Er jødene smartere?

I helgen koste jeg meg med Dagens helgebilag Velsignet Helg. Denne gangen handlet det om sjakk med fokus på jødiske sjakk genier. Sjakk entusiast og redaktør Vebjørn Selbekk hadde tatt turen til sjakkens hjemland Russland for å overvære kampen om VM tittelen mellom inderen Viswanathan Anand og jøden Boris Gelfand. Det avgjørende partiet spilles faktisk nå i skrivende stund.  Arbidskravene til en sjakkspiller er ifølge sjakk legenden Bobby Fischer: Et sterkt minne, konsentrasjon, fantasi og en sterk vilje. Sjakk handler med andre ord ikke bare om å huske mønstre, det handler også om fantasi og intuisjon. Sjakk tar opp i seg et bredt spekter av hjernens funksjoner, en trenger mentale muskler for å bli virkelig god i sjakk.

Gelfand spiller sjakk mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu

Selbekk forteller at 6 av de foregående 15 verdensmestrene i sjakk har vært jøder. Hvorfor er jødene som utgjør mindre enn 1 promille av verdens befolkning så dominerende i verdens mest krevende mentale idrett spør Selbekk retorisk. Mot slutten av sin artikkel henviser Sebekk til den amrikanske statsviteren Charles Murray. Murray ble intervjuvet av Harald Eia i prgrammet Hjernevask og er omstridt for sin forskning som skal vise at askenasijøder (tyske jøder) har spesielt høy IQ. Murray er innom sjakk i sitt studie av menneskelige prestasjoner og slår fast at det å vinne partier i sjakk på verdensmesternivå er en av de vanskeligste av samtlige menneskelige prestasjoner. Alle de jødiske verdensmestere i sjakk pluss årets utfordrer har askenasisk bakgrunn.

Jøden og antisemitten Bobby Fischer er sjakkikonet fremfor noen. Fischer døde på Reykjavik i 2008 av en nyresykdom som hadde vært enkel å kurere, men Fischer var innbitt motstander av medisin.

Selbekk henviser til Murrays artikkel «Jewish genius» fra 2007, denne ligger tilgjengelig på:http://www.commentarymagazine.com/article/jewish-genius/. Jeg ble fascinert over innholdet i artikkelen.

Bibelen er og blir jødenes viktigste bidrag. 1 Mos. 18.18 Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle folkeslag på jorden velsignes.

Fra 800 f.kr til år 1000 finnes det to fenomen med opphav i det jødiske folk som fikk stor betydning for verden forøvrig. Disse er Bibelen og det nye testamentet, deres betydning for utformingen av den vestlige siviliasjon er uten sidestykke. Religiøs litteratur er imildertid unntaket. Jødene utmerker seg ikke nevneverdig innenfor filosofi, drama, matematikk eller naturvitenskap i tidsrommet 800 f.kr – 1000 e. Kr en tid der mye skjedde i Hellas, Kina og Sør – Asia. Murray definerer signifikante personer som personer som er nevnt i minst halvparten av hovedverkene innenfor sitt spesielle fagfelt. Fra 1200 – 1800 er det bare 7 jøder i denne kategorien. Bare to er fremdeles allment annerkjent: filosofene Spinoza og Montaigne.

Den store rasjonalisten Spinoza

Historien om de ekstraordinære jødene starter når diskrimineringen av jødene opphører på 1700-tallet og for alvor når den endelige frigjøringen av jødene står for døren i Vest – Europa i 1870 årene. Så fort jødiske  barn av frigjorte jøder blir voksne gjør de seg gjeldende innenfor ulike vitenskaper. I perioden mellom 1830 – 1870 når den frigjorte generasjonen er i førtiårene gjør 16 signifikante jødiske personer seg gjeldende. I perioden 1870 – 1910 dukker det opp 40 signifikante jødiske personer og i perioden 1910-1950 på tross av fremveksten av antisemitissme, forfølgelser og Holocaust triples tallet til 114. Dette er oppsiktsvekkende tall ifølge Murray. Når Murray ser på disse tallene og sammenligner dem med hva som skulle vært forventet fra den jødiske minoriteten i Europa og Nord Amerika kommer han frem til følgende: Fra 1870 – 1950 er den jødiske representasjonen innen litteraturen fire ganger større enn det en kunne forvente. Innen musikk fem ganger. Innefor visuell kunst fem ganger. Innenfor biologi åtte ganger. Innenfor kjemi seks ganger. Innenfor fysikk ni ganger. Innenfor mattematikk tolv ganger og innefor filosofi fjorten ganger.

Mattematikk og fysikkgeniet Albert Einstein

Økonomen og tenkeren Karl Marx

Psykiateren Freud

Murrays tallmaterialet slutter ved 1950, men Murray viser til andre indikatorer. Fra 1900-1950 vant jødene 14 prosent av Nobel prisene innenfor litteratur, kjemi, fysikk og medisin. Fra 1950 – 2000 var prosenten steget til 29 prosent. Så langt inn i det nye århundret har prosenten steget ytterligere til 32 prosent. Dette er en ekstrem overrepresentasjon når vi vet at jødene utgjør mellom 1 og 2 promille av verdens befolkning.

Emma Lazarus: Give me your tired, your poor
Your huddled masses yearning to breathe free.

Filmskaperen Steven Speilberg.

Woody Allen lager også filmer

Det er en jøde som står bak de elegante Levis buksene og den de velluktende Calvin Klein produktene.

Murray viser videre til IQ testing i USA som viser at gjennomsnitts IQ uen til en amerikaner ligger på rundt 100 mens tilsvarende hos amerikanske jøder er på 110. Staten New York testet tidligere IQen til alle elever ved den statlige skolen ved hjelp av en avkryssingstest . I 1954 brukte en psykolog dette tallmaterialet for å identifisere elever med en IQ på over 170. Det viste seg at 28 elever i staten New York hadde en IQ på over 170. 24 av dem var jøder.

Den morsomste jøden.

Dataguruen Michael Dell

 

En ekte Chagall.

I resten av artikkelen viser Murray til ulike forklaringer på disse merkelige tallene. Mange av dem er interessante og omhandler naturlig utvelgelse gjennom århundrer med forfølgelser. Nebukadnessers utvelgelse av de sterkeste som skulle til Babylon. Innføringen av skole for alle jødiske gutter i år 64 e. kr. Det tidlige skiftet fra jordbruk til andre næringer blant jødene og jødenes tidlige befatning med kompliserte litterære verk. Forklaringene og teoriene er mange og interessante og anbefales å leses. Litt interessant er det at Murray ikke finner noen av teoriene eller forklaringene pottetette og avslutter artikkelen sin med at jødene er Guds utvalgt folk.

Julio Iglesias, den syngende jøden

Reklamer