Oppgave Idrett og samfunn, idrett politikk og økonomi, 3ifb og 3ifc, 2013

Foreldre og barneidrett

(VG Nett) Idrettspresident Børre Rognlien (67) slår tilbake mot ishockeylandslagets trener Roy Johansen (52) som mener at foreldre som trener barna sine er en «katastrofe for norsk idrett».

VG Nett følger

Nederst i skjemaet

Johansen uttalte nylig til NRK at mange idrettstalenter går tapt fordi det som regel er barnas foreldre som har treneransvaret.

– I det store og det hele er det en katastrofe for norsk idrett. De som kunne ha blitt gode utøvere blir ikke det fordi de ikke har hatt gode trenere i barndommen, sa Johansen tilNRK.

– Vi må inn med profesjonelle trenere allerede i 6-7-årsalderen, la landslagstreneren til.

Hva mener du om foreldre som trener barna sine – er det generelt sett katastrofalt for norsk idrett? Diskuter i bunnen av artikkelen!

Roy Johansen, landslagstrener i ishockey med stor suksess.

Roy Johansen, landslagstrener i ishockey med stor suksess.

Store kostnader

Rognlien har lite til overs for Johansens utspill, og understreker at det bryter med Idrettsforbundets barneidrettsbestemmelser.

– Dette er en helt uaktuell problemstilling for norsk idrett. Det Johansen foreslår er i strid med barneidrettsbestemmelsene, sier Rognlien til VG Nett.

Idrettspresidenten

Idrettspresidenten

Han understreker at det er et poeng at barn under 12 år skal oppfordres til å trene mest mulig allsidig, og at det er helt urealistisk å ikke basere seg på at foreldrene stiller opp som trenere.

– Det vil ha en kostnadsside som vil være uoverstigelig – særlig hvis finansieringen skal lesses over på foreldrene. Dette kan ikke løses med statlige trenere, men klubbene må selv sørge for at trenerne får best mulig forutsetninger til å gjøre en god jobb, sier Idrettspresidenten.

Mener klubbene bruker opp pengene på toppen

Bengt Eriksen har vært fotballtrener på aldersbestemt- og A-lagsnivå i mange år, og VGs fotballekspert reagerer også på Roy Johansens utspill.

– Jeg forstår hva Roy Johansen mener, og jeg er enig i at det må være best mulig kompetanse hos trenerne. Men dette blir jo et regnestykke som ikke går opp. Hvis idrettsklubbene har penger tilgjengelig, så brukes jo det som regel i toppen til å betale høy lønn til folk som Roy Johansen, sier Eriksen til VG Nett.

Eriksen synes også det er betenkelig at det forutsettes at de som driver med barneidrett skal bli stjerner.

Ajax er kjent for tidlig spissing av talenter.

Ajax er kjent for tidlig spissing av talenter.

– Det snakkes mye om hvor flinke de er i Ajax til å utvikle talenter, men det snakkes lite om den rå og brutale utvelgelsen som gjøres der. Johansen vanker mye på Olympiatoppen, men han må ikke glemme at det er mange andre grunner til å drive med barneidrett enn å skulle bli topputøver, mener den tidligere Skeid-treneren.

Bengt Eriksen mangeårig fotballtrener og fotballekspert på tv2

Bengt Eriksen mangeårig fotballtrener og fotballekspert på tv2

– Jeg har et forslag som er langt billigere enn det Johansen kommer med, og man slipper å diskvalifisere alle foreldre. Hver klubb må ha en sportslig ansvarlig som har en fordømt plikt til å veilede foreldrene som vil bidra, sier Eriksen.

Tror ikke mange talenter forsvinner

Finn Aamodt er hovedtrener i Olympiatoppen for tekniske og taktiske idretter. Han tror ikke at Norge går glipp av mange idrettstalenter fordi det i hovedsak er foreldre som trener barna fra ung alder.

– Nei, jeg tror ikke det. Et godt eksempel er jo 18 år gamle Henrik Kristoffersen som ble nummer 11 i verdenscupslalåmrennet i går. Han har vært trent av faren sin i mange år, sier Aamodt til VG Nett.

Finn Aamodt far til en norsk topputøver og tidligere sjef for skøytelandslaget.

Finn Aamodt far til en norsk topputøver og tidligere sjef for skøytelandslaget.

– Jeg tror ikke det blir så veldig mye mer penger tilgjengelig, men jeg skulle jo ønske at trenerrollen kunne blitt et yrke på lik linje med lærere. Det bor veldig mye entusiasme blant foreldrene og den må man bruke, men kompetanse er nøkkelordet her, sier Aamodt som trente sønnen Kjetil Andre Aamodt frem til å bli en av verdens beste alpinister gjennom tidene.

PS! Rognlien vektlegger at det jobbes for at det skal bli mer fysisk aktivitet i skolen. – Vi håper at lærerne skal få den kompetansen de trenger og at det også kan gi en positiv effekt for klubbene, sier Rognlien.

Hvilke interesser og verdier har de ulike partene?

På hvilken måte har de ulike partene i diskusjon makt?

Hva er stridstemaet?

På hvilken måte handler dette om fordeling av goder og  byrder?

Hvem er overbevisende? Hvem er du mest enig i? Begrunn synspunktet ditt.

Paradokset

I første mosebok kap. 11 kan vi lese om tårnet i Babel. Menneskene har et språk og virker å være samlet i ett område. De bryter opp fra øst og slår seg ned i en dal i landet Sinear. Etterhvert går de igang med å lage teglstein for å så brenne dem harde de skal bygge et tårn for å skaffe seg et navn, som bindemiddel bruker de bek. Når Herren ser dette sier han: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre.  Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!»

"Ingenting er umulig for oss, se på Babel se på byen vår. Inngenting er umulig for oss se på Babel se på oss" Ivar Skippervold

Når jeg ser rundt meg idag gir ordene «Nå vil ingenting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre» mening. Menneskene løste fort språkpoblemene sumererne utviklet kileskriften for 5000 år siden som revolusjonerte kommunikasjonen, egypterne hadde sine hieroglyfer. Etter hvert kom behovet for et språk på tvers av folkeslagene ettersom imperiene ble større, vi fikk gresk etter Aleksander den stores erobringer og Latin er et produkt av det romerske imperium. Disse globale språkene førte til en enorm utvikling, kunnskap og informasjon kunne deles, tanker og ideer kunnes spres. Romersk lov og arkitektur og gresk filosofi og matematikk har vært med å forme vår sivilisasjon. Engelsk har erstattet latinen som » de lærdes språk». Vitenskapsmenn, forskere, professorer, utviklere, oppfinnere alle snakker de engelsk fra Japan i øst til USA vest. Fra Norge i nord til Australia i sør.

Et internasjonalt språk en forutsetning for globalisering

Menneskets evner og kapasitet virker å være grenseløs. Utvilkingen fra den industrielle revolusjon frem til idag er eventyrlig. Idag er teknologien så avansert og makeløs at den fremstår som et mysterium for folk flest. Når jeg ser på alle tingene som omgir meg med og som jeg dalglig bruker så blir jeg fascinert og skremt samtidig. Noen av tingene er så avanserte at jeg til tross for utførlige bruksmanualer har store problemer med bruke halvparten av funksjonene produktet kan tilby. Fjernsyn, mobiltelefor, internet, datamaskiner, jeg aner ikke hvordan de fungerer. Jeg har problemer med å fatte at noen faktisk har klart å utvikle alle disse tingene. Iphoner, Ipader hva blir det neste? Kunnskapen, kompetansen,kreativiteten virker for meg å være uttømmelig. Finnes det begrensninger for menneskene? Er alt mulig for oss?

Ingenting er umulig for oss

Mens jeg skriver dette pisker regnet mot vindusruta klokka er 05.36 jeg får ikke sove. Det har regnet lenge nå. Regnet uroer meg litt, hvor er sneøn, isen, slapset og kuldegradene. Det er ikke lenge siden Dagmar raste over Vestlandet, jordskjelvet og dlodbølgen som skyllet inn over Japan er forstatt frsikt i minne. Jeg har en følelse av at noe er i ulage, er naturen i ferd med å hevne vår skjødesløshet. 

Dagmar et utrykk for ekstremvær.

Vi opplevde kalde vintrer her oppe i nord i 2010 og 2011. Gobalt sett var de årene de varmeste vi har hatt siden vi begynte med omfattende temperaturmålinger. Det blir varmere her på jorda. De fleste forskere mener det er menneskeskapt. Hva vil temperaturøkningen føre til? Forskere advarer mot issmelting på polene, om vann som vil stige, om ekstremvær, om tørke, om skogbranner.Lista er enorm og ekstremt skremmende. De samme vitenskapsmenne advarer mot overforbruk, mot rodrift. Vi hogger ned regnskogen, vi overfisker, vi forsyner oss for grådig av ikke fornybare ressurser. Utviklingen er ikke bære kraftig, vi må gjøre noe. Dette er situasjonen.

Skremmende statistikk i forhold til CO2 utslipp og global oppvarming

Selvfølgelig er det noen, en liten prosentandel som sier at vi kan slappe av det er ingen fare. Alt er naturlige svingninger, festen kan fortsette det ordner seg. Jeg har en mistanke om at tunge markedskrefter har en finger med i spillet her. På samme måte som tobakksindustrien forsøkte å tåkelegge skadevirkningene av tobakk har olje og bilindustrien forsøkt å tåkelgge skadevirkningene av CO2 utslipp. Millioner blir brukt på å finne svakheter i rapportene fra FNs klima panel. Dessverre har rapportene vært mangelfulle og lette bytter for markedskreftene. Feil på feil har vært påvist, dette har ført til unødvendig tåkelegging av noe som er åpenbart nemlg at noe må endres.  Tunge krefter tjener på overforbruk. Hele vårtøkonomiske system er tuftet på forbruk. Hvis menneskene forbruker mindre får det fatale ringvirkninger for økonomien.

Rajendra Pachauri i FNs klimapanel har vært utsatt for massiv kritikk.

De fleste av menneskene på jorden med innflytelse er klar over at Titanic har kurs mot isfjellet. Vi er klar over at vi må handle, vi må endre kurs rakst om vi skal unngå det iskalde Atlanterhavet. På tross av dette handler vi ikke. Verdens leder har vært samlet i Kjøbenhavn og Durban uten å komme opp med en god plan. Menneskene virker å være handlingslammet.

Selv ikke verdens redningsmann var istand til meisle ut en plan for å redde verden.

Handlingslammelsen skyldes særlig to forhold: grådighet og egoisme. Alle vil ha en bærekraftig utvikling, men ingen vil betale regningen. Alle vil redusere forbruket men ingen vil gå glipp av inntektene. Ingen vil gå ned i levestandard, ingen vil leve enklere. Klimakvotere er en utvekst av denne grenseløse egoismen.

Klimakvoter

Mennesket er genialt det er unikt, det brillianse er åpenbar. Vi har Bill Gates og hadde Steve Jobs men vi har ingen gjennomføringskraft. Vi har et digert problem som vi vet svaret på men har ingen gjennomføringskraft. Til tross for all kunnskap, teknologi, informasjon og muligheter står vi i fare for å kjøre verden i grøfta. Paradokset er sjokkerende og skremmende.

Vi har fantastisk teknologi, men mangler gjennomføringskraft.

Gud skapte mennesket i sitt bilde, vi er brilliante og har et unikt design, samtidig er vi slaver under synden. Vi er fanget i egoisme og grådighet. Gud har gitt oss en fantastisk lekegrind og har gitt oss forvalteransvar. «Befolk jorden og legg den under dere». Skaperverket er vårt klareste Gudsbevis og minner oss hver dag på hans tilstedeværelse. Vi er i ferd med å ødelegge lekegrinda vår, når Gud la forvalteransvaret i våre hender så tok han en sjanse, en janse vi er i ferd med å forspille.

Guds fingeravtrykk

Gud grep inn mot menneskene i Babel, slik at de ikke kunne slå seg ned på et sted og dermed forkludre Guds plan om at menneskene skulle befolke jorden. Gjennom språkforvirringen spredte han folkene utover kloden og hans plan ble virkelighet. En dag skal Gud gripe inn igjen, han skal sende si sønn for å frelse alle de som tror på hans navn. Planen skal fullføres.

Er dette vårt tårn?