Dager i raushetens historie

«Keffor går me egentlig på Saron, me gjer jo vekk alle pengane våras her», utbrøt sønnen min på en gudstjeneste for ikke så lenge siden. «Keffor gjer med t han, han ser jo ikkje fattige ud eigong» , spurte min eldste sønn noen søndager senere, da kollekten gikk til en misjonær fra England som så ut som folk flest. Mine sønners hjertesukk utløste latter og smil, men også ettertanke. Verden er avhengig av barmhjertighet og raushet men det er ikke alltid naturlig for oss. Ett av de første ordene min barn har lært er MIN!

kollekt

Sommeren 2013 skulle vi til Hardanger. Kvelden før avreise ringte kona, hun stod utenfor Kiwien og fikk ikke start på den ellers så pålitelige Corollaen. Morgenen etterpå kunne jeg konstatere to forhold, tenningslåsen hadde sagt takk for seg og det lå en bot i vinduet. En dårlig start på ferien. (mer…)

Julegaver

Julen er over nok en gang. Avslutningen av Julekongen ble enda bedre enn forventet. Julematen smakte utmerket. Gud lot seg føde i en skitten stall for vår skyld. Jul er glede, glede over å være sammen med dem man er glad i og glede over at det ble født oss en frelser som engelen sa til gjeterne på marken.

Jesusbarnet

En viktig ingrediens i julen for undertegnede og for mange andre er gavene. Selv i voksen alder synes jeg det er veldig kjekt med gaver. Det å gi hverandre gaver har røtter langt tilbake i tiden. Før kristendommen kom til Norge gav folk gaver til hverandre på nyttår, dette skulle bringe lykke i det nye året. Da kristendommen slo rot ble gavene integrert i julefeiringen. Den gamle feiringen av at det gikk mot lysere tider bel erstattet av feiringen av Jesusbarnet. Jesusbarnet fikk gaver, gull røkelse og myrra (kanskje var disse gavene viktig for den lille familien da de skulle etablere seg i et nytt land – Egypt. Josef var snekker og trengte muligens startkapital til materialer og verktøy. Kanskje hadde vismennene en dobbeltfunkjson. Antakelser fra min side…) med de tre vise menn som forbilde begynte kristne i Europa å gi hverandre gaver i julen.

de tre vise menn

En annen som bidro til å styrke denne tradisjonen var en gresk biskop ved navn Nicholas. Han var biskop i Myra som i dag ligger i Tyrkia. Den senere St Nocholas levde fra år 270 – 346 e.kr. St. Nicholas ble en helgen som en følge av alle de mirkalene som skjedde rundt biskopen. Mange mennesker i Lycia hvor Myra ligger ble helbredet gjennom Nicholas` håndspåleggelse. Han fikk tilnavnet thaumaturgos – som betyr wonderworker på engelsk.

Nicolas ble imidlertid mer kjent for noe annet. Nicolas var særdeles generøs og gav gaver til fattige. Det sies at fattige parkerte skoene utenfor døra slik at St. Nicholas kunne kaste en mynt oppi da han gikk gatelangs på kveldene. St. Nicolas er opphavet til Santa Claus som vi alle kjenner til.

St nicolas

Det nærmeste vi kommer et bilde av den berømte biskopen

Å gi en gave er som oftest et utslag av generøsitet raushet. En gir noen en gave av fri vilje oftest er gaven et uttrukk for at en setter pris på personen eller et utslag av takknemlighet. Jeg synes det å gi gaver en flott ting, det er en flott opplevelse å få en gave og det er en flott opplevelse å få gi en gave. Når gaver blir gitt av plikt eller for å oppfylle forventninger forsvinner litt av gleden med gaveutvekslingen etter mitt syn. For noen er plikten så påtrengende at de ifølge visse aviser ser seg nødt til å justere fleksilånet…

Julehandel 2012

For meg virker det som om frykten for å gå i minus er ganske utbredt i desember. For å unngå at noen skulle være så uheldige i «gå i minus» har de fleste familier og gaveutvekslere inngått avtaler. «Vi kjøper for 450 i år» «Skulle ikke vi kjøpe for 450?» Ulike avtaler, ulike reaksjoner. Tenk så trist det hadde vært å gå i minus. Jeg synes dette er en trist utvikling. Mange sier at de er så lettet når julepresangene har blitt handlet inn, det er som om en bør har blitt tatt bort fra skuldrene. De som ikke er ute i god tid løper febrilsk rundt på diverse kjøpesentre før hjul. De fleste er menn, de kjøper ting på måfå. Hva er hensikten? Ligner ikke gavene under treet mer på byttevarer. Noen har etterhvert gått så langt at de får penger til å kjøpe gaver til seg selv for. 3 juledag er det kaos, det er bytting av julegaver…..

Julehandel2

Å være generøs gavmild vil alltid være et minusprosjekt rent økonomisk enten en gir mye gaver, har mye besøk eller at en gir bort penger. Hvis fokuset i julen er på generøsitet og gavmildhet blir ikke pris og summer så viktig, det å gå i minus er ikke den største frykten det ligger derimot i generøsitetens natur.

penger10

Personlig synes jeg det å gi julepresanger og andre presanger er ganske utfordrende. Hva er det personen ønsker seg? Hva er han eller hun opptatt av? Hva vil være en god presang? Det å kjøpe eller enda bedre lage en gave kan være avslørende. Hvis jeg ikke aner hva kona ønsker seg, har jeg da vært særlig oppmerksom? Flere ganger har jeg fått presanger som jeg virkelig har ønsket meg, disse presangene har jeg fått av mennesker som er oppriktig interessert i å vita hva jeg er opptatt av. Et slikt menneske har jeg også lyst til å være. Det er trist når gaver blir kjøpt bare for å kjøpe noe. Gaveutveksling stiller høye krav til giver, disse kravene tror jeg vi kan ta mer på alvor. Hvis vi har vært skikkelig tilstede iløpet av året som har gått blir det lettere å gi julegaver som får betydning for giveren.

En presang jeg ønsket meg en gang...

En presang jeg ønsket meg en gang…

En gang ba jeg kona om en ønskeliste. Ønsket ble blankt avvist, «ønskeliste kan jeg gi til folk jeg ikke treffer så ofte, men du av alle skulle aldri trenge en slik liste, du skal jo kjenne med bedre enn som så…….» Jeg syntes det var et bra svar selv om det var avslørende.