Lukas 11-20

Denne uka leser vi Lukas 11-20 i huskirka. Evangeliet er skrevet av legen Lukas en av Paulus sine nære medarbeidere. Den kirkelige tradisjon hevder enstemmig at Lukas også har skrevet apostlenes gjerninger. Evangeliet etter Lukas er dermed det første av to bind. Evangeliet dateres til tidligst 59-60 og senest 75 e.kr. Denne uka stoppet jeg opp med disse versene:

11.9 Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 10 For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.

Et disippelliv er et liv i bønn. Gud lukker opp for oss. Han ønsker fellesskap med oss.

11.15 Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» 16 Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. 17 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:

«Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. 18 Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. 19 Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved?

Jesus en retoriker.

11.28 Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»

La oss høre og ta vare på ordet.

11.29  «Denne slekten er en ond slekt. Den krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.

En ond slekt krever tegn og bevis.

11.36 Er nå alt i kroppen din lys og ingen del av den mørk, da blir alt lyst, som når en lampe lyser på deg med sine stråler.»

La oss leve i lyset

11.42 Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, vinrute og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og kjærlighet til Gud. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes.

La oss gi tiende elske Gud og hans rettferdighet.

12.5 Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!

Må gudsfrykten bli større enn menneskefrykten

12.10 Og hver den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som spotter Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse.

Hva innebærer dette?

12.15 Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.»

Vi må vokte oss for grådigheten.

12.22 «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med. 23 Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne.

Og bilen, huset, ferien, hytta, båten, lønnen, renten og lånet.

12.31 Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg.

La oss søke det største.

12.34 For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være.

Hvor er skattene våre?

12.48 Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.

Vi har et stort forvalteransvar.

13.20 «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? 21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»

Demokrati, likestilling, ytringsfrihet, menneskerettigheter, religionsfrihet evangeliets surdeigskraft gjennomsyrer Europa, hvor lenge?

13.30 Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»

Der øst er vest………

14.11 For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

Er alle barna sjeleglad når ferien er forbi…. Guds rike er annerledes.

14.13 Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde.

Hvem trenger innbydelse på Bryne?

14.27 Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

Å være disippel kan være slitsomt, Jesus trengte hjelp til å bære sitt kors, det trenger vi også.

14.33 Slik er det altså: Ingen av dere kan være min disippel uten å gi avkall på alt han eier.

Dette er utfordrende for oss som eier så mye.

14.11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.

    17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ 20 Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.

        Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ 22 Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.

    25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. 26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. 27 ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ 31 Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

Den bortkomne sønnen gjennom Rembrandts briller

Amazing grace! how sweet the sound, that saved a wretch like me! I once was lost but now am found, was blind but now I see.

16.13 Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»

En disippel har bare en Herre.

16.14 Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne.

Hva gir status i vårt samfunn?

16.18 Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Rene ord for pengene.

17.3 Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, så tilgi ham.  4 Ja, om han synder mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: ‘Jeg angrer’, så skal du tilgi ham.» 

La oss være tålmodige og tilgivende.

1721. Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For Guds rike er midt iblant dere.»

Guds rike er her midt i blant oss.

18.7 Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?  

Disipler er pågående

18.17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

I barn finnes det så lite tvil.

 19.41 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den

Jesus elsker oss.

20.18 Hver den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret.»

Jesus den uknuselige hjørnestein.