CM og FM

Fredag hadde vi besøk av et nabopar. Etter en stund fant vi som var hankjønn i rommet ut at vi hadde noe felles. Det vi hadde felles var et nært forhold til to forkortelser nemlig CM og FM. Disse forkortelsene står for Championship manager som senere ble til Football manager. Det ble mimring rundt spillere, formasjoner og triumfer. Dagen etterpå gikk jeg inn i appstore og søkte på Football Manager, ikke så lenge senere var jeg eier av appen til den latterlige sum av 70 kr.

Football manager på IPad fungerer farlig godt. Her gjelder det å sette grenser.

Selv har jeg vært ute av CM/FM sirkuset i mange år. Jeg trodde CM/FM var et tilbakelagt stadium, det fenger ikke lenger, jeg har bedre ting å gjøre. Jeg har jo familie, jeg har jo modnet. Jeg tok feil. Etter å ha utforsket spillet i en ti minutters tid kunne jeg igjen identifisere  følelsene. Begjæret etter suksess, konkurranseinstinktet, jakten etter ligagullet. Endelig skal ligagullet tilbake til Anfield, og med meg bak roret!  Nå skal jeg vise verden! Askeladden fra Egersund skal klare det som Greame, Roy, Gerard, Rafa og Kenny ikke har klart.

CM/FM gjør drøm i våken tilstand mulig

Jeg suges inn i en en fantasiverden hvor begrensninger og problemer ikke lenger eksisterer. Mine muligheter i fotballverdenen ekspanderer noe voldsomt. Det er jo her jeg hører hjemme, nå faller jo brikkene på plass. Løgnene og drømmene skygger for virkeligheten. Det viser seg raskt at middelmådighetene Carrol, Henderson, Downing og Adam er langt bedre i FM verden enn den virkelige verden. Ligamesterskapet glipper i tredje siste serierunde,men FA cup trofeet settes inn i premieskapet på Anfield. Allerede etter andre sesong er triumfen et faktum «our bred and butter» er tilbake hvor det hører hjemme, endelig. 22 år er lang ventetid. Horder av Liverpool supportere samles utenfor Anfield, de er over seg av begeistring for denne outsideren fra steinrøysa i nord. Jeg sitter med en følelse av å ha gjort noe betydningsfullt et lite øyeblikk. Det er som om å være i en drøm som en ikke vil vekkes opp fra.

Det er godt når hardt og viktig arbeid blir satt pris på. Tillit og trygghet er viktig når en har et slikt ansvar.

Det første Championship Manager fikk jeg tak i 1994, spillet var etter mitt syn en kraftig forbedring fra The Manager og Football Crazy som jeg hadde spilt tidligere. Konseptet (du er manager for et lag i europa, setter opp laget, kjøper og selger spillere, ingenting avhenger av dine ferdigehter med joysticken for kampene er simulert) var likt men alt var bedre. Det første Championship Manager kom ut i 1992 og var utviklet av Paul og Oliver Collyer som senere var med på å etablere Sports Interactive.

Kanskje drar noen av dere kjensel på dette bildet.

Jeg spilte mitt første CM på min Amiga 5o0 med ekstra minne, ettersom spillet var «stort» tok det langt tid. Jeg husker at det tok ca 1,5 time å loade inn et nytt spill. Vi trykket på New game og gikk ut og sparket fotball, da vi kom inn igjen stod et nytt spill klart. Når en først hadde loadet inn spillet var mesteparten av ventingen unnagjort. Når spillet var igang var det mindre ventepauser, etter hver kamp måtte datamaskinen loade alle reusltatene dette tok 3-4 minutter pr kamp, men tro meg det var verdt all ventinga.

CM i de glade 90-årene

De første spillene var skjemmet av at en med enkle grep kunne oppnå stor suksess. I begynnelsen kunne en eksempelvis spille en 1-4-5 formasjon og dermed var sannsynligvis ligagullet i boks. I tillegg hadde to av de som var med på å lage spillet Mark Collis og Ferrah Orosco satt seg selv inn på  tredjedivisjonslaget Cambridge. De hadde velsignet seg selv med overdrevent gode ferdigheter. Fikk en tak i midstopperen Orosco og spissen Collis så var suksessen sikret.

Valg av formasjon kunne være avgjørende for kamputfallet

CM ble en monsterhit blant fotballgale gutter i Norge og Europa på 90-tallet. Etterhvert som datarevolusjonen skred frem ble spillene mer avanserte og realistiske. Det ble mindre og mindre venting og spillingen bare eskalerte. En hel generasjon av fotballgale gutter forsvant inn i en virtuell fotball virkelighet. Etterhvert som timene gikk og forståelsen økte ble vi alle verdens beste managere. Vi vant ligamesterskap, FA cuper, ligacuper og Champions league titler, etterhvert kunne vi også vinne VM og EM. I vår virtuelle virkelighet hadde vi makt, innflytelse, vi var berømte og fikk til stadighet annerkjennelse. Vi ble beruset av å endelig få utrette noe stort, bety en forskjell. Selvfølgelig skulle vi ønske at det hadde vært i virkeligheten, CM gav oss en god erstatning.

Vi mennesker og spesielt mange av oss menn har et dypt ønske om å gjøre noe stort, noe som blir lagt merke til, noe som gir oss annerkjennelse og respekt. Vi vil bli husket for noe, vi vil så gjerne bety noe. Et av våre dypeste behov er å bli respektert av kone, barn og medmennesker. Noen ganger havner vi på minussiden. Når det har blitt litt for mye støvssuging, bleieskift og matlaging er veien kort til drømmene. Det er her jeg mener at CM/FM treffer blink. Spillet konstruerer en kunstig virkelighet, hvor lærere, snekkere, elektrikere og politimenn kan bli verdens beste managere. Det er ikke virkelighet men det er en god erstatning. Jeg forstår mange av mine elever som forsvinner inn i World of warcraft, Call of duty og Counter Strike. I den kunstige virkeligheten betyr de noe, de nyter respekt og deres handlinger er avgjørende. Denne kunstige virkeligheten er langt mer attraktiv enn den virkelige virkeligheten, der livet gjerne kjennes tomt, det blir vanskelig å finne mening, valgene og mulighetene er så mange at en blir forvirret av mylderet, foreldre og lærere maser. Det finnes idag en horde av unge gutter som befinner seg i denne kategorien. Spillavhengighet og gaming tror jeg vil bli et massiv utfordring for vårt samfunn i årene som kommer. Det er alvorlig, det er synd, men samtidig forstår jeg hvorfor så mange havner inn i den virtuelle virkeligheten.

Et sted underveis fant jeg ut at nok var nok for min del. Jeg har sikkert brukt et tresfret antall timer på dette spillet, det meste har muligens vært bortkastet tid men ikke alt. Gjennom CM har jeg lært en hel del engelsk ord. Ord som average, salary, strained, concussion, stats og influence kom tidlig inn i mitt vokabular. Hvor mye er pund i norske kroner? Spør en som har spilt CM. Jeg har lært at suksess lønner seg mens lange tapsrekker ofte ender med sparken. Jeg har lært at når styret sier at de har full tillit kan det dagen etterpå bety sparken. Jeg har lært en hel del om økonomistyring og en hel masse om fotball. CM har fremfor alt bidratt til å bedre lesehastigheten min, og har over langt tid vært med på å forme og bedre min hukommelse.

Når en spiller CM/FM konsumerer man også store mengder informasjon som en trenger å sile for å så gjøre seg nytte av den.

I disse dager jobbes det med en bok kalt «Football manager stole my Life». Den gis ut i forbindelse med spillets 20 år jubileum. Hvor mange skilsmisser skyldes FM?37 ifølge forfatterne av denne boka. Husker du Tonton Zola Moukoko, Jason Peake, Maxim Tsigalko, Sharbel Touma eller Ole Talberg? Er du interessert i disse spørsmålene løp og kjøp!

Til slutt vil jeg sette opp mitt drømmelag iløpet av min fantasimanagerkarriere, pris har vært viktig i min vurdering:

Keeper: Michael Stensgaard

Høyreback: Mark Smith

Stopper: Richard Rufus

Stopper: Robert Page

Venstreback: Nii Lamptey

Offensiv midtbane: Tonton Zola Moukoko

Høyreving: Mads Jørgensen

Venstreving:  Kennedy Bakircioglü

Spisser: Robbie Keane, Maxim Tsigalko og Andri Sigþórsson

Jeg utfordrer de leserne av denne bloggen som har et forhold til CM/FM til å sette opp sitt drømmelag.

Mindre fellesskap, mer data.

Vi mennesker er sosiale vesener. Vi er skapt til fellesskap skapt til relasjoner til fellesskap. Uten fellesskap og realsjoner går vi til grunne.

Jeg har tidligere blogget om tomme gater og gårdsrom uten andre biler enn vår egen, om stuer uten gjester men med et blafrende TV apparat. Folk har mindre besøk, de bruker mindre tid i fellesskap. Disse påstandene er ikke lenger synsing og oppgulp. I dagens Aftenposten kan vi lese utdrag fra den rykende ferske tidsbrukundersøkelsen utført av vanligvis solide Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen slår fast at vi bruker vesentlig mindre tid sammen med venner enn før. Sammenlignet med for 20 år siden er gjennomsnittsnordmannen en time og tre kvarter mer alene pr. døgn idag. Menn er 30 minutter mer alene pr. døgn enn kvinner. Andelen som bruker tid på sosialt samvær på en vanlig dag er redusert fra 82% til 68% på bare 10 år! Dette vil si at færre besøker og færre får besøk. Ifølge undersøkelsen er besøkene blitt kortere. Tiden for et gjennomsnittlig besøk hos slektninger har gått ned med 40 minutter fra 1980 til 2010, og ligger idag på en time og 19 minutter.

Istedet for sosialt samvær bruker vi tiden på data og internet sier undersøkelsen. Andelen som bruker tid på data utenom dataspill har økt fra 13-38% på ti år. Blant våre unge håpefulle er økningen fra 19-54%. De unge brukte i snitt 31 minutter hver dag foran dataskjermen i firitiden i 2000 mens de tilsvarende unge idag bruker 1 time 0g 20 minutter. Den gjennomsnittlige tiden foran dataskjermen i fritiden har økt fra 8 til 25 minutter for befolkningen generelt, over en tredobling!

Hva blir konsekvensene hvis utviklingen fortsetter? I sosialiseringsprosessen lærer vi grunnleggende regler, normer, verdier, seder og skikker og ferdigheter av ulike slag gjennom samhandling med andre. Nestekjærlighet, omsorg, tillit, bekreftelse forutsetter et fellesskap. Når familier og enkeltpersoner i større grad prioriterer TV og data foran det sosiale fellesskapet, så vil dette gå utover noe. Vi står i fare for å bli sneversynte og navlebeskuende, empati blir vår største mangelvare i fremtiden.

Min oppfordring: Gå på på overraskelsesbesøk (hvor ble de av?). Inviter på middag, spis og drikk i fellesskap. Gå på tur sammen, nyt naturen i fellesskap. Lek, ha det gøy sammen. La oss glede oss og være glade sammen.

Danmarks nasjonalmaleri heter Hip, Hip, Hurra og er et bilde av mennesker som spiser, drikker og er glade sammen. Vårt er Skrik.

«Menneskene er skapt til å hjelpe hverandre. Bare i vilje til fellesskap fungerer menneskelivet etter sine bestemmelser.»
 
Manfred Björkquist