Takk KS!

Det har lenge pågått en debatt omkring lærernes arbeidstidsbestemmelser. I forhold til dette kan en mene masse. Mye har vært sagt og skrevet og i skrivende stund er saken i ferd med å bli utdebattert. Mitt innlegg handler ikke først og fremst om hvorfor jeg som lærer bør ha de ferieordninger som jeg har idag. Innlegget mitt handler om prosessen og konsekvensene av den prosessen KS utløste med sitt forslag. Hvordan prosessen har blitt ført i maktens korridorer vet jeg lite om, det jeg mener å ha fått et innblikk i, er hvordan denne prosessen har blitt ført av fotfolket, og hvordan dette har virket.

KS

Kampen mot KS har blitt kjempet med demokratiets og ytringsfrihetens fremste våpen, nemlig ordet. Jeg er imponert over mange av de argumenter og resonnement som har blitt ført i pennen av vanlige lærere. Lærerne har brukt ord, bilder og til og med filmer for å illustrere sine poeng. De sosiale mediene har vært hovedkanalen for å øve innflytelse, lærerne har vist seg oppdaterte, de har vært progressive, og aktuelle. Slik jeg ser det har denne kampen blitt kjempet av fotsoldater og ikke generaler. Utdanningsforbundets ledere må være stolte og kanskje kjenne seg litt overflødige etter denne prosessen.

Det meste av det som er sagt og skrevet synes jeg har vært preget av ærlighet og saklighet, på tross av sakens natur. Forslag som angriper vesentlige goder og verdier utløser alltid sinne, harme, oppgitthet og aggresjon. Ja det har vært sarkasme og ironi men mest som krydder og sjelden som hovedingrediens. Måten denne kampen har vært kjempet på gjør meg stolt. Jeg er stolt av å være en av lærerne.

Lærerne har vært der folk er.

Lærerne har vært der folk er.

Min opplevelse er at denne saken har forenet oss, den har styrket et kollegialt fellesskap som går på tvers av skoler og kommunegrenser. Det viktigste mener jeg allikevel handler om bevisstgjøringen. Gjennom denne prosessen tror jeg mange lærere og ikke minst våre omgivelser har blitt bevisst på hva lærerens rolle i samfunnet går ut på. Det er det dette innlegget handler om.

Det å være lærer er ikke noe en gjør for å motta lønn, for mange er læreryrket et kall, det er en livsstil. Vi lærere er ikke bare kalt til å formidle kunnskap, vi er kalt til å lede unge mennesker, vi er kalt til å utruste dem til et liv i det norske samfunnet. I skolen skal vi tilegne oss viktig kunnskap, men skolen er også en viktig dannelses arena. I skolen formes fremtidens nordmenn. Som lærer er jeg ikke bare en kunnskapsformidler, jeg er leder, veileder, oppmuntrer, samtalepartner, medmenneske og innpisker. Det viktigste er kanskje ikke det en sier men hvem en er og hva en gjør. Vi er kalt til samfunnets viktigste oppdrag. Vi har blitt gitt et stort ansvar. Vi er forbilder og leder gjennom vårt eget liv og eksempel.

Ledelse, relasjoner og samspill

Ledelse, relasjoner og samspill

Som lærer er det ikke rom for å «ha en dårlig dag». På jobb er vi nødt til å være opplagte, imøtekommende og engasjerte, det er kun det elevene våre fortjener. De dagene vi ikke klarer å være dette er vi et samtale emne rundt middagsbordene i bygd og by. Å være lærer handler om å bli eksponert både på godt og vondt.

Som lærer lever en tett på andre. Her er gode kolleger og elever på tur i England november 2013.

Som lærer lever en tett på andre. Her er gode kolleger og elever på tur i England november 2013.

Å være lærer handler om et liv i konstant bevegelse og forberedelse. Fagene endrer seg, kunnskapen tar nye steg i nye retninger, elevene og foreldrene forandrer seg, hjelpemidlene, metodene, verktøyene og ikke minst læreplanene endres i takt med samfunnsutviklingen, å være lærer er å være i endring. Et lærerliv er et liv i nysgjerrighet, hva er elevene opptatt av idag i februar 2014? Hva slags musikk hører de på? Hva slags filmer ser de på? Hva slags fritidsaktiviteter holder de på med? Hvilken idrett driver de med? Hvordan er miljøet de vanker i?Spørsmålene er mange men avgjørende for relasjon og læring.

Quizen fra samme tur. Skal en fenge trenger man kunnskap.

Quizen fra samme tur. Skal en fenge trenger man kunnskap.

Som lærere er vi kalt til å gjøre vår ytterste for at andre skal utvikle seg. Når vi utvikler oss er det for at vi skal bli enda flinkere til å utvikle andre. Å være lærer handler om å jobbe for noe større enn seg selv, det handler om idealisme og mening. Dette står i kontrast til næringslivets grenseløse jakt etter såkalte vinnerskaller.

Denne boka står til utstilling i skolebiblioteket vårt. Jeg spurte bibliotekaren om hun ønsket å bli en slik vinnerskalle. Hun var klar på at det ville hun ikke. Vi har kanskje nok.....

Denne boka står til utstilling i skolebiblioteket vårt. Jeg spurte bibliotekaren om hun ønsket å bli en slik vinnerskalle. Hun var klar på at det ville hun ikke. Vi har kanskje nok…..

Prosessen i etterkant av arbeidstidsbestemmelsene tror jeg har gjort oss enda mer bevisst på vårt samfunnsoppdrag. Dette tror jeg også er tilfellet med samfunnet forøvrig. Tidlig i debatten ble noen av oss møtt med flir og kommentarer som: «Nå er det på tide at lærerne også begynner å jobbe som vanlige folk….» og lignende. Min oppfatning nå er at folk oppmuntrer oss til å stå på videre, noen går så langt at de anerkjenner oss og den norske skolen. I media blåser vinden utvilsomt vår vei. De store avisene har innsett at norsk skole ikke er så gal likevel. Det finnes kanskje ikke så mange mange lærere som klarer å være 30 forskjellige elevers drømmelærere, men det finnes mange gode lærere. Hva læreryrket innebærer har kommet godt til syne gjennom debatten som har pågått alt det ovennevnte har blitt formidlet gjennom debatten, det har både vi og omgivelsene hatt godt av.

KS beskylder Stavanger Aftenblad for å være kjøpt og betalt av lærerne.

KS beskylder Stavanger Aftenblad for å være kjøpt og betalt av lærerne.

Å drive skole handler ikke om PISA og TIMMS resultater, det handler om så mye mer. Det er ingen tvil om at norsk skole har et stort forbedringspotensialet, vi kan bli bedre på alt. Idag vet vi at vi er gode på trivsel og inkludering, det er relativt lite mobbing i skolen selv om det er for mye, vår elever er selvstendige, de har evnen til å tenke kritisk, de er flinke til å danne relasjoner, de er flinke formidlere, de er kreative og initiativrike og de er gode til å samarbeide. I årene fremover skal vi bli bedre i matematikk, naturfag, fysikk og kjemi.

PISA undersøkelsen, hva måler den egentlig?

PISA undersøkelsen, hva måler den egentlig?

For å realisere potensialet i norsk skole trenger en flere enn lærere. En trenger foreldre, elever, ledelse, besteforeldre, næringsliv og politikere.

Å drive skole er et samspill mellom mange aktører.

Å drive skole er et samspill mellom mange aktører.

Jeg skylder KS en stor takk, dere har utløst en massiv vitamininnsprøytning, prosessen dere har satt i gang har gjort oss mer bevisst på vår egen identitet, vi er stolte, omgivelsene forstår i større grad hva vi holder på med og hvilke utfordringer vi møter hver dag. Vi står mer samlet en noensinne. I ettermiddag tar jeg avspasering med god samvittighet i den tro at jeg gjør det samme i årene som kommer.

Drømmelæreren kan kun eksistere i et fellesskap i samspill.

Drømmelæreren kan kun eksistere i et fellesskap i samspill.

Onsdag 2.11 England

Reisen fra Norge til Royal Court hotel gikk glimrende. Alle elever var på plass i tide og alle gikk greit gjennom passkontrollen. Etter halvannen time i flyet var vi fremme i England ca. 20.30 engelsk tid. Etter en time i bussen var det tid for et pitstop med god mat før nye timer i bussen. Alle elever var innstallert på sine hotellrom 01.30 trette etter lang skole og reisedag. hotellrommene ser glimrende ut.

Her kan vi trives

Romslige og hjemmekoselige hotellrom

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter en god natt søvn, var det opp å stå 07.30. På med treningstøy, på tide å teste treningsrommet.

Gode treningsmuligheter

Ingen elever å se enda

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter en god treningsøkt, en kort luftetur ut i den engelske morgen

Nydelig, romantisk i engelske Midlands, hvem sa at høsten er trist?

De aller fleste elevene møtte presis til frokost 09.00. To måtte vekkes, to kom for sent, bra men her er det forbedringspotensial. Frokosten er tradisjonell english breakfast: speilegg, bacon, toast, bønner og gode engelske pølser. Elevene stifter bekjentskap med engelsk høflighet, overalt høres: please, thank you, cheers, morning, mam, sir, sorry, youre welcome. Dette er kulturstudie, mange vil også forhåpentligvis forbedre engelsken sin iløpet av uka. Etter en litt kraftigere frokost enn det vi er vant med er det på tide å utforske Coventry, for noen vil dette si butikkene i Coventry. Taxier bestilles og tre dusin norske ungdommer triller ned mot citycentre, med visa kort og engelske pund som brenner i lommene.

Nede i Coventry treffer vi på en engelsk vetaran i full uniform, han selger noen røde valmuer laget av papir. Leserne av denne bloggen får samme utfordring som elevene: Hva slags markering er dette?

Hvorfor i all verden går halve Coventry rundt med en rød valmue på jakken

Soldaten på bildet markerer noe, hva?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Coventry byr på gode shoppingmuligheter.

Coventry markedsfører seg som en shoppingmetropol

Idrettsutstyr kan handles på sportsdirect. Dårlig service i mørke kjellerlokaler, men gode priser

Det lokale markedet har alt Alfi trenger

Travle og målrettede elever, tenk om det alltid var slik

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi lærere har ikke samme utholdenhet og kanskje ikke heller den samme kjøpekraften som elevene. Coventry har heldigvis mer å by på enn shopping. Coventry er kjent for sin bilindustri det er den niende største byen i England og ligger i området som blir kalt Midlands. Under andre verdenskrig fikk byen hard medfart siden store ammunisjonslagre fantes her.

Wattle and clay bygg fra Senmiddelalderen klarte seg heldigvis også i bomberegnet

Det meste av Holy Trinity Church overlevde krigen. Nå ruver den over Coventry.

Elevene overvåkes med falkeblikk uten at de vet selv

Hundrevis av pund skifter eier nede i Coventry denne formiddagen. Mange av pundene kommer fra norske ungdommer. Nye sko, nye bukser, capser (capsen er på full fart inn igjen i den norske ungdomskulturen) gensere, topper og t-skjorter. Fretex går gode tider imøte. Når klokka tikker mot to setter alle seg i taxiene mot hotellet. Når lunchen serveres 14.00 presis er alle elever på plass, strålende!

Etter en forrett bestående av suppe, er vi klar for å innta hovedretten

Native english fra engelskmenn selv er vanskeligere å forstå enn norsk skoleengelsk, bestilling er utfordrende for de fleste av oss

Det er ikke manko på kalorier, dessert er godt!

Etter lunch er vi klar for avreise Manchester. Alle er klar presis kl 15.00, dette ser lovende ut. Alle er joviale og i godt humør, noen skal se sine helter for første gange. Alfi guider oss gjennom Midlands, vi passerer Villa Park og vi ser at boligstandarden i England er betydelig lavere enn i Norge. Sven Hadland vinner dagens oppgave. Han har knekket valmuekoden. Etter vel to timer er vi fremme, Old Trafford, Champions League, 75 000 tilskuere.

Marius og Sindre har kommet hjem

The theatre of dreams

Nesten 75 000 fant veien til Old Trafford denne onsdagskvelden

En skuffende førsteomgang ble etterfulgt av en enda mer skuffende andre omgang. Et uinspirert United leverte en kontrollert forestilling og gjorde aldri mer enn nødvendig. Ifølge ekspertpanelet fra Bryne VGS var det bare Wayne Rooney som leverte til godkjent. Atmosfæren og stemningen tok aldri helt av til det var intensiteten i kampen for lav og motstanderen for svak. På tross av labert spill var det spesielt å være til stede på et så stort idrettsarrangement. Ole Thomas Herrem og Kjetil Bø vinner resultattippingen og har dermed 19 pund ekstra hver å rutte med.

Etter kampen bar det av sted til The red cafe. Her fikk vi servert et utsøkt måltid etterfulgt av nk en dessert. Mange av elevene benyttet muligheten til å løfte det ekte Premier Leagu trofeet. Verken elever eller lærere nådde opp i quiz konkurranse. Den legendariske keeperlegenden Alex Stepney avsluttet seansen med å fortelle om europacupfinalen I 1968 der Stepney stoppet den ikke ukjente Eusebio.

Fotballen var dårlig, men hamburgerne var nydelige

Dessert nr 2 i farta

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I ellevetiden sitter vi bussen på vei hjemover. Vi har lært at toppfotballen har blitt et gjennomkommersialisert underholdningsprodukt. En symbiose bestående av penger, media og fotball har skapt klubber med hundrevis av ansatte. United er ikke bare et godt fotballag men et særdeles veldrevet konsern. De driver fotballbusiness opp mot det perfekte.

Vi er tilbake på hotellet ca 02.00, en lang dag er over.