Stikk innom!

«Vi var i området og ringte men du tok ikke telefonen, så vi får nok ha det til gode», har jeg hørt mange ganger. «Jeg var i nabolaget og hadde ikke noe på tapetet. Jeg hadde egentlig lyst til å stikke innom på besøk hos dem for jeg har ikke truffet dem på lenge, men slikt gjør vi jo ikke lenger» fortalte en kamerat meg i forrige uke, utsagnet fikk meg til å tenke litt.

Jeg husker såvidt en svunnen tid hvor mamma og pappa ofte på søndagsettermiddager når været var grått erklærte at vi nå skulle på besøk. Vi satte oss inn i en oransje opel kadett stasjonsvogn og kjørte av sted. Vi kjørte oftest til onkler og tanter, som ofte ikke var hjemme og endte som regel opp hos farmor og farfar eller mormor og morfar som alltid var hjemme. Spontanbesøk gjorde vi mest på søndager men mamma kunne også stikke innom flere hjem spontant også i ukene. Jeg vokste opp i et hjem hvor vi ofte var på besøk eller hadde besøk, dette fortsatte også etter at vi fikk fasttelefon i 87 eller 88. Det å være sammen med andre mennesker var viktig for oss.

Kadetten tok oss til åpne hjem og gode fellesskap.

Kadetten tok oss til åpne hjem og gode fellesskap.

(mer…)

Mindre fellesskap, mer data.

Vi mennesker er sosiale vesener. Vi er skapt til fellesskap skapt til relasjoner til fellesskap. Uten fellesskap og realsjoner går vi til grunne.

Jeg har tidligere blogget om tomme gater og gårdsrom uten andre biler enn vår egen, om stuer uten gjester men med et blafrende TV apparat. Folk har mindre besøk, de bruker mindre tid i fellesskap. Disse påstandene er ikke lenger synsing og oppgulp. I dagens Aftenposten kan vi lese utdrag fra den rykende ferske tidsbrukundersøkelsen utført av vanligvis solide Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen slår fast at vi bruker vesentlig mindre tid sammen med venner enn før. Sammenlignet med for 20 år siden er gjennomsnittsnordmannen en time og tre kvarter mer alene pr. døgn idag. Menn er 30 minutter mer alene pr. døgn enn kvinner. Andelen som bruker tid på sosialt samvær på en vanlig dag er redusert fra 82% til 68% på bare 10 år! Dette vil si at færre besøker og færre får besøk. Ifølge undersøkelsen er besøkene blitt kortere. Tiden for et gjennomsnittlig besøk hos slektninger har gått ned med 40 minutter fra 1980 til 2010, og ligger idag på en time og 19 minutter.

Istedet for sosialt samvær bruker vi tiden på data og internet sier undersøkelsen. Andelen som bruker tid på data utenom dataspill har økt fra 13-38% på ti år. Blant våre unge håpefulle er økningen fra 19-54%. De unge brukte i snitt 31 minutter hver dag foran dataskjermen i firitiden i 2000 mens de tilsvarende unge idag bruker 1 time 0g 20 minutter. Den gjennomsnittlige tiden foran dataskjermen i fritiden har økt fra 8 til 25 minutter for befolkningen generelt, over en tredobling!

Hva blir konsekvensene hvis utviklingen fortsetter? I sosialiseringsprosessen lærer vi grunnleggende regler, normer, verdier, seder og skikker og ferdigheter av ulike slag gjennom samhandling med andre. Nestekjærlighet, omsorg, tillit, bekreftelse forutsetter et fellesskap. Når familier og enkeltpersoner i større grad prioriterer TV og data foran det sosiale fellesskapet, så vil dette gå utover noe. Vi står i fare for å bli sneversynte og navlebeskuende, empati blir vår største mangelvare i fremtiden.

Min oppfordring: Gå på på overraskelsesbesøk (hvor ble de av?). Inviter på middag, spis og drikk i fellesskap. Gå på tur sammen, nyt naturen i fellesskap. Lek, ha det gøy sammen. La oss glede oss og være glade sammen.

Danmarks nasjonalmaleri heter Hip, Hip, Hurra og er et bilde av mennesker som spiser, drikker og er glade sammen. Vårt er Skrik.

«Menneskene er skapt til å hjelpe hverandre. Bare i vilje til fellesskap fungerer menneskelivet etter sine bestemmelser.»
 
Manfred Björkquist