Frokostklubben 2.0, uke 1

Da er først uka unnagjort for frokostklubben 2.0. En del har iløpet av uka spurt meg hva konseptet går ut på og om hva som er hensikten. Frokostklubben er et enkelt konsept som består av tre kjerneverdier, disse er: mat, natur og glede. Hensikten, visjonen, drømmen er at klubben skal være en tilrettelegger for at barn og voksne skal bli bedre kjent med hverandre og naturen. Hvis frokostklubben kan være med på å styrke båndene mellom mann – kone, foreldre – barn, naboer og venner ja da virkeliggjøres visjonen. Jeg håper også at frokostklubben kan være en arena der man treffer helt nye folk og kan etablere nye relasjoner.

Jeg har enkel tro på at vi mennesker er skapt til fellesskap med andre mennesker.

Jeg har enkel tro på at vi mennesker er skapt til fellesskap med andre mennesker.

Det er ingen hemmelighet at naturen blir mer og mer fjern for oss. Vi kjøper melk  og papir i butikken uten å tenke så mye over det. Mer og mer tid brukes foran skjermer i innemiljø og bymiljø. Jeg håper at frokostklubben kan være et vindu mot naturen, der vi sammen kan erfare og betrakte skog, sjø, strand, fjell og sletter. Det er først når mennesker blir glad i naturen og lærer seg å sette pris på den, det skapes miljøengasjement.

For meg representerer naturen guddommelige spor. Vårt fremste Gudsbevis

For meg representerer naturen guddommelige spor. Vårt fremste Gudsbevis

Som idrettslærer er jeg glad i lek og det å være i bevegelse. Jeg håper frokostklubben kan være en fin bevegelsesarena hvor barn og voksne kan få hengi seg til lekens verden. Jeg håper at vi iløpet av sommeren kan utvide vårt lekreportoar og kjenne på gleden av å være i bevegelse.

Vi må aldri bli så seriøse og alvorlige at vi glemmer å leke

Vi må aldri bli så seriøse og alvorlige at vi glemmer å leke

Jeg kunne sagt en del mer i forhold til drømmer og visjoner men det får komme senere. Vi har etter min mening fått en veldig fin start. Første tur gikk til Øksnevadskogen. Etter en runde og en lang stigning nådde vi målet. Gapahuk og diverse lekinnretninger i naturen gav oss nærmest perfekte rammer for en fin formiddag. Kathrine bød på kaffe og Hilde på te, det var høytidsstemning inne i gapahuken. God drøs, skiver og drikke herlig fellesskap. Anders Olsen imponerte oss alle med nykokte egg.

IMG_6524

Etter måltidet gled det over fra uorganisert lek til boksen av før guttene fant fram spikkeknivene. Da klokka passerte elleve ruslet vi glade og fornøyde hjemover.

Fantastiske rammer

Fantastiske rammer

Torsdagen gikk turen til Njåskogen. Til tross for det jærske sommerværet var det igjen mannsterkt oppmøte. Inne i skogen spiste i frokost. Høydepunktet var bursdagssang og feiring av Hilde som fylte året, jubilanten hadde selvsagt med kake for anledningen, et eksempel til etterfølgelse.

IMG_6544

Etter frokosten var det tid for spikking, gjemmelek, tampen brenner og 1,2,3 rødt lys. Særlig på den siste leken var engasjementet stort hos de voksne særlig hos Bjørnar Nøkland som var i strålende humør.

Elia må ofte lære på den "harde" måten.

Elia må ofte lære på den «harde» måten.

Fredag var målet Stemmen på Kverneland. Dette er kort og godt en kjempeplass. De fleste av ungene hadde med sykler og boltret seg på skatebanen, de minste rusjet ned halfpipene. Elia har nylig lært å sykle men forsøkte likevel å hoppe fra et hopp som ikke egner seg for sykler, det kunne gått galt men gikk mye bedre enn det så ut. Etter å ha fått injisert sjokoladekjeksmedisin roet han seg fort.

IMG_6546

Etter frokost var det duket for pinneløp, det er ennå uklart om det var Hanna Ueland eller Levi Mong som vant, diskusjonen pågår enda. Etter pinneløpet bar det til treningsapparatene som ikke ser ut til å bli utslitt med det første, vi brukte dem i hvertfall. Til sist på programmet stod bading. Levi, Elia og Karina dukket under med hele seg og ble belønnet med sjokoladekjeks, ingen tar skade av litt behaviorisme. Etter et slitsomt skifteshow som satte vi kursen hjemover noen kaldere enn andre.

IMG_6559

Jeg og ungene reiste til familien Søyland i Lyngdal umiddelbart etter frokostklubben fredag (mor realiserte seg selv i Oslo) og var ikke med på frokostklubb lørdag og søndag. Selv om jeg ikke har bilder har jeg hørt gjetord om en super formiddag særlig på søndag med rekordstort oppmøte. Det var Kathrine og Kjetil Wetteland som tok initiativ og vakte til livet drømmen om en folkebevegelse.

Mandag våknet vi opp til skikkelig regnvær og fryktet dårlig oppmøte. Frykten viste seg å være uberettiget. Fem biler parkerte med Melsvatnet med en fandenivolsk innstilling. Da vi kom frem til turmålet hadde den tidligere speideren og skogmannen Bjørnar Tollaksen hengt opp presenning og gjort det koselig for oss andre, til og med Kjetil Wetteland lot seg imponere av tjenersinnet.

Bjørnar Tollaksen, dagens mann

Bjørnar Tollaksen, dagens mann

Etter frokost under tak bar det ut i oppholdsvær. Vi «skjeinte» med steiner og lekte gjemmeleken. Trygve Lygren gjemte seg så godt at han nesten ble glemt, men ble heldigvis funnet i siste liten. I forhold til HMS var dette et høydepunkt for frokostklubben ettersom det fantes både en brannmann og en politimann i turlaget.

Helt i strandkanten stakk hodet til den minste fisken vi hadde sett frem

Helt i strandkanten stakk hodet til den minste fisken vi hadde sett frem

Igår svingte vi av fra motorveien og inn til et fredfullt Postman Pat landskap kalt Gruda. På vei innover ble vi slått av roen og freden som slo mot oss fra området. De innfødte gikk nærmest i sjokk da de så kolonnen av biler komme kjørende og gjemte seg trolig bak gardinene.

IMG_6592

Vi gikk først inn i Grudaskogen og hadde frokost her. Etter frokosten lekte vi hjemmeleken før alle fant ut samtidig at det var tid for bading. De fleste ungene kom seg uti det kalde vannet til tross for myten om den daue hesten i bunnen av vannet. Denne myten som ble bekreftet av Elisabeth Aanesen og min kone gjorde nok sitt til at ungene holdt seg langs strandkanten med unntak av Joakim. Joakim virket å være immun mot kaldt vann og plasket rundt som om han skulle ha vært på Amadore stranden mens de andre ungene stod og frøs med et håndkle godt rundt seg. Etter å ha sett på hestene og fortært litt for mange kjeks etter undertegnedes syn bar det tilbake til byens larm.

IMG_6593

 

IMG_6600

Idag har vi storkost oss i Kleppelunden. Været var ymse men fellesskapet supert. Før ankomst hadde vi vært innom og hentet Statoilkopper til de voksne. Det er ingen hemmelighet at rekken av sponsorer har vært lang, at Bernt Thomas Falkum og Statoil trakk det lengste strået var ingen overraskelse.

bt

I Kleppelunden spiste vi frokost  lett duskregn. Speideren og skogsmannen Bjørnar Tollaksen imponerte igjen resten av turfølget da han trakterte stormkjøkkenet på glimrende vis og disket opp med egg og bacon. Etter denne seansen lekte vi 1,2,3 rødt lys og tampen brenner og avsluttet med stafetter der den tidligere friidrettsutøveren Elisabeth Aanesen demonstrerte glimt av ferdigheter fra en svunnen tid. Da klokka passerte elleve ville de voksne hjem, men ungene ville bli. De to Elisabethene ble igjen et godt kvarter slik at alle bel fornøyde. Familien Mong svingte innom Statoil på hjemveien og fylte koppene med henholdsvis kaffe og kakao.

Vårt svar på Arne Brimi

Vårt svar på Arne Brimi

 

Mangler bare litt Charlottenlauk

Mangler bare litt Charlottenlauk

I skrivende stund kjenner jeg at jeg er iferd med å komme inn i frokostklubb modus og må innrømme at jeg gleder meg til fortsettelsen. Hilser til slutt med noen gode ord fra den store filosofen Aristoteles:

«Det vesentlige ved lykken er ikke rikdom og nytelse, men aktivitet, den frie utfoldelsen av evner, samt vennskap med gode mennesker.»
IMG_6557

The Breakfast Club

14 juni ble vi foreldre for tredje gang, Kaleb kom til verden. Mor og baby foretrakk rolige morgener, Levi og Elia foretrakk bråkete morgener. Far ble lei, hysjing og sanksjoner. Dette og det faktum at Levi og Elia ikke lenger virket trette 19.30 som tidligere førte til etableringen av «Frokostklubben». Frokostklubben er et ganske enkelt konsept. Jeg smører skiver når ungene tar morgen. Skiver med skinke og majones pakkes sammen med melk, krus og frukt i sekken. Far velger et turmål og vi durer av sted.

Vår første frokost i det fri. Gapahuk nr. 1

Vi begynte 26.6, vårt første turmål var Vagleskogen. Været var fint, men far var trett, vi tok avgårde ca 07.30. Vi slo leir i tømmergapahuken ved elva. Etter steinkasting og litt utforsking langte vi i oss skivene, frokosten smaker bedre i det fri. Levi og Elia spiser nå to grove skiver mot normalt en.

Det heter ikke sprettert men springsmykka

Jeg fullførte prosjektet jeg startet på i Njåskogen dagen før nemlig «springsmykke». Etter at den første utgaven med røde strikker (de på gamle syltetøyglass) ble noe veik, ble den nye utgaven med springer klippet fra innerslangen på et bildekk langt mer robust. Etter noen forsøk med det nye leketøyet som dugde (gikk greit å skyte til andre siden av elva) bar det innover i skogen. Her ble det pinneløp nedover elva og gjemsel før turen munnet ut ved en rideplass der en ung jente trakterte hesten sin på imponerende vis. Vi ruslet tilbake til basen vår, pakket og gikk mot bilen. Første dag hadde vist seg å være en positiv opplevelse både for far og gutter.

VIP plasser!

Dagen etter gikk turen til Borestranda. Litt vind men sol og klart. Frokost i sanddynene og gjemsel i sandbunkersene. Etterhvert gikk vi ned i bølgene og lekte flaskeleken. Vi kaster flaskene på sjøen, bølgene skyller flaskene i land, nytt kast, kjempegøy. Gode og bløte kunne vi sette kursen hjemover. Fantastisk flott morgen i det flotteste miljøet Jæren har å by på.

Beach breakfast!

Rusjebane av sand

Neste morgen var vi klar for Garborgs verden. Vi reiste hjemmefra 07.30 med kurs mot Knudaheiå. Først gikk vi opp til Garborgs steinansikt. «Kem e han?» spurte Levi. «De e Arne Garborg» svarte jeg. «Bur han her?». «Nei han e døe». «Blei an te stein då?» I frokostklubben er spørsmålene mange og svarene utfordrende så tidlig på morgenen. Etter å ha hilst på Arne i stein gikk vi ned til Garborghytta. Her tok vi en titt på gravene, det ble flere vanskelige spørsmål. Etter en titt på utedassen satte vi oss til rette ved østveggen.

Det stig av hav et alveland……

Her satt nok Arne også og spiste sin frokost.

Heimen til Borghild

Etter nok en god frokost ruslet vi ned til bilen, på hjemveien svippet vi innom Garborghjemmet. Far fant imidlertid fort ut at nå hadde guttene fått nok av Garborg så stoppet her varte ikke lenge. Elia konkluderte på vei hjem med at det hadde vært kjekt å se hvor Borghild bodde.

Ingen kunne forstå hvorfor Garborg kjøpte landstykket oppe på Knudaheiå, da jeg tok dette bildet forstod jeg hvorfor.

Den fjerde dagen stod vi klar på parkeringsplassen i Kleppelunden ca kl. 8.15. Overskyet og regn i lufta men god temperatur. Vi tok frokost med treningsapparatene og fikk besøk av sultne og tamme spurver. Etter trimmen gikk vi rundløypa. Vi stoppet med kikkerten og forsøkte å få øye på «morbro» utpå garden på Refve men dette lyktes ikke. Etter kappløp i BMX løypa var vi passelig slitne da vi satte oss i bilen.

Frokost i loen.

Uventet gjest

Hå gamle prestegård og Obrestad fyr var våre mål lørdagen. Mye vind men godt med ly mellom de gamle husene. Etter å ha utforsket området fant vi en kjekk hengebro og det var igjen duket for pinneløp. Etterpå bar det ned til sjøen hvor vi så på havet og bølgene. Far prøvde å si noe om de gamle vikingegravene men til døve ører. På hjemveien stoppet vi ved Obrestad fyr. Elia var lei men jeg og Levi tok oss tid til å betrakte det fine kunstverket.

I ly for vinden på Hå gamle

Intet fascinerer mer enn havet

En sammensmelting av gammelt og nytt.

Søndagen var frokostklubben på besøk i Egersund. Det naturlige målet var den nye gapahuken på Låvaberget i «vannbassengan». For første gang fikk vi følge av to andre familier. Dette ble en kjempemorgen og formiddag. Tom Asbjørn hadde med ferske reker. Vi hadde boksen av i en snau time og avsluttet med bading. Knallgøy å ha med flere, mersmak.

Den nye gapahuken i vannbassengan. Edmundbu

Ferske reker, kan det bli bedre?

Boksen av engasjerer enda

Det første badet i frokostklubben.

Idag gikk turen til Salteskogen. Også her var en fin Gapahuk. Frokost og tampen brenner, så skogen. Midt i lysløypa ble vi tatt på sengen av regn, men i skogen finnes det alltid ly.

Gapahuk nr 3 i Salteskogen

Fem om dagen

Tampen brenner!

Etter en uke med frokostklubb er vi kjempefornøyde. Ungene sovner som slips gode og utslitte på kvelden og vi har virkelig fått et innblikk i hva Jæren har å by på. Vår visjon er enkel: Vi skal ha det gøy og bli mette i jærsk natur. I frokostklubben har vi tre verdier: Mat,glede og natur. Til nå har alle disse verdiene blitt godt ivaretatt ved alle anledninger. Vi prøver som regel å leke minst en lek og målet er å stadig introdusere og finne på nye lekkonsept. Hvorfor leke sjekk https://jarlemong.wordpress.com/2011/11/26/det-lekende-mennesket/.

Vi gleder oss til t-skjortene kommer i posten

Har du lyst til å se mer av Jæren? Har du lyst til å leke? Har du lyst til å bli bedre kjent med barna dine? Bli med på frokostklubben da vel. Om du heter Ali, Per eller Trude, det er det samme for oss. Om du er tenåring eller pensjonist, det er plass til alle i frokostklubben. Vi er skikkelig gira på å bli kjent med nye mennesker og gleder oss til å bli kjent med dere.

Hva i all verden skal man med Syden?

Her er planen for de kommende dagene i frokostklubben:

Tirsdag 3.7: Melsvatnet, vil dere være med møt på Esso kl 08.30

Onsdag 4.7: Tinghaug, møt med Fargerike Rosland kl 08.30

Torsdag 5.7; «Strånne» i Svånes. Mot opp ved Pedersen hytta kl.09.00

Lenger fremover kan jeg ikke si noe med sikkerhet. Følg med på Facebook eller send SMS til 92224925.

Byen vår

Har du gode turtips så kom med disse. Turmålene må være sør for Skjævelandsbrunå (ett skilje mellom rett og galt som Silo og saft synger) og Varhaug. Vi har som mål å holde på hele sommeren så vi trenger gode turmål. Ett krav et at målet er i naturlige omgivelser.

Morgenstund har i gull i munn!