Oppgave idrett og samfunn 3ifa og 3ifb – Barneidretten

Barneidrett for de dårligste

Barneidretten i Norge er først og fremst lagt opp til de som ikke får det til. Alle får premie, alle får spille, det viktigste er ikke å vinne men å delta. I lagidrettene topper man lagene alt for seint og spesialiseringen må skje mye tidligere hvis vi skal konkurrere med andre land. Idrett handler ikke bare om likhet, den handler også om å vinne. Det er bare en fordel at barna tidlig i livet lærer at livet er en konkurranse. De som ikke gidder å trene og øve utenom de organiserte treningene kann heller ikke forvente å få spille. No pain, no gain! Utøvere som åpenbart ikke har talent må bli fortalt dette på et tidlig stadiet slik at de slipper å sløse timesvis av livet sitt på noe de aldri vil bli gode i. De passer gjerne mye bedre i et skolekorps, en frimerkeklubb eller på speideren. Tell them the truth!

Måten vi organiserer barneidretten på er hovedårsaken til at vi mangler enere og topputøvere i Norge. Vi hevder oss litt innenfor marginale idretter som eksempelvis langrenn men er usynlige i de store idrettene. De beste barna bør spille med de beste og de dårligste med de dårligste. Vinnerne bør få premie. Deler en ut belønning til alle mister jo pokalen eller medaljen sin verdi. Alle er ikke vinnere på idrettsbanen, noen må tape. Hvorfor skal denne sannheten skjules frem til tenåringsstadiet? Mange får jo sjokk i ungdomstiden når laget skal toppes og treningsmengden økes, ikke rart frafallet er stort i denne aldersgruppen.

Vi må innse at folk er ulike og har ulike talent. Noen er gode, noen er mindre gode og noen er håpløse innenfor alle idretter. Vi må våge å gi ulike barn ulike tilbud, først da kan vi gi de virkelig talentfulle et aksptabelt tilbud. Det må være lov å være god!

Kommenter teksten

Hvordan mener du at barneidrett bør drives?