Fordi jeg fortjener det!

«Jeg håper du har en fantastisk, magisk og glitrende morgen……….det fortjener du» var avslutningen på et Morgenshow jeg hørte på radioen etter å ha levert ungene i barnehagen. Min morgen hadde ikke vært magisk, den hadde faktisk vært ganske travel og ungene hadde faktisk vært ganske masete, burde jeg vært misfornøyd? Hadde jeg fortjent mer?

misfornøyd_001

Vi fortjener en hel del idag. Vi lærere fortjener mye bedre lønn, elevene fortjener mye bedre karakterer, og fem minutter pause til alle tider. Vi fortjener en god vin og biff på fredagen, vi har jo jobbet så hardt hele uka. Fortjener jeg ikke egentlig et nytt kjøkken jeg som har holdt ut med det jeg har i så mange år nå? Naboen har kjøpt seg hytte på fjellet, fortjener ikke jeg også strengt tatt det? Feriebolig i Spania er vel det minste jeg fortjener jeg som tross alt har vært med på å bygge opp denne velferdsstaten! Nå fortjener vi alle en lang ferie!

fortjener_1

Innvandrerne fortjener mer respekt, de eldre fortjener bedre eldreomsorg, ungene fortjener bedre oppfølging og omsorg og ungdommen fortjener bedre fritidstilbud. Vi pusser opp i stua fordi vi fortjener det, vi spiser gourmetmåltid fordi vi fortjener det, vi reiser til syden fordi vi fortjener det. Listen av grupper som fortjener og ting vi fortjener er lang.

Belønning

Because youre worth it! Perfectlly you! Fordi du fortjener det! Det er lov å la seg friste! Noen ganger lurer jeg på om jeg har gjort alle løgnene til sannhet. Løgn blir til sannhet når i mister perspektivet. Hvis ikke jeg ser lenger enn til naboen har jeg muligens grunn til å være misfornøyd, men vi er nødt til å se lenger. Er det noen grunn til at jeg fortjener så mye mer enn nesten alle andre? Hva er det som gjør at jeg fortjener så utrolig mye mer enn for eksempel sudanesere, kinesere, afghanere og cubanere?

worth_it

«Det er forskjell på å ta livet for gitt og ta livet for gitt» skriver Karsten Isachsen. Det er en dyp setning. Ofte så tror jeg vi tar livet for gitt, vi tar det som en selvfølge. Helse, friske barn, et arbeid å gå til, foreldre som stiller opp, bil i garasjen, egen bolig, ferier og masse godt på bordet. Grunnholdningen til vi som tar livet for gitt kan ifølge Isachsen oppsummeres med fire ord: «Det skulle bare mangle!»

Karsten Isachsens ord gjør ofte verden litt klarere synes jeg.

Karsten Isachsens ord gjør ofte verden litt klarere synes jeg.

Vi som tar livet for gitt blir fornærmet når noe går imot oss, vi ser på livet som noe vi har krav på, og hvis ikke ting går slik som jeg hadde sett det for meg har jeg rett til å føle meg bitter og skuffet. Vi tar det gode livet for gitt, vi står i fare for å forbli bortskjemte barn hele livet. Vi vil så gjerne være lykkelige men noen ser alltid ut til å ha det litt bedre. Vi ønsker å maksimere lysten, velværet og gleden og minimere smerten. Vi strever etter å oppfylle alle forventninger vi og omgivelsene våre har. Det er dumt å ikke kreve alt man har rett på. Det er et slit, det tar på å være misfornøyd.

bortskjemt_barn

Kanskje går veien til lykke i en annen retning. «Du ser ikke skogen for bare trær» har jeg hørt mange ganger, «jeg ser ikke livet for bare meg» passer enda bedre. Hva om vi ser på livet som noe som er gitt oss. Hva om livet er en gave som er gitt meg og ikke noe jeg har krav på. Tenk om vi hadde sett på hver dag som en overraskelse, en ny mulighet. Det viktigste i livet er ikke gitt men inngitt sier Isachsen og jeg tror han har et poeng som vi trenger å lytte til.

ego

Jeg tok meg ikke en god kone, jeg fikk en god kone. Vi kjøpte ikke fire unger, vi fikk dem. Vi bestilte ikke noen lykkelige år sammen, vi fikk dem. Jeg søkte ikke etter foreldrene mine på google, jeg fikk dem. Det beste i livet er gratis sies det. Jeg tror vi skal gå enda lenger. Det viktigste i livet er gaver som er gitt oss. Den svenske biskopen Martin Lønnebo råder oss til å starte dagen med to tomme hender. Med åpne armer og hender kan vi omfavne dagene og hverandre. Vi kan ta imot øyeblikkene som blir gitt oss. Om vi står med hendene fulle av krav, forventninger, ønsker og rettigheter står vi i fare for å gå glipp av gaver som er mye viktigere enn det vi tviholder på.

tomme_hender

«Fordi jeg fortjener det samfunnet» gjør oss ikke lykkeligere, snarere tvert imot. Det er ikke slik at vi fortjener og har rett på. Istedet for å fokusere på alt vi ikke har og som vi ønsker oss bør vi rette blikket på alt vi har. Vi har ingen grunn til å forvente mer, vi har all grunn til å være takknemlige.

Global rich list forteller meg at selv vi i offentlig sektor har grunn til å være fornøyde.

Global rich list forteller meg at selv vi i offentlig sektor har grunn til å være fornøyde.

Fra den svarte boka jeg pleier å referere til strømmer det ut røntgenstråler og solstråler. Den binger sannhet og lys. Bibelens budskap står i sterk kontrast til markedskreftenes «Fordi du fortjener det». Det er ikke slik at alt jeg er eier er mitt. Sannheten er at alt er til låns, jeg er forvalter og ikke eier.

Alt jeg har er som bøkene jeg har lånt på biblioteket.

Alt jeg har er som bøkene jeg har lånt på biblioteket.

Hver dag er en dag nærmere døden sies det. En dag er alt slutt da hjelper det lite med pokaler på hylla, penger i banken og en velstelt hage. Døden som ingen lenger tør å snakke om er vår endelige destinasjon. Vi snakker ikke om døden fordi vi frykter den, vi blir redde og engstelige når vi snakker om døden. Grethe Risberg Thomsen fra Danmark gir oss et alternativt perspektiv:

Jeg dør en lille smule for hvert sekund der går

Jeg bærer døden med mig gjennom livets år.

En nat, måske en marsnat, så mild av regn og tø

skal jeg gå bort i mørket og holde op at dø.

Det finnes en gave som er større en alle gavene vi får på livets landevei. Den største gaven er som alle de andre, den er gitt oss. Den er ikke noe vi har gjort oss fortjent til. En dag skal jeg slutte med å dø langsomt. Det eneste man behøver er to tomme hender.

Den største gaven.

Den største gaven.

Shopping, leting i mørket

«Blir du med og shopper?» «Shopping helg i London for bare 1999kr!» «Hvordan er shoppingmunlighetene her?» «Jeg elsker å shoppe!». For mange mennesker i vår del av verden er shopping en viktig ingrediens. Vi liker å shoppe, reisebyråer lokker med shoppingmuligheter. Mange har shopping som sin fremste fritidsinteresse. Foreldre shopper sammen med barna sine. Hva er egentlig shopping? Er shopping bra?

Shopping er viktig for turisme

Shopping defineres på mange ulike måter. Jeg vil i denne teksten bruke en temmelig smal definisjon. Med shopping mener jeg ikke innkjøp av forbruksvarer som melk, brød, smør, shampo, tannkrem osv. Hvis du kjøper deg nye støvler fordi det gikk hull på de gamle så definerer jeg heller ikke dette som shopping. Shopping er å gå på handel uten egentlig å ha et mål. Shopping vil si å gå inn i et handlesenter for å se om det dukker opp noe som frister en, noe en får lyst på. En går ikke på shopping fordi en trenger noe men simpelten fordi en har lyst, dermed består shoppping i hovedsak ut fra min definisjon å kjøpe seg ting som en fra før egentlig har nok av.

Rogalendingers beste jaktområde

Paradoksalt nok er shopping viktig for vårt økonomiske system. Konsum er en av bærebjelkene i det kapitalistiske systemet. For at kapitalsimens maskineri skal holdes igang må pengene sirkulere, kjøpekraft i seg selv er ikke godt nok, kjøpekraften må realiseres. Vi forbruker, kaster, forbruker og kaster, hjulene holdes igang. Nye ting, nye behov. Kapitalismen har bidratt til økende materialisme, dette begreper har ulike betydninger, men i denne sammenheng snakker vi om det å være bundet til det jordiske, til materielle goder.

Shopping er en av materialismens mange produkter. Mennesker som er opptatt av ting er materialistiske og de shopper. Er det å være opptatt av ting noe positivt? Er materialisme noe som forbindes med noe positivt? Jeg tror de aller fleste ikke vil bli oppfattet som en materialist. Det å hele tiden ville skaffe seg nye ting tror jeg de fleste av oss vil se på som egoistisk og navlebeskuende. Hvorfor er da shopping sosialt akseptert? For mange er shopping et positivt ladet ord. Hvorfor høres shoppingtur bedre ut enn kjøpetur? Er ordet shopping med på å fordekke hva aktiviteten egentlig innebærer? Legitimerer ordet shopping begjæret etter nye ting? For meg virker det slik. Ordet shopping tåkelegger. Kanskje er det nettopp dette som er hensikten. Jeg er usikker på når begrepet shopping kom til Norge, men jeg er sikker på at markedskreftene har nytte av det.

Konsum en av kapitalismens bærebjelker

Det er bare ekstrem velstand som gjør shopping mulig. Over 80% av verdens befolkning har nok med å skaffe seg det nødvendigste. En liten elite på 10-20% har penger og tid til ting de ikke trenger. For min farfar på 85 år er shopping en absurditet. Han vokste opp med nøysomhet og sparing som idealer, shopping  bryter med alt hans generasjon stod for. For oss er shopping helt naturlig, noe av det viktigste for elevene mine når vi i november reiser til England er shoppingmulighetene.

Shopping gir en kortvarig lykkefølelse, den nye mobilen, jakken eller buksa gir oss en kort tilfredstillelse. Etter kort tid blir tilfredstillelsen erstattet av tomhet og i denne tomheten oppstår et nytt behov, ett nytt øsnke en ny drøm. Når jeg får den jakken da vil ting ordne seg. Det er dette svensken Micael Dahlen skriver om i sin bestselger Nextopia. Nextopia handler om mennesker som hele tiden søker etter neste produkt og er overbevist om det neste vil være det beste. I nextopia samfunnet er det hungeren for det neste som driver oss. Det som vi allerede har tar vi for gitt, ikke rart at takknemlighet er mangelvare nr 1 i et nextopia samfunn. Mange foreldre er forbauset over at barna så sjelden er fornøyde og utrykker takknemlighet, samtidig tar de med barna på shoppingturer. Dette er å skyte seg selv i foten. Shopping skaper forventning om det neste, hva vi har og hva vi egentlig trenger er irrelevant. Shopping dreier seg om å få, og kjøpe seg nye ting. Når alt dreier seg om hva vi skal ha, blir tanken om å gi fjernere og fjernere. Vårt samfunn er preget av ekstrem overflod det er paradoksalt at vi gir så forsvinnende lite. Istedet for å plante begjær etter ting inn i barna våre, bør vi heller praktisere det motsatte. Istedet for å shoppe bør vi lære barna våre å gi, vi står i fare for å frarøve barna våre en av livets største gleder: Givergleden.

Mor og datter på shoppingtur, en velkjent kombinasjon

Det alvorligste er hva shoppingkulturen gjør med våre drømmer og visjoner. Når flertallet av menneskene i et samfunn drømmer om neste Apple lansering, den ny BMW modellen eller den nye Bergans jakken ja da er vi i dype problemer. Når disse drømmene i tillegg overføres til barna våre gjennom tidlig shopping praktisering så minner dette om en dårlig sirkel.

Shopping og nextopia bryter tvert med en bærekraftig utvikling. Kanskje er kapitalismen miljøets verste fiende. En dag må vi velge, konsum eller miljø.

Neste produkt gir deg ikke lykke, du vil alltid bli tørst igjen. Begrepet shopping må ikke få lov til å skyggelegge sannheten. Shopping er en navlebskuende egosentrisk virksomhet. Det er overflatisk og grenser mot den totale meningsløshet. At denne aktiviteten hylles i store miljøer i samfunnet jeg er en del av er skremmende. 

Mitt håp er at flere skal få tak i noe som er mye større enn IPHONE 4S. Jesus er veien sannheten og livet. Det er bare gjennom ham vi kan få drikke av det levende vannet som slukker tørsten for alltid. Han gir håp, glede og mening. Mennesket er skapt til tilbedelse, la oss tilbe den allmektige og ikke produkter som om få år er skrot. Guds rike er her tilgjengelig for deg!

Jesus er større