Du, jeg og fortellingen

Vi satt inne i Storstova på tirsdag og sitret av spenning jeg og nevøen min. Hvordan skulle det gå med helten vår Bilbo Baggins? Ville han møte sin mester Gandalv igjen? Dverger, alver og mennesker mot orker og nazguler. Det gode mot det onde. Vi visste det ville ende godt men forventningene og spenningen var der likefullt.

En herlig gjeng!

En herlig gjeng!

Etter å ha sett Gandalv, Bilbo, Legolas, Bard og Thorin overliste ondskapen reiste vi oss fornøyde fra stolene. Det var fred, lyset og håpet hadde vunnet. Da jeg kom hjem satte jeg resolutt «Atter en konge» inn i DVD spilleren, jeg ville ha mer. Jeg måtte se at både begynnelsen og slutten av fortellingen endte godt til slutt.

Langt utpå kvisten satt jeg med tårer i øynene og så Aragorn kysse Arwen. Frodo og Sam hadde klart oppdraget, ringen var tillintetgjort, Sauron var død. Nå gjallet hyllningsropene over Gondors juv og sletter, freden og gleden hadde senket seg over riket. En ny tidsalder står nå for døren, fredsfyrsten Aragorn skal lede riket inn i en ny epoke. Jeg kan forsynt subbe mot senga.

Gandalvs seiersglis får oss til å juble.

Gandalvs seiersglis får oss til å juble.

Heltene og antiheltene fra Hobbiten og Ringenes Herre har sprengt alle mål på suksess. J.R.R Tolkien og C.S. Lewis`fortellinger har berørt millioner. Disse «happily ever after» fortellingene bryter tvert med det som i dag går for å være moden kunst.

Samtidig som jeg sitter her og skriver om håpet og lyset holder verden på å gå fra hengslene. Kaoset, volden og hatet gløder i Syria og Irak, som er i ferd med å smuldre opp. I Sentral – Afrika kan man vasse i blod mens Ebola viruset herjer vilt i Vest – Afrika. Fra Ukraina kjenner vi det kalde gufset fra den kalde krigen. Alt dette havner i skyggen av klimakrisen som rykker stadig nærmere, vi nærmer oss det berømte isfjellet uten at politikerne klarer å endre kursen.

Kald_krig

I Sverige opprettet de i 2011 «Framtidskommisjonen». Etter at en av verdens ledende klimaeksperter hadde avsluttet sitt foredrag på det første møtet, var dysterheten total blant de svenske politikerne. Statsminister Fredrik Rheinfeldt brøt tausheten: «Vad fan kan man gjøra, egentligen». Et samfunn som blir stående igjen uten håp blir stående apatisk ovenfor utfordringene i samtiden. Hvis man mister troen på en annen og bedre verden lammes menneskeheten (Kilde: Strek nr 5, 2014).

En som sa det mange tenker.

En som sa det mange tenker.

«Gud er død» proklamerte Nietzsche i 1889. Fornuften og vitenskapen har gjort Gud overflødig sa modernistene. Logos hadde endelig tatt knekken på mythos. Et drøyt hundreår senere kan vi fastslå at Nietzsche tok feil. Gud lever i beste velgående, noe til og med Klassekampen har skrevet under på. Vitenskapen og fornuften har ikke klart å tilfredsstille menneskenes lengsel og tørst etter noe større. Kanskje er det nettopp derfor vi stimer til kinosalene for å se det gode vinne mot det onde. Lengselen etter fred, harmoni og en bedre verden driver oss inn i Narnia og Middle Earth. I fortellingene hører, og ser vi noe vi gjenkjenner som sant. De store fortellingene er i vinden som aldri før. De står som påler mot modernismens rasjonalisme.

Braanen

Fortellinger har vært viktige for mennesket til alle tider, de store fortellingene sier noe om de sentrale eksistensielle spørsmål. Fortellingene forteller oss hvem vi er, og hvor vi kommer fra. Gjennom fortellingene finner vi mening og retning, fortellingene sier oss noe om hva som er godt og hva som ikke er godt. Som mennesker bærer vi med våre egne historier, som preger våre verdier og valg. Historier skaper identitet ikke bare for enkeltmennesker, men også for land og sivilisasjoner. Hva hadde Hellas vært uten Homers Iliaden og hva hadde Norge vært uten Askeladden? (Mer om dette på: https://jarlemong.wordpress.com/2012/02/13/verdien-av-fortellinger/)

Jesus_11

Mitt liv er sentrert rundt en gammel fortelling om et folk og en snekker fra Nasaret. I motsetning til mine forfedre skal jeg ikke feire Solen og lyset i slutten av denne måneden. Jeg feirer et helt annet lys. Viktigst av alle fortellinger i vår sivilisasjon er fortellingen om verdens lys. Til tross for 300 år med systematisk forfølgelse overlevde fortellingen om Menneskesønnen fra en bortgjemt romersk provins. Fortellingen spredte seg så fort i Middelhavsområdet at det viktigste imperiet verden har sett ikke klarte utslette den. Til tross for utallige bokbål og henrettelser sitter vi idag tilbake med ca 6000 skriftlige kilder som stammer fra før år 350. Til sammenligning har vi færre en 20 manuskripter fra den romerske historikeren Tacitus og hans beretninger om de romerske keisere, med en tidsavstand til hendelsene på 800 år. Historien om Jesus fra Nasaret er utvilsom den best dokumenterte historien vi har fra Antikken! Det er en fortelling vi kan støtte oss til og kjenne at den bærer (Kilde: Strek, nr 5, 2014).

Kildematerialet om keiser Augustus er svakere enn kildematerialet som omhandler Jesus Kristus

Kildematerialet om keiser Augustus er svakere enn kildematerialet som omhandler Jesus Kristus

I julen feirer vi starten på Guds store redningsaksjon. Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, er en Gud som strekker seg ned mot menneskene og besvarer vår lengsel. I Bibelen møter vi ikke en Gud som vi må strekke oss etter ved egen kraft og våre egne gjerninger. Bibelen forteller oss om en Gud som strekker seg ned etter oss midt i vår elendighet. Guden den store fortellingen forteller om er en nådens Gud.

Buddhistene forsøker å meditere seg nærmere, muslimene ber og faster og hinduistene ofrer og varter opp. Alle strekker de seg mot en Gud i det fjerne. Vår Gud er fundamentalt annerledes.

Buddhistene forsøker å meditere seg nærmere, muslimene ber og faster og hinduistene ofrer og varter opp. Alle strekker de seg mot en Gud i det fjerne. Vår Gud er fundamentalt annerledes.

Julefortellingen begynner med en vanlig jente på landsbygda som får englebesøk. Hun får vite at hun skal føde Guds sønn, og hun skal gi ham navnet Jesus som betyr «Gud redder». Maria blir gravid før hun har giftet seg med sin Josef og dramatikken stiger ute på landsbygda. Her hadde man helt andre synspunkter i forhold til rekkefølge enn det som er tilfelle idag. Heldigvis får også Josef englebesøk. Augustus ville ha oversikt og det bærer avgårde til Betlehem. Guds egen sønn fødes i en stall. De første han stifter bekjentskap med er noen fattige gjetere etterfulgt av noen vise menn fra østen. Ondskapen lurer i kulissene, den onde Herodes vil ødelegge lyset og håpet men kommer for sent, Josef varsles igjen på guddommelig vis. Mens Josef og Maria flykter mot Egypt gjaller barneskrikene i Betlehem.

Ord blir fattige.

Ord blir fattige.

Fortellingen om barnet i Betlehem er en bemerkelsesverdig fortelling. Fortellingen handler om en kvinne som blir gitt verdens viktigste oppdrag lenge før kvinnefrigjøring og feminisme. De gode nyhetene ble ikke fortalt først til konger og fyrster, men til de nederste på rangstigen. Gjeterne fra Betlehem var de første til å bøye kne foran Mesteren. Vismennene fra østen forteller oss at denne fortellingen ikke bare tilhører det jødiske folk, men strekker seg ut mot de fire verdenshjørner. Julefortellingen inneholder så mye, den likestiller kjønn og hvisker ut klasseskiller. Julefortellingen utgjør en viktig del av en større fortelling som har drevet frem menneskerettigheter, menneskeverd, demokrati og frihet.

På årets julekort forsøkte vi å gjenskape et øyeblikk i fortellingen vi er så glad i.

På årets julekort forsøkte vi å gjenskape et øyeblikk i fortellingen vi er så glad i.

Det er allikevel engelen ute på marken som oppsummerer julens hovedbudskap:»Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Det sentrale budskapet i fortellingen er slik jeg ser det frelse, glede og nåde. Juleevangeliet forteller historien om en Gud som ønsker å gjenopprette fellesskapet med menneskene koste hva det koste vil. Gud sender sin egen sønn til jorden som en stedfortreder for oss, det er han som skal ta all vår skyld på seg. I Betlehem møtes himmel og jord, mennesker og Gud. Guds rike kommer ned til oss, det er startskuddet for en ny tidsalder. Han gløtter frem fra krybben i en vesal stall. Der i Betlehem starter ferden mot korset, mot det godes seier. Ferden vil ikke gå for seg i pomp og prakt. Stallen i Betlehem, sammen med en enkel snekker fra Nasaret og en ung landsbyjente omringet av noen fillete gjetere, tjener som et betegnende bilde på det livet som ligger foran det lille barnet i krybben.

Min medbyer Rune Vidar Fjelde har laget en herlig sang om nådens mysterium, følg linken under.

Via Dolorosa, lidelsens vei.

Når vi nå i julen samles som familie og kommer sammen med våre venner er vi et vitnesbyrd på fellesskapet som julen handler om. Når vi gir hverandre gaver og mottar gaver gjør vi det julefortellingen dypest sett beretter om. En Gud gir sin sønn i gave til oss som vi mottar uten å ha fortjent det. På samme måte får våre barn julepresanger ikke fordi de har vært så snille men fordi vi elsker dem. Dette er hva julen handler om, en gave større enn alt, helt ufortjent.

Julefortellingen rommer så mye at den ikke får plass i våre bokser og systemer. Den lyser mot oss som et mysterium, den formidler lys, håp og fremtidstro midt i stummende mørke. Jeg har kalt denne bloggen det viktigste i livet. Noe av det viktigste i livet for meg er å formidle disse gode nyhetene videre til mine barn og til alle mennesker jeg møter på min vei. I Jesus blir vi de vi egentlig skal være. I Jesus finner vi håp, mening og fred. Alt dette starter i Betlehem.

Lyset

Vi må for alt i verden ikke erstatte denne vidunderlige fortellingen med nisser, troll og rudolfer. Fortellinger om fjøsnisser og reinsdyr med røde neser gir ikke håp og fremtidstro, men penger og profitt. «Musevisa», «På loven sitter Nissen» og og «Hei hå nå er det jul igjen» vil aldri kunne erstatte «Deilig er jorden» og «Det lyser i stille grender». Vi kan ikke erstatte lys, håp og fremtidstro med tomhet. Finnes det noe hulere enn nissens Ho ho? Denne tilværelsen er ikke som «Nissen på loven». Livet har en mening, vi er ikke skapt til tomhet og død, men til glede og evighet. Fremtiden er ikke mørk og dyster men lysende, vi omfavner den fulle av forventning. En dag skal gleden og freden atter en gang herske på jorden akkurat som i Narnia og Middle Earth. Vi må ikke frarøve oss selv og våre barn den viktigste fortellingen, håpet, lyset og livet. Vi har aldri trengt den så sårt som nå.

Nissen

Med disse ordene ønsker jeg dere alle en velsignet julehøytid. Vi har sannelig noe å feire!

 

Reklamer

Pappa har Jesus i lommen

Den eldste sønnen min Levi går annenhver onsdag på noe som heter Elna klubben. Elna klubben ble startet av nettopp Elna på Kåsen/Tu for snart førti år siden. Idag som en gang på 70-tallet tusler pjokker og småjenter til Tu skule for å møte Elna og etterhvert medhjelperne hennes. På Elna klubben fortelles det om Jesus og de synger sanger om Jesus. Noen av de mennesker som har bodd og bor på Tu møtte og møter Jesus første gang på Elna klubben.

Kåsen

 

Etter andakt og sang er det tid for lek og det ungene kaller for «laging». Hver gang blir ungene oppmuntret til å skape noe på egenhånd veiledet av voksne som har lang erfaring med å skape. De jobber med ulike materialer, papp, lim, filt, papir, pipestilker, tre, bomull og mye annet. Sluttproduktene er langt fra perfekte men ungene ser veldig fornøyde ut med det de har fått til. Kontrasten til skjermer er slående. Guttene er som regel ferdig først, de virker ikke å være så opptatt av detaljer. De synes tidlig at «det er godt nok». Når det er godt nok spiller de sjakk, et manuelt fotballspill eller andre brettspill.

Skaperglede

Skaperglede

 

Avslutningsvis arrangeres det en slags minibasar, der ungene kan vinne noe, dette kan være alt fra viskelær til små figurer, jeg vet ikke hvor Elna, tannlegene og doktorene kjøper disse tingene, men når de kobles sammen med belønning får de oppsiktsvekkende høy verdi for ungene. Utifra oppmøte i et ganske lite klasserom i en brakkebygning på Tu skule konkluderer jeg med at ungene koser seg her. Jeg har mange ganger blitt forbauset idet har jeg entret klasserommet, det er så rolig, så fredfullt mot formodning.

Igår syklet jeg og Elia, Levis lillebror på snart fem bortover mot Tu skule for å hente storebror. På veien treffer vi tre jenter som stolt viser frem det de har laget denne gangen. Det er en kurv med masse kunst på. I kurven ligger det bløt bomull og karsefrø. Alle som har gått på skole og har vært med i kristent barnearbeid har gjort dette noen ganger. Karsen som etterhvert spirer frem skal minne oss om livet, håpet sennepsfrøet som kan bli til et digert tre om du vil, for disse jentene er det første gangen, de skal forsøke å få noe til å gro. Frøene er avhengig av dem, de har fått et ansvar.

Levi laget den minst utsmykkede kurven. Men det er jo det oppi som teller.

Levi laget den minst utsmykkede kurven. Men det er jo det oppi som teller.

Vi treffer Levi på gangen utenfor klasserommet. «Se hva jeg har vunnet», sier Levi og smiler, han holder noe som ligner en pokal i hånden. «Få se» sier jeg og Elia i kor. Pokalen er noe som ligner en krystall med et bilde av Jesus inni. Jesus har gjeterstav og mange sauer rundt seg i den ene armen holder han en sau. Vi som har gått på søndagskole og guttelag vet instinktivt at sauen Jesus holder  hånden har gått seg bort men har blitt funnet igjen av gjeteren. «Den lyser i mørket», utbryter Levi. «Kom vi må skynde oss hjem og prøve». Jeg putter Jesuspokalen i lomma mens Levi kler på seg. «Har du husket på Jesus?» sier Levi idet vi går ut utgangsdøra.»Det kan du være sikker på» sier jeg. «Pappa har Jesus i lommen» sier Elia. «Og i hjertet» legger jeg til i et lyst øyeblikk. «Han er med overalt» sier en annen far som venter på datteren sin.

Denne har de ikke på tannlegekontoret.

Denne har de ikke på tannlegekontoret.

Har jeg Jesus i lommen? Spørsmålet kverner i hodet på vei hjemover. Hva er det som pleier å ligge i lommen min? Det er nøkler, penger, kredittkort og mobiltelefon. Dette er ting jeg trenger for å oppnå noe, det er midler. Jeg trenger nøkler for å komme inn, penger for å kjøpe det jeg trenger eller har lyst på, mobiltelefon for å ringe eller sende beskjeder. Har Jesus blitt redusert til et middel for å oppnå noe? Er Jesus en som skal fylle behov? Er Jesus et forsikringspapir jeg har i baklommen?

Lommer

En trenger klær for å ha lommer. Klær skiftes og tas av. Er det slik med Jesus også. Er han en vi har på oss ved passende anledninger og tar av oss når det blir for varmt ? Er det bare når det er kaldt og surt at jakken er god å ha?

Forskjellen mellom lommen og hjertet er stor. Mens lommen er et tomrom, er hjertet selve livskilden i menneskekroppen. Fra hjertet strømmer oksygenrikt blod til alle kroppens organer og muskler. Uten hjertet er vi fortapt. «Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Står det i åpenbaringsboken. «Når Jesus kommer og banker på mitt hjerte og spør om han kan få komme inn, da svarer jeg ja det kan du gjerne….sang vi på barnelaget, på søndagskolen og på guttelaget. Det høres kanskje banalt ut, men det er sant. Jesus vil komme inn og bli ett med oss, han vil ikke være i lommen han ønsker et intimt fellesskap med deg og meg. Han vil være i sentrum, i hans fellesskap strømmer livet ut. Ordet har blitt kjød, «han er min brudgom jeg er hans brud».

Hjertet

Midt i den travle hverdagen, kan Gud tale til oss, jeg liker å kalle det drypp fra himmelen. Nå som før kan Gud bruke de minste og de som folk ikke holder for noe. Igår var det en femåring. «Pappa!» utbryter Elia idet vi parkerer syklene i boden. «Ja» svarer jeg. «Ligger hjertet i lommen?»

Himmelen

Takk KS!

Det har lenge pågått en debatt omkring lærernes arbeidstidsbestemmelser. I forhold til dette kan en mene masse. Mye har vært sagt og skrevet og i skrivende stund er saken i ferd med å bli utdebattert. Mitt innlegg handler ikke først og fremst om hvorfor jeg som lærer bør ha de ferieordninger som jeg har idag. Innlegget mitt handler om prosessen og konsekvensene av den prosessen KS utløste med sitt forslag. Hvordan prosessen har blitt ført i maktens korridorer vet jeg lite om, det jeg mener å ha fått et innblikk i, er hvordan denne prosessen har blitt ført av fotfolket, og hvordan dette har virket.

KS

Kampen mot KS har blitt kjempet med demokratiets og ytringsfrihetens fremste våpen, nemlig ordet. Jeg er imponert over mange av de argumenter og resonnement som har blitt ført i pennen av vanlige lærere. Lærerne har brukt ord, bilder og til og med filmer for å illustrere sine poeng. De sosiale mediene har vært hovedkanalen for å øve innflytelse, lærerne har vist seg oppdaterte, de har vært progressive, og aktuelle. Slik jeg ser det har denne kampen blitt kjempet av fotsoldater og ikke generaler. Utdanningsforbundets ledere må være stolte og kanskje kjenne seg litt overflødige etter denne prosessen.

Det meste av det som er sagt og skrevet synes jeg har vært preget av ærlighet og saklighet, på tross av sakens natur. Forslag som angriper vesentlige goder og verdier utløser alltid sinne, harme, oppgitthet og aggresjon. Ja det har vært sarkasme og ironi men mest som krydder og sjelden som hovedingrediens. Måten denne kampen har vært kjempet på gjør meg stolt. Jeg er stolt av å være en av lærerne.

Lærerne har vært der folk er.

Lærerne har vært der folk er.

Min opplevelse er at denne saken har forenet oss, den har styrket et kollegialt fellesskap som går på tvers av skoler og kommunegrenser. Det viktigste mener jeg allikevel handler om bevisstgjøringen. Gjennom denne prosessen tror jeg mange lærere og ikke minst våre omgivelser har blitt bevisst på hva lærerens rolle i samfunnet går ut på. Det er det dette innlegget handler om.

Det å være lærer er ikke noe en gjør for å motta lønn, for mange er læreryrket et kall, det er en livsstil. Vi lærere er ikke bare kalt til å formidle kunnskap, vi er kalt til å lede unge mennesker, vi er kalt til å utruste dem til et liv i det norske samfunnet. I skolen skal vi tilegne oss viktig kunnskap, men skolen er også en viktig dannelses arena. I skolen formes fremtidens nordmenn. Som lærer er jeg ikke bare en kunnskapsformidler, jeg er leder, veileder, oppmuntrer, samtalepartner, medmenneske og innpisker. Det viktigste er kanskje ikke det en sier men hvem en er og hva en gjør. Vi er kalt til samfunnets viktigste oppdrag. Vi har blitt gitt et stort ansvar. Vi er forbilder og leder gjennom vårt eget liv og eksempel.

Ledelse, relasjoner og samspill

Ledelse, relasjoner og samspill

Som lærer er det ikke rom for å «ha en dårlig dag». På jobb er vi nødt til å være opplagte, imøtekommende og engasjerte, det er kun det elevene våre fortjener. De dagene vi ikke klarer å være dette er vi et samtale emne rundt middagsbordene i bygd og by. Å være lærer handler om å bli eksponert både på godt og vondt.

Som lærer lever en tett på andre. Her er gode kolleger og elever på tur i England november 2013.

Som lærer lever en tett på andre. Her er gode kolleger og elever på tur i England november 2013.

Å være lærer handler om et liv i konstant bevegelse og forberedelse. Fagene endrer seg, kunnskapen tar nye steg i nye retninger, elevene og foreldrene forandrer seg, hjelpemidlene, metodene, verktøyene og ikke minst læreplanene endres i takt med samfunnsutviklingen, å være lærer er å være i endring. Et lærerliv er et liv i nysgjerrighet, hva er elevene opptatt av idag i februar 2014? Hva slags musikk hører de på? Hva slags filmer ser de på? Hva slags fritidsaktiviteter holder de på med? Hvilken idrett driver de med? Hvordan er miljøet de vanker i?Spørsmålene er mange men avgjørende for relasjon og læring.

Quizen fra samme tur. Skal en fenge trenger man kunnskap.

Quizen fra samme tur. Skal en fenge trenger man kunnskap.

Som lærere er vi kalt til å gjøre vår ytterste for at andre skal utvikle seg. Når vi utvikler oss er det for at vi skal bli enda flinkere til å utvikle andre. Å være lærer handler om å jobbe for noe større enn seg selv, det handler om idealisme og mening. Dette står i kontrast til næringslivets grenseløse jakt etter såkalte vinnerskaller.

Denne boka står til utstilling i skolebiblioteket vårt. Jeg spurte bibliotekaren om hun ønsket å bli en slik vinnerskalle. Hun var klar på at det ville hun ikke. Vi har kanskje nok.....

Denne boka står til utstilling i skolebiblioteket vårt. Jeg spurte bibliotekaren om hun ønsket å bli en slik vinnerskalle. Hun var klar på at det ville hun ikke. Vi har kanskje nok…..

Prosessen i etterkant av arbeidstidsbestemmelsene tror jeg har gjort oss enda mer bevisst på vårt samfunnsoppdrag. Dette tror jeg også er tilfellet med samfunnet forøvrig. Tidlig i debatten ble noen av oss møtt med flir og kommentarer som: «Nå er det på tide at lærerne også begynner å jobbe som vanlige folk….» og lignende. Min oppfatning nå er at folk oppmuntrer oss til å stå på videre, noen går så langt at de anerkjenner oss og den norske skolen. I media blåser vinden utvilsomt vår vei. De store avisene har innsett at norsk skole ikke er så gal likevel. Det finnes kanskje ikke så mange mange lærere som klarer å være 30 forskjellige elevers drømmelærere, men det finnes mange gode lærere. Hva læreryrket innebærer har kommet godt til syne gjennom debatten som har pågått alt det ovennevnte har blitt formidlet gjennom debatten, det har både vi og omgivelsene hatt godt av.

KS beskylder Stavanger Aftenblad for å være kjøpt og betalt av lærerne.

KS beskylder Stavanger Aftenblad for å være kjøpt og betalt av lærerne.

Å drive skole handler ikke om PISA og TIMMS resultater, det handler om så mye mer. Det er ingen tvil om at norsk skole har et stort forbedringspotensialet, vi kan bli bedre på alt. Idag vet vi at vi er gode på trivsel og inkludering, det er relativt lite mobbing i skolen selv om det er for mye, vår elever er selvstendige, de har evnen til å tenke kritisk, de er flinke til å danne relasjoner, de er flinke formidlere, de er kreative og initiativrike og de er gode til å samarbeide. I årene fremover skal vi bli bedre i matematikk, naturfag, fysikk og kjemi.

PISA undersøkelsen, hva måler den egentlig?

PISA undersøkelsen, hva måler den egentlig?

For å realisere potensialet i norsk skole trenger en flere enn lærere. En trenger foreldre, elever, ledelse, besteforeldre, næringsliv og politikere.

Å drive skole er et samspill mellom mange aktører.

Å drive skole er et samspill mellom mange aktører.

Jeg skylder KS en stor takk, dere har utløst en massiv vitamininnsprøytning, prosessen dere har satt i gang har gjort oss mer bevisst på vår egen identitet, vi er stolte, omgivelsene forstår i større grad hva vi holder på med og hvilke utfordringer vi møter hver dag. Vi står mer samlet en noensinne. I ettermiddag tar jeg avspasering med god samvittighet i den tro at jeg gjør det samme i årene som kommer.

Drømmelæreren kan kun eksistere i et fellesskap i samspill.

Drømmelæreren kan kun eksistere i et fellesskap i samspill.

Silo og saft, tru og misjon.

En av mine spillelister på Spotify inneholder bare sanger laget av noen lokale helter fra Hå som treffende nok kaller seg for Silo og saft. De fleste på Jæren forbinder nok Silo og saft med fest og rølp, det er ikke utenkelig at også bandmedlemmene har bidratt til det utbredte inntrykket. Selv har jeg aldri vært på konserter jeg har bare hørt materialet via høyttalere. Personlig mener jeg at Silo og safts innpakning og presentasjonsform slik den foreligger idag kaster et tåkete slør over innholdet.

Primitive rølper, eller lyriske samtidsskildrere, ettertiden vil vise oss...

Primitive rølper, eller lyriske samtidsskildrere, ettertiden vil vise oss…

Jeg kan si mye og mangt om det jeg har hørt men mitt hovedanliggende er at det i tekstene til Silo og saft finnes karakterer og tema som sier en del om det området vi bor i. Noen av Silo og safts linjer synes jeg virkelig tar deler av den jærske kulturen på kornet. At stemmene, overgangene og den instrumentale delen til tider muligens er under middels tar ikke bort sjarmen, humoren og ikke minst brodden i bandets tekster. Hvem har ikke en nabo som Finn? Finnes det ikke en Albrett både på Undheim og på Kåsen? Hvem er det som ikke av og til føler at de lever et «møkka kjedelig A4 liv»? Nå har aldri jeg kjøpt øl, men jeg synes jeg kan kjenne blikkene fra kafeen om jeg hadde gjort det. Hvem kjenner ikke på aversjonen mot byassen i pappas sølvgråe «BMW med lause bær og hvite Lacoste sko»? Ikke så rent få har også en bråte med tomme sjampoflasker i dusjen og kan betrakte kroppshårene i sluket. Silo og saft gjør som en annen favoritt fra «Haua» de skriver om situasjoner og holdninger som mange mennesker gjenkjenner. Som du nok allerede har forstått er det mange sanger og strofer jeg godt kunne tenke meg å si noe om.

Idag var det shampoo i 4 av seks ikke hverdagskost

Idag var det shampoo i 4 av seks ikke hverdagskost

Istedet for å si noe om mange sanger vil jeg i dette innlegget ta for meg en sang som jeg synes er spesielt interessant ettersom den beskriver en krets og en kultur jeg selv er en del av, tittelen på denne sangen er «Tru». I sangen «Tru» synger Silo og saft om det lokale misjonshus.

Kanskje er det dette nemlig det gamle Varhaug misjonshus Silo & saft har i tankene når de synger om "det kvida hus".

Kanskje er det dette nemlig det gamle Varhaug misjonshus Silo & saft har i tankene når de synger om «det kvida hus».

 

Jæren er en del av det svarte bibelbelte og tro og kristendom har preget området i hvert fall de 500 siste årene vil jeg påstå. De aller fleste på Jæren må forholde seg til den kristne troen på en eller annen måte. Det er ingen hemmelighet at Phillip Jacob Speners Pia Desideria fikk ett bredt nedslagsfelt her på bondelandet. Pietismen som egentlig var et utrykk for en inderlig lengsel etter en personlig guds relasjon i kontrast til den konvensjonelle masse/statskristendommen fikk mange merkelige og også uheldige uttryksformer her på jæren. Som en lekmann og pietist synes jeg det er utfordrende og interessant og lytte til vanlige jærske mannfolk sine refleksjoner rundt tro og bedehus. I denne sangen som i mange andre peker håbuene etter min mening på en del ting som er beskrivende for den sterke splittelsen mellom «de på bedehuset og de utenfor» som har og fortsatt står sterkt på jæren.

I boka Fred tegner Arne Garborg et dystert bilde av en pietistisk "heim" på Jæren

I boka Fred tegner Arne Garborg et dystert bilde av en pietistisk «heim» på Jæren

Allerede i andre strofe synger Silo og saft på jærsk selvfølgelig: «Du meina de e synd å drikke øl, men du bør helle tenka på deg sjøl». Omgangen med alkohol er kanskje det tydeligste ytre skillet mellom det som foregår på bedehuset og det som skjer på samfunnshuset eller idrettshuset. Å tukle med øl og vin har mange steder vært som å tukle med selve djevelen. Å bli sett med en ølflaske var et synlig eksempel på at man var utenfor. Å gå på fest var det samme som om man hadde tatt et valg, et valg som innebefattet at man hadde valgt «verden» fremfor Guds rike.

Fra næring til styggedom. I tidligere tider var flere gårder på Jæren pliktet til å brygge øl. Noen hundreår senere hadde ting endret seg radikalt.

Fra næring til styggedom. I tidligere tider var flere gårder på Jæren pliktet til å brygge øl. Noen hundreår senere hadde ting endret seg radikalt.

 

De store sosiale problemene alkoholen forårsaket på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen på 1900 tallet gjorde nok sitt til at den innbitte kampen mot djevelens munnvann ble lang og hard. Avholdsbevegelsen bestod av en mektig allianse av arbeidere og lekmenn, de kunne være uenige om mye men kampen mot kong alkohol forenet dem. Selv mener jeg at rus fremdeles representerer er av vårt alvorligste samfunnsproblem men noen ganger undres jeg over måten vi avholdsfolk har gått frem på. Ofte tror jeg vår motstand har blitt formidlet fra vår høye hest. Ikke rart mange har kjent seg fordømt. Det er ikke rart at den gemene hop ber oss om å tenke litt på oss selv.

Den norske totalavholdsforening var i 20-årene norges største organisasjon.

Den norske totalavholdsforening var i 20-årene norges største organisasjon.

Alkoholen har vært en merkesak for bedehusbevegelsen, vi skal være lys og salt vi må ikke være som verden har det blitt sagt. Idag skulle jeg ønske at det var andre trekk ved vår bevegelse som uttrykte annerledeshet sterkere, i mine øyne er det et paradoks at den kristne bevegelse som skal være ett varmt gjenskinn av Jesus først og fremst har skilt seg ut gjennom sitt rungende nei til alkohol.

Hvordan være en god Jesus-ambassadør?

Hvordan være en god Jesus-ambassadør?

Det er ingen tvil om at frykten for alkoholen og stygt snakk har bidratt til å etablere ett skille mellom idrett og kristendom. Mens man i England snakket om muscular christianity advarte mange mot den farlige idretten på jæren. Mange på jæren har blitt nektet å gå på fotballtrening, det er ingen tvil om at dette har skapt sår og bitterhet. Alkohol har skapt avstander og har etter min mening bidratt til opprettholdelse av to leirer. Bedehusbevegelsen har etterhvert blitt mer og mer isolert på andre siden av gjerdet. I dette perspektivet mener jeg at Silo og saft setning rommer en hel masse og setter både følelser og refleksjon i beredskap.

Har vi muret oss inne?

Har vi muret oss inne?

«For du går i det kvida hus, det lokala misjonshus, der he de penga å tru, d æ for seint å snu», utgjør refrenget i sangen. Selv får jeg positive assosiasjoner når jeg kjører forbi eller er inni et av de mange som regel hvite bedehusene langs jæren. Det er noe trygt over det. En kjenner kaffilukta, en håndfull stoler under en liten avsats med en talerstol vendt mot stolene, et stort maleri som regel av Jesus henger på veggen. I det bedehuset jeg vokste opp troner et digert maleri av Jesus og den samaritanske kvinnen ved brønnen, når jeg lukker øynene kan jeg se det klart foran meg. Bedehusene rommer minner, minner om åresalg og bugnende fruktkurver, minner om Berentsen brus med sugerør gjennom ett hull i korken på juletrefester. Vennlige mennesket, de samme sangene, rutinene.

På fester i bedeuset fikk jeg smake mat som vi ikke hadde hjemme. Hvor ble det forresten av aspikken?

På fester i bedeuset fikk jeg smake mat som vi ikke hadde hjemme. Hvor ble det forresten av aspikken?

 

Jeg har for lengst innsett at langt fra alle deler mine assosiasjoner. For mange er det lokala misjonshus et sted for de som får det til, for de som mestrer familieliv og økonomi for de som har fast inntekt og er friske. For en utenforstående har jeg ingen problemer med å forstå at misjonshuset fremstår som en institusjon som bryter med sitt formål. Hvor er de trette, de syke, de fattige, de motløse som Jesus snakker om? Kanskje noen av dem snudde da de så bilparken på parkeringsplassen.

Silo_og_saft_7

 

Hvorfor har misjonshuset bare blitt en sted for «de som har tru». Skulle ikke bedehuset også være en plass der mennesker skulle få komme til tru? Silo og safts refreng skyter mot meg som en pil, den utfordrer meg. Vi ønsker at bedehuset eller misjonshuset skal være ett åpent rom, et rom for alle enten du heter Ali eller Per. Her skal det være plass for en som ikke tror, her skal det være plass for en enslig mor og en arbeidsledig ungkar med psykiske problemer. Vi er stolte over våre flotte leirsteder og våre resultat på julemesser men vår primære oppgave er ikke å samle inn penger til misjon men å drive misjon.

Kanskje har noen av medlemmene i Silo & saft vært på leir her.

Holmavatn

Starten på det andre verset begynner med: «He du haurt at atte han he meldt seg ud? Då får an ikkje koma te Gud». «Hør hvor det stormer der ute, her inne er ferdfullt og tyst» lyder en god gammel slager på bedehuset. Enten er du innenfor eller så er du utenfor, dette er jo når alt kommer til alt kristendommens brutale sannhet. Ofte tror jeg det å være innenfor har vært definert som å gå på dette rette bedehus eller være med i den rette misjonen. Det å ikke gå på andre misjoner sine basarer og møter og å sukke nedstemt over brødre eller søstre som ikke er tilstede på «mødeveker» er fenomen vi kjenner til innenfor bedehuskulturen. En bevegelse med utspring fra Luthers teologi og hans oppgjør med loviskhet har på mange måter havnet inn i mange av de samme mønstre. Erling Rimehaug beskriver denne loviskheten godt i sin bok «Tørsten gir lys». «Å bli kristen var for mange av oss å bli dratt inn i heseblesende aktivitet. Vel visste at det ikke var nødvendig for å bli akseptert av Gud. Men det var saktens nødvendig for å bli akseptert i miljøet, og når du er ung så er det vel så viktig» skriver Vårt Land journalisten. Når noen uteblir eller har meldt seg ut som Silo og saft synger er ikke alltid det riktige å be for vedkommende, kanskje bør en i tillegg til å be besøke, snakke og lytte til vedkommende som ikke kommer til fellesskapet lenger istedet for å snakke med andre brødre om han som uteblir. Dette har nok ikke alltid vært tilfellet, har man valgt verden er man utenfor og en får ikke komme til Gud har konklusjonen vært, dette oppsummerer Silo og saft i en setning full av jærsk substans.

Oppmøte har vært viktig i bedehuskulturen særlig når det er "mødevega"

Oppmøte har vært viktig i bedehuskulturen særlig når det er «mødevega»

«Dei seie at presten e fleksibel, han he nok ikkje lest nok i sin bibel» er den sentrale setningen i tredje vers. Bedehusbevegelsens er etterkommere av haugianerne som brøt med den norske kirke og konventikkelplakaten et brudd som helt klart var nødvendig for bevegelsens eksistens. Guds ord kunne forkynnes av vanlige folk, det allmenne prestedømme. Kirken og bedehuset ble som Liverpool og Everton de drev stort sett med det samme men var samtidig rivaler. Særlig tror jeg at lekfolket på mange måter følte seg som lillebror. I bedehuset kunne en noen ganger nærmest ane en forakt mot fornuft, forskning og akademia. Ordet skulle forkynnes rent av helt vanlige folk helst uten noen form for skolering i grell kontrast til kirkens liberale teoretikere. Idag som før ristes det på hodet av prester som driver med vranglære noe som etter min mening også er tilfelle, problemene oppstår når engasjementet mot homofile prester overgår engasjementet for de fattige, de ikke troende, de trette og barna.

Da Ingrid Bjerkås ble norges første kvinnelige prest ble det utløst en intens debatt særlig innenfor bedehuskulturen.

Da Ingrid Bjerkås ble norges første kvinnelige prest ble det utløst en intens debatt særlig innenfor bedehuskulturen.

Bedehusbevegelsen tror jeg blir sett på som en svart/hvitt bevegelse ikke bare av Silo og saft. På bedehuset er det snakk om lys og mørke, himmel eller fortapelse. Kompromissløsheten på bedehusene kan være så massiv at trommer, dans og musikkform kan føre til splittelse. Det er alltid noen som ikke har lest sin bibel godt nok. Augustins tese om enhet i det sentrale og frihet i det perifere har mang en gang blitt oversett. At kranglene og diskusjonene mellom kirke og misjonshus og bedehusfolk seg i mellom ikke har gått upåaktet hen er Silo og safts tekst et klart prov på.

Det politiske partiet som skal kjempe for de kristne verdiene har ofte fått kjenne på medlemmenes kompromissløshet.

Det politiske partiet som skal kjempe for de kristne verdiene har ofte fått kjenne på medlemmenes kompromissløshet.

«Men en dag e det slutt å me dør, då vart me pakka inn i dødens slør. Nå får me jedna treffast igjen, men de e nok ikkje i himmelen. For eg går ikkje i det kvida hus, det lokala misjonshus, eg he ikkje penga å tru, det æ for seint å snu», lyder det fra Silo og saft mot slutten. Alle er enige om at døden er uunngåelig men at noen skal til himmelen mens andre ikke høres fryktelig ut. Vrangforestillingen om at det er «det kvida hus, det lokala misjonshus» som frelser er nok fortsatt levende og kanskje er vi som går på misjonshuset med på å bidra til at denne illusjonene opprettholdes. Silo og saft sette ord på den fordømmelsen mange kjenner på, utenforstempelet. Uten penger og tru er himmelen en umulighet synger Silo og saft, det skal jeg gi dem rett i, men det er den siste setningen som bekymrer meg for ingen må noen gang innbille seg at det «e for seint å snu». Hvis vi på bedehus og misjonshus gir slike signaler er vi på ville veier. At «de utenfor» ender opp med disse konklusjonene kan jeg forstå. Det er først når bedehusfolket går tilrettelegger for dialog og går i dialog med ord og med gjerninger at slike utbredte misoppfatninger kan avsløres. Bedehusene skal ikke være lyskjegler utenfor verden men i verden, når de troende blir gode nyheter istedet for å annonsere at de gode nyhetene blir talt om på bedehuset i Jærbladet ja først da tror jeg at flere kan få høre de gode nyhetene om at det aldri er for seint å snu.

Kom til oss...

Kom til oss…

Dette ble en lenger avhandling enn jeg hadde forestilt meg om en tekst som jeg mener rommer mye. Om guttene i Silo og saft kan kjenne seg igjen i noen av mine refleksjoner er jeg særdeles usikker på. At litteratur og musikk kan utrykke ting som ligger langt bortenfor forfatterens intensjon kalles for noe fint på fagspråket som jeg ikke kommer på i forbifarten, fint er det i hvert fall. Selv kjenner jeg ikke de ærlige mannfolka i Silo og saft. Jeg har snakket såvidt med den ene Madlaen. Han er en ihuga Liverpool supporter og leverer i rette Varhaugånd bare Liverpools terminliste til kona i august slik at hun kan planlegge etter denne. Han andre Madlaen kjenner jeg bare som en morsom og halvsleivete quizmaster, han bærer visstnok i visse kretser også hedersnavnet Keegan. De andre kjenner jeg ikke til, men jeg oppfordrer alle bandets medlemmer til å stikke innom nærmeste «kvida misjonshus» bare for å se om alt er ved det samme om ikke annet.

Frokostklubben 2.0, uke 6 og 7, The End

En ny sesong av frokostklubben er nå over. For oss har denne sommeren vært ett lite eventyr, jeg tror sommeren 2013 er noe jeg vil huske tilbake på med glede så lenge jeg lever. Det har vært masse fint vær, mange flotte opplevelser og vi har fått være del av mange ulike og flotte fellesskap. Vi har lært mye om oss selv og våre medmennesker.

IMG_7657

Iløpet av sommeren har jeg, Olene og ungene fått lov til å bli bedre kjent med mange naboer og knyttet helt nye relasjoner og bekjentskaper, dette er en viktig verdi for oss som familie og det er ingen tvil om at frokostklubben har vært en super arena til nettopp dette.

Etter å ha smurt i overkant av 400 skiver og 100 knekkebrød, pakket sekken over førti ganger for å så pakke ut igjen, gått og løpt utallige kilometre sitter jeg igjen med en følelse av å ha fått enormt mye igjen. De to siste ukene har som resten av sommeren for vår del vært begivenhetsrike.

IMG_6626

Etter besøket i vindmølleparken gikk turen til Grude gartneri. Iløpet av dagene på Åpta bibelcamping ble vi invitert av Odd og Leiv Johan Grude til gartneriet. De lovet så mye friske grønnsaker som vi orket å spise.

IMG_7588

Vi ankom gartneriet i strålende vær og de fleste av ungene entret fotballbingen med naturgress. Her gikk det unna før frokost og et eldorado av oppskårne grønnsaker ble fortært. Etter frokosten viste Odd oss rundt i gartneriet og ungene fikk se at agurker og tomater kommer fra planter og ikke fra butikken. Under seansen avslørte Grude god pedagogisk formidlingsevne.

IMG_7601

IMG_7594

Etter touren boltret ungene seg i fotballbingen, på tennisbanen og på krokettbanen. Midt i leken ble vi overrasket av et heftig regnskyll som satte ett naturlig punktum for en meningsfull formiddag.

IMG_7608

Etter Grude gartneri satte familien Mong kursen for Egersund og Refve familiens hytte på Koldal. Sammen med familien Espedal gikk første frokostklubb tur i Egersund til «Vannbassengan» nærmere bestemt Edmundsbu eller Låvaberget for de som er lokalkjent. Representanter fra Hatleskog familien og fra to Pedersen familier var også klar for frokost, Løvbrekke familien glimret med sitt fravær. Som alltid i Egersund skinte sola og vi storkoste oss. Først frokost, så boksen av , så trening i de nye apparatene før vi avsluttet med ett forfriskende bad.

IMG_7645

IMG_7655

Forsynte og fornøyde spaserte vi ned mot parkeringsplassen, nå ventet jærbakst fra Kalle, frityrstekt fisk fra Fonnbua og grillpølser fra Grøsfjeld, Egersund oser som alle vet av gode råvarer.

IMG_7659

Neste dag bestemte vi oss for å dra til Kulpene på Grødem. På vei ned fra hytta ble vi igjen koblet på omverdenen og kunne lese at avdeling Jæren skulle til Fuglaparken på Nærbø. Vi kunne stolt konstatere at det igjen var to operative frokostklubbenheter.

IMG_7668

Selv om det ikke var sol ved kulpene var temperaturen upåklagelig. Etter frokost lekte og badet ungene i kulpene mens vi voksne «drøsde». Familien Pedersen benyttet anledningen til å invitere familien Mong og Espedal på hjemmelagede berlinerboller. Bollene laget av altmuligmannen Bjarte Pedersen smakte utmerket og gikk ned på høykant. Vi avsluttet seansen med å bade i regn i et vann jeg ikke husker navnet på oppe på Veshovda. Ifølge rapportene fra Nærbø hadde også avdeling Jæren hatt en flott formiddag.

IMG_7664

Siste tur i Egersund skulle gå til demningen oppe ved Koldal men grunnet anleggsarbeid ble frokosten inntatt like ved innkjørselen. Vinden stod godt på og særlig Kaleb ivret etter å bryte opp. Etter en rask frokost gikk vi mot Kydlandsvatnet hvor vi badet. Noen brukte lenger tid ettersom det bugnet av blåbær langs veien.

IMG_7690

IMG_7704

Etter å ha pakket ut og kommet oss inn i jærmodus bestemte vi oss for at Selandskogen skulle være neste turmål ettersom værmeldingen for denne dagen var nedslående. I øsende regnvær kjørte vi mot Essoen og undertegnede forberedte tre skeptiske gutter på at vi idag nok ville bli alene.

IMG_7705

Gleden var imidlertid stor da to biler stod og ventet på Essoen, like etter vi hadde parkert ved Selandskogen sladdet også Madland inn. «Hvor er alle damene henne?» Spurte Glenn med ett glis da han åpnet bildøra.

Seland

Fire standhaftige fedre og en skokk med unge la ivei innover i skogen i det vi kan kalle plaskregn. Selv om vi etterhvert søkte ly for å spise frokost inne i den mørke granskogen pisket regnet mot regntøyet. Det ble en fuktig frokost, før vi lekte 1,2,3 rødt lys, gjemmeleken og tampen brenner. De eldste guttene hadde med seg spikkeknivene og rensket en del greiner for bark. På turen hjemover kunne en merke at det ikke var damer tilstede. Ipswich Town, Bobby Robson, Arnold Muhren, Frank Tjiisen, Mick Mills, John Wark, Paul Mariner, George Burley og Marcus Stewart dominerte samtalen.

seland2

Konklusjonen da jeg satte meg i bilen var at mitt eget regntøy ikke holdt mål mens refleks regntøyet til ungene bestod testen. Videre konkluderte jeg med at det er voksne som er redd for regn ikke unger.

Dagen etter var det meldt betydelig bedre vær og vi tok turen til Norsk luthersk misjonssambands utmerkede leirsted Holmavatn. Etter frokost spilte vi fotball og badet, da vi satte oss glade og fornøyde i bilene begynte det å hølje ned…

IMG_7713

IMG_7719

Regnet fortsatte også neste dag da turen gikk til Åsenvatnet. Fjorårets ivrigste frokostklubbere Bjørn Ingvar og Frida Kydland debuterte for året nå også med mor med på laget. Selv om regnet økte på var humøret upåklagelig. Høydepunktet var da Jakob Aardal tok frem fotoapparatet han fikk til komfen og knipset noen bilder som han skulle fremkalle. Å høre lyden av film som blir trukket fremover gav oss en trygghetsfølelse og minte oss om oppstillingsbilder og smil foran mor og fars fotoapparat.

IMG_7751

Elia som hadde et ublidt møte med spikkekniven i uke 1 bestemte seg for ett nytt forsøk, ikke uventet ble det ett nytt kutt i fingeren og tårer.

IMG_7750

Da det regnet også neste dag kunne vi for første gang konstatere at vi reiste alene fra oppmøtestedet.»Vi får gjøre det beste ut av det» sa mor og det gjorde vi sannelig. Da vi gjorde opp leir i sanddynene på Refsnesstranda klarnet været opp og vi kastet regnklærne, etter en stund fikk vi også besøk av Rimestn.

Refsnes 1

refsnes 3

Etter å ha vasset litt i bølgene bestemte vi oss for å arrangere friidrettsstevne. Vi sprintet og hoppet i sanden til vi ble ganske utslitte. De to voksne kunne begge konstatere at pilen peker nedover utifra et fysisk perspektiv. Det var også stas at en kusk og en hest travet frem og tilbake mens vi var der.

refsnes 2

Den nest siste turen skulle egentlig ha gått til Longavatnet på Undheim men ettersom undertegnede hadde slurvet med forarbeidet endret vi turmål til Tjåland istedet. Vi gikk traktorveien inn mot «Ulvarudlå», etter en god kilometer campet vi.

IMG_7769

Etter frokost la ungene ut på klatretur opp langs et fjell jeg ikke vet navnet på. Da jeg så ungene som skuet ned på oss fra fjellet ble jeg glad og imponert. Hva skal en med dataspill når man har fjell? Etter at Ådne Søyland hadde lokalisert og fått med seg all ungene ned fra fjellet bar det hjemover, Borghild, Jens og Ole var med for første gang dette året.

Ulv1

I år som ifjor gikk den siste turen til Steinkjerringå. i Strålende sol la vi på vei. Følget bestod av familiene Mong, Dale, Teigen og Karlsen. Frokosten ble inntatt underveis i løypa.

IMG_7773

Turen frem og tilbake gikk smertefritt og jeg må si at jeg ble mektig imponert av ungene spesielt av Markus på to og Anton på tre. 6 kilometer i ulendt terreng er ikke å kimse av.

Steinkjerringå1

Etter turen spilte vi fotball og badet. På vei hjem stoppet vi på kiwien på Nærbø og nøt belønningen. Hva smaker bedre enn is når en har haugevis av kilometer i beina?

steinkjerringå2

Punktum for frokostklubben 2.0 ble satt på Soma gård. I strålende sol lekte vi og koste oss. De fleste av oss hadde med grillmat, stemningen var god i frokostklubb gapahauken. Da klokka tikket mot fem satt vi oss i corollaen med kurs for Jæren, ettermiddagen ble avsluttet med ett bad i Grudavatnet.

IMG_7798

Jeg tror de aller fleste hadde en super dag på Soma gård. Jeg syntes det var en knallbra avslutning og har allerede begynt å glede meg til frokostklubben 3.0.

IMG_7808

IMG_7828

Livet er enten et dristig eventyr – eller ingenting.

Helen Keller

IMG_7803

Pappapermisjon = latmannsliv?

For drøye to uker siden startet jeg pappapermisjonen. Mye sies og har blitt sagt om pappapermisjonsordningen. Tusenvis av fedre vandrer rundt i Norge med barnevogn, de skifter bleier, lager grøt og babler med smårollinger. Selv mener jeg at permisjonsordningen burde være litt mer fleksibel, men dette er en annen diskusjon. Mitt hovedpoeng er at jeg er enig med de rød/grønne i en ting og det er at alle fedre skal ha pappaperm.

pappaperm

Bakgrunnen til dette er spørsmål jeg har fått iløpet av de siste ukene.»Skal du gå å svive frem til august?» «Skal du drive dank hele våren og sommeren?» onsdag fikk jeg spørsmålet: «Skal du ikke gjøre noenting frem til august?» Det siste spørsmålet fikk meg til å tenke litt.

Det har i den siste tiden vært en hard debatt rundt barnehager og kontantstøtte. Flere sentrale politikere har tidvis kommet med sterk kritikk mot de som velger å være hjemme med barna. Kritikken har stort sett kommet fra kvinner på venstresiden, Karita Bekkemellem, Inga Marthe Thorkildsen, Ingunn Yssen og de andre er overbevist om at det kun er lønnet arbeid som er verdiskapning. Disse er allikevel en relativt liten guppe sammenlignet med den store gruppen menn som ser på verdiskaping i hjemmet som annenrangs noe spørsmålene innledningsvis avslører. For meg ser det ut som om mange menn i hvertfall på Jæren tror at pappaperm er synonymt med å drive dank. Dette er for meg både avslørende og skremmende. Avslørende fordi det viser både kunnskapsmangel og erfaringsmangel på hvordan et hjem skapes og drives og hvordan man oppdrar barn. Skremmende fordi det virker som om det arbeidet som blir gjort i hjemmet ikke er verdifullt.

Karita har klare meninger og hva verdiskapning er

Karita har klare meninger og hva verdiskapning er

 

"Det er letter å styren en nasjon, enn å oppdra tre barn". Churchill var av den gamle skolen, men hadde respekt for det som ble gjort hjemme.

«Det er letter å styren en nasjon, enn å oppdra tre barn». Churchill var av den gamle skolen, men hadde respekt for det som ble gjort hjemme.

Illusjonen om at det å gå på jobb er langt viktigere enn det å være hjemme å bygge et trygt og godt hjem er en farlig illusjon som truer den viktigste byggesteinen i vårt samfunn. Å være hjemme i pappaperm er ikke å drive dank, det er ikke å gjøre noen ting, det er det stikke motsatte. Jeg er overbevist om at de aller fleste menn har godt av å være hjemme en stund.

Vaskekurv

Når en er hjemme oppdager man fort at det å holde hus og hjem og oppdra barn slett ikke er å gå å svive. Tidlige morgener, påkledning, bleieskift, frokost, sette inn i oppvaskmaskinen….. slik går dagene. Iløpet av permisjonen blir en klar over hva som kreves. Når kona skal ut i permisjon fra august til juni så vet jeg at dette ikke er ferie, det er verdiskaping av ytterste merke. Jeg vet hva som kreves fordi jeg har erfart, da er det også helt naturlig å annerkjenne å sette pris på den innsats som blir gjort hjemme.

Oppvaskmaskinen

Jeg har lært masse sålangt i permisjonstiden. For det første har jeg blitt mye bedre kjent med minstemann. Jeg kjennner bedre til rytmene og rutinene hans, jeg forstår kroppsspråket hans bedre og ikke minst så virker det jammen som om tassen har blitt bedre kompis med faren sin. Forskningen er enstemmig på at det som skjer iløpet av de to første leveårene i et barns liv er avgjørende for resten av utfallet. Det som mangler eller som blir ødelagt i denne perioden er vanskelig å gjenopprette. Ifølge forskerne spiller jeg som far en avgjørende rolle. Konsentrert oppmerksomhet, fysisk kontakt, øyekontakt, trøst og grenser, små barn har en en stor beholder av behov som må fylles, pappapermisjon gir meg gunstige rammer til nettopp det.

beholder

Ikke bare blir man bedre kjent med barnet/barna man blir også bedre kjent med seg selv. I permisjontiden har jeg flere ganger erfart at jeg har klare begrensninger. Jeg har blitt bedre kjent med mitt temperament og jeg tror permisjonene kan strekke meg litt når det gjelder tålmodighet. I permisjonen inntar vi en tjeners skikkelse, jeg er først og fremst der for andre, jeg blir nødt til å sette noen foran meg selv i en periode, det har vi jammen godt av. Utfordringene er mange, tiden er knapp. Bad skal vaskes, bleier skal skiftes. Sist og viktigst: Vi må tre ut av vår voksnes verden. I leken på gulvet må jeg si farvel til renter og regninger og tre inn i lekens verden. Jeg må forsøke å nærme meg ett menneske på et knapt år ikke på mine premisser men på hans. Dette er læring, dette er kommunikasjon!

lek4

vogn

Vogna ovenfor, er laget av Brio og har fått meg til å gå fra konseptene. Det kreves ikke mindre enn fem motoriske momenter få åf å lagt den sammen. Det blir å stille for høye krav til brukerne.

Så hva er poenget? Poenget er at det jeg gjør når jeg er hjemme i pappapermisjon er livsavgjørende og viktig. Jeg håper og tror at den generasjon som idag har pappapermisjon vil kunne forstå og dermed også annerkejnne den innsats som legges ned i hjemmet på en bedre måte enn forrige genereasjon. Det å være hjemme med barn og unge er ikke veikt eller femi det er å ta ansvar, det er å skape livsviktige verdier, det er å etablere gode relasjoner til sine barn. Jeg tror at pappapermisjon kan være en ypperlig vksine mot de holdninger som jeg beskrev innledningsvis. Jeg tror veldig få av oss vil ligge på dødsleiet å tenke på all den bortkastede tiden vi skuslet bort i pappaperm. Derimot tror jeg mang en far har angret seg i sin siste stund og lurt på hvorfor han ikke var mer tilstede for sine barn. Hurra for pappaperm og alle fedre som driver verdiskapning i hjemmet!

Sandtangen

Den siste mannsbastion

Nok en gang kom sommeren i pinsen. På Jæren hadde vi to fantastiske dager i pinsehelgen. Etter måneder med vinterkulde brøt endelig sola gjennom. Sandmyrveien krydde plutselig av folk, alle krøp ut av hiet barn og voksne. Gata ble fylt av liv og glede, barna skrek av fryd i vannsprederne mens de voksne humret og lo. Det er ikke det minste rart at været et et vanlig samtaleemnet på Jæren når en ser hvilke sinnstemninger været kan forårsake.

sol

Mens jeg tuslet rundt i gata, kunne jeg snart kjenne grill – lukt. Ut fra garasjer og boder ble store gassgriller trillet ut på terrasser. Salgstallene på kulegriller, grillkull og tennvæske tror jeg har dalt de siste årene, nå er det gass som teller. Vi nordmenn som før grillet noen grillpølser svarte på primitive rustholker er idag grillmestere på lik linje med amerikanere og australienere i hvert fall etter utstyret å dømme.

Weber, mercedes i grillsammenheng.

Weber, mercedes i grillsammenheng.

Det er imidlertid en annen ting som slår meg når jeg betrakter åpningen av grillsesongen. Vi lever idag i verdens mest likestilte land. Vi har de siste 30-50 årene vært vitne til en av de mest omfattende samfunnomveltningene i den norske historie. Det begynte med:Hvorfor kan ikke vi også stemme? Hvorfor kan ikke vi også være med på å styre? Hvorfor kan ikke vi også være prester? Hvorfor kan ikke vi også gå i lønnet arbeid? Det fortsatte med: Hvorfor tjener menn mer enn oss? Hvorfor kan ikke jeg bestemme over det jeg har i magen? Det endte med: Hvorfor sitter det flere menn i styrer og beslutningsorganer enn kvinner? Hvorfor må kvinner jobbe deltid mens menn jobber fulltid? Hvorfor må kvinner være hjemme med barna når de er bittesmå? En kan mene mye om likestillingen personlig tror jeg mye har vært til det positive.

Som så mye annet ble kvinners rettigheter løftet frem av kristne. Kvinnene i det norske misjonsselskap fikk stemmerett så tidlig som i 1904.

Som så mye annet ble kvinners rettigheter løftet frem av kristne. Kvinnene i det norske misjonsselskap fikk stemmerett så tidlig som i 1904.

Etterkrigstiden har vært et oppgjør med det bestående, det eldgamle kjønnsrollemøsteret fra vikingetiden der kvinnen styrte med  barn og hus mens mannen styrte med resten er en sagablott. Kvinner har stilt legitime spørsmål ved saker og ting, mens menn fortvilet har forsøkt å svare. Hvorfor kan ikke menn skifte bleier? Hvorfor kan ikke menn støvsuge? Hvorfor kan ikke menn vaske badet? Hvorfor kan ikke menn lage mat? Vi menn har ikke funnet noen gode svar, derfor skifte vi bleier og ligger på alle fire og vasker bort urinflekker som dugg fra solen. Det er ikke rart vår bestefedre rister på hodet og kaller oss «slepphendte». Dere har latt det slippe altfor langt sier de.

Da nyheten om at to menn i en barnehage på Lye slapp å skifte bleier ble sluppet, eksploderte det og saken ble straks løftet opp på statsrådsnivå.

Da nyheten om at to menn i en barnehage på Lye slapp å skifte bleier ble sluppet, eksploderte det og saken ble straks løftet opp på statsrådsnivå.

Damene har vist at de duger like godt som menn på de aller fleste områder. Ett område gjenstår allikevel virker det som. Det er ingen damer i Sandmyrveien og på resten av Jæren som trakterer grillen. Her er mannens fortsatt ubestridelig. Knaskje det er derfor vi menn har det så travelt med å finne frem grillen så fort vi ser noen solstråler. Kanskje er det en ubevisst lengsel etter en tid der vi hadde kontrollen, der menn var menn og kvinner var kvinner. Kontrollen får vi umiddelbart grillen trilles frem. «Pass opp, nå tenner jeg på gassen». Damene tusler  inn på kjøkkenet, der de hakker opp salat og lager potetsalat. Det virker som om alle er inneforstått med at grilling det er det menn som har kontrollen på. «To grill pølser, tre hamburgere og to koteletter», kommer det fra grillmesteren ute i hagen. Damene kommer pliktskyldig med grillmaten, før de begynner å dekke bordet. Bak grillen står mannen i full mundur, grillforkle, hansker og alskens verktøy til å vende med og til å ta opp med. Han er endelig skipets kaptein for en stakket stund endelig har han hånd om roret.

Kanskje ikke tilfeldig at Frp identifiserer seg med grilling og grilldress. Legg merke til at partilederen ikke leder grillingen.

Kanskje ikke tilfeldig at Frp identifiserer seg med grilling og grilldress. Legg merke til den ellers så myndige Siv Jensen, i grillkontekst finner hun sin vanlige plass som en pliktsskyldig skolejente.

Jeg synes det er merkelig, hvorfor er det slik? Er det ilden kvinnene er redd for? Er menn nærere knyttet til ild enn kvinner? Er det en evolusjonsgreie? Kanskje er det grillen? Er det aversjonene mot å lære seg ennå et apparat å kjenne som gjør at kvinnene holder seg borte? Jeg tror det er gassen. Jeg tror kvinner i utgangspunktet er skeptisk til gass. Hva er det egentlig med denne gassen? Gass er vanskelig å få has på, hva er det egentlig? Kvinner liker best håndfaste ting, ting de kan se og ta på. Gass oppfyller ikke disse kravene. Gass kan være farlig, gass medfører ansvar. Hvordan skrur man av gassen? Hva skjer hvis det siver ut gass? Nei her er det best å ligge unna.

Dette udefinerbare synet kan være årsaken til grillaversjonen.

Dette udefinerbare synet kan være årsaken til grillaversjonen.

Kanskje er det bra for mannen at han i det minste er suveren på ett område. Jeg tror at grilling vil være mannens greie i all overskuelig fremtid. Kvinnene styrer, de dekker, marinerer og lager alt tilbehør mens mennene snur kotelettene. Det er absurd at det er mannen som får alle komplimentene etter måltidet, hva har han egentlig gjort? Vi bør kanskje ikke gå så mye lenger her.

Dagens helt

Dagens helt

Vil vi en dag høre: Hvorfor kan ikke jeg grille og du dekke bordet? Nei det tror jeg ikke og hvis en kvinne en gang skulle stille et slikt absurd spørsmål, vil andre kvinner raskt rydde henne av veien før det blir noen diskusjon. Unger som maser på gilling vil alltid få det samme svaret: «Vent til pappa kommer hjem». Grilling er vårt domene! God grillsesong!

Jeg måtte lete lenge for å finne ett bilde på nettet av damer som grillet. Heldigvis går det klart frem av bildet at dette er konstruert. Slapp av den fremtidsillusjonen vil aldri bli en realitet.

Jeg måtte lete lenge for å finne ett bilde på nettet av damer som grillet. Heldigvis går det klart frem av bildet at dette er konstruert. Slapp av den fremtidsillusjonen vil aldri bli en realitet.

Stammefeiring 2012

Jeg sitter og oppsummerer Stammefeiringen 2012. Det har vært fantastiske dager. Mange flotte mennesker. Fellesskap på tvers av menigheter. Tilbedelse. Unger som har storkost seg og som har fått oppleve Gud gjennom bekreftelser og kjærlighet. Jeg tror det har skjedd noe med veldig mange denne helgen.

Jeg kunne skrevet mye om helgens begivenheter. I dette innlegget vil jeg imidlertid sette fokus på forkynnelsen/undervisningen. Jeg opplevde denne som banebrytende, inspirerende og utfordrende. Jeg tror faktisk også at den kan ha vært livsforvandlende. Når jeg nå går gjennom mine notater fra helgen så slår det meg at det bør deles med andre. Noen fikk ikke gått på Stammefeiring, noen var med på noe men ble forhindret fra å få med seg alt. Noen seminarer måtte velges bort. Noen hadde småbarn som krevde sitt. Noen synes gjerne at enkelte ting var vanskelig å få tak på. Kanskje var engelsken utfordrende for noen?

Noen ganger kan også god undervisning være vanskelig å oppbevare, den glir liksom stille og rolig ut av sinnene våre. Jeg vil i dette innlegget, dele noen komprimerte «onelinere», modeller, kommentarer og spørsmål fra undervisningen på stammefeiringen som jeg synes rommer mye. Jeg tror at ord kan gi visdom, kraft, inspirasjon, trøst, frimodighet og ord kan utfordre.

Under følger  en grundig oppsummering av en del av undervisningen under stammefeiringen. Noen setninger må forklares og kommenteres, noe jeg har forsøkt å gjøre med de beste hensikter. Direkte sitater er merket med anførselstegn. Noen av kommentarene til kommentarene er gjengitt etter hukommelsen som kan være upresis. Noen av spørsmålene er mine. Noen av oversettelsene mine er det muligens feil i. Langt fra alt er oversatt, mye står som det ble sagt. Jeg har tilført lite til det som kommer men det jeg har tilført står i kursiv, så forsøker vi i hvert fall å være «litt» ryddige. Jeg håper gjengivelsen kan være til hjelp på ulike måter.

Erik Fishs undervisning, fredag formiddag 18 mai.

«Love each other, love the world, love God». Elsk hverandre, elsk verden, elsk Gud, vi skal gjøre tre ting. Vi som er disipler og etterfølgere skal male verden i de primærfargene Gud har skapt oss til. La oss male omgivelsene våre i rødt, gult og blått.

Da Gud malte regnbuen for Noah og hans familie, brukte han primærfargene.

«Yes you have permission to paint». Ja du er en synder, ja du er hjelpeløs uten Jesus, men Gud har bedt deg om å male og du har tillatelse til å male, til å male i Kristus. «You have got power and permission from the Lord to create new churches.» Er du klar over hvilken autorietet Gud har gitt deg? Er du klar over at han har tro på deg?

«You will receive power». Gud vil gi deg kraft!

«Would you grab the paitbrush?»

«Go and recrate life». Mal verden som Gud egentlig ville ha den. Guds rike er her, la ditt rike komme! «Be an artist of God!» «Church is a creative place»

1 Kor.2.3 «Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven og min tale og forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts, for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft»

Hva er din tro grunnet på? Våger du å stole på Guds kraft? «if youre not failing, youre not fruitful, try stuff!!!!» og husk «Det er ingen motsetning mellom disippelskap og det å ha det gøy.»

«Colonianism, recreating the world after our own flesh». Hvilke farger maler vi med, våre egne eller Guds prmærfarger?

«Go and look fo darkness». Vi er lys, lys skinner i mørket. Vi trenger mørket for å skinne. Gud sender oss ut som får blant ulver. Hvem vil gå?

«There were posters, but no christians». Plakater og annonseringer har liten effekt på mørke steder, lys derimot. Kom å bli som oss, må erstattes med noe….

Det er i utgangspunktet ikke noe galt med plakater og annonseringer, men Ueland Bedehus er litt tidlige i mandagens jærblad.

«Mange er ikke så ivrige etter å besøke en kirke, men mange ønsker å møte Jesus». Kanskje har vi pakket Jesus inn i et innpakninspapir som ………..Mange har ikke hørt budskapet om Jesus, men har hørt mye Kristendom.

«i svakhet, under stor frykt og beven». Når vi er svake og redde, da må vi stole på Jesus, og det er kun Jesus som skaper liv. «Kraften fullendes i svakhet.» Er du villig til å møte svakhet og redsel?

Joh. 20.21 «som faderen har sendt meg, sender jeg dere.» Gud har gitt oss kraft til å helbrede syke, sette fangede fri, drive ut demoner og forkynne ordet i Jesu Kristi navn. «Tro er sterkere enn frykt».

Seminar med Dezi Baker, fredag ettermiddag.

«Dont become so well adjusted to your culture that you fit into it without even thinking.» Vi er lys og salt, vi er kalt til å være annerledes. Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hvorfor tenker vi det vi tenker? Hvorfor velger vi slik vi velger? Hvorfor sier vi det vi sier? Hvorfor……»Be different enough to make a difference»

«I am going to let you in in everything my father have told me.» «Mysteriet er ikke kunnskap, mysteriet er potensial vi må få tak i.» Ønsker vi å få gløtte inn i Guds «hemmeligheter»?

«Not just words, Spirit words». Ordet er ikke bare ord, det er ord med kraft, ord som forvandler.

«Vi frykter ikke vranglære, vi frykter hykleri» Ettersom vi kjenner sannheten, trenger vi ikke frykte løgnen, vi frykter hykleriet, handlinger som viker bort fra sannheten.

«An encounter with Jesus is a truth encounter, not a power encounter». Vårt møte med Jesus skjer i sannhet, kraften blir en konsekvens av møtet.

«Live inpowered lives». Lev i Guds kraft, bli fylt opp av Den Hellige Ånd alltid uansett.

«Aldri har behovet for evangeliet vært større enn det er nå»

«Styrke og skjønnhet er en symbiose». Hva er styrke? Styrke er vakkert. Gud gjenoppretter styrke og skjønnhet i sin kirke»

Gud er Fader, Sønn og Ånd.

Vi består også av tre komponenter, sjel, kropp og ånd. Vi er skapt i Gud bilde.

Sjelen vår er knyttet til Adam. Våre tanker, følelser er under påvirkning av synd. Ånden er vår forbindelse til Gud, når vi mottar den Hellige Ånd gjenopprettes forbindelsen. Når ånden vår blir fylt av den Hellige Ånd påvirkes sjelen og kroppen, tre komponenter men en enhet – holisme.

Gud innstiftet ekteskapet. Mann og kvinne skulle være ett. Ett guddommelig fellesskap.

Død betyr atskillelse, fienden stjeler, dreper og ødelegger. Herren gjenopretter.

Hva er egentlig sjelen?

Hva tenker jeg? Hva føler jeg? Hva gjør jeg? Må sjelen komme inn under Den Hellige Ånds innflytelse.»Be inspired in the Spirit»

«Fienden vil okkupere sjelen vår. Create in me a new Soul and renew a new Spirit within me»

«The Soul contains the knowledge of good and evil» Gud har skrevet sin lov i menneskers hjerter.

«Vi tok en egenskap fra Gud, da Adam og Eva smakte på frukten fra Livets tre. Vi røvet til oss kunnskapen om rett og galt. Gud har kunnskap om ondskap men gjør ikke ondskap, dette er en egenskap vi ikke har.» Vi mennesker er ikke slaver som dyrene undr våre instinkter, vi har kjennskap om rett og galt, men er fanget i vårt eget opprør og ulydighet.

De første kristen ble kalt: Children of the way. Vi følger etter Jesus, som er sannheten, den eneste som fører til livet.

«Kristen er et belastet begrep» Hva assosierer jærbuen ordet kristen med?

Jesus kaller oss til et liv i tro,håp og kjærlighet.

Når vi blir fylt av Ånden forandres vi, det oppstår nye muligheter og vi bærer frukt. «Be  an inpowered person in the Lord, God wants you to be the best person you can be. Ditt ekte jeg er Guds naturlige deg.We need to go back to our natural design. Most people dont really know who they are. Fienden gir oss løgnbilder på hvem vi er.»

Når jeg selv står i sentrum, vil jeg eie og vite for å imponere og for å bli opphøyd over de «andre».

«Hvis du eier mye, eier snart tingene deg. We are meant to be impressive but not in the worlds eyes»

Vi er skapt til å leve for noe som er større enn oss selv.

Som disipler må vi leve et liv der vi er tilgjengelige, vi lytter til Gud. Vi må våge å gjøre oss sårbare og vi må velge å leve i lyset, i sannheten. Lyset setter synderen fri.

Er du villig?

«Fienden kan ikke bevege seg fritt, de beveger seg i geometriske møsntre. Lever vi i forutsigbare mønstre? Er vi lette bytter? Et liv med Jesus er et liv i uforutsigbarhet. Hvordan ser ukeplanen din ut?

Lørdag formiddag, undervisning, Neil Cole.

Hvem er du i Kristus?

2 Kor. 4.15b og 16. For jeg har avlet dere i Kristus Jesus ved evangeliet. Jeg formaner dere latså: Bli mine etterfølgere.

 Å være kristen handler ikke om å klamre seg til bedehusbenkene og håpe at en klarer å klamre seg fast til Jesus kommer igjen. Å være en kristen er ikke noe statisk men noe dynamisk. Disipler går, de følger etter mesteren, de legger seg på hjul, de faller men blir hjulpet opp igjen.

«Believing is seeing the unseen.»

1 Mos 2.15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og vokte den.

Hvorfor vokte? Var ikke allting godt? Adam skulle vokte hagen fordi det fantes en trussel fra begynnelsen av. «Be on your guard».

Hvorfor stod livets tre midt i hagen? Elsk Gud eller ikke. Kjærlighet kommer av valg. Modenhet kommer fra valg. Gud ville at menneskene skulle velge å elske ham. Når treet stod midt i hagen ble de kontinuerlig stilt ovenfor et valg. Menneskene var ment til å bli drevet av kjærlighet. Adam og Eva manglet modenhet og visdom, de var ferske. Fienden angriper hvor vi er svakest. Eva trenger visdom. «Solve your needs as quickly as you can» er slangens råd. Han spør retorisk: Gud skapte deg med dette behovet og han tilfredstiller deg ikke? «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere eter av det vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.» Eva blir lovet kunskap nå, hennes behov vil bli tilfredstilt. Adam spiser også av frukten. Jesus er den andre Adam, fienden fører igjen samme strategi, men den andre Adam gir ikke etter for fristelsene i ørkenen.

1 Mos. 3.3b. Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere. Dette sier Eva til slangen. Men Gud har ikke sagt at Eva ikke kan røre treet. 1 Mos. 2.16b av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke ete av, for den dag du eter av dette tre skal du visselig dø.

Gud sier ikke at de ikke har lov til å røre treet. «Vi adderer til Guds ord». Konsekvensene blir løgn og misforståelser.

Keiser Augustus:»Love God and do as you please» Du skal elske Herren din Gud av hele din sjel og all din forstand…..Når vi elsker Gud, holder vi hans bud. «Do you want  kids who love, or kids who not become criminals? Give choices.»

Hva frister fienden oss med? «Lust of the flesh. Fienden frister Jesus som har fastet i 40 dager med brød. Lust of the eye, fienden frister Jesus med alle verdens riker. Pride of Life. Fienden sier at englene vil redde Jesus hvis han kaster seg utenfor klippen, fordi han er Guds sønn, den enbårne. Fienden frister oss på samme måte.

«We need to be more comfortable with temptations. Det er ikke synd å bli fristet, Jesus ble også fristet. Det er synd å gi etter for fristelsene. Guds kjærlighet gir oss kraft til å motstå fristelsene. Vi m ta på oss Guds fulle rustning og snøre sannhetens belte om livet. Det eneste våpenet fienden har igjen er løgnen. Tror du på sannheten eller løgnen?»

«Vi må innse at vi er i krig. Det er en grunn til at vi bærer rustning.»

«We need to get exposed. Stop covering up.» Når Adam og Eva har syndet dekker de til seg. Vi har en tendens til å dekke over våre synder. Dyr må ofres for Adam og Evas synd, blod og offer må til for å bli rettferdigjort. Vi må bekjenne våre synder, vi må leve i lyset. Vi får ikke på nye klær men blir rene.

«Your real enemy is not our flesh and blood. Your real enemy is spiritual.»

Kol.1.13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss inn i sin elskedes sønns rike. «The Transaction, God is raising you up for a new day.»

Ef.6.11-19a  Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, 15 stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. 16 Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, 19 også for meg.

Fienden har et hierarki, fienden er synkronisert. «Who should be afraid? Fear God and nothing else.»

We shold be noticeable. Det bør være merkbart at vi er fylt med Den Hellige Ånd. Det blir merkbart når den Hellige Ånd tar over styringen i våre liv. Do not drive under the influence of alcohol, drive under the influence of the holy Spirit. Bli fylt av Ånden! Å gjøre noe drevet av ånden er ofte det motsatte av hva folk forventer.

Åndelige gaver blir gitt deg for å gi noe videre til andre. Hvorfor ønsker du tungetale? Fokuset bør være på kjærlighet og ikke på gaven. Gaver gjør deg ikke mer åndelig. Guds gaver tas aldri tilbake. Kjærligheten er den største gaven av alle.

Ånden forandrer livet hjemme

Kraft kommer fra svakhet. Jesus kom fra Nasaret og var sønn av en snekker. Kraft kommer fra å være avhengig. Jesus var sterk fordi han v levde i den totale avhengighet.

«If you want power pursuit weakness in your life. Dont pursue strength. Are you willing to get noticed for your weakness? If you want to go to Powerville, go to weakness.» Vi må ikke bli synlige, men Gud i oss må bli synlig.

The Kingdom of God is upside down.

Seminar, Dezi Baker, lørdag ettermiddag

«Heavenly bound no earthly good, earthly bound no heavenly good. Kultur og strukturer hindrer oss i å erfare mer av Gud.»

Ondskap er ikke det du tror det er. Ondskapen på jorda er ondere enn du vet. Eksaminer deg selv.

Tempelet i Jersualem et bilde på oss.

«Most people are spiritually dead. A spritually active person influenced by demons is good soil.»

«The enemy is spreading doctrines and philosphies disguised as good.»

Et uttrykk i USA og i Norge er : De e godt alt. Alt er IKKE godt.

Når noen går på livets vei, vil det bli lagt merke til. Våre vaner påvirker måten andre mennesker ser oss på. Ekte tro er å gjøre det Jesus gjorde.

Ulike retninger:

«Måten vi lever på er tettere forbundet med fienden enn vi tror. Synden skygger for Guds sannhet. Synd er en forstyrrelse. Fienden stjeler, dreper og ødelegger.

De syv klassiske dødsyndene:

Stolthet: Jeg er hovedpersonen i alle situasjoner

Misunnelse: Ikke sjalusi som går ut på å ville ha det en annen har. Når en misunner ville en ikke ha det den andre har, men en vil ikke at den andre skal ha det.

Sinne: Sinne kan i utgangspunktet være en riktig respons, Jesus var sint da han velte pengevekslernes border overende i tempelet. Sinne er galt når vi mister kontrollen og beveger oss inn i galskapen der vi ikke foretar rasjonelle valg.

Latskap: Motvilje mot å handle, mot å gjøre noe aktivt. Mange bruker enormt med tid på å gjøre ingenting

Grådighet: En besettelse etter å eie mer. Det kan være å eie ting men også mennesker.

Fråtsing: Vi kan fråtse i mat, underholdning, ting…..aldri tilfredstillt aldri fornøyd.

Begjær: Besatt av å få tak i den tingen, den kroppen, den bilen……..

Motsatser til de syv dødssyndene

«The way of life makes a person of peace. We need to get involved in reality.»

Vekseltale Neil Cole og Erik Fish, søndag formiddag.

«Uncover lies from the enemy»

1. Identifiser løgnen

2. Tilgi alle som bidro til at du ble fanget i løgnen

3. Vend deg vekk fra løgnen. Bli tilgitt.

4. Motta Guds sannhet.

A dont sn life is impossible to live.

Opprøret startet ikke med en syndig handling men med å tro på en løgn. Eva tror på slangens løgn. Hva du tror får konsekvenser.

Festningsverk er en plass du flykter til istedet for å gå til Gud. Festningsverk og synd gir ingen beskyttelse mot fienden.

Planen med livet ditt står i nær sammenheng med at du tror på den Gud sier at du er, og at du ikke tror på fiendens løgner.

Tilgivelse fører til frihet. Det går ikke an å være litt fri. Å ikke tilgi er å akseptere den urett som har blitt begått mot deg.

I familien kan vi være åpen om synd, problemer og vanskeigheter, familien skal være et trygt sted.

I Norge er vi stolte av vår ydmykhet. Ekte ydmykhet er ikke å tenke lite om seg selv, men å tenke mindre på seg selv og mer på andre.

Gud er stolthetens fiende.

Vi må forvente vanskeligheter i livet. Whom the Lord love he discipline.

Ønsk andre lykke og velsignelse.

Husker du:

Historien om tekoppen

Historien om de den svarte atleten

Historien om den feite rumeneren på flyet

Historien om svulsten

Historien om Hank i rullestol

Historien om gutten som falt på skateboard

Historien om heksa

Historien om private fenglser

Historien går videre, lets recreate, la Guds rike komme……..

En positiv overraskelse

Jeg er en innbitt motstander av den norsk/danske russetradisjonen. Årsakene til dette er mange noen av dem har vært medieoppslag den siste tiden. Ofte får jeg merkelappen konservativ men i dette spørsmålet er jeg radikal opprørsk, avskaff denne tradisjonen det er ikke noe å bevare. Slik tradisjonen, feiringen og samfunnet har utviklet seg blir dette som å gi bakeren mer brød.

Russ av beste merke!

Tirsdagskveld fikk jeg imidlertid se en annen side av russetradisjonen og hvordan dette kan utarte seg. Fire russejenter hadde mens jeg vi hadde vært i huskirke rigget opp telt på plenen vår. Da jeg intetanende oppdaget røyk fra eiendommen min ble jeg litt urolig. Synet som møtte meg gjorde meg tvert imot glad. Et stort blått oppslått telt i hagen, fire smilende elever rundt engangsgrillen, latter og smil, en hyggelig overraskelse. Da jeg kom inn viste kona frem roser hun hadde fått fra våre gjester. Dette var kreativt og positivt og i sterk kontrast til en del av det desruktive jeg har sett og hørt om de siste ukene.

Russecamp i hagen, en velsignelse!

07.30 var det opp å stå for hagegjestene våre. Frokost med familien Mong, to flaue gutter, to trette foreldre, fire enda trettere russer og nykokte egg. Det ble en god frokost. Ettersom eldste mann har vannkoppene og jeg skulle være hjemme til 11.00 ble det kaffi og god drøs etterpå, den beste morgenen jeg har hatt på lenge. Når en får samtale med unge mennesker med ambisjoner og drømmer er det nesten som en selv begynner å lengte tilbake til tiden før alle valgene var tatt. Å få snakke med elever utenfor klasserom og karakterjag er en berikelse. Å være lærer er et privelegium.

Frokost med mening. Flotte roser på bordet, det var altfor lenge siden.

P.S. til elever og russ som leser denne bloggen. Dere trenger ikke ha russedresser eller noen andre grunner for å campe hos oss, dere er hjertelig velkomne, hagen er ledig og frokosten er klar 07.30. Dette var koselig. Til dere som var modige nok:Takk for fint besøk, kom gjerne igjen!