«Kan du legga vekk mobilen når eg snakke

Overskriften er hentet fra klasserommet. Elevene jeg underviser er stort sett supre, men hvem blir ikke distrahert når man har hele verden innenfor en armlengdes avstand. Appleworld er en verden av fantastiske muligheter men den byr også på en del utfordringer. Mye har endret seg siden jeg spent og nervøs entret klasserommet en augustdag høsten 2007. I mine første år fungerte setningen «vi tar fem minutt pause» som en slags trylleformel. Iløpet av noen sekunder sydet klasserommet av liv. Elevene samlet seg i små grupperinger drøsen gikk. Bak kateteret kunne jeg danne meg et bilde av hva som skjedde på Bryne i helgene etter mørkets frembrudd. Jeg fikk vite hvilke jakker jentene syntes var dritfine og hvis Liverpool hadde tapt helgen i forveien kunne jeg forvente et par hånlige kommentarer. Jeg må ærlig innrømme at fem minutter ofte ble til ti, noen ganger kunne det være utfordrende å endre fokus. Veien fra Kari og Per som natt til søndag hadde klint i Fritz Røed parken til føydalsystemet i middelalderen var veldig lang.

Man skal være forsiktig med å romantisere fortida, men noe har vi mistet.

Idag har trylleformelen mistet sin magi. Det yrende livet og «tattlet» som vi sier på jæren har blitt erstattet av dempede tastelyder. Den monotone og ensidige melodien fra Apples symfoniorkester står i grell kontrast til latteren og stemmene. De fleste elevene benytter pausene til å sjekke status. Hva har skjedd den siste timen mens jeg har vært avlogget? Fra kateteret ser jeg utover en forsamling som sitter pent og pyntelig bak pultene sine, de fleste møter ikke blikket til et annet menneske men lyset fra touch skjermen.

iphone_2

Den nye teknologien har utvidet kommunikasjonen oss mennesker imellom. Selv er jeg en ivrig bruker av Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat. Sosiale medier oppleves som en berikelse. Uten dem hadde blant annet nedslagsfeltet for denne bloggen vært betydelig mindre. Dette innlegget er ikke et korstog mot iphoner og facebook. Sosiale medier har kommet for å bli, det som blir avgjørende er om vi klarer å regulere bruken.

Jeg tror de fleste jærbuer har kjent på en stigende frustrasjon i ulike sosiale situasjoner iløpet av den siste. Det er frustrerende å bli degradert. Det er frustrerende å bli utkonkurrert av mobiler. For hver gang blikket søker skjermen istedet for ansiktet mitt under samtalen mister jeg litt mot og litt motivasjon for å fortsette. Er ikke det jeg prøver å formidle interessant nok? Vil han merke det om jeg bare avbryter nå midt i fortellingen, midt i setningen?

iphone_3

Øyekontakt og tilstedeværelse er fundamentalt for en meningsfull samtale. Jeg tror mange har vært i situasjoner iløpet av det siste året der dette har vært mangelvare. Flyktige blikk opp fra telefonene er ikke øyekontakt og tilstedeværelse. De gjør oss usikre på verdien av samtalen.

Det er ikke noe problem å argumentere for at mobilen må være innenfor rekkevidde alltid uansett, barnevakten kan eksempelvis ringe når som helst og minsten har faktisk også vært litt snufsete i det siste. Mobilene er med oss overalt. Den hviler trygt i hånden mens vi er på besøk, på møte eller på bussen. I det siste har jeg blitt klar over at jeg uten å tenke fisker med meg mobilen før jeg går på do, bevegelsen er automatisert sier vi på idrettsfag. Ikke engang på do stopper applesymfonien.

iphone_4

Pausene er noe av det viktigste i alle store symfonier, kanskje er de også det i livene våre, men dette er en avsporing som hører hjemme i en annen blogg. Jeg tror mobilene truer den gode samtalen i foreningen, under middagen eller pausene i klasserommet. Samtale krever initiativ og involvering, men hvorfor ta initiativ og involvere seg når alle besitter et alternativ de tilsynelatende er godt fornøyd med? Et sosialt fellesskap bygger på noen normer. Når man sitter fraværende med blikket inn i skjermen i et sosialt fellesskap brytes en konvensjon som har ligget fast i lang tid. Det er leit å erkjenne at noe som er viktig for deg ikke oppleves som like viktig av andre i gruppa. Samtalen og drøsen er best når alle de involverte har eierskap.

Iphone_5

Den digitale kommunikasjonen vil aldri kunne erstatte menneskelig kommunikasjon selv med Skype. Bak skjermene kan man ikke fange opp stemningen i rommet, ironien i toneleiet eller mimikken i ansiktet. Kommunikasjon handler om mye mer enn ord. «Hvorfor har du streng stemme pappa?» spør den ene gutten min på fem. Volum, tempo og kroppspråk tolkes og tillegges mening. Man kan kjenne på den pinlige stillheten. Den klamme stemningen etter en dårlig vits. Ubehaget etter upassende spørsmål eller bemerkninger over streken. Vi skjønner når vi har såret noen, vi forstår når situasjonen krever en undskyldning. Vi trenger ikke spørre for å kunne se at noen er lei seg eller har en dårlig dag. Vi trøster ikke i et vakuum, vi har tolket noe i forkant. En høytstående amerikansk offiser spådde nylig at empati vil være den mest etterspurte egenskapen i tiden fremover. 98% av befolkningen i USA kan ifølge den nyeste forskningen utvikle empati. Denne utviklingen skjer i møte med andre mennesker.

Seneca

 

Mobbing har vært på agendaen den siste tiden. Når ansikter erstattes av skjermer senkesguarden. Bak skjermen finnes ikke mennesker som kan holde oss ansvarlig eller korrigere oss. Resultatet er skremmende. Ukvemsord, rasisme, obskønt språk, baktalelse og utestenging. Den digitale verdensveven byr ikke bare på bilder av familieidyll i Sirdalen.

Mobbing

Den digitale kommunikasjonen må være et supplement og ikke erstatning. I møte med våre medmennesker utvikler vi det mange kaller sosiale antenner, høyrevelgere kaller det sosial kompetanse. Dette er helt nødvendig for trygge og gode sosiale fellesskap. Gjennom samtalen involverer vi oss i andres liv, vi blir venner og blir glade i hverandre. God dialog kan hindre misforståelser og fordommer. Jeg tror at samtalen og dialogen er en viktig forutsetning for et varmt samfunn.

Kafe_3

Selv synes jeg det er vanskelig å sette grenser for meg selv. Heldigvis har jeg en kone som hjelper meg. Hjemme hos oss har vi i en tid nå hatt skjermfrie ettermiddager, jeg er den som sliter mest med å overholde regelen. Jeg tror vi trenger å utvikle en større bevissthet rundt skjermbruk og skjermtid. Mange av oss trenger tydelige grenser. Jeg synes det er trist at digital kommunikasjon i større grad foretrekkes fremfor ansikt til ansikt kommunikasjon. Kanskje er tida moden for at overskriften i dette innlegget bør formidles også utenfor klasserommet.

Familiemål_2

Reklamer

Fotball – linja i England

Onsdag litt over sju tok vi av fra Sola flyplass, etter å ha blitt noe forsinket. Flyet vi skulle tatt ble skadet av lyn, så Norwegian satte opp ett annet fly til oss. 1 time og 45 minutter senere landet vi i London. Alle kom velberget gjennom passkontrollen, på vei til denne hilste vi på vår gamle elev John Ripland gjennom glassveggen. John studerer nå sportsjournalistikk og var mest sannsynlig på vei hjemover. Etter at alle hadde fått igjen bagasjen fant vi bussen og kjørte mot Europa Lodge Hotel i Crawley ca 20 minutter fra Gatwick. Vår bussjåfør er ingen hvem som helst vår venn Paul fra Newcastle har kjempet i Falklandskrigen, Gulf Krigen og Londonderry for the British Empire, vi kan med andre ord være sikre på at han har vært ute en vinterdag før, og vi føler vi er i trygge hender.

Paul har levd opp til forventningene så langt.

Paul har levd opp til forventningene så langt.

Etter å ha slengt koffertene inn på rommet bar det inn i spisesalen. Ingenting er bedre enn å avslutte en litt slitsom dag med ett varmt måltid. Rundt bordene gikk drøsen og jeg tror alle var fornøyde med å ha kommet frem. Etter middag ble det mer sosialisering og en del kortspill før det bar i loppekassen. Ifølge Mr Berntsens nattrapport oppførte elevene ved Bryne VGS seg eksemplarisk første natten «over here».

Spis, drikk og vær glad står det i Lukasevangeliet.

Spis, drikk og vær glad står det i Lukasevangeliet.

Neste dag begynte med en solid engelsk frokost og vi lærere var litt imponert over at alle elevene innfant seg i spisesalen før 09.00. Etter frokost stod trening på programmet. Undertegnede og Tjåland hadde gjort litt research på Google map og Tjåland hadde endatil printet ut kart, hvor han hadde markert ut med kulepenn hvor vi skulle løpe. Med friskt mot la vi i vei mot noe som lignet Sherwood skogen. Ved inngangen til skogen ble vi møtt av to skilt som noen av elevene uttrykte litt bekymring ovenfor. Undertegnede forholdt seg taus mens Tjåland ifølge elever sa: «Ferdig arbeid».

Første pekepinn på at noe var på gang.

Første pekepinn på at noe var på gang.

Dette skiltet var litt mer direkte i tonen, men uten å skremme the Norwegian viking.

Dette skiltet var litt mer direkte i tonen, men uten å skremme the Norwegian viking.

Etter at det første skiltet ble føyset vekk med vyer om nordmenn på tur og skremselpropaganda ble elevenes bekymring enda større ved synet av det siste og tredje varselskiltet. Etter å ha betraktet skiltet en stund konkluderte Tjåland med «de e godt alt, lets go, ingen fare» fast bestemt på å fortsette som planlagt. Noe nølende fulgte noen og tretti elever etter sine tre besluttsomme ledere inn i de britiske skoger.

En siste advarsel........

En siste advarsel……..

En offensiv gjeng.

En offensiv gjeng.

Etter å ha løpt et godt stykke inn i skogen begynte roen å legge seg, Tjåland hadde hatt rett dette var ingenting å bekymre seg over. En stille overbevisning om at allemannsretten nå hadde blitt ett globalt fenomen spredte seg i gruppa. Undertegnede førte an tett fulgt av en pigg Alf Ingve Berntsen, stillheten ble imidlertid brutt av en motordur som kom nærmere og nærmere. Etterhvert viste en vinrød pickup seg ned i bakken. Med ett ble de tre handlingskraftige lærerne en smule usikre. Den litt eldre mannen i pick upen så ikke videre glad ut, og undertegnede bestemte seg for øyeblikkelig å knytte skolissene. Heldigvis tok Mr Berntsen ansvar som vanlig. Da den noe iltre oppsynsmannen rullet ned vinduet hørte jeg Alfi stille vedkommende følgende spørsmål: «Is this is private area?» Det var tydelig at oppsynsmannen ble overrumplet av spørsmålet som etter skiltingen skulle ha hatt ett opplagt svar. Mr Berntsen benyttet denne kunstpausen til å innynde seg ytterligere. » You can be shot out here» avbrøt oppsynsmannen. Hva Alfi svarte fikk jeg av ulike grunner ikke med meg, men hele bataljonen tverrvendte like etter og satte kursen for hotellet.

Det går rykter om at Tjåland skal ha sagt sorry til oppsynsmannen

Det går rykter om at Tjåland skal ha sagt sorry til oppsynsmannen

Etter den noe famøse løpeturen var vi klar for styrketrening utenfor hotellet. I morgendisen ble vi enige om at dette var tryggere. Etter god innsats fra samtlige bar det i dusjen.

En dag uten trening er en dag uten mening. Simon Stapnes kom ikke med på bildet.

En dag uten trening er en dag uten mening. Simon Stapnes kom ikke med på bildet.

Etter rask dusj, utsjekking og lunch satte vi kursen for London. Først shopping så White Hart Lane. Vel fremme parkerte vi like ved Oxford street og målrettede og ivrige elever stormet mot deres Mekka. Her kan det være passende med en liten tankepause. Er det ikke forbausende hvordan markedskreftene har gjort en aktivitet som i sin natur er grenseløst egoistisk til noe som er sosialt akseptert. Ordet shopping kamuflerer en deprimerende sannhet, shopping handler om å kjøpe ting man ikke trenger til seg selv. Shoppingtur til London høres jo unektelig mye bedre ut enn kjøpetur til London, nok tanker, vi lever jo tross alt i 2013 som folk sier.

Oxford street her kommer vi!

Oxford street her kommer vi!

Når den viktigste hendelsen i menneskenes historie blir redusert til en shoppingdestinasjon, ja  jeg skal ikke si mer.

Når den viktigste hendelsen i menneskenes historie blir redusert til en shoppingdestinasjon, ja jeg skal ikke si mer.

Inne i Oxford street forvandles elevene til effektive, fokuserte, engasjerte, selektive og ikke minst konsentrerte konsumenter. Inne på sportsdirect.com okkuperes omkledningsrom og det svettes og stresses. Det formelig ryker av VISA kortene. Undertegnede som mangler de unges kjøpekraft konsentrerer seg om varer som er merket med grønne lapper.70%

For alle som skulle være tvil: Alfi holder seg jammen godt. Shopping kunne visst være gøy allikevel.

For alle som skulle være tvil: Alfi holder seg jammen godt. Shopping kunne visst være gøy allikevel.

I etterkant av shoppingen fikk vi som ventet de første tidsoverskridelsene, disse var imidlertid mindre enn forventet. 6 unge damer var lovlig sent ute, men ifølge ansiktsutrykkene var det vel anvendt tid. Etter shoppingen var vi klare for kamp. Etter en god engelsk burger gikk veien inn til en av de mest sagnomsuste baner i det britiske ligasystemet. Den store sensasjonen var Mathias Leidlands kjøp av en vaskeekte Tottenham drakt.

Fotball handler om mye mer enn selve spillet.

Fotball handler om mye mer enn selve spillet.

Etter kampen kom alle seg velberget i bussen og en lang ferd mot Manchester var igang. Slitne, trette og noen overtrette elever ankom hotellet i firetiden og sannsynligheten er stor for at de fleste sovnet relativt raskt. Alarmene pep allerede fem timer etterpå, litt for tidlig for noen så Mong og Tjåland måtte ta fatt på turens første vekkerunder. Vi skal ikke nevne navn men Hå og Egersund kom dårlig ut idag.Frokost

Etter frokost satte vi kursen for Manchester og The National Football Museum. Til tross for lite søvn virket de fleste noenlunde opplagte. Museumet kunne skilte med noen virkelig gjeve objekter. Vi delte oss i to grupper og ble guidet på fortreffelig vis. Vi fikk et godt innblikk i hvordan «our beloved sport» har utviklet seg i forhold til utstyr, fysiske krav, sikkerhet, profesjonalitet, treningsmetoder, kamparrangement, supporterkultur og mye mer.

Her er ballen som ble brukt i finalen i historiens første VM sluttspill

Her er ballen som ble brukt i finalen i historiens første VM sluttspill

Her er badeballen som ble ett mareritt for Pepe Reina.

Her er badeballen som ble ett mareritt for Pepe Reina.

Maradonnas drakt mot England under VM Mexico i 1986.

Maradonnas drakt mot England under VM Mexico i 1986.

Etter museumsbesøket var det duket for mer shopping. Paul kjørte oss til ett ganske nytt kjøpesenteret med det famøse navnet Trafford center. Leie og trøtte elever ble forbausende raskt forvandlet til fokuserte rovdyr da bussen parkerte foran senteret som får Kvadrat til å ligne en lekehytte. Fulle av energi formelig løp elevene fra oss og inn i kjøpeland.

Ikke akkurat M44.

Ikke akkurat M44.

Pål var ett av de mest aggressive rovdyrene, her er han godt igang med dagens fangst.

Pål var ett av de mest aggressive rovdyrene, her er han godt igang med dagens fangst.

Etter shoppingen var vi klar for en ny treningsøkt. Klok av skade ble treningen unnagjort innendørs. Innsatsen var varierende, men alle gjennomførte. Etterpå hoppet vi i bassenget og støle muskler fikk restituere i boblebadet til slutt.

Engasjerte samtaler om Bryne FK sammen med Vetle og Andreas.

Engasjerte samtaler om Bryne FK sammen med Vetle og Andreas.

Etter trening spiste vi middag, på menyen stod kalkun, men det var også mulighet for å få koteletter og fisk. Etter at middagen var fortært var det klart for sosialt lag. Mennesker fungerer som fint supplement til den moderne formen for sosialisering. Det nye sosiale samspillet som er i ferd med å etablere seg er i stor grad preget av stillhet.

Jeg vet ikke helt om den digitale kommunikasjonen helt klarer å erstatte den menneskelige.

Jeg vet ikke helt om den digitale kommunikasjonen helt klarer å erstatte den menneskelige.

Klokka 21.30 startet kveldens quiz. Engasjementet og konsentrasjonen var imponerende den lange dagen tatt i betraktning. Spørsmålene skulle representere ett tverrsnitt av norsk ungdoms virkelighet i 2013, etter lyden, summingen og svarene å dømme lyktes vi ganske bra.

Dette laget fungerte godt sammen.

Dette laget fungerte godt sammen.

Klarer du dette også John?

Klarer du dette også John?

Ca klokka 22.30 ble siste svarark levert. En lang dag er over og vi lærere kan i hvert fall skrive under på at det har vært en lang men innholdsrik dag. Det er et privelegium å få være på tur med så mange flott og gilde ungdommer, vi gleder oss til fortsettelse spesielt til imorgen, da står Liverpool Academy, Anfield og Luis Suarez på menyen. Vil avslutte med noen ord fra Sir Alex Ferguson som jeg bet meg merke i på museumet idag.

Ferguson_2På vei til Liverpool imorgen utfordrer jeg herved lærere og elever til å reflektere litt over hva hardt arbeid innebærer for den enkelte, enten det gjelder hjemme, på skolen eller i idretten. Over og ut!

Det lekende mennesket

«Eg he lyst t å saga hål i gjerdet i barnehagen», sa min sønn forleden dag. Etter en stund kom jeg frem til at kommentaren var et sunnhetstegn. Da jeg var fire år var det ingen fysiske sperringer som begrenset min frihet. Min mor hadde advart meg mot veien, jordet som tilhørte nabogården og sjøen nedenfor oss. Bortsett fra disse områdene vandret jeg realtivt fritt omkring. Jeg hadde tilgang til fotballbane, bondegård, lekeplass, skog, akebakke, dam og selv hadde vi en diger hage. Sammen med mine venner utforsket vi nærområdet.

Frihetsbegrensning

Da jeg vokste opp ble jeg ikke vekket og skysset i barnehagen grytidlig om morgenen. Jeg stod opp når jeg våknet, mor laget frokost og  hvis været var brukbart bar det ut. Jeg hadde kamerater like i nabolaget, vi var noen ganger ute til middag. Av og til hadde vi det så gøy at vi glemte vi var sultne. Først når leken ebbet ut som regel som en følge av tomme karbolagre, oppdaget vi hvor sultne vi var.

Vi lekte i ulike miljø, vi klatret i trær og bygget hytte i skogen, på lekeplassen lekte vi i sandkassen og bygget med noen korte tykke stokker som folk fra kommunen la ut en gang på våren og samlet inn en gang på høsten. De var grønne, gule og røde, lurer på hvor de tok veien, de var kjekke å leke med. Vi rusjet og disset. I hagen vår fanget vi humler i sultetøyglass, viktig med hull i lokket. I dammen fanget vi rumpetroll og laget demninger av sorpe og stein. Vi tegnet med kritt på gata og syklet uendelig med kilometer (først rød Tippo trehjulsykkel, deretter svart og gul BMX crossykkel).

Dagens modell heter Bambo Tippo

Når vi ble eldre begynte vi å sparke fotball, sykle, kaste klinkekuler, spille brentball og stikkball, holde lite vink (lite blink på vinteren). Vi fikk kniver som vi spikket spyd med, skjold, sverd og pil og bue laget fedrene våre følgelig lekte vi mye krig. Min far laget springsmykke som jeg faktisk skjøt en spurv med (angret livet av meg etterpå). Min far laget også kassebil. Bilen ble styrt ved hjelp av tau, jeg husker at hjulene var fra en gammel barnevogn. Faren min tok meg med på jakt (jaget frem min første hare 10 år gammel, den døde haren var et makabert syn, jeg ble aldri den jegeren min far håpet at jeg skulle bli) og fiske (ble heller aldri bitt av fiskebasillen de positive opplevelsene ble kvalt av sjøsyke).  Om vinteren gikk vi litt på ski, rant mye på akebrett og rattkjelke. Vi laget snøborg og hadde snøballkrig (jeg lå mest i dekning), vi laget snølykt og snøhuler.

Vi spilte mest "pyramide" og "hålet".

Jeg fikk en utrolig bred erfaringsplattform som liten gutt. Jeg oppholdt meg i ulike miljø og nøt friheten og tilliten som ble gitt meg hjemmefra. Jeg fikk brukt sansene mine og fikk røynt meg motorisk. Selvfølgelig hendte det at vi kjedet oss, særlig hvis været var dårlig. Jeg husker vi hadde en genial lek i denne fasen den het «Bank i bordet», leken gikk ut på at hver og en av oss skulle foreslå nye aktiviteter etter tur. Vi responderte med ulike tegn. En knyttneve i bordet betydde ja, flat hånd i bordet nei, langfinger og pekefinger i bordet kanskje. Dette var et effektivt verktøy for oss og etter en tjue minutts tid med bank i bordet inne i regnværet kunne vi ende opp med å spille monopol, leke med miniatyr soldater (korsfarerne hang høyest), tegne eller male med vannfarger, spille bordhockey( vinneren står)eller kjøre med bilbanen (jeg hadde en tyco, tysk kvalitet). Mulighetene innendørs var også mange.

Jeg fikk nytt bordhockey av kona julen 2007

I det hele tatt lekte vi mange forskjellige leker. På fotballbanen lekte vi divisjon, kobe, 21, prikken for å nevne noen. Jeg husker hvordan vi kunne lage leker selv,vi kunne bygge på leker, videreutvikle, regler og rammer var tøyelige de kunne endres.

Leken har en større verdi enn vi tror. Når vi leker går vi på en måte inn i en ny verden, vi trer inn i nye roller. En forutsetning for lek er initiativ og engasjement, hvis en ikke tar leken på alvor eller er likegyldig mister leken sin verdi. Lek er fellesskap, deltakelse og begeistring. Leken er en viktig del av sosialiseringsprosessen, vi forholder oss til medmennesker, regler og rammer. Lek krever ofte organiseringsevne og litt planlegging. Når vi utvikler og videreutvikler leker stimuleres kreativitet og skaperkraft. Når regler eller rammer endres foregår en beslutningsprosess. I leken har vi hele tiden muligheten til å bryte normer og regler, leken tvinger oss på valg. Lek er viktig.

Finnes det en bedre ring?

Jeg tror vi leker mindre idag. Hvorfor har så mange voksne sluttet å leke? Hvor er jentene som hoppet strikk? Hvor er indianerne og cowboyene? Kjenner barna våre til brentball, kobe og lite blink? Hvor er kassebilene? Jeg snakket for en stund siden med en kosovoalbaner som hadde bodd i Norge en stund. Han sa at han de to første årene i Norge lurte på hvor folk oppholdt seg. Nabolaget og gata var tom. I USA gav en forskingsgruppe barn pinner, kongler og små steiner. Det viste seg at under 20% av barna hadde fantasi og kreativitet nok til å lekke med elementene de var gitt. Idag tror jeg at det aller meste av leken er organisert av voksne, ibarnehagen, i idrettslaget, på skolen og i SFOEN. Den frie og spontane leken som skaper og utvikler seg etterhvert er i ferd med å forsvinne. Den frie leken er avhengig av frihet, rom, trygghet og tid er disse forutsetningene tilstede?

Her snakker vi!

Barn og unge i dag spiller mye, men leker lite er min påstand. Idag laster barna våre opp ferdige spillkonsept. Mange spill stimulerer kreativitet, fantasi, oppfinnsomhet og skapertrang men ofte foregår spillingen alene på gutterommet. Den realsjonelle delen mangler.

Idylliserer jeg en svunnen tid? Maler jeg et romantisk bilde blottet for realisme? Er alt platt nostalgi? Det er godt mulig at bildet jeg skisserer mangler balanse, vi husker jo bare det positive sier noen. Tegner jeg et overdrevet negativt bilde av samtiden?  Jeg kan ikke dokumentere medhåndfaste tall at det lekes mindre nå enn før, likefullt er min påstand basert på observasjon at det lekes mindre nå enn før. Jeg er redd for at leken skal forsvinne, jeg er redd brentball, «boksen av», «Kongen befaler» og «Jeg melder krig snart er hsitorie. Vi mister ikke bare en kulturskatt, vi mister også en ypperlig arena for læring, begeistring og fellesskap.

Oppgave idrett og samfunn 3 klasse, forberedelse før vurdering.

I NIFs formålsparagraf definerer organisasjonen grunnverdiene sine slik: glede, ærlighet, fellesskap og helse. Dette er alle flotte verdier, de er grunnpilarene i norsk idrett.

I norsk idrett er glede en stor ingrediens. Barn og voksne opplever glede ved å mestre, ved spenningen og i fellesskapet. Vi fryder oss i bevegelsen og i samhandlingen med andre mennesker.

Idretten har en oppdragende funksjon i idretten lærer vi gjøre det som er rett. Barn og unge lærer seg gjennom idrett å respektere regler, dommere, med og motspillere. I idretten har vi mange flotte rollemodeller som inspirerer oss til å handle moralsk ansvarlig.

I idretten oppleves fellesskapet veldig sterkt. Idretten er en av de viktigste sosialiseringsarenaer i det norske samfunnet. I idretten konkurrerer vi, vi samarbeider og vi jobber mot et fellesmål. Idretten er for alle. Her stilles det ikke krav til hudfarge eller religion. Innenfor idrett råder toleransen, respekten og rasisme er et ikke tema. I idretten er alle like mye verdt og vi deltar på like vilkår i en rettferdig konkurranse. Alle grupper får tilbud i idretten slik at ingen skal føle seg utenfor.

Idrett fremmer god helse. Helsegevisntene ved fysisk aktivitet er mange. Samfunnet tjener milliarder på at ungdom og voksne regelmessig driver med idrett. Idrettsmiljøet er preget at et sunt kosthold og er et tilnærmet rusfritt miljø. I idretten formidles et sunnt kroppsyn og det legges stor vekt på allsidighet og skadeforebyggende trening. I idretten har vi forbilder som formidler et sunt og naturlig kroppssyn.

Diskuter påstandene i teksten ovenfor. Legg igjen 1 kommentar på minst 200 ord.