Frokostklubben 2.0, uke 6 og 7, The End

En ny sesong av frokostklubben er nå over. For oss har denne sommeren vært ett lite eventyr, jeg tror sommeren 2013 er noe jeg vil huske tilbake på med glede så lenge jeg lever. Det har vært masse fint vær, mange flotte opplevelser og vi har fått være del av mange ulike og flotte fellesskap. Vi har lært mye om oss selv og våre medmennesker.

IMG_7657

Iløpet av sommeren har jeg, Olene og ungene fått lov til å bli bedre kjent med mange naboer og knyttet helt nye relasjoner og bekjentskaper, dette er en viktig verdi for oss som familie og det er ingen tvil om at frokostklubben har vært en super arena til nettopp dette.

Etter å ha smurt i overkant av 400 skiver og 100 knekkebrød, pakket sekken over førti ganger for å så pakke ut igjen, gått og løpt utallige kilometre sitter jeg igjen med en følelse av å ha fått enormt mye igjen. De to siste ukene har som resten av sommeren for vår del vært begivenhetsrike.

IMG_6626

Etter besøket i vindmølleparken gikk turen til Grude gartneri. Iløpet av dagene på Åpta bibelcamping ble vi invitert av Odd og Leiv Johan Grude til gartneriet. De lovet så mye friske grønnsaker som vi orket å spise.

IMG_7588

Vi ankom gartneriet i strålende vær og de fleste av ungene entret fotballbingen med naturgress. Her gikk det unna før frokost og et eldorado av oppskårne grønnsaker ble fortært. Etter frokosten viste Odd oss rundt i gartneriet og ungene fikk se at agurker og tomater kommer fra planter og ikke fra butikken. Under seansen avslørte Grude god pedagogisk formidlingsevne.

IMG_7601

IMG_7594

Etter touren boltret ungene seg i fotballbingen, på tennisbanen og på krokettbanen. Midt i leken ble vi overrasket av et heftig regnskyll som satte ett naturlig punktum for en meningsfull formiddag.

IMG_7608

Etter Grude gartneri satte familien Mong kursen for Egersund og Refve familiens hytte på Koldal. Sammen med familien Espedal gikk første frokostklubb tur i Egersund til «Vannbassengan» nærmere bestemt Edmundsbu eller Låvaberget for de som er lokalkjent. Representanter fra Hatleskog familien og fra to Pedersen familier var også klar for frokost, Løvbrekke familien glimret med sitt fravær. Som alltid i Egersund skinte sola og vi storkoste oss. Først frokost, så boksen av , så trening i de nye apparatene før vi avsluttet med ett forfriskende bad.

IMG_7645

IMG_7655

Forsynte og fornøyde spaserte vi ned mot parkeringsplassen, nå ventet jærbakst fra Kalle, frityrstekt fisk fra Fonnbua og grillpølser fra Grøsfjeld, Egersund oser som alle vet av gode råvarer.

IMG_7659

Neste dag bestemte vi oss for å dra til Kulpene på Grødem. På vei ned fra hytta ble vi igjen koblet på omverdenen og kunne lese at avdeling Jæren skulle til Fuglaparken på Nærbø. Vi kunne stolt konstatere at det igjen var to operative frokostklubbenheter.

IMG_7668

Selv om det ikke var sol ved kulpene var temperaturen upåklagelig. Etter frokost lekte og badet ungene i kulpene mens vi voksne «drøsde». Familien Pedersen benyttet anledningen til å invitere familien Mong og Espedal på hjemmelagede berlinerboller. Bollene laget av altmuligmannen Bjarte Pedersen smakte utmerket og gikk ned på høykant. Vi avsluttet seansen med å bade i regn i et vann jeg ikke husker navnet på oppe på Veshovda. Ifølge rapportene fra Nærbø hadde også avdeling Jæren hatt en flott formiddag.

IMG_7664

Siste tur i Egersund skulle gå til demningen oppe ved Koldal men grunnet anleggsarbeid ble frokosten inntatt like ved innkjørselen. Vinden stod godt på og særlig Kaleb ivret etter å bryte opp. Etter en rask frokost gikk vi mot Kydlandsvatnet hvor vi badet. Noen brukte lenger tid ettersom det bugnet av blåbær langs veien.

IMG_7690

IMG_7704

Etter å ha pakket ut og kommet oss inn i jærmodus bestemte vi oss for at Selandskogen skulle være neste turmål ettersom værmeldingen for denne dagen var nedslående. I øsende regnvær kjørte vi mot Essoen og undertegnede forberedte tre skeptiske gutter på at vi idag nok ville bli alene.

IMG_7705

Gleden var imidlertid stor da to biler stod og ventet på Essoen, like etter vi hadde parkert ved Selandskogen sladdet også Madland inn. «Hvor er alle damene henne?» Spurte Glenn med ett glis da han åpnet bildøra.

Seland

Fire standhaftige fedre og en skokk med unge la ivei innover i skogen i det vi kan kalle plaskregn. Selv om vi etterhvert søkte ly for å spise frokost inne i den mørke granskogen pisket regnet mot regntøyet. Det ble en fuktig frokost, før vi lekte 1,2,3 rødt lys, gjemmeleken og tampen brenner. De eldste guttene hadde med seg spikkeknivene og rensket en del greiner for bark. På turen hjemover kunne en merke at det ikke var damer tilstede. Ipswich Town, Bobby Robson, Arnold Muhren, Frank Tjiisen, Mick Mills, John Wark, Paul Mariner, George Burley og Marcus Stewart dominerte samtalen.

seland2

Konklusjonen da jeg satte meg i bilen var at mitt eget regntøy ikke holdt mål mens refleks regntøyet til ungene bestod testen. Videre konkluderte jeg med at det er voksne som er redd for regn ikke unger.

Dagen etter var det meldt betydelig bedre vær og vi tok turen til Norsk luthersk misjonssambands utmerkede leirsted Holmavatn. Etter frokost spilte vi fotball og badet, da vi satte oss glade og fornøyde i bilene begynte det å hølje ned…

IMG_7713

IMG_7719

Regnet fortsatte også neste dag da turen gikk til Åsenvatnet. Fjorårets ivrigste frokostklubbere Bjørn Ingvar og Frida Kydland debuterte for året nå også med mor med på laget. Selv om regnet økte på var humøret upåklagelig. Høydepunktet var da Jakob Aardal tok frem fotoapparatet han fikk til komfen og knipset noen bilder som han skulle fremkalle. Å høre lyden av film som blir trukket fremover gav oss en trygghetsfølelse og minte oss om oppstillingsbilder og smil foran mor og fars fotoapparat.

IMG_7751

Elia som hadde et ublidt møte med spikkekniven i uke 1 bestemte seg for ett nytt forsøk, ikke uventet ble det ett nytt kutt i fingeren og tårer.

IMG_7750

Da det regnet også neste dag kunne vi for første gang konstatere at vi reiste alene fra oppmøtestedet.»Vi får gjøre det beste ut av det» sa mor og det gjorde vi sannelig. Da vi gjorde opp leir i sanddynene på Refsnesstranda klarnet været opp og vi kastet regnklærne, etter en stund fikk vi også besøk av Rimestn.

Refsnes 1

refsnes 3

Etter å ha vasset litt i bølgene bestemte vi oss for å arrangere friidrettsstevne. Vi sprintet og hoppet i sanden til vi ble ganske utslitte. De to voksne kunne begge konstatere at pilen peker nedover utifra et fysisk perspektiv. Det var også stas at en kusk og en hest travet frem og tilbake mens vi var der.

refsnes 2

Den nest siste turen skulle egentlig ha gått til Longavatnet på Undheim men ettersom undertegnede hadde slurvet med forarbeidet endret vi turmål til Tjåland istedet. Vi gikk traktorveien inn mot «Ulvarudlå», etter en god kilometer campet vi.

IMG_7769

Etter frokost la ungene ut på klatretur opp langs et fjell jeg ikke vet navnet på. Da jeg så ungene som skuet ned på oss fra fjellet ble jeg glad og imponert. Hva skal en med dataspill når man har fjell? Etter at Ådne Søyland hadde lokalisert og fått med seg all ungene ned fra fjellet bar det hjemover, Borghild, Jens og Ole var med for første gang dette året.

Ulv1

I år som ifjor gikk den siste turen til Steinkjerringå. i Strålende sol la vi på vei. Følget bestod av familiene Mong, Dale, Teigen og Karlsen. Frokosten ble inntatt underveis i løypa.

IMG_7773

Turen frem og tilbake gikk smertefritt og jeg må si at jeg ble mektig imponert av ungene spesielt av Markus på to og Anton på tre. 6 kilometer i ulendt terreng er ikke å kimse av.

Steinkjerringå1

Etter turen spilte vi fotball og badet. På vei hjem stoppet vi på kiwien på Nærbø og nøt belønningen. Hva smaker bedre enn is når en har haugevis av kilometer i beina?

steinkjerringå2

Punktum for frokostklubben 2.0 ble satt på Soma gård. I strålende sol lekte vi og koste oss. De fleste av oss hadde med grillmat, stemningen var god i frokostklubb gapahauken. Da klokka tikket mot fem satt vi oss i corollaen med kurs for Jæren, ettermiddagen ble avsluttet med ett bad i Grudavatnet.

IMG_7798

Jeg tror de aller fleste hadde en super dag på Soma gård. Jeg syntes det var en knallbra avslutning og har allerede begynt å glede meg til frokostklubben 3.0.

IMG_7808

IMG_7828

Livet er enten et dristig eventyr – eller ingenting.

Helen Keller

IMG_7803

EIK 2012

«Av alle uviktige ting er fotball det viktigste» sa en klok pave en gang. Året 2012 er forlengst godt igang. Som vanlig er i februar, er Liverpool for lengst hektet av i kampen om det gjeveste trofeet. Storkjøpene Carrol, Downing og Henderson (ca 650 mill) er i ferd med å finne sin plass på den lange lista av dyre bomkjøp det siste tiåret. Sammen med Djibril Cisse, El Hadji Diouf, Salif Diao, Chris Kirkland, Scott Carson, Harry Kewell, Robbie Keane, Fernando Morientes, Andrea Dossena og Joe Cole og helst sikkert en en hel del andre som jeg ikke kommer på i farten danner de en dyr liste i forhold til overgangssum og ikke minst i forhold til lønn. Et plaster på såret blir det hvis jeg får se en glisende Kenny Dalglish løfte ligacup trofeet, selv om vi selvsagt hadde ønsket oss andre trofeer.

.

Downing fremstår allerede som usikker og nervøs.

Mens fotballøya forbereder seg til ligainnspurt forbereder vi oss på sesongstart i Norge. Sandnes Ulf er for første gang med i det gjeveste selskap og ser ut til å ha forberedt seg godt. De lyseblå har sprudlet i treningskampene og det blir spennende å se om Asle Andersens menn kan bite fra seg i tippeligaen. Her på Bryne er det som det pleier å være, laget har vært varierende i treningskampene, men har på papiret et spennende lag. Blir dette året? Spør jærbuene. Spiller Marius Lode og Cato Hansen i den rød og hvite drakta kommende sesong? I så fall kan Herrem, Høiland, Helle og Hansen skyte Bryne til tippeligaen? Spørsmålene før sesongen her på Jæren er mange.

Blir dette Tommys sesong? Spørsmålene på Jæren er mange som vanlig.

For meg er det imidlertid guttene fra EIK som det knytter seg mest spenning til. Overbevisende resultater i treningskampene gjør at det brygger til fotballfeber i «okka by». Pila peker oppover for den tradisjonsrike byklubben. EIK skal igjen prøve å etablere seg på det tredje øverste nivå i norsk fotball (forrige gang var i 2005). Eiger er i ferd med å vokse inn i den rollen de har vært tiltenkt nemlig som et farmerlag for EIK, ikke rart egersundere med lojalitet til de gule og svarte smiler om dagen.

Fotball er utvilsomt verdens mest fascinerende spill, de fleste har en mening om spillet. Fotball engasjerer følelsene våre og fremtvinger forventninger, gleder og skuffelser. Dette innlegget vil handle mest om forventninger, mine forventninger til EIK for sesongen 2012.

Klubben

For en god måned siden var jeg på «idrettsmarke» for første gang på en god stund. Mye har skjedd iløpet av det siste tiåret. Tribuneanlegg og ny kunstgressbane er sannsynligvis de største og viktigste forbedringene. Etter omivisning på klubbhuset kunne jeg også konstatere at mye har skjedd her. At klubben har to ansatte i Owe Salvesen og Kenneth Andersen gjør at klubben nå ser langt mer profesjonell og robust ut enn for bare 5-10 år siden.

Kunstgressbanen er en kraftig forbedring i forhold til den gamle treningsbanen.

Jeg fikk æren av å ha ei fotballøkt med guttene på FFOen. Dette viste seg å være en fin gjeng der mange viste spennende ferdigheter. Etter økta fikk jeg se utstyrskorridoren med utstyrsbåser til respektive lag. Ordnung muss sein, imponerende! Jeg fikk også komme inn i det som Owe mente kom til å bli det nye Boot room. De av dere som kjenner dette utrykket vet hva som kan bli skapt i et slikt rom, spennende. Owe fortalte meg om strategi, visjon, sponsorer, rutiner, prioriteringer og daglig drift. Iløpet av en liten time fikk jeg et viener brød og et gløtt inn i hjerte av en klubb i rivende utvikling. På vei hjem til Jæren i øsende regn konkluderte jeg med at klubben har tatt sjumilsteg siden forrige gang i 2005. Plattformen og fundamentet for å lykkes i 2012 er langt bedre enn sist. Ekstra gledelig synes jeg det var å høre om klubbens nøkterne satsing på a-laget. De økonomiske ressursene klubben rår over ender ikke opp i enkeltspillere sine lommer. Klubben skal satse nøkternt og fornuftig og først og fremst basere seg på lokale krefter, videre vil klubben først og fremst satse på å videreutvikle det gode barne og ungdomsarbeidet som allerede gjøres. Det gror godt i Egersund listen av egersundere som har reist fra EIK for å spille på høyere nivå er lang. Jeg er helt enig i at klubben først og fremst må satse på talentutvikling og spillerforedling, dette vil følgelig komme a-laget til gode.

Verdens mest berømte "Bootroom"

Spillere og trenere

I januar fikk jeg være med på EIK2 i Tonstad turneringen. Jeg tilbrakte en hel dag med noen av de jeg tror vil være bærebjelker for a-laget i 2012 og noen som vil være det om to tre år. Iløpet av dagen observerte jeg en hel del. Etter å ha snakket med de fleste av spillerne kunne jeg konstatere at klubben rår over sultne og treningsvillige typer. Treningshverdagen til Stian Vigrestad er en helt annne en min egen da jeg var i klubben. For meg virket det som om langt flere av spillere hadde en helt annen bevissthet i forhold til trening, restitusjon og kosthold enn tilfellet var da jeg var i klubben.

En positiv opplevelse!

Videre var det gledelig å se at de rutinerte guttene Jostein Salvesen, Leon Angelvik og Martin Håland var opptatt av å oppmuntre de unge spillerne vi hadde på laget. Det var lov å gjøre feil. Dette er viktig i ethvert prestasjonsmiljø og jeg tror dette i langt større grad enn tidligere er realiteten i a-laget nå. De etablerte veileder og oppmuntrer de unge. Dette fungere bedre en brøling og selvhevdelse. Spillere som ikke våger og risikerer bli ikke bedre. Klarer en å skape en «vågekultur» har en kommet langt, «å våge er å vinne» er Spurs eldgamle slagord. Personligheter som Jostein Salvesen, Arild Nodland, Stian Hundestad, Jan Eric Wetteland og Martin Håland  har mye å bidra med både på et sportslig og et menneskelig plan. Asle Sirevåg må også nevnes i denne sammenheng her har det skjedd en del….

Fra "bølle" til leder.

En annen ting som slår meg når jeg ser på de spillerne EIK har idag og som jeg så under Tonstad turneringer er at det som preger de fleste av dem først og fremst er gode basisferdigheter. Gode pasninger, sikre mottak, flinke til å utfordre. Mange er fottrappe og bevegelige. Dette er ferdigheter for framtida etter mitt syn. Jeg husker med grøss og gru de ferdigheter som ble fremelsket i min første tid i klubben. Da handlet det meste om å «trø te» og om vinne dueller. Frispark på trening var uaktuelt, det hersket en atmosfære av lovløshet. Kulturen rundt a-laget idag fremstår for meg som totalt annerledes. Mye av æren for dette tillegger jeg pedagogen Jone Mathiesen. Han har utvilsomt hatt en god hånd om gruppa og tatt nødvendige grep. Han har iløpet av fire-fem år skapt en god treningskultur der det ser ut til å være plass til alle. Miljøet virker å være kjempegodt og samholdet og kameratskapet i denne gruppa tror jeg blir ett av lagets viktigste våpen i kampen om å overleve i divisjonen.

Noen ganger må man faktisk til "Haua" får å få tak i det en trenger.

Hva så med spillerstallen. I øyeblikket synes jeg a-stallen ser spennende ut. Asle Sirevåg er en solid keeper som har 2 divisjonsnivået inne. Han er viktig i forhold til tryggheten hos den bakre fireren og er en ledertype. Spørsmålstegnet er om han får trent nok, etter det jeg hører har han en utfordrende jobbsituasjon og dette kan helt klart bli en usikkerhetsfaktor. Sviktende treningsgrunnlag fører ofte til sviktende prestasjoner, jeg håper at klubb og spiller finner en løsning som er spiselig for begge parter.

Den bakre fireren er etter mitt syn den sterkeste lagdelen. Nils Petter Andersen er med sin fysikk og sin eminente pasningsfot en solid tilvekst. Andersen blir sjefen for fireren og vil etter alle solemerker løse dette på en god måte. Andersen tilfører seriøsitet, rutine og ærgjerrighet. Han er en som vil stå frem i en kald høstdag på en regntung bane i Åsane. Jeg tror Nils Petter blir en av bærebjelkene i dette laget, både i kamp og under trening.

Nils har fortid på Bryne VGS

Som makker tror jeg Andersen vil få Jan Eric Wetteland mens Arild Nodland flyttes ut på høyreback. Dette tror jeg er det mest hensiktsmessige. Wetteland er en Martin Skertl type som går i krigen når dette trengs. Han blir viktig på offensive og defensive dødballer og har masse rutine som virkelig trengs denne sesongen med nytt nivå og mange unge spillere. Wetteland gjør ting enkelt og bør overlate oppspillene til Nils Petter.

Jan Eric har talent innenfor flere områder i underholdningsbransjen

Arild Nodland er en spiller som jeg tror vil ha få problemer med å spille ett nivå høyere. Jeg har bare sett ham sporadisk de siste årene men det jeg husker fra den tiden vi spilte sammen er mer enn nok grunnlag for mitt utsagn. Arild har gode basisferdigheter, er god en mot en defensivt og offensivt, han er hurtig og er en god duellspiller, får han skikk på innleggene sine bli han en av divisjonens beste backer.

Arild blir stadig mer og mer lik sin far.

På motsatt back tror jeg vi vil finne Eirik Gohn. Gohn er offensiv av legning, han har gode basisferdigehter er rask og tør spille på risiko. Jeg tror Gohn blir et farlig angrepsvåpen for EIK. I bakhånd har EIK Vidar Nodland som alltid gjør manns jobb, Kristian Koldal hvis han får skikk på skadene, Kim Josef Håland som trolig har divisjonens mest presise fot og kan bli et farlig dødballvåpen og evigunge Rune Eik som med sin fotballforståelse og grunnteknikk godt kan gå inn å ta et tak når dette trengs. En skal heller ikke glemme Marius Andersen som har et stort uforløst potensial, utviklingskurven hans denne vinteren avgjør om han er istand til å true den fireren jeg har skissert.

Kirurgen fra "Haua"

På midtbanen finnes det også mange spennende spillere. Kenneth Grande er hentet fra Rosseland og kan under de rette omstendigheter bli en solid forsterkning. Grande er teknisk, klok og har et fint driv med ballen. Han er en lur avslutter og er flink til å operere i mellomrommet. Hvis Grande har motivasjon og vilje nok til å trene hele sesongen og holder seg skadefri vil han bidra med både mål og målgivende pasninger. Jeg håper Kenneth har funnet ut hva som kreves og at han i år leverer stabilt opp mot sitt toppnivå. Hans fortid er preget av ustabile prestasjoner og manglende treningsiver, jeg ble oppmuntret av å se videoen fra klepp kampen fra igår og håper dette er et tilbakelagt stadiet. Jeg tror vi denne sesongen vil få se Grande i en offensiv midtbanerolle.

På tide å realisere potensialet.

På den ene kanten vil Jan Eric Gløpstad operere. Jan Eric er uforutsigbar, hurtig og teknisk. Han er en kant som makter å ta seg til dødlinjen og jeg tror backene i 2 divisjon vil få nok å henge fingrene i hvis Jan Eric har dagen. Har han derimot ikke dagen er han ikke en trussel i det hele tatt. Her ligger etter min mening hans største utfordring nemlig å prestere jevnt. Hvem som tar den andre kantposisjonen er jeg usikker på. Thomas Leidland er en spennende spiller og er god på sitt beste men å prestere hver kamp i 2 divisjon er muligens for tidlig.

Jan Eric i fint driv

Stian Vigrestad kan spille på en kant men er en helt annen type en Gløpstad. Vigrestad har ikke den hurtigheten og det rykket som skal til for å komme seg ofte nok til dødlinja. Stian har imidlertid god fotballforståelse og en god fot. Han kan være en mer sentrert kantspiller og finne mellomrom. Han er god med ball på fot og kan spille fri back på overlapp. Selv foretrekker nok Stian en posisjon mer sentralt i banen men han vil også være i stand til å løse en kantrolle når dette er nødvendig.

Kurven til Stian peker oppover, det samme kan neppe sies om de to andre EIK spillerne på bildet.

Nykommer Jan Gunnar Eide er også en kandidat til å bekle en kantposisjon. Jan Gunnar er hurtig, uredd, frekk og er flink til å komme i avslutningsposisjoner. Selv foretrekker Eide muligens en spissrolle men her bli konkurransen for tøff. Eide må få skikk på det defensive spillet sitt og må nok ha litt tid på tilpasse seg spillestil og struktur. Forskjellen fra 4 div. til 2 div er stor. Jeg håper Jan Gunnar tar steget og sørger for skarp konkurranse om vingrollene.

Sentralt på midtbanen blir det knivskarp konkurranse. Stian Hunndestad er en brilliant spiller som i min tid kunne avgjøre kamper på egenhånd. Stian er teknisk god har gode avslutningsegenskaper og gode pasninger men er avhengig av å ha flyt i spillet sitt.  Stian er på sitt beste en solid midtbanespiller. Om kroppen er like lett og like godt trent som før er jeg usikker på. Hvis Stian skal kapre en plass på laget er han nødt til å være godt trent og må unngå skader som ofte har vært gjennomgangsmelodien tidligere. Uansett tilfører Stian rutine og viktig erfaring, videre er han oppmuntrende og inspirerende i forhold til de yngre spillerne i troppen.

Hvor mange mangler han i forhold til klubbrekorden?

En annen rutinert herremann i laget er Jostein Salvesen. Jostein har stor aksjonsradius og er en «veps» som leser spillet godt. Jostein er ingen duellspiller men plukker andreballer istedet. Jeg tror Salvesen blir en viktig bidragsyter. Han er en stabil spiller og gjør en nyttig jobb særlig i det defensive spillet. I tillegg er han relativt ballsikker og  bevegelig. Jostein er også en ressurs med sin fagkompetanse. Han kan mye om trening, kosthold, restitusjon og treningsplanlegging, at han har fått ansvaret for en del av den fysiske biten tror jeg er særdeles smart og vitner om et apparat og en klubb som akter å bruke den humankapitalen som er tilstede.

Irriterende spiller å møte.

Stian Vigrestad er som tidligere nevnt også en kandidat til en mer sentral midtbanerolle. Stian er seriøs i treningsarbeidet sitt og er dedikert i forhold til det han driver med. EIK har tre gode sentrale midtbanespillere, skader, treningskamper, motstander og form avgjør hvem som spiller.

Nykommer Marius Bjorheim virker å være utpekt til ankermann på midtbanen. Det er han som skal stabilisere midbaneleddet og skal bidra med duellkraft. Personlig er jeg skeptisk til Bjorheim i en slik rolle. Slik jeg ser det mangler Bjorheim den erfaring, fotballforståelse og ikke minst den aksjonsradius som kreves for å løse en slik rolle. Bjorheim er i mine øyne mer en midtstopper som kan være spillende i sine beste øyeblikk. Han har et klart fortrinn i sin enorme fysikk men denne kan også være hans store svakhet hvis han ikke er i toppform. Marius har hatt to utfordrende år i Bryne og har nok ikke hatt den utvikling han hadde håpet på. Jeg håper dette endrer seg i EIK og det vil glede meg hvis Bjorheim iløpet av sesongen motbeviser mine antagelser og løser den defensive midtbanerollen.

Prove me wrong!

Lengst fremme mener jeg EIK er i besittelse av et knippe særdeles spennende typer. Grande er allerede nevnt og kan fungere ypperlig i en rolle som hengende spiss. Denne rollen har Martin Håland innehatt de siste sesongene og har tidvis vært glimrende. Håland har gode basisferdigheter, har en utmerket forståelse for spillet og er en kald avslutter. Videre er Martin stødig og god med motstander i rygg og er flink i mottaksfasen. Når Martin i tillegg fremstår som godt trent og med bedre utholdenhet på lenge ja så tror jeg EIK her har en Pall Gunnarson type de kan dra stor nytte av.

Gunnarson-Nannskog?

Som spydspisser ser jeg for meg Stian Sleveland og Mathias Perttamo disse har ulike kvaliteter men felles for dem begge er at de har et stort potensial. Mathias er sterk med et lavt tyngdepunkt, han har god balanse og et gode skudd med begge bein. Han har målteft og er smart i bevegelsesmønsteret sitt. Hvis Mathias har vilje og ærgjerrighet nok til å trene og utvikle seg videre så tror jeg fort vil vil se denne gutten på et høyere nivå.

Matthias har evnen til å dukke opp når en trenger det som mest.

Når det gjelder Stian Sleveland så ser jeg på han som en litt annerledes spisstype. Stian er ernergisk og et konstant uromoment. Mens Mathias kan bli borte for så å dukke opp er Stian en konstant trussel. Stian er god med ball og kan føre ballen i stor fart med raske retningsforandringer. Han har en glimrende fysikk, med det mener jeg stor løpskraft, styrke, smidighet og brukbar fart. Stian virker i tillegg å være en vinnertype og er en type som tar ut alt. Foreløpig er det allikevel en del som ikke er på plass. Han kan bli langt mer effektiv og må bruke innsiden av hodet og foten oftere når han er i scoringsposisjon, videre må han bli mye flinkere til å vurdere hva han skal bruke kreftene sine på. Til sist må Stian finne ut hva han vil med fotballen. Det er vanskelig å være konge på fotballbanen og på Corner samtidig. Hvilket svar Stian lander på her blir avgjørende for hans videre utvikling. Personlig mener jeg at nettopp Stian har størst potensial i dette laget og vil også være et spennende alternativ på kanten.

Corner eller "idrettsmarke", valget er ditt

I tillegg til de spillerne som har vært nevnt er det hyggelig å se at flere av de aller yngste melder seg på. Sigmund Hundestad, William Meyer, Jarle Mong, Bernt Ollestad og Martin Tønnesen forhåpentligvis vil disse får sjanser og muligheter til å utvikle seg på på trening og i kamp. Med Svein Harald som skipper for B-laget tror jeg også dette kan bli en mer attraktiv læringsarena for mange av de unge.

Trenerne

Hva så med trenerne. For meg virker det som om både Jone og Jørgen så langt har gjort en solid jobb. De har allerede ført laget fra fjerde til tredje nivå og det er en prestasjon i seg selv. De har klart å bygge opp en imponerende treningskultur og har skapt et trygt og motiverende prestasjonsmiljø som jeg har vært inne på tidligere. Jeg tror vi her har en slags Clough/Taylor kombinasjon. Mathiesen er en helt sikkert en god pedagog og vet hvordan han skal få det beste ut av hver enkelt. Jone er en miljøskaper og innehar gode verdier som han har plantet ned i spillergruppa. Etter det jeg har hørt er han også en god motivator og en trener spillerne er trygge på. Jone er en sympatisk og likandes fyr og er en trener spillerne ofrer seg for, denne dimensjonen må ikke undervurderes.

Clough og Taylor, motivatoren og taktikeren.

Jørgen Tengesdal har kanskje en del av de samme egenskapene men har også ferdigheter som komplementerer duoen. Fra sin tid som toppspiller så vet Jørgen hva som kreves og hva det koster å bli god. Med en slik ballast er han trolig en god veileder og en inspirasjonskilde for mange i klubben. Videre er jeg sikker på at Jørgen må ha lært noe fra sine tidligere trenere. Her finnes personligheter som Benny Lennartson, Bjarne Berntsen og Roy Hodgson, hvis Jørgen klarer å videreformidle det beste fra disse så sitter klubben på uvurderlig kompetanse. Jeg tror klubben har et godt trenerteam som utfyller hverandre og som nyter stor respekt i spillergruppa. I kulissene vil disse få råd og vink fra Owe Salvesen, Lars Arne Stavnheim og Svein Harald Vigrestad (på jæren kalles han enda for Krig) som alle har vært ute en vinterdag før.

Vet hva som kreves

Når det gjelder formasjon så tror jeg denne vil variere etter hvilke spillere som er tilgjengelige og motstandere. EIK har tidligere spilt med en fleksibel 4-4-1-1 formasjon, men kan med det spillermaterialet de idag rår over også spille både 4-3-3, 4-51 og 4-4-2 etter min mening. Selv tror jeg måten EIK spiller fotball på er langt viktigere en formasjonen. Det virker nå som om EIK har ulike oppspillsmønstre der ballen primært skall holdes på bakken. Særlig virker de opptatt av å finne mellomrommet til motstanderen mellom forsvaret og midtbanen for så å spille gjennom sentralt eller tre ut på kant primært mellom stopper og back. Jeg tror EIK vil møte bedre presspill fra motstanderen i år enn tidligere og faren for brudd og målsjanser imot vil øke. Noen ganger vil det være fornuftig å slå langt det første kvarteret for å strekke motstanderen for så å utnytte rommet som da skapes. Når det gjelder formasjon, spillemønster, dødballer og soneforsvar så vil Jørgen her kunne bidra med veldig mye. Jeg er trygg på at han og Jone vil forsøke å spille en fotball i god EIK ånd nemlig langs bakken med full fart fremover. Fotball er underholdning og egersunderen skal få kose seg med finesser og hælspark også i 2 div.

Blir det flere "Klepp opplevelser"?

Styrker

De fleste styrkene har jeg vært inne på i det foregående. Klubben, apparater rundt, spillerne alt dette ser lovende ut.  Kameratskapet har vært nevnt men bør understrekes. Stammen i dette laget har spilt lenge sammen. De kjenner hverandres sterke og svake sider, de vet hvordan de skal spille hverandre gode og har et godt fellesskap. Laget fremstår som et kollektiv uten «stjerner». Treningsiver, entusiasme, samhold, samhandling, respekt, likeverd det finnes mange gode verdier i dette miljøet dette mener jeg er et av laget klareste fortrinn. Løpskapasitet er viktig i fotball og her tror jeg igjen EIK har et fortrinn. Mange av spillerne er forholdsvis lette og treningskampene tyder på av vintertreningen har vært effektiv. Publikummet og rammene rundt kampene er en annen klar styrke. Stemning og entusiasme fra tribunen frigjør mer energi og adrenalin hvis dette blir kanalisert på en god måte monner dette ofte ut i bedre prestasjoner.

Kenny Dalglish understreker i sin siste biografi kameratskapet som en av de viktigste forutsetninger for suksess i Liverpool på 70 og 80-tallet.

Svakheter

Hva er det da som tilsier at EIK ikke skal klare å holde seg i divisjonen? Slik jeg ser det er laget ganske sårbart. Det skal ikke mange skader til før laget etter min mening er vesentlig svekket. En annen ting er at mange av typene særlig på midtbanen er for like, hvem tar tak når flyten ikke kommer så lett? Hvem vil ha ballen når de ligger under 2-0 og må snu kampen? Balanse er for meg et spørsmålstegn foreløpig.  En tredje ting er mangel på erfaring og rutine fra dette dette nivået. Nils Petter, Asle, Vidar, Stian, Rune og Jostein har vært der tidligere ellers er det tynt. Særlig i motgang kan dette bli en mangelvare.  De fleste av spillerne på dette laget har stort sett vært vant med å vinne. Hvordan håndteres tre tap på rad? Hvordan er stemningen på trening påfølgende dag? I år tror jeg EIK står i fare for å tape minst like mange kamper som de vinner, dette er en ny opplevelse for mange av dem og utgjør dermed en usikkerhetsfaktor. En siste mulig svakhet er at mange av spillerne jeg har omtalt varierer mye i prestasjonene særlig en del av de yngre. Å være avhengig av flyt og form er risikofylt, igjen synes jeg dette er mest tilfellet i midtbaneleddet.

Vinnere er ikke de som vinner, men de som reiser seg etter nederlag

Konklusjon

Min konklusjon er at det finnes mer en nok potensial i denne gjengen til å ta 2 divisjon med storm. Med en god start og riktig flyt kan dette blir virkelig spennende. Jeg tror fort at EIK i en maks sesong kan komme foran alle sine lokale konkurrenter (Ålgård, Vidar og Randaberg). Unngår laget skader og unødvendige suspensjoner og trenerne foretar de riktige valgene ligger alt til rette for at klubben skal kunne etablere seg i divisjonen. For min egen del håper jeg å få med meg flere kamper enn tidligere år og ser spesielt frem til EIK – Jerv som blir et oppgjør med mye forvirrede følelser. Jeg håper begge lag får sving på sakene. Jeg ønsker med dette klubb, spillere, trenere og alle involverte lykke til!

Har en mistanke om at noen vil tråkke ekstra til når EIK møter Jerv