det vakreste i mennesket. Det er på tide å avsløre porno, pisker og grupper. Dette er uttrykk for sider ved vår menneskelige natur vi skal vende oss bort fra ikke stimulere. Alle lyster og fantasier bør ikke leves ut selv om Sigmund Freud mener det. Porno, pisk og grupper står for det motsatte av hva kjærlighet er. Det handler om å dominere, om å erobre, ta og fornedre. Eksklusivitet blir byttet ut med tilgjengelighet, noe verdifullt blir gjort billig. Tilliten, tryggheten og kjærligheten byttes ut med prestasjonsangst, egoisme og grådig begjær.

Den gode sexen har man ikke sammen med tilfeldig forbipasserende en lørdagskveld, den er eksklusiv.

Jeg tror at mange har oppdaget den gode sexen. Vær glad og takknemlig for det, elsk kona og mannen din og ikke la deg affisere av all den løgnen som vil lede deg bort fra lyset og inn i den desperate søken etter noe en aldri blir mett og utørst av. Det stummende mørke er godt kamuflert av sexologer og ulike medier som først og fremst er ute etter pengene dine, men som ikke nøler med å stjele sjelen din også.

 

Tro, håp og kjærlighet

For litt over 20 år siden gikk jeg inn i et slags merkelig forhold. Et avstandsforhold. Jeg fikk en relasjon til noe, en relasjon som ble sterkere og sterkere. Det er merkelig å bli glad i noe som er langt unna. Tusenvis av nordmenn lever i et slitesterkt forhold til en engelsk fotballklubb. Mange av oss opplever uttallige nedturer, men forholdet består. Norske menns forhold til engelske fotballklubber et motsatsen til moderne norske ekteskap.

Liverpool city

Jeg tilhører en skare av lengtende. Vi lengter etter gjennopprettelsen. Vi er som sårede dyr, vi har gått krumbøyd ganske lenge nå. Vi tviholder på en svunnen tid og lever og ånder for nostalgien. Vi har smakt på noe fantastisk som vi ikke lenger har tilgang på. Vårt varemerke, vårt image har blitt noen andres.  Til tider er vi bitre og nesten hatefulle, vi lengter sårt etter den dagen alle united flir skal forsvinne som dugg for solen for en stund. Noen av oss ser på bilder og leser om kamper og øyeblikk vi selv ikke fikk oppleve. Vi leser om Keegan, Heighway, Neal, Kennedybrødrene, Clemence, Hughes, Smith, Thompson, Lee, Case, Callaghan, Souness den undervurderte men eminente McDermott og selvsagt kongen Kenny Dalglish. Vi ser Kennedy skyte fra død vinkel mot Real Madrid på Wembley, vi ser den avskrevne Tommy Smith stige til værs og stange inn spikeren i kista mot Allan Simonsen og Berti Vogts. Vi har tårer i øynene. Tenk om  bare vi hadde levd da. Vi er Liverpoolsupportere.

Terry McDermott

Jeg vokste opp i et nabolag der det meste handlet om fotball og der Liverpool ble laget til de fleste av oss. Grunnene til nettopp det er nok mange. Den viktigste faktoren i mitt nabolag var at daværende ungkar og fotball entusiast og eier av et skysport piratkort Kjell Åvendal, nå gift tobarnsfar og primus motor i EIK var nettopp Liverpool supporter. En annen særdeles viktig faktor var at Liverpool var veldig gode på slutten av 80 – tallet. Vi hadde ingen betenkeligheter med å gi oss hen til den skitne og fattige byen med med det fantastiske fotballaget. Vi var overbevist om at vi skulle leve lykkelig alle våre dager…Vi tok feil, skammelig feil.

Nabolaget på fotballtur til England

Nabolaget på fotballtur til England

Jeg vil i det følgende gjøre rede for et ekteskap som har hatt flere vonde enn gode dager. Nabolaget på fotballtur til England Den første Liverpool kampen jeg husker noe fra er FA – cupfinalen mot Everton i 1989. Den hjemvendte sønnen Ian Rush ordnet 3-2 sier etter ekstraomganger og guttene fra merseyside kunne avslutte et mørkt kapittel i klubbens historie med et bredt smil om munnen.  John Barnes, Peter Beardsley, Ian Rush og alle de andre gjorde sitt til etableringen av et kjærlighetsforhold. Etter litt om og men kunne jeg stolt entre naturgressbanen rett over veien der vi bodde i en vaskeekte Liverpool drakt. Liverpool var best i England og vi var ovebevist om at de hadde vært best i Europa også hvis de bare hadde fått lov til å delta.

Jeg forstod aldri hvorfor den eminente Hansen la opp. For noen drakter!

Jeg forstod aldri hvorfor den eminente Hansen la opp. For noen drakter!

Året etter Hillsborough ble et jubelår. Liverpool vant ligaen foran Aston Villa, vi hadde verdens beste angrepsspiller i John Barnes og den beste manageren i Kenny Dalglish, stjernene glimtet i horisonten. Jeg forstod aldri hvorfor den eminente Hansen la opp. For noen drakter! 1991 ble vendepunktet for oss og Liverpool FC. En sliten Kenny Dalglish trakk seg som trener etter årskiftet og et Arsenal med et forsvar og en keeper som aldri slapp inn mål vant serien komfortabelt. Den forferdelig George Graham som hadde sørget for det unevnelige to år i forveien hadde gjort det igjen, men denne gangen var det ikke uflaks og udyktighet som gjorde at seieren glapp, vi tapte for et badre lag som slo oss både hjemme og borte den sesongen. Adams og hans medhjelpere Bould, Dixon, Winterburn og Seaman gav mange av oss utallige mareritt. Sjefen for «the fabulous four» Selv om klubben gjorde alt for å overtale Dalglish til å fortsette sa skotten takk for seg, hva nå?

Sjefen for "the fabulous four"

Sjefen for «the fabulous four»

Svaret ble en annen skotte. Han var selve personifiseringen av suksess i britisk fotball. Vinner av ligaen, FA cupen, ligacupen, serivennercupen, han var sågar en av de få briter som lyktes på kontinentet. Som trener hadde han vært en umiddelbar suksess. Graeme Souness virket som det opplagte valg. Midtbanestrategen som hadde styrt Liverpool med jernneve i klubbens kanskje mest suksessrike periode. Dette måtte jo bli bra.

Suksessen

Suksessen

Souness ble alt annet enn bra. Vi sperret opp øyenbrynene da han solgte Beardsley til Everton for småpenger. Inn kom Jimmy Carter, Mark Walters, Mark Wright og Dean Saunders. Senere ble Staunton og Houghton solgt til Aston Villa, McMahon forsvant til City. Inn kom Liverpooldødaren Michael Thomas. 92 ble et trist år for klubben. For første gang på en mannsalder var klubben totalt utenfor gullkampen. John Barnes gikk skadet og Dean Saunders som ble hentet for 2.9 mill pund og ny overgangsrekord slet med å score. Souness fikk hjerteproblemer og kontroversielle episoder som gikk på privatliv og lederstil lakk ut i pressen. Redningen ble noen nye unggutter som så ut til å bli bra. Jamie Redknapp, Don Hutchison og Steve McManaman gjorde sitt til at vi hadde troen på at ting skulle gå bedre året etter. Seier i FA cupfinalen der McManaman var best bidro til at optimismen steg ytterligere.

Don Hutchinson pisset i et galss for mye og forsvant dessverre raskt ut dørene

Don Hutchinson pisset i et galss for mye og forsvant dessverre raskt ut dørene

Souness slo overgangsrekord også året etter da han hentet Paul Stewart fra Spurs for 2.5 mill pund,(den dyreste midtbanespiler noensinne da) dette var mannen som skulle erstatte McMahon. David James ble hentet fra Watford, han skulle erstatte en aldrende Grobbelaar. Det ble et fryktelig år. Ingen trofeer og ute av tetkampen lenge før jul. Beardsley scoret jevnt og trutt i Everton, Houghton og Staunton storspilte i Aston Villa som ble nr 2 og McMahon styrte midtbanen i City. Det verste var imidlertid at Manchester United storklubben med all bomkjøpene og alt støyet som aldri lyktes faktisk hadde lyktes. Med en streng skotte bak roret hadde vi kjent pusten i nakken en stund. Seier i FA cupen i 90 og cupvinnercupen i 91 hadde gitt oss noen signaler på hva som var i vente, andreplassen i 92 bak Leeds bare bekreftet frykten. Nå var den et faktum, nå var det Uniteds tur til å ta frem gliset. Vi med Candy drakter måtte bare svelge stoltheten og vente på neste år.

Stewart var et verre kjøp en Kozma og Piechnik, han kostet så mye mer.

Stewart var et verre kjøp en Kozma og Piechnik, han kostet så mye mer.

94 ble Souness sitt siste år i klubben. Carlsberg, Ruddock, Dicks og Clough kunne ikke rede regimet og klubben så seg nytt til å gjøre noe de ikke hadde gjort på lenge nemlig å tvinge Souness til å forlate sin post. I Blackburn satt en spent Kenny Dalglish og ventet på telefon fra klubben i hans hjerte, men ingen telefon kom. Valget falt på et annet «boot room» medlem   Roy Evans. Ikke spennende tenkte vi men kanskje rett.

Dicks konkurrerte med Mølby når det gjaldt antall kilo

Dicks konkurrerte med Mølby når det gjaldt antall kilo

Liverpool ble bedre under Evans og spilte til tider veldig god fotball. Barnes ble aldri den samme etter skaden og ble flyttet inn sentralt hvor han fikk en ny vår. Redknapp, McManaman, Jones og James ble bare bedre og bedre. Det beste av alt var imidlertid den loklale sensasjonen Robbie Fowler her hadde vi en spiller som kunne overgå Rush. To åpenbaringer i rødt, som antagelig var litt for glade i det gode liv. Vi hadde mange gode spillere under Evans som gav oss noen fine opplevelser. Spesielt godt husker jeg 4-3 kampene mot Newcastle. Dessverre er det nedturene jeg husker best, tapet i FA cup finalen mot United i 96, tapene mot Cowentry, Wimbledon, Southampton og alle de andre lagene vi måtte slå for å hjenge med erkefienden litt lenger nord. Evans ble en nesten figur.

Evans likte godt nordmenn og hentet Kvarme, Kippe og Leo, sistnevnte måtte han forsvare ovenfor en rasende Steinar Bjørnstøl på Stedet i Oslo.

Evans likte godt nordmenn og hentet Kvarme, Kippe og Leo, sistnevnte måtte han forsvare ovenfor en rasende Steinar Bjørnstøl på Stedet i Oslo.

Det ble en ligacuptriumf i 95 men det var for magert. Det ble for mange nestenkjøp. Babb, Scales, Collymore, Berger, Murphy og McAteer. Den spennende 3-5-2 formasjonen med vingbacker var ikke så spennende lenger. Gutta ble kalt for Spice boys, hadde Evans stor nok innflytelse i spillergruppa? Vi var usikre.

Collymore var god sammen med Fowler, pengene fikk vi også tilbake da han gikk.

Collymore var god sammen med Fowler, pengene fikk vi også tilbake da han gikk.

Motparten i nord virket å ha full kontroll. Mens Liverpool hadde hentet Stewart hadde Ferguson hentet Cantona for halve prisen. Ungutter som Giggs og Sharpe bel holdt i sjakk med jerndisiplin lokomotivet, hadde høy fart og durte over Liverpools hvite dresser i 96. Det opplevdes smertefullt. Når skal dette snu? Lurte vi.

The Spice boys

The Spice boys

Klubben hentet inn Gerard Houllier fra Frankrike. Det var nye impulser vi trengte. Houllier fortrengte raskt gentlemannen Evans som forsvant ut bakdøra. Nå skulle det bli andre boller. Inn kom nye krav til holdninger, livsstil og seriøsitet, var det ikke dette klubben trengte? Houllier ble noe som lignet en suksess. Gapet frem til United og etterhvert Arsenal som hadde fått en ny renessanse under Wenger ble stadig kortere. Spillere som Hypia, Westerveld, Babbel, Hamann og Smicer gav oss håp om bedre tider. I tillegg kom en ny generasjon spillere opp fra egne rekker, Owen, Carragher, Matteo og Gerrard dette så lovende ut.

Aldri har jeg hatt større forhåpninger til en spiller.

Aldri har jeg hatt større forhåpninger til en spiller.

Det toppet seg i 2001. Liverpool vant FA cup finalen mot Arsenal etter et fantastisk Owen comeback. I Ligacupen slo vi såvidt Birmingham etter straffer der Fowler hadde gitt oss ledelsen med en fantastisk volley. Høydepunktet var finalen mot Alaves på Vestfallen i Dortmund, der gode gamle Gary McAllister avgjorde like før slutt i andre ekstraomgang, 4-3. Jeg gikk amok sammen med Lars Petter Hansen og Jørgen Pettersen oppe i tredje etasje i det gamle klubbhuset til Fredrikstad, det var uforglemmelig, neste år skulle ligagullet vinnes. I ligaen gjorde vi det bedre og bedre og sikret oss Champions league etter en spennende duell med Leeds. McAllisters overtidsscoring mot Everton må også nevnes, frisparket fra 50 meter snek seg inn bak Paul Gerrard og vi trodde ikke våre egne øyne. Var vi i ferd med å bli som rivalen lenger nord? Var Houllier vår Messias?

Et radarpar vi ble glad i.

Et radarpar vi ble glad i.

Houllier fikk hjerteinfarkt og vår gamle helt Phil Thompson tok over for en periode. Det endte med andreplass og kvartfinale i champions league. Houllier var tilbake på våren og sikret en god innspurt. Neste år….. Phil Thompson ble sparket ut av klubben av Souness, plutselig var han manager. Houllier mistet grepet, han mistet teften. Riise var bra, Heskey var middels, Owen forsvant, Fowler hadde forsvunnet. Houllier trodde svaret hans lå i Afrika og Frankrike. Over 500 millioner ble brukt på Cisse, Diouf, Diao, Pongolle, Le Tallec og Bruno Cherou. I tillegg viste det seg at Harry Kewell mistet alt av kvaliteter så fort han entret Anfield. Det endte med 5 plass og Houllier forsvant ut av dørene på Anfield med plasseringene 5,4,3,2,5. Vi var gode men ikke gode nok. Den litt defensive kontringsfotballen til Houllier basert på et solid forsvarspill og en stor sterk spiss ble for forutsigbart spesielt når vi havnet under.

Et grusomt kjøp.

Et grusomt kjøp.

Inn i manesjen kom en av verdens mest etterspurte trenere, Rafael Benitez. Benitez overtok en stall over middagshøyden. Spanjolen hentet andre spanjoler, inn kom Garcia, Nunez, Alonso og etterhvert Reina, bare Nunez var bom. Den første sesongen ble en cupsesong, det ble tap i ligacupfinalen mot Chelsea, men hele sesongen ble en gigantsuksess takket være et fantastisk eventyr i Champions league som kuliminerte med en kamp jeg rangerer som den største og vikitigste i min tid som Liverpoolsupporter.   Liverpool var igjen best i europa på et vis. Vi hadde fem nå, for første gang på mange år kunne vi gå med hodet hevet. At Benitez vant champions league med spillere som Kewell, Traore, Riise, Finnan og Baros i startoppstillingen er for meg en liten sensasjon. Finnan og Riise gjorde jobben sin og vel så det på Anfield, men champions league vinnere…. Benitez gav oss håp om bedre tider. Han viste i pausen i Istanbul at han hadde spennende egenskaper, Hamann og Smicer snudde finalen, når ting ser håpløst ut trenger en en tysker. Nå skulle det bare gå en vei. Neste år kunne mannen som hadde sittet på sidelinjen i finalen brukes, Morientes skulle ta opp arven etter Owen og Fowler.

Gerrard bidro sterkt til triumfen captain fantastic rager høyt på min liste over de beste gjennom tidene.

Gerrard bidro sterkt til triumfen captain fantastic rager høyt på min liste over de beste gjennom tidene.

Benitez så raskt at Morientes var over middagshøyden sammen med mange andre. Benitez kastet et halvt lag på sjøen og den spanske revolusjon fortsatte. Inn kom Torres, Kuyt, Arbeloa, Agger, Mascherano, Liverpool ble bedre og bedre. Liverpool vant FA cupfinalen i 2006 og var igjen i champions leauge finalen i 2007, nå gjenstod bare ligaen. Et Benitez`s bomkjøp Dossena har nettopp gitt oss 4-1 på Old Trafford! I 2008 skulle Liverpool ha vunnet ligaen for første gang siden 1990. 25 seire, 11 uavgjort og bare to tap og 86 poeng burde vært mer enn nok til å vinne. Verken Kenny Dalglish eller Bill Shankly kan vise til en lignende sesong.

Et Benitez`s bomkjøp Dossena har nettopp gitt oss 4-1 på Old Trafford!

Et Benitez`s bomkjøp Dossena har nettopp gitt oss 4-1 på Old Trafford!

Liverpool spilte fantastisk fotball og knuste seriemester United 4-1 på deres egen hjemmebane. Torres var sammen med Gerrard to av europas beste angrepsspillere. Alonso og Mascherano utgjorde en fantastisk midtbane, Benayoun var et friskt pust. Det var bare et problem, Ferguson og United var enda bedre. Da alt stod og vippet kastet Ferguson inn en vi aldri har hørt om verken før eller siden. Macheda ordnet ligagullet og skotten kunne smile og gumle videre på tyggegummien sin. Uavgjorte kamper mot Hull, Stoke og Fulham hjemme gjorde irritasjonen uutholdelig, vi hadde sjansen men rotet den bort, dette året var vi best. Perioden uten Torres og Gerrard på nyåret ble utslagsgivende.

En stor manager og en fantastisk spiller

En stor manager og en fantastisk spiller

Det gikk med Benitez som med Houllier, så langt men ikke lenger. Det året vi skulle klatre helt til topps gikk det meste galt. Alonso tok med seg Arbeloa og forsvant til Real Madrid takket være en idiotisk flørt med middelmådige Gareth Barry. Mascherano forsvant til Barcelona, vi stod igjen uten hjerte i laget. Benitez mistet grepet. Han snakket mer om eierne og andre managere enn om fotball. Glenn Johnson og Aquilaini ble hentet inn for svimlende 40 mill pund, Johnson trengte tid, Aquilaini ble en gedigen flopp. Liverpool endte på 6 plass og Benitez tok turen til Inter Milan, vi fikk en tidligere Viking trener som erstatter.

Ingen har ennå klart å erstatte maestroen.

Ingen har ennå klart å erstatte maestroen.

Hodgson ble et offer for ren inkompetanse. Hodgsons fotball brøt med alt Liverpool stod for og den dyktige engelskmannen forsvant ut dørene etter jul. Inn kom frelseren, kongen, mannen som hadde ventet på denne muligheten siden han satt sommeren 1991 nede i Florida og angret på at han hadde sagt opp. 20 år med uforrettet sak. Nå var han tilbake, nå skulle alt snu, ingen kunne regissert dette bedre, The Second Coming.

Et ekteskap som aldri kunne fungere.

Et ekteskap som aldri kunne fungere.

Kenny Dalglish begynte bra. Liverpool begynte å vinne kamper, Anfield ble en festning igjen, bare United og Chelsea var bedre enn Liverpool våren 2011. Torres ble solgt for svimlende 50 mill pund, men mange mistet besinnelsen denne kvelden kanskje også kongen selv. Istedet for å sondere markedet og vente til sommeren slo Liverpool umiddelbart til. Det endte med 35 mill pund for en spiller som nå er utlånt til West Ham. Det andre kjøpet er idag en av verdens giftigste angripere Luis Suarez. Sesongen endte trofeløst og nok en gang utenfor champions league kvalifisering.

Det begynte bra...

Det begynte bra…

Dalglish handlet. Henderson 16 mill pund, Downing 19 mill pund, Enrique 6 mill pund og Adam 6 mill pund. Disse bomkjøpene i tillegg til Carroll kostet trolig Dalglish jobben. Seier i ligacupen og et surt tap i FA cupfinalen ble for magert. Håndteringen av Suarez saken hjelp heller ikke på. «Its just Kenny now» svarte Dalglish på Carraghers spørsmål før han satte seg på flyet til USA for å få sparken. Det var til å gråte over. Dalglish var sannsynligvis borte for godt, klubben var eid av amerikanere.

Waste of money

Waste of money

Nå har vi en nord ire ved roret. Brendan Rodgers virker å være en sympatisk og intelligent fyr med masse fotballkunnskap. Han ønsker en pass and move fotball, noe som er en sentral del av klubbens DNA. Det virker som om Rodgers skal få tid. Vi lengtende må igjen finne frem tuben med tålmodighet og smøre oss godt inn. Rodgers kjøper ungt og gir unge sjansen. Borrini ser ut til å bli en flopp, Sterling kan fort bli bra. Vi får håpe og tro videre.

Litt for mye avhenger av Suarez for Brendans Liverpool

Litt for mye avhenger av Suarez for Brendans Liverpool

Sist helg tapte vi mot United. Vi slo en middelmådighet sa mange av deres tilhengere. Det fikk meg til å reagere. Jeg ser ikke så mange kamper lenger, jeg reiser ikke over så ofte, jeg jubler ikke like høyt for hver scoring, men en middelmådighet, det skjærer meg inn i hjerteroten.

Kenneth

254

Livet har endret seg og jeg har verken tid eller ressurser til å følge Liverpool like tett. På tross av dette reiser hårene seg når jeg hører You`ll never walk alone runge, jeg får tårer i øynene når jeg ser Gerrard score og jeg kjenner et skremmende hat når jeg ser Fergusons seiersglis.

Hva er Stratford End og glory glory Man United sammenlignet med You`ll never walk alone og The Kop?

Hva er Stratford End og glory glory Man United sammenlignet med You`ll never walk alone og The Kop?

Ferden med Liverpool siden 1990 har vært en ferd preget av mange skuffelser og noen lysglimt. Hvert år har vi troen, dette blir vårt år sier vi. Nå sier vi det og smiler, vi vet at det ikke skjer i år heller. Det er som jødenes neste år i Jerusalem. Vi er litt som Job i det gamle testamentet til tross for ulykker og tragedier, nedturer og skuffelser, så klamrer vi oss fast. Job søkte ikke etter andre guder, vi søker ikke etter nye klubber. Vi er trofaste i tro setter vi vår lit til håpet, håpet om ligagullet.

Vi er som Carragher, lojale og trofaste. Carragher står høyt som type og spiller. Eleven Carraghers.....

Vi er som Carragher, lojale og trofaste. Carragher står høyt som type og spiller. Eleven Carraghers…..

Det går opp for meg at vi ikke trenger å gå krumbøyd. Vi er lojale, vi er de mest dedikerte fans i verden. Noen er så dedikerte at de har lest hele denne teksten. Vi har en identitet og en unik historie. Vi er utholdende, vi fremviser en tro og klamrer oss til en tro som en knapt finner på noe bedehus. Vi elsker en klubb på andre siden av nordsjøen, av en eller annen grunn bli kjærligheten sterkere og sterkere. Vi er Liverpool supportere!

Noen ganger sier bilder mer enn ord...

Noen ganger sier bilder mer enn ord…

Til slutt en sang som beskriver lengselen til håpet

Outside the Shankly Gates
I heard a Kopite calling
Shankly, they have taken you away
But you left the great eleven
Just before you went to heaven
The Redmen are still playing the same way

All round the fields of Anfield Road
Where once we watched the King Kenny play
Stevie Heighway on the wing
We had dreams and songs to sing
Of the glory, round the Fields of Anfield Road

Outside the Paisley Gates
I heard a Kopite calling
Paisley, they have taken you away
But you left the great eleven
Back in Rome in 77
And the Redmen are still playing the same way

All round the fields of Anfield Road
Where once we watched the King Kenny play (and could he play!)
Stevie Heighway on the wing
We had dreams and songs to sing
Of the glory, round the Fields of Anfield Road